Det vises til brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
datert 5. mai 2009.
Det bes om svar på spørsmålet:
Nærings- og handelsdepartementet har ikke avvist
å få informasjon. Jeg viser i denne sammenheng til beskrivelsen
av møtet mellom eierne i Aker Holding AS den 13. mars 2009 i mitt
brev datert 27. april 2009 til kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Det fremgår her at:
"På møtet den 13. mars ble det ikke informert om
de fire andre aksjetransaksjonene eller obligasjonslånet på 2 mrd.
kroner som ble omtalt i Aker Solutions ASAs børsmelding 2. april.
Departementet mottok heller ingen tilbud om innsideinformasjon,
og avviste derved heller ikke å motta innsideinformasjon."
I dette brevet fremgår det også at departementet i
et møte den 30. mars 2009 hvor Aker Holdings styreleder og daglige
leder m.fl. deltok:
"…formidlet at departementet normalt ikke mottar
innsideinformasjon løpende, men at det forventes at selskapet informerer
departementet når det forekommer saker som er relevante for eierne.
Det ble også:
"…...presisert at Nærings- og handelsdepartementet
er vant til å håndtere innsideinformasjon og føre innsidelister,
slik at behovet for konfidensialitet og korrekt håndtering ikke
er noe hinder for å informere departementet. Departementet understreket
til slutt at det er selskapet som skal informere eierne, og at selskapet
selv må vurdere når eierens behov for informasjon oppstår."
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber videre om
svar på spørsmålet:
Hvilken dialog har det
vært mellom statens representant og Nærings- og handelsdepartementet på
forhånd om hennes rolle i styret, om hva slags saker departementet
skal informeres om og om hvilke fullmakter hun har på vegne av eieren?
Nærings- og handelsdepartementet har i henhold til
vedtektene rett til å velge et styremedlem til Aker Holding AS.
Departementet formidlet til dette styremedlemmet forhold som etter
departementets vurdering ville kunne være sentrale i håndteringen
av styrevervet. Departementet har således ved ulike anledninger
orientert om statens forståelse av en del sentrale forhold knyttet til
kjøpet og styrets rolle i holdingselskapet. Departementet har også
redegjort for potensielle problemstillinger ved eierskapet i Aker
Holding, herunder transaksjoner mellom nærstående og hvordan eventuelle
strategiske diskusjoner rundt Aker Solutions kunne tenkes gjennomført.
Styremedlem Berit Kjøll understreket blant annet at hun la vekt
på å ta opp i Aker Holdings styre problemstillinger knyttet til
transaksjoner mellom nærstående.
Styremedlemmer nominert eller direkte valgt
av Nærings- og handelsdepartementet har generelt ingen særskilte
fullmakter til å forplikte staten i eierspørsmål. Dette gjelder
også i denne saken.
Komiteen ønsker avslutningsvis:
Å få opplyst den vanlige
prosedyren for kommunikasjon mellom Nærings- og handelsdepartementet
og selskaper der staten er deleier med en vesentlig aksjepost i
forbindelse med spørsmål som vesentlige oppkjøp, fusjoner og/eller egenkapitalutvidelser.
Departementet håndterer løpende et stort antall saker
av den karakter komiteen omtaler, som en del av den ordinære virksomheten.
Vanlig praksis er at selskapet, enten ved styrets leder eller ved
selskapets daglige ledelse, tar kontakt direkte med eier og ber
om en avklaring av hvordan departementet som aksjeeier vil stille seg
til disposisjoner som selskapet har til vurdering og der det ønskes
eller anses som hensiktsmessig med forankring hos større eiere før
saker eventuelt bringes frem for eierne til beslutning. I noen tilfeller
vil selskapene også ønske å forankre strategiske forhold som ikke
nødvendigvis forelegges eierne til beslutning.
En betydelig andel av disse tilfellene blir
ikke offentlig kjent, ettersom planene ikke realiseres. Av slike
saker som har blitt kjent i løpet av den senere tid, kan for eksempel
nevnes emisjonen i SAS, den varslede emisjonen i Telenor i forbindelse
med selskapets investering i India og deltakelse i emisjon i Eksportfinans.
Et eksempel fra et av selskapene der det eksisterer
en aksjeeieravtale og der staten nominerer styremedlemmer, er Nammos
kjøp av Talley Defense som ble gjennomført i begynnelsen av 2007.
I disse eksemplene var det styreleder og/eller selskapets ledelse
som la saken fram for departementet, slik det altså er vanlig.