Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karita Bekkemellem, Thor Erik Forsberg, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm, Tone Merete Sønsterud og Truls Wickholm, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, og fra Venstre, Borghild Tenden, vil peke på at bakgrunnen for å innføre førerkortdirektivet er å oppdatere og forbedre førerkortordningen, samtidig som direktivet vil bidra til å sikre fri bevegelighet for personer.

Komiteen vil peke på at direktivet også vil sørge for at reglene for førerkort harmoniseres i alle EU/EØS-landene. Direktivet legger føringer som sikrer at sanksjoner i ett EU/EØS-land også medfører de samme sanksjonene i Norge. Komiteen vil peke på at for offentlige myndigheter vil dette innebære administrative konsekvenser. Komiteen har merket seg at disse økonomiske konsekvensene er minimale fordi gebyret som det offentlige tar for å utstede førerkortet, vil dekke statens utgifter. Komiteen vil likevel peke på at det vil medføre noen økte kostnader for private når man med jevne mellomrom må fornye førerkortet.

Komiteen mener at en fornying med jevne mellomrom vil være fornuftig for å hindre forfalsking, og vil dessuten peke på at fornying vil inneholde oppdaterte bilder av innehaveren av førerkortet.

Komiteen vil videre peke på at det i direktivet legges til grunn at førerkort for tunge kjøretøyer må fornyes hvert 5. år, og at førerkort for personbiler, motorsykler og andre lette førerkortklasser må fornyes hvert 10. eller 15. år fram til fylte 70 eller 75 år.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at etter yrkestransportloven § 37a er det et vilkår for å kunne kjøre i løyvepliktig persontransport (buss, drosje, turvogn med mer), at sjåføren har kjøreseddel. Kjøreseddel kreves altså i tillegg til førerkort (bevis for førerrett), og ordningen tar sikte på å sikre et visst nivå når det gjelder sjåførens skikkethet. I dag er regelen slik at den generelle øvre aldersgrensen for kjøreseddel er 70 år.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil vise til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 192 (2007–2008) fattet følgende vedtak:

"Den generelle aldersgrensen for kjøreseddel heves fra 70 til 75 år. Etter fylte 70 år må det søkes hvert år dersom man fortsatt ønsker å inneha kjøreseddel. Søknad rettes til politiet. Ved hver søknad må det vedlegges ny helseattest i tråd med helsekravene som stilles for førerkort i klassene D og DE."

Dette flertallet vil imidlertid peke på at dette ikke har tilknytning til de aldersgrenser for førerkort som omhandles i direktivet og det regelverket direktivet på sikt vil gi endringer i.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på at Stortinget har fattet beslutning om at den generelle aldersgrensen for kjøreseddel for persontransport mot vederlag heves fra 70 til 75 år. Etter fylte 70 år må det søkes hvert år dersom man fortsatt ønsker å inneha kjøreseddel. Søknaden rettes til Politiet. Ved hver søknad må det vedlegges ny helseattest i tråd med helsekravene som stilles for førerkort i klassene D og DE, jf. vedtak i Stortinget forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 192 (2007–2008).

Disse medlemmer mener derfor at det ikke er noen forhold som tilsier at man bør velge en lavere aldersgrense enn det direktivet legger til grunn som maksimumsgrense for retten til førerkort på personbil, motorsykkel og andre lette førerkortklasser. Disse medlemmer vil derfor foreslå at den generelle aldersgrensen for førerkort settes til 75 år. Ut over dette legges det til grunn at man kan få førerkort med gyldighet for 1 til 5 år ut i fra legens vurdering av den enkeltes helsetilstand.