Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, frå Høgre, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve, frå Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, frå Kristeleg Folkeparti, Knut Arild Hareide, frå Senterpartiet, leiaren Ola Borten Moe, og frå Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til at svenske, danske og norske styresmakter historisk sett har lagt vekt på å opptre samordna i samband med viktige eigaravgjerder i SAS. Fleirtalet er nøgd med at dette òg kjennemerker og ligg til grunn for tilrådinga frå Regjeringa om å ta del i den planlagde utvidinga av eigenkapitalen i selskapet, som er meint å auka med 6 mrd. svenske kroner gjennom ein fortrinnsrettsemisjon.

Komiteen er kjend med at SAS står andsynes alvorlege og krevjande utfordringar i tida som kjem. Gjelda er relativt høg, marknadssituasjonen vanskeleg og trongen for omstrukturering og ny strategi både openberr og nødvendig. Komiteen viser til at selskapet i 2008 fekk eit underskot på 6,3 mrd. svenske kroner. Brorparten av dette – heile 4,9 mrd. – kom av underskot og avskrivingar i Spanair, som no er rapportert avhenda i konsernrekneskapen for 2008. Komiteen meiner det er gode grunnar til å setja spørjeteikn ved dei avgjerdene og vegvala som har ført til dette kritikkverdige utfallet.

Komiteen viser til at styret i SAS den 3. februar 2009 la fram ein ny plan for vegen vidare; "Core SAS". I stutte drag ynskjer selskapet å satsa på nett opphavleg kjerneverksemd: heimemarknaden generelt og forretningsreisande spesielt.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, stør òg måla om å minska kostnadene, straumlineforma organisasjonen og styrkja kapitalstrukturen. Det siste ligg til grunn for styret sitt framlegg om å henta inn ny eigenkapital. Fleirtalet er samd i at dette trengst, og er glad for at både svenske og danske styresmakter og den største private eigaren, Knut och Alice Wallenbergs Stiftelse, stør dette framlegget til vedtak på den ekstraordinære generalforsamlinga den 13. mars 2009.

Fleirtalet syner til Eigarskapsmeldinga, jf. St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eigarskap, der SAS er kategorisert som eit selskap der staten har reine forretningsmessige interesser og mål. Dimed lyt ei avgjerd om å investera i SAS måtta skje på marknadsvilkår. Fleirtalet deler departementet si vurdering av at desse omsyna ligg til grunn for framlegget om å medverka proratarisk i den planlagde kapitalutvidinga i SAS. Såleis kjem den norske staten ved Nærings- og handelsdepartementet til å halda fram med å eiga 14,3 pst. av aksjane i SAS. Samstundes tek fleirtalet til orientering at selskapet i strategiplanen sin signaliserer at noko utbyte venteleg ikkje vert betalt ut før i 2012, det er: for rekneskapsåret 2011.

Fleirtalet meiner at andre omsyn enn berre dei avgrensa forretningsmessige òg er viktige i denne saka: SAS har vore, er og vil vonleg vera ein av hjørnesteinane i norsk infrastruktur med sitt rutenett, andre tenestetilbod og arbeidsplassar. Fleirtalet legg til grunn at dette skal haldast ved like og vidareutviklast – på vilkår og på eit vis som òg gjev konkurrentane til SAS levelege føresetnader for drift og utvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener en deltakelse i emisjonen er den beste måten å sikre statens aksjeverdier på, både i et kort og mellomlangt perspektiv. Disse medlemmer frykter at et nei til deltagelse ville kunne brakt selskapet over i en situasjon med finansielt stress, med påfølgende negative konsekvenser for selskapets ansatte og statens verdier. Disse medlemmer viser til at emisjonen betinger at samtlige av de fire største eierne deltar og at salg ikke er et realistisk alternativ i dagens situasjon. Disse medlemmer ønsker å sikre skattebetalernes verdier i selskapet og vil understreke betydningen av at staten opptrer som en profesjonell eier i de selskaper staten har aksjer i. Disse medlemmer slutter seg derfor til forslaget om å delta i emisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, viser til at det har vært et svært turbulent tiår for SAS, der interne omorganiseringer, arbeidskonflikter og stadig større underskudd har sørget for å sende selskapet ut i dyp økonomisk krise. Disse medlemmer viser også til at SAS over mange år har lansert en rekke kostnadssparingsprogram og effektiviseringstiltak uten at det har løst de økonomiske utfordringer selskapet har stått og fortsatt står overfor. Disse medlemmer viser også til at SAS har kjøpt og solgt andre flyselskap og annen virksomhet, noe som har ført til store økonomiske tap og gitt store økonomiske utfordringer for selskapet. Disse medlemmer vil i denne forbindelse vise til SAS sitt oppkjøp av Spanair der over 10 mrd. kroner ble brukt for å kjøpe selskapet. Nylig solgte SAS 80 pst. av aksjene i Spanair for 1 euro. I tillegg vil disse medlemmer også bemerke at SAS har opptrådt ulovlig overfor sine konkurrenter og er blant annet dømt for industrispionasje mot Norwegian og bøtelagt for ulovlig markedsdeling mellom SAS og Maersk Air. Disse medlemmer mener at de som har ledet SAS har gjort en rekke feil med hensyn til kjøp og salg, ikke fått god nok effekt av kostnadssparingsprogram og effektiviseringstiltak, og heller ikke vært gode nok til å møte moderne konkurranse innen luftfarten med hensyn til lavprisselskap. Disse medlemmer er glade for at de SAS-ansatte gjør en svært god jobb og mener at de ansatte er årsaken til at SAS har overlevd som selskap.

Disse medlemmer viser til at SAS-ledelsen i begynnelsen av februar lanserte nok en milliard-sparepakke, "Core SAS".

Det innebærer at administrasjonen av SAS sentraliseres og legges til hovedkontoret i Sverige. Antall årsverk i SAS reduseres fra ca. 23 000 til 14 000. Omtrent 5 500 av reduksjonen kommer som følge av salg av virksomheter, mens vel 3 500 blir overflødige som følge av utsetting av driftsoppgaver, nedlegging av produksjon og effektivisering av organisasjonen. Regjeringen vet heller ikke hvor mange ansatte som vil bli oppsagt i Norge eller hvorvidt det vil bli reduksjon i flytilbudet. Dette burde etter disse medlemmers syn vært klarlagt før Regjeringen tar stilling til bruk av skattebetalernes penger på SAS.

Disse medlemmer viser til at luftfarten har endret seg radikalt siden SAS ble opprettet som et skandinavisk selskap. Den gang var det viktig å få i gang luftfart med staten som investor, men situasjonen nå er at det er meget stor konkurranse innenfor luftfarten både nasjonalt og internasjonalt. Derfor mener disse medlemmer at det ikke lenger er en oppgave for staten å være deleier i et flyselskap som opptrer i konkurranse med en rekke andre flyselskap og som er eid av private aktører. Disse medlemmer er spesielt opptatt av at statlig deleierskap ikke skal medføre konkurransevridning. Slik som situasjonen nå er innenfor finanssektoren, ikke minst på grunn av finanskrisen, er mangel på ny kapital en av de store utfordringene for en rekke selskap. Disse medlemmer viser til at SAS sin konkurrent Norwegian må ut av landet for å få tilgang på kapital for kjøp av nye fly. Derfor blir det etter disse medlemmers syn konkurransevridning når SAS med enkle grep får nærmere 800 mill. kroner av norske skattebetaleres penger. Samtidig uttaler konsernsjef Mads Jansson at dette ikke er en garanti for å redde selskapet. Derfor er disse medlemmer bekymret for at dette ikke er siste gang Regjeringen vil gå inn med skattebetalernes penger i SAS. Disse medlemmer viser til behandlingen av St.meld. nr. 13 (2006–2007) om et aktivt og langsiktig eierskap, der Fremskrittspartiet fremmet forslag om fullmakt til Regjeringen for å selge aksjene i SAS AB. Dessverre stemte ikke noen andre partier på Stortinget for dette forslaget.

For å sikre god, fremtidsrettet, moderne og rettferdig konkurranse innenfor luftfarten, fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til salg av aksjene i SAS AB."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre kan ikke se tungtveiende grunner til at staten på sikt skal opprettholde sitt eierskap i et privat luftfartsselskap. Disse medlemmer vil derfor legge til rette for at SAS på sikt kan få et annet eierskap, gjerne som en del av en større enhet innen luftfarten.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil imidlertid understreke at et eventuelt salg må skje på et tidspunkt som ivaretar statens verdier, norsk luftfart og selskapets interesser på en god måte.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til salg av aksjene i SAS AB."

Komiteens medlem fra Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å redusere eierandelen i SAS AB i forbindelse med oppkjøp, fusjoner eller strategiske allianser."