Det vises til brev av 14. november d.å. fra næringskomiteen
vedrørende representantforslag nr. 8:7 (2008-2009):
Stortingsrepresentantene
Torbjørn Hansen, Elisabeth Røbekk Nørve, Svein Flåtten og Øyvind
Halleraker har fremmet forslag om at regjeringen fremmer en stortingsmelding
i løpet av våren 2009 om hvordan næringslivets administrative kostnader
knyttet til etterlevelse av informasjonskrav i offentlig regelverk
kan reduseres.
Jeg viser til at regjeringen i august dette
år har fremmet handlingsplanen "Tid til nyskaping og produksjon"
som inneholder over 120 tiltak for å redusere bedriftenes administrative
kostnader. Planen inneholder også en generell omtale av arbeidet
der det blant annet redegjøres for hvordan reduksjon av administrative
kostnader særlig kommer små og mellomstore bedrifter til gode.
Ett tiltak i denne sammenheng er at med unntak på
HMS-området skal alt nytt regelverk vurderes ut fra om det kan differensieres
mellom store bedrifter på den ene siden og små og mellomstore bedrifter
på den annen side. Vi følger nå opp de tiltakene som ble fremlagt
i handlingsplanen, og vil oppdatere kostnadsmålingene. På den måten
kan vi følge med i utviklingen i bedriftenes administrative kostnader
etter at tiltakene i handlingsplanen er gjennomført. Nye reguleringer
er også kommet til etter at arbeidet ble satt i gang.
Jeg er enig med representantene bak forslaget
i at dette er et viktig arbeid. Sett i lys av at vi ganske nylig
har lagt frem en handlingsplan der det redegjøres for en rekke konkrete
tiltak, ser jeg det ikke som hensiktsmessig å legge frem en stortingsmelding
våren 2009, før vi har mer erfaring med metoden og kjenner effekten
av tiltakene på bedriftenes administrative kostnader.
Regjeringen prioriterer arbeidet med å redusere bedriftenes
administrative kostnader høyt. Jeg vil derfor benytte anledningen
til å kommentere noen av de konkrete forslagene representantene fremmer:
Forslagsstillerne mener
at Norge bør ha som mål å redusere næringslivets administrative
kostnader med 10 prosent i løpet av fire år.
Regjeringen har et mål for reduksjon av bedriftenes
administrative kostnader. Målet er at kostnadene skal "reduseres
betydelig" – med andre ord en ambisiøs målsetning. Om det skal settes
et måltall har regjeringen ikke tatt stilling til ennå. Før vi eventuelt
setter et måltall, vil vi analysere hvilke muligheter som faktisk
foreligger for å redusere kostnader knyttet til administrative ordninger
i regelverk.
Stortingsrepresentantene
viser til det som skjer i EU gjennom Den europeiske kommisjons "Small Business
Act for Europe", og deres forslag knyttet til etablering av bedriftsformen
SPE. Videre vises det til økningen i antall NUF. På bakgrunn av
denne utviklingen mener representantene at en snarest bør igangsette
et arbeid for å få en forenklet aksjelovgivning for små selskaper.
Når det gjelder Kommisjonens "Small Business Act"
er flere av de sentrale prinsippene omtalt og tatt inn i handlingsplanen
"Tid til nyskaping og produksjon". Jeg vil også se hen til EUs
arbeid på dette området i departementets arbeid fremover.
Etableringen av nye NUF har flatet ut i den
senere tid. Vi vil følge utviklingen videre, også med henblikk på
eventuelle behov for endringer i den eksisterende aksjeselskapslovginingen.
Stortingsrepresentantene
viser til at de støtter adgang for skattekontorene til å pålegge
aksjeselskaper å få utført revisjon i inntil tre år dersom det konstateres
vesentlige brudd på bestemmelser i eller i medhold av ligningsloven, merverdiavgiftsloven,
skattebetalingsloven og bokføringsloven, og at dette samlet vil
begrense ulempene ved å frita mindre foretak fra revisjonsplikt.
Jeg viser til at NOU 2008:12 om revisjonsplikt for
små foretak har vært på høring. Det er foreløpig ikke konkludert
i saken.
Stortingsrepresentantene
foreslår at regelverket knyttet til oppbevaringstid av visse former
for regnskapsmateriale må forenkles.
Dette spørsmålet vil bli vurdert i forbindelse med
iverksetting av tiltak i handlingsplanen knyttet til reduksjon av
administrative kostnader.
Stortingsrepresentantene
mener at Norge raskt bør innføre et forenklingsråd etter svensk
modell.
Jeg er enig i at det er viktig å arbeide aktivt
og kontinuerlig med gode analyser av konsekvenser for næringslivet
av nytt regelverk. Erfaringer fra andre land er viktige for å finne
måter å styrke og videreutvikle dette arbeidet på. Jeg har imidlertid
ikke planer om å opprette et regelråd etter svensk modell.
Forslagsstillerne er av
den oppfatning av omstillingsloven må avvikles.
Formålet med omstillingsloven er å redusere negative
konsekvenser for lokalsamfunnet og de ansatte når det er på tale
å legge ned en bedrift, samtidig som bedriftenes muligheter til
å omstille seg opprettholdes. Dagens situasjon på finansmarkedet
skaper uroligheter på arbeidsmarkedet som igjen kan resultere i
bedriftsnedleggelser. I denne situasjonen er det viktig å ha det
verktøy som omstillingsloven representerer. En god prosess i samarbeid
mellom næringsliv og myndigheter vil sikre at alle alternativer
kommer på bordet og blir vurdert med sikte på å finne muligheter
for videre drift, herunder mulighetene for å legge til rette for
ny virksomhet. I disse tider er det derfor enda viktigere enn ellers
å ha verktøyet som loven representerer. Opphevelse av loven er
ikke en aktuell problemstilling.