Bakgrunn

Ved EØS-komiteens beslutning nr. 185/2008 av 4. juli 2008 ble EØS-avtalens vedlegg XIII, Transport, endret ved innlemmelse av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1370/2007 om offentlig persontransport med jernbane og på vei, og om opphevelse av rådsforordning (EF) nr. 1191/69 og (EF) nr. 1107/70.

Om forordninga

Forordningens formål er å regulere konkurransen slik at kontrakter om offentlig tjeneste i kollektivtransport på vei og med bane blir inngått og gjennomført på en gjennomsiktig måte.

Gjennomføring av forordningen med konkurranse om kontrakter om kollektivtransport bidrar til en klargjøring av regelverket som vil gjøre prosessen knyttet til tildeling av kontrakter om forpliktelse til offentlig tjeneste i rutetransport mer forutsigbar for fylkeskommuner og næring.

Forordningen skal sikre effektive transporttjenester gjennom regulert konkurranse om markedet. Når slik konkurranse er gjennomført, er det ikke ytterligere plikt til konkurranse i markedet.

Hovedregelen etter forordningen er at kontrakt om offentlig tjenesteytelse skal tildeles etter konkurranseutsetting, jf. artikkel 5 nr. 3. Ved unntak, jf. proposisjonen, kan kompetente myndigheter velge å tildele kontrakt direkte uten forutgående konkurranse.

Forordningen har overgangsregler i artikkel 8.

I utgangspunktet vil inngåelse av kontrakter om offentlige tjenesteytelser hvor tjenesteyteren bærer liten eller ingen risiko for billettinntektene, falle inn under regelverket for offentlige anskaffelser.

Reglene i forordningen om innhold i kontrakt og offentliggjøring av intensjon om å inngå kontrakt gjelder også for kontrakter som ikke kreves konkurranseutsatt. Når det gjelder tilskudd som tildeles i kontrakter som ikke konkurranseutsettes, skal tildelingen følge reglene i vedlegget til forordningen.

Oppdragsgiver kan bestemme at operatør som tildeles kontrakt må overta ansatte fra tidligere operatør tilsvarende som ved virksomhetsoverdragelse, jf. artikkel 4(5). Forordningen viser til nasjonal rett når det gjelder dette spørsmålet.

Samferdselsdepartementet har i prosessen med forordningen hatt som primær posisjon at det, i større grad enn det forordningen legger opp til, bør være utstrakt nasjonal handlefrihet i organisering av kollektivtransporten. Forordningen har i forhold til tidligere utkast blitt justert i riktig retning, men speiler ikke departementets primære syn.

Gjennomføring av forordninga i norsk rett

Etter gjeldende lov om yrkestransport kan fylkeskommunene bruke anbud som et frivillig alternativ ved inngåelse av konsesjonskontrakter om kollektivtransport. Forordningen forutsetter derfor at loven endres. Det er derfor nødvendig med Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning, jf. Grunnloven § 26 annet ledd. Det forutsettes videre tilsvarende endring i jernbaneloven.

Når det gjelder bestemmelsen om at oppdragsgiver kan bestemme at operatør som tildeles kontrakt må overta ansatte fra tidligere operatør tilsvarende som ved virksomhetsoverdragelse, jf. artikkel 4(5), viser forordningen til nasjonal rett. Samferdselsdepartementet har et lovforslag til høring som vil gjøre en slik bestemmelse obligatorisk ved anbud i kollektivtransport.

Økonomiske og administrative konsekvensar

Fylkeskommunene bruker allerede i dag anbud i et visst omfang. Det antas at de ressurser som kreves ved bruk av konkurranse i kollektivtransport, ikke vil bli større enn de som i dag brukes på direkte kjøp/forhandlinger.