Kultur- og kirkedepartementet legger fram en
ny stortingsmelding om NRK-plakaten. Bakgrunnen for meldingen er
at departementet i St.meld. nr. 30 (2006–2007) Kringkasting i en
digital fremtid og i St.meld. nr. 6 (2007–2008) NRK-plakaten. Noe
for alle. Alltid fremmet forslag om endringer i NRKs rammevilkår
som følge av utviklingen på mediefeltet.
I departementets forslag til ny NRK-plakat er den
nåværende plakatens innhold i det vesentligste beholdt. Plakaten
er imidlertid presisert på de punktene der vedtektene per i dag
er mer spesifikke eller kvantifiserbare enn plakaten. I tillegg er
det tatt inn presiseringer av innholdskravene som en oppfølging
av konklusjonene fra St.meld. nr. 30 (2006–2007), jf. Innst. S.
nr. 24 (2007–2008). Dette gjelder kravet til formidling av norsk
musikk, kravet om innhold tilrettelagt for skoleverket, og kravet
om å vise varsomhet med å tilby innhold som utsetter publikum for kommersielt
press.
Departementet foreslår også at plakaten utvides til
å inkludere en sjette pilar med følgende overskrift: NRK skal ha
et attraktivt innholdstilbud på Internett, mobil-tv mv.
Departementet legger til grunn at større endringer
i NRKs samfunnsoppdrag slik dette vil fremgå av vedtektene normalt
ikke bør gjøres uten forutgående behandling i Stortinget. Kultur-
og kirkeministeren må imidlertid som selskapets generalforsamling
kunne foreta mindre justeringer. Denne fleksibiliteten er viktig,
bl.a. for å sikre at NRKs samfunnsoppdrag til enhver tid er tilpasset
de skiftende tekniske og økonomiske rammene for NRKs virksomhet.
Departementet legger opp til følgende utforming av
NRK-plakaten:
a) NRKs samlede
allmennkringkastingstilbud skal ha som formål å oppfylle demokratiske,
sosiale og kulturelle behov i samfunnet.
b) NRK skal bidra til å fremme den offentlige samtalen
og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon
til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser.
c) NRK har som oppgave å avdekke kritikkverdige
forhold og bidra til å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep
eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner,
private foretak eller andre.
d) NRK skal være redaksjonelt uavhengig.
NRK skal verne om sin integritet og sin troverdighet for å kunne
opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som
av politiske, ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve
innflytelse på det redaksjonelle innholdet. Virksomheten skal preges
av høy etisk standard og over tid være balansert. Saklighet, analytisk tilnærming
og nøytralitet skal etterstrebes, jf. bl.a. prinsippene i Redaktørplakaten,
Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten.
a) NRKs tre
hovedkanaler for hhv. radio og fjernsyn skal være tilgjengelige
for hele befolkningen. NRK skal søke en bredest mulig distribusjon
av sitt øvrige programtilbud.
b) Det skal som utgangspunkt ikke kreves
betaling for NRKs allmennkringkastingstilbud. NRKs tre hovedkanaler
for hhv. radio og fjernsyn skal være gratis tilgjengelige for alle
lisensbetalere på minst én distribusjonsplattform.
c) Ved utformingen av NRKs tilbud må det
tas hensyn til funksjonshemmede, bl.a. skal NRK ta sikte på at alle
fjernsynsprogrammer blir tekstet.
d) NRK skal være til stede på, og utvikle
nye tjenester på alle viktige medieplattformer for å nå bredest
mulig ut med sitt samlede programtilbud.
e) NRK bør så langt som mulig benytte åpne standarder,
så fremt ikke økonomiske eller kvalitative hensyn taler imot dette.
a) NRK skal
reflektere det geografiske mangfoldet i Norge og ha et godt lokalt
tilbud og lokal tilstedeværelse.
b) NRK skal bidra til å styrke norsk og
samisk språk, identitet og kultur. En stor andel av tilbudet skal
ha norsk forankring og speile norske virkeligheter. NRK skal ha
programmer for nasjonale og språklige minoriteter. NRK skal ha daglige
sendinger for den samiske befolkning.
c) NRK skal formidle kunnskap om ulike
grupper og om mangfoldet i det norske samfunnet. NRK skal skape
arenaer for debatt og informasjon om Norge som et flerkulturelt
samfunn.
d) NRKs tilbud skal i hovedsak bestå av
norskspråklig innhold. Begge de offisielle målformene skal benyttes.
Minst 25 pst. av innholdet skal være på nynorsk.
e) NRK plikter å sende innhold som enten
er produsert i, eller som tar det innholdsmessige utgangspunkt i,
distriktene. NRK skal ha distriktssendinger alle hverdager.
f) NRK skal formidle norsk kultur og en
bred variasjon av norske kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere,
uavhengige miljøer og offentlige kulturinstitusjoner.
g) NRK skal formidle og produsere norsk
musikk og drama. NRK skal formidle norsk film og stimulere det norske
filmmiljøet. Minst 35 pst. av musikken som spilles skal være norsk,
med vekt på norskspråklig og/eller norskkomponert musikk. NRK skal
holde et fast orkester som dekker et bredt repertoar fra underholdningsmusikk
til symfonisk musikk.
h) NRK skal formidle kulturarven i Norge. Arkivene
til NRK er en del av denne. NRK skal arbeide for å digitalisere
og tilgjengeliggjøre disse arkivene for befolkningen. Arkivtilbudet skal
i hovedsak være gratis tilgjengelig.
i) NRK skal ha sportssendinger som dekker
både bredden i norsk idrettsliv, herunder funksjonshemmedes idrettsutøvelse,
og store idrettsbegivenheter.
a) NRK skal
tilby tjenester som kan være kilde til innsikt, refleksjon, opplevelse
og kunnskap gjennom programmer av høy kvalitet.
b) NRK skal være nyskapende og bidra til kvalitetsutvikling.
c) NRK skal kunne formidle samme type tilbud som
også tilbys av kommersielle aktører, men bør etterstrebe å tilføye
sitt tilbud et element av økt samfunnsverdi i forhold til det kommersielle tilbudet.
d) NRKs tilbud skal ha tematisk og sjangermessig
bredde.
e) NRK skal tilby nyheter, aktualiteter
og kulturstoff for både smale og brede grupper, herunder egne kulturprogrammer.
Tilbudet skal gjenspeile det mangfoldet som finnes i befolkningen.
Blant annet skal NRKs samlede tilbud appellere til alle aldersgrupper.
f) NRK skal bidra til økt kunnskap om internasjonale
forhold.
g) NRK skal formidle innhold fra Norden
og bidra til kunnskap om nordiske samfunnsforhold, kultur og språk.
h) NRK skal bidra til utdanning og læring, herunder
tilby innhold tilrettelagt for skoleverket.
i) NRK skal fremme barns rett til ytringsfridom og
informasjon, og skjerme barn mot skadelige former for innhold. NRK
skal ha daglige norskspråklige programmer for barn under 12 år, jevnlige
norskspråklige programmer for unge, og jevnlige programmer for barn
og unge på samisk.
a) NRKs redaksjonelle
avgjørelser skal ikke være styrt av kommersielle hensyn.
b) NRKs allmennkringkastingstilbud på radio, fjernsyn
og tekst-tv skal være reklamefritt og skal ikke inneholde spesielle
salgsfremmende henvisninger til konsernets kommersielle tjenester
og produkter.
c) NRK kan ha reklame på Internett, med
unntak for nettsider som har barn som målgruppe. NRK skal tilstrebe
et tydeligst mulig skille mellom allmennkringkastingstilbudet og
kommersielle tjenester tilbudt på Internett. Nedlastingstjenester
som tilbys innenfor allmennkringkastingstilbudet skal ikke inneholde
reklameinnslag. Det bør utvises særlig varsomhet med å tilby innhold som
utsetter publikum for kommersielt press. Dette gjelder særlig for
programmer rettet mot barn og unge.
d) Lisensmidler og andre offentlige inntekter
skal ikke subsidiere kommersielle aktiviteter. Det skal være et
klart regnskapsmessig og driftsmessig skille mellom NRKs kommersielle
aktiviteter og allmennkringkastingsvirksomheten
e) NRKs allmennkringkastingstilbud, både
i tradisjonell programvirksomhet og i form av nye medietjenester,
skal hovedsakelig finansieres ved kringkastingsavgift.
f) NRK skal kunne videreutvikle kommersielle tjenester
som genererer overskudd som bidrar til å finansiere allmennkringkastingstjenester.
Den forretningsmessige virksomheten skal være forenelig med de krav
til kvalitet og integritet som gjelder for NRK
a) NRKs tjenester
på Internett skal samlet i levende bilder, lyd og tekst i det minste
inneholde et løpende oppdatert tilbud av:
Nasjonale og internasjonale
nyheter
Et eget regionalt nyhets- og innholdstilbud
Egenutviklet innhold for barn og unge
Fakta- og bakgrunnsinformasjon for nyheter,
debatt og aktuelle samfunnsspørsmål
Kunst og kultur
Sport og underholdning
Tjenester og spill som stimulerer til interaktiv deltakelse.
b) NRK skal gjøre flest mulig av sine radio-
og fjernsynsprogrammer tilgjengelig på Internett, både ved samtidig
distribusjon og som arkivtjeneste for nedlasting og/eller individuell avspilling.
NRK skal herunder minimum gjøre tilgjengelig hele sin egenproduserte
sendeflate fra de siste sju dager som arkivtjeneste, forutsatt at
dette ikke innebærer uforholdsmessig høye kostnader. NRK skal etterstrebe
at også mest mulig av den øvrige sendeflaten fra siste sju dager
gjøres tilgjengelig som arkivtjeneste.
c) NRKs programtilbud på Internett skal
som hovedregel være gratis. Bruksavhengige kostnader som knyttes
til programtilbudet skal likevel kunne kreves dekket ved brukerbetaling.
d) Bestemmelsene i forrige ledd skal ikke
være til hinder for at NRK tilbyr programmer som kommersielle utgivelser.
Slike utgivelser er ikke å anse som del av allmennkringkastingstilbudet
og skal ikke ha et omfang som undergraver hovedprinsippet om at
NRKs programtilbud på Internett skal være gratis.
e) NRK skal stimulere til kunnskap, forståelse
og bruk av andre medieplattformer blant brukere i alle aldre.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunn Karin Gjul, Knut Werner Hansen, Britt Hildeng og Espen Johnsen,
fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre,
Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig
Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Trond
Lode, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til det fremlagte
forslag til utforming av en NRK-plakat der NRKs samfunnsoppdrag
beskrives nærmere. Komiteen viser til at spørsmålene
om NRK-plakaten også ble behandlet i forbindelse med St.meld. nr.
30 (2006–2007) Kringkasting i en digital fremtid, og i St.meld.
nr. 6 (2007–2008) NRK-plakaten. Noe for alle. Alltid. Komiteen viser
i denne sammenheng til partienes merknader i forbindelse med behandlingen
av disse. Komiteen har merket seg at det foreliggende
forslaget i tillegg til det som er beskrevet i tidligere saker, nå
også har tatt inn en "pilar" om at NRK også skal ha et attraktivt
innholdstilbud på Internett, mobil-TV mv.
Komiteen legger også til grunn
at det fremlagte forslaget til NRK-plakat har som ambisjon å gi
et samlet uttrykk for NRKs samfunnsoppdrag, og at denne i sin helhet
vil bli innarbeidet i NRKs vedtekter. Komiteen vil
også understreke meldingens presisering av at endringer av plakaten
forutsettes å bli fremlagt for Stortinget, riktignok slik at mindre
endringer kan kunne gjøres av kultur- og kirkeministeren i rollen
som NRKs generalforsamling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til svarbrevet (vedlagt) fra kultur- og kirkeministeren av 11. februar
2009, der det framgår at pilar 3i, slik den var formulert i St.meld.
nr. 6 (2007–2008) NRK-plakaten. Noe for alle. Alltid, har falt ut ved
en inkurie. Dette punkt blir pkt. 3i og punkt om sportsendinger
blir nytt pkt. 3j.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag om tillegg under pilar 3i:
"NRK-plakat pilar 3i skal lyde:
NRK skal gjenspeile Norges religiøse arv og mangfold
av livssyn og religioner i det norske samfunnet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre forutsetter at det
må være en forglemmelse fra Regjeringens side at punktet om Norges
religiøse arv er byttet ut med et punkt om idrett. I meldingen står
det kun omtalt at det legges til en sjette pilar. Utelatelsen av
punktet om livssyn er ikke omtalt spesielt, selv om en slik utelatelse
må kunne beskrives som en større endring av NRK-plakatens innhold.
Det er flott at idrett tas med som et eget punkt, da dette er en viktig
del av underholdningstilbudet, men det ville være helt galt å se
sport som en erstatning for religion og livssyn. Disse medlemmer viser
for øvrig til at det i forrige behandling av NRK-plakaten var strid
om "livssyns-punktet" og håper at Regjeringens forglemmelse ikke
har noe med striden å gjøre. Disse medlemmer viser
til meldingen der det i forslaget til NRK-plakat heter at "NRK skal
gjenspeile Norges religiøse arv og mangfoldet av livssyn i det norske samfunnet".
Disse medlemmer viser til statsrådens
brev til komiteen datert 11. februar 2009 der det opplyses om at
pilar 3 punkt i slik det var uttrykt i St.meld. nr. 6 (2007–2008),
er falt ut ved en inkurie. I det foreliggende forslag er punktet
erstattet med et punkt om idrett, uten at det opprinnelige punktet,
som omhandler religion og livssyn, er inntatt annet sted i meldingen. Disse medlemmer er
enig i at det bør tas inn et punkt om idrett og sportssendinger,
men forutsetter samtidig at et punkt om livssyn og religion tas inn
i NRK-plakaten. Meldingens pkt. 3i om sportssendinger blir nytt
pkt. 3j.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"NRK-plakat pilar 3i skal lyde:
NRK skal gjenspeile Norges kristne og humanistiske
kulturarv og mangfoldet av livssyn i det norske samfunnet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Dokument nr. 8:11 (2006–2007) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Karin S Woldseth og Ulf Erik Knudsen om omorganisering av Norsk
rikskringkasting (NRK), og avvikling av ordningen med fjernsynslisens.
Disse medlemmer mener at NRKs
særstilling er et resultat av en foreldet tankegang. At man i et
moderne samfunn, hvor det er en rik og fortsatt voksende flora av
medieinnhold tilgjengelig for de fleste, er en lisensfinansiert
statskanal en anakronisme. Disse medlemmer er sterke
tilhengere av fri og virksom konkurranse, også innen massemedier,
og ser derfor ingen grunn til å opprettholde NRKs særstilling. Lisensfinansieringen
som pålegges alle husstander som eier TV-apparat bør innstilles,
da den rammer usosialt og urettferdig. I dag er det slik at selv
de som ikke ser på NRKs programtilbud skattlegges rått.
Disse medlemmer mener at så lenge
NRK er finansiert med en anakronistisk direkteskatt (som rammer
minstepensjonister, fattige, enkeltpersonshusholdninger og andre
svake grupper urimelig sterkt) og er statlig eiet, har staten et
legitimt grunnlag for å utforme et overordnet oppdrag for NRKs virksomhet.
Disse medlemmer viser til at
det i dag finnes i hvert fall fire ulike distribusjonsformer for
TV og radio. Det digitale bakkenettet for TV har i dag en svak markedsandel
(under 30 pst.), mens kabelnett og parabolantenner har delt det
meste av resten av TV-markedet. I tillegg har bredbånd en liten,
men sterkt voksende markedsandel.
Selv om disse medlemmer ønsker
stor frihet i eteren, vil disse medlemmer selvfølgelig også
at de nødvendige sikkerhetsmessige hensyn må tas. Dette innebærer
selvfølgelig at de landsdekkende kringkastingsselskapene må underlegges
spesielle bestemmelser for at myndighetene skal kunne formidle nødvendig
informasjon i krisesituasjoner (f.eks. krig, naturkatastrofer mv.).
Dette forhold må sikres ved egne avtaler med selskapene.
Disse medlemmer mener at det
er en selvfølge at målet for NRKs redaksjonelle virksomhet må være
å understøtte og styrke demokratiet. Disse medlemmer mener
det er viktig å anerkjenne at Norge er et pluralistisk, vestlig
demokrati, og enhver allmennkringkaster som nyter godt av offentlig
finansiering, offentlige privilegier, konsesjoner, offentlig eierskap
eller andre fordeler bør understøtte og styrke demokratiet.
Samtidig mener disse medlemmer at
det er naivt å tro at redaksjonelt innhold kan være fullstendig
objektivt og upartisk. Moderne medievitenskap har til gangs slått
fast journalistikkens selvbedrag om at mediene kan være objektive
og hevet over de til enhver tid pågående debatter og brytninger
mellom samfunnssyn. Derfor er det spesielt viktig at NRK innser
at de i langt større grad må slippe til divergerende syn i samfunnsdebatten,
og i forutsetningene som blir lagt for det innholdsmessige. Det
må bli slutt på at NRK skal "oppdra" samfunnet i tråd med et politisk
korrekt syn.
Disse medlemmer mener at all
den tid NRK er offentlig eiet og er finansiert av fellesskapet, er
det en selvfølge at NRKs tilbud skal være tilgjengelige for flest
mulig.
Disse medlemmer mener at pilar
3 i seg selv er godt utformet, men i sine utdypende beskrivelser
gjør Regjeringen klart at det slett ikke er norsk språk, identitet
og kultur som skal styrkes. Disse medlemmer ser at
det er helt tydelig at Regjeringen vil bruke NRK på en sterkt instrumental
måte, med henblikk på å omskape Norge til et multikulturelt samfunn,
som ikke lenger er norsk.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen forutsetter en lang rekke andre instrumentelle krav,
slik som nynorskandel og særkvoter for ulike befolkningsgrupper.
Det forutsettes i svært liten grad at faktisk norsk språk, identitet
og kultur styrkes. Disse medlemmer går inn for pilar
3, men vil ta avstand fra den "politisk korrekte" vridning som gjøres
i den utfyllende beskrivelsen fra Regjeringen. NRK må ikke brukes
for å fremme de til enhver tid politisk korrekte holdninger, eller
for markedsføre "fortreffeligheten" ved et multikulturelt samfunn.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Pilar 3 punkt b: NRK skal bidra til å styrke
norsk språk, identitet og kultur. En stor andel av tilbudet skal
ha norsk forankring og speile norsk virkelighet. NRK skal ha et
tilbud for minoriteter.
Pilar 3 punkt c: NRK skal formidle kunnskap om,
og speile mangfoldet i det norske samfunnet. NRK skal skape arenaer
for debatt og informasjon.
Pilar 3 punkt d: NRKs tilbud skal i hovedsak
bestå av norskspråklig innhold. Begge de offisielle målformene kan
benyttes.
Pilar 3 punkt g: NRK skal formidle og produsere norsk
musikk og drama. NRK skal formidle norsk film og stimulere det norske
filmmiljøet.
Pilar 3 punkt j: NRK skal ha sportssendinger som
dekker både bredden i norsk idrettsliv, herunder funksjonshemmedes
idrettsutøvelse, og store idrettsbegivenheter."
Disse medlemmer mener at 4. pilar
smaker av elitisme og en sterkt "ovenfra-og-ned"-holdning til folk
flest. Den gjennomgående holdningen fra Regjeringen er at NRK skal
stå fritt til å oppdra folket i hva som er godt og høyverdig. Disse
medlemmer mener at en slik holdning burde være passé for
flere tiår siden.
Disse medlemmer vil påpeke at
det som er høy kvalitet for én, slett ikke trenger å være det for
en annen. Av den grunn bør det legges opp til at NRK skal gi et
variert tilbud i tråd med seernes/lytternes/lesernes ønsker. For disse medlemmer er
det helt grunnleggende at siden tilbudet finansieres av en tilleggsskatt
(lisensen) så bør det som leveres gjenspeile forbrukernes interesser.
NRKs oppgave skal ikke være å "lede og oppdra", men å dekke folks
ønsker.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Pilar 4: NRK skal gi et tilbud i tråd med forbrukernes
ønsker."
Disse medlemmer mener at i et
moderne samfunn kan det vanskelig sees å være behov for at det offentlige
skal engasjere seg i medievirksomheten. Det offentlige bør derfor
selge seg ut av mediekonsern som NRK. Dette kan for eksempel gjøres
ved at man splitter opp NRK i flere aksjeselskap, og selger virksomheten
til private interessenter. En oppsplitting vil forhindre at et marked
som blir dominert av en sterk statlig aktør, blir erstattet av et
marked dominert av en sterk privat aktør.
Disse medlemmer viser til at
NRK i mange år hadde monopol på kringkasting av TV og radio. Monopolet
var begrunnet med at kun et lisensfinansiert monopol ville kunne
gi riksdekkende allmennkringkasting av god kvalitet, og på like vilkår.
Dette monopolet har gradvis blitt brutt opp som følge av teknologiske
muligheter og et sterkt ønske i befolkningen om større valgfrihet i
programtilbudet. En flora av lokale og nasjonale radiostasjoner,
sammen med flere riksdekkende kommersielle TV-kanaler, har vist
seg levedyktige. Ved konsesjonstildelinger har det ofte blitt stilt
krav til innhold, og i noen slike tilfeller har kravene i realiteten
medført nye allmennkringkastingskanaler. Den store økningen i radio-
og fjernsynstilbudet har gitt forbrukerne en stor frihet til å velge.
Utviklingen viser også at frihet i eteren stimulerer mangfold og
kvalitet.
Disse medlemmer mener det er
viktig at myndighetene legger til rette for god konkurranse mellom
leverandørene av kringkastingstjenester til forbrukerne. Disse
medlemmer mener videre at konkurransen innen radio- og fjernsynsbransjen
hemmes av at markedet i stor grad domineres av det tidligere statsmonopolet.
Dette skyldes i særlig grad de investeringer fellesskapet har gjort
i denne virksomheten og den finansieringsordning man har for NRKs
virksomhet. Med en inntektsside som i stor grad er skjermet fra
svingninger, og en særstilling i forhold til det politiske miljø,
har NRK flere store konkurransefortrinn fremfor sine rent kommersielle konkurrenter.
Dette syn underbygges av den kraftige ekspansjon man har sett av
NRK de siste årene, herunder ekspansjon innen både TV, radio og
Internett.
Disse medlemmer mener at en fri
og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten
og rettsstaten. For å sikre konkurranse og mangfold i mediene vil disse
medlemmer arbeide for størst mulig grad av etableringsfrihet
i medienæringen.
Disse medlemmer ønsker å redusere
og på sikt fjerne lisensavgiften NRK innkrever. Så lenge NRK-lisensen
eksisterer, må hele NRKs tilbud gjøres tilgjengelig for alle, uten
at det medfører ytterligere utgifter for forbrukeren. Alternativt
må de som ikke mottar disse kanalene få reduksjon i kringkastingsavgiften
– slik Fremskrittpartiet har tatt til orde for en rekke ganger i Stortinget.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Pilar 5: NRK oppsplittes og selges i deler,
på en slik måte at virksom konkurranse oppnås og kulturpolitiske
mål ivaretas."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om gradvis
avvikling av ordningen med fjernsynslisens."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser i denne forbindelse
til følgende merknader fra Innst. S. nr. 24 (2007–2008):
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser i denne forbindelse til den
senere tids debatt vedr. pengespillet Keno, og vil understreke at
det ikke bør være en allmenkringkasters rolle å fremme statlige
pengespill. Disse medlemmer er svært skeptiske til at potensielt
avhengighetsskapende pengespill kringkastes daglig av en allmennkringkaster.
En allmennkringkaster skal etter disse medlemmers mening ikke være
en aktør i spillpolitikken."
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
NRK-plakat pilar 3i skal lyde:
NRK skal gjenspeile Norges kristne og humanistiske
kulturarv og mangfoldet av livssyn i det norske samfunnet.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Pilar 3 punkt b: NRK skal bidra til å styrke
norsk språk, identitet og kultur. En stor andel av tilbudet skal
ha norsk forankring og speile norsk virkelighet. NRK skal ha et
tilbud for minoriteter.
Pilar 3 punkt c: NRK skal formidle kunnskap om,
og speile mangfoldet i det norske samfunnet. NRK skal skape arenaer
for debatt og informasjon.
Pilar 3 punkt d: NRKs tilbud skal i hovedsak
bestå av norskspråklig innhold. Begge de offisielle målformene kan
benyttes.
Pilar 3 punkt g: NRK skal formidle og produsere norsk
musikk og drama. NRK skal formidle norsk film og stimulere det norske
filmmiljøet.
Pilar 3 punkt j: NRK skal ha sportssendinger som
dekker både bredden i norsk idrettsliv, herunder funksjonshemmedes
idrettsutøvelse, og store idrettsbegivenheter.
Forslag 3
Pilar 4: NRK skal gi et tilbud i tråd med forbrukernes
ønsker.
Forslag 4
Pilar 5: NRK oppsplittes og selges i deler,
på en slik måte at virksom konkurranse oppnås og kulturpolitiske
mål ivaretas.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om gradvis
avvikling av ordningen med fjernsynslisens.
Komiteen viser til
meldingen og til sine merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I
St.meld. nr. 6 (2008–2009) – NRK-plakaten – NRKs
samfunnsoppdrag – vedlegges protokollen.
II
NRK-plakat pkt. 3i skal lyde:
NRK skal gjenspeile Norges religiøse arv og mangfold
av livssyn og religion i det norske samfunnet.
Jeg viser til henvendelse fra Familie- og kulturkomiteen
datert 3. februar 2009.
I St.meld. nr. 6 (2007–2008) NRK-plakaten.
Noe for alle. Alltid heter det i punkt 3 i) at "NRK skal gjenspeile
Norges religiøse arv og mangfold av livssyn og religioner i det
norske samfunnet". Komiteen ber om en bakgrunn for at punktet
er erstattet med et punkt om idrett uten at den opprinnelige pilar
3, punkt i) er inntatt annet sted i St.meld.nr. 6 (2008-2009) NRK-plakaten – NRKs samfunnsoppdrag.
Punktet er falt ut ved en inkurie, og bør tas
inn igjen under pilar 3 i NRK-plakaten.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 12. februar 2009
May-Helen Molvær Grimstad |
Olemic Thommessen |
leder |
ordfører |