Samandrag

Bakgrunn

Ved EØS-komiteens beslutning nr. 185/2008 av 4. juli 2008 ble EØS-avtalens vedlegg XIII, Transport, endret ved innlemmelse av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1370/2007 om offentlig persontransport med jernbane og på vei, og om opphevelse av rådsforordning (EF) nr. 1191/69 og (EF) nr. 1107/70.

Om forordninga

Forordningens formål er å regulere konkurransen slik at kontrakter om offentlig tjeneste i kollektivtransport på vei og med bane blir inngått og gjennomført på en gjennomsiktig måte.

Gjennomføring av forordningen med konkurranse om kontrakter om kollektivtransport bidrar til en klargjøring av regelverket som vil gjøre prosessen knyttet til tildeling av kontrakter om forpliktelse til offentlig tjeneste i rutetransport mer forutsigbar for fylkeskommuner og næring.

Forordningen skal sikre effektive transporttjenester gjennom regulert konkurranse om markedet. Når slik konkurranse er gjennomført, er det ikke ytterligere plikt til konkurranse i markedet.

Hovedregelen etter forordningen er at kontrakt om offentlig tjenesteytelse skal tildeles etter konkurranseutsetting, jf. artikkel 5 nr. 3. Ved unntak, jf. proposisjonen, kan kompetente myndigheter velge å tildele kontrakt direkte uten forutgående konkurranse.

Forordningen har overgangsregler i artikkel 8.

I utgangspunktet vil inngåelse av kontrakter om offentlige tjenesteytelser hvor tjenesteyteren bærer liten eller ingen risiko for billettinntektene, falle inn under regelverket for offentlige anskaffelser.

Reglene i forordningen om innhold i kontrakt og offentliggjøring av intensjon om å inngå kontrakt gjelder også for kontrakter som ikke kreves konkurranseutsatt. Når det gjelder tilskudd som tildeles i kontrakter som ikke konkurranseutsettes, skal tildelingen følge reglene i vedlegget til forordningen.

Oppdragsgiver kan bestemme at operatør som tildeles kontrakt må overta ansatte fra tidligere operatør tilsvarende som ved virksomhetsoverdragelse, jf. artikkel 4(5). Forordningen viser til nasjonal rett når det gjelder dette spørsmålet.

Samferdselsdepartementet har i prosessen med forordningen hatt som primær posisjon at det, i større grad enn det forordningen legger opp til, bør være utstrakt nasjonal handlefrihet i organisering av kollektivtransporten. Forordningen har i forhold til tidligere utkast blitt justert i riktig retning, men speiler ikke departementets primære syn.

Gjennomføring av forordninga i norsk rett

Etter gjeldende lov om yrkestransport kan fylkeskommunene bruke anbud som et frivillig alternativ ved inngåelse av konsesjonskontrakter om kollektivtransport. Forordningen forutsetter derfor at loven endres. Det er derfor nødvendig med Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning, jf. Grunnloven § 26 annet ledd. Det forutsettes videre tilsvarende endring i jernbaneloven.

Når det gjelder bestemmelsen om at oppdragsgiver kan bestemme at operatør som tildeles kontrakt må overta ansatte fra tidligere operatør tilsvarende som ved virksomhetsoverdragelse, jf. artikkel 4(5), viser forordningen til nasjonal rett. Samferdselsdepartementet har et lovforslag til høring som vil gjøre en slik bestemmelse obligatorisk ved anbud i kollektivtransport.

Økonomiske og administrative konsekvensar

Fylkeskommunene bruker allerede i dag anbud i et visst omfang. Det antas at de ressurser som kreves ved bruk av konkurranse i kollektivtransport, ikke vil bli større enn de som i dag brukes på direkte kjøp/forhandlinger.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Karita Bekkemellem, Thor Erik Forsberg, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm, Tone Merete Sønsterud og Truls Wickholm, frå Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, og frå Senterpartiet, Jenny Klinge, har merka seg at formålet med forordninga om offentleg persontransport med jarnbane og veg er å regulere konkurransen om marknaden for å sikre effektive transporttenester. Fleirtalet viser til at Stortingets samtykke er nødvendig for å gjennomføre forordninga, jamfør EØS-komiteens vedtak nr. 185/2008.

Fleirtalet har merka seg at hovudregelen etter forordninga er at kontrakt om offentleg tenesteyting skal tildelast etter konkurranseutsetting, jamfør artikkel 5 nr. 3. Fleirtalet vil peike på at kompetente styresmakter ut i får visse kriterium likevel kan velje å tildele kontraktar til operatørar som driv med persontransporttenester utan konkurranse på førehand. Fleirtalet er tilfreds med at reglane i artikkel 5 om korleis kontraktar skal inngåast, ikkje gjeld kontraktar som fell inn under regelverket om offentlege anskaffingar.

Fleirtalet er ikkje utan vidare nøgd med at den nasjonale handlefridomen i korleis ein organiserer kollektivtransporten blir innskrenka. Fleirtalet har likevel merka seg at forordninga no legg til rette for at dei tilsette sine rettar kan sikrast gjennom nasjonale reglar. Fleirtalet viser til at Samferdselsdepartementet har som mål å leggje fram ein odelstingsproposisjon våren 2009 med nødvendige lovendringar for å sikre dei same rettane til arbeidstakarane ved anbod som ved verksemdsoverdraging.

Fleirtalet meiner desse lovendringane er svært viktige, og legg til grunn at proposisjonen blir fremma så tidleg at lovendringane kan bli handsama ferdig i Stortinget våren 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, og fra Venstre, Borghild Tenden, vil peke på at forordningen legger opp til at man skal sikre mest mulig effektive transporttjenester gjennom konkurranse.

Disse medlemmer vil peke på at forordninga legger opp til at regelverket sikrer en ytterligere klargjøring av regelverket.

Disse medlemmer mener at det er bra at hovedregelen nå legger opp til at det skal være konkurranse for kjøp av offentlige transporttjenester. Disse medlemmer vil peke på at forordningen også gir åpning for å kunne gi unntak. Disse medlemmer vil videre peke på at bakgrunnen for forordninga er å sikre effektive transporttjenester, og bidra til at man får en klargjøring av regelverket for både fylkeskommunene og transportnæringen.

Disse medlemmer vil peke på at det er av avgjørende betydning at man kan sikre kundene et best mulig kollektivtilbud både på vei og jernbane.

Disse medlemmer er kjent med at en del er skeptisk til konkurranseutsetting innfor disse områdene. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at man i forbindelse med konkurranseutsettingen på Gjøvikbanen oppnådde et langt bedre tilbud til den enkelte kunde, samtidig som det offentlige fikk 40 pst. flere avganger enn det man hadde før strekningen ble konkurranseutsatt.

Disse medlemmer har videre merket seg at det har kommet en del bekymringer i forbindelse med de ansattes rettigheter i forbindelse med konkurranseutsetting av kollektivtransport. Disse medlemmer understreker at de ansattes rettigheter fullt ut skal ivaretas og sikres innenfor gjeldende norsk lov- og regelverk.

Fråsegn frå utanrikskomiteen

Komiteen viser til at utkast til innstilling har vore lagt fram for utanrikskomiteen til fråsegn. Utanrikskomiteen sluttar seg til innstillinga utan ytterligare merknader.

Tilråding frå komiteen

Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjere slikt

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 185/2008 av 4. juli 2008 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EF) nr. 1370/2007 om offentlig persontransport med jernbane og på vei.