Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti legger følgende prinsipper til grunn for arbeids- og sosialfeltet:

• At flest mulig skal delta i arbeidslivet for å sikre og styrke velferdssamfunnet.

• At velferdssystemene skal oppmuntre til arbeid og aktivitet. Det må lønne seg å jobbe.

• Alle har et ansvar for å bekjempe fattigdom og utstøting, og sikre alle norske borgere en anstendig levestandard som gjør dem i stand til å utnytte sine muligheter som deltakere i samfunnet.

• At man har gode velferdsordninger som sikrer at personer som av ulike årsaker ikke har mulighet til å delta fullt ut i det ordinære arbeidslivet, eller som opplever arbeidsledighet, får del i den alminnelige velferdsutviklingen.

Disse medlemmer vil påpeke at den store velferdsutfordringen i Norge er at flere faller utenfor arbeidslivet. Andelen på helserelaterte ytelser har aldri vært høyere. Samtidig ser vi en økning i antallet sosialklienter. Økningen i uføre er størst blant unge. Regjeringens politikk har sviktet og ikke klart å hjelpe flere inn i arbeidslivet eller hindre flere fra å falle ut. Selv om Norge har lavere registrert ledighet enn de fleste OECD-land, vil disse medlemmer påpeke at en stor andel i Norge blir skjøvet ut av ledighetsstatistikken og inn i trygdestatistikken. Særlig bekymringsfullt er det at under 20 pst. av de som går ut hele sykemeldingsperioden kommer tilbake i arbeid.

Disse medlemmer konstaterer at det fortsatt er store problemer i Nav, mange brukere får ikke det tilbudet de har rett til. Etter disse medlemmers mening har regjeringen ikke tatt de nødvendige grep for å rydde opp i Nav-systemet.

Disse medlemmer vil understreke behovet for arbeidsmarkedstiltak rettet særlig mot personer med nedsatt arbeidsevne, og er kritiske til at andelen slike tiltak har sunket den senere tid.

Disse medlemmer vil understreke verdien av det sivile samfunn og frivillige organisasjoner i arbeidet med å bekjempe fattigdom og få ned sykefraværet og hindre flere fra å falle ut av arbeidslivet.

Disse medlemmer mener regjeringens arbeid for tilrettelegging og inkludering er svært mangelfullt, og viser til at det på en rekke budsjettkapitler og -poster som skal sikre at det blir lettere å komme inn i arbeidslivet er reelle kutt sammenlignet med fjoråret. Det er også problematisk at det for flere mennesker ikke lønner seg tilstrekkelig å gå fra trygd til arbeid blant annet fordi overgangsordningene er lite smidige. Endringer for å lette denne overgangen kunne vært gjennomført uten store, ekstra kostnader, men disse medlemmer konstaterer at det har ikke regjeringen ønsket.

Fattigdom i Norge rammer ikke hele, lett identifiserbare grupper, men enkeltpersoner innenfor et bredt spekter av grupper. Disse medlemmer mener at fattigdom best kan bekjempes gjennom kombinasjonen av en politikk som legger til rette for verdiskaping, høy yrkesdeltakelse, en aktiv skolepolitikk som gir muligheter til alle og en målrettet politikk for fattigdomsbekjempelse. Disse medlemmer viser til at det er vanligst, både i Norge og andre europeiske land, å måle fattigdom gjennom et relativt mål (EU eller OECD skala), mens det i andre land hvor ekstrem fattigdom er mer vanlig gjerne fokuseres på absolutte fattigdomsmål. Disse medlemmer konstaterer at basert på fattigdomsmålene i bruk, har andelen fattige økt i Norge under denne regjeringen. Det er ekstra bekymringsfullt at andelen fattige barn har økt kraftig.

Unge rammes sterkere av arbeidsledighet, og økningen i unge sosialhjelpsmottakere og uføre er sterkt bekymringsfull. Disse medlemmer mener at ulike «tiltaksgarantier» åpenbart ikke kan benyttes som hovedvirkemiddel for å sikre at unge får lettere innpass i det ordinære arbeidslivet. Disse medlemmer mener det bør kartlegges, i samarbeid med næringslivet, hvilke faktorer som reelt hindrer flere unge i å få etablert sin første kontakt med det ordinære arbeidslivet, og hvilke politiske tiltak som mest effektivt vil kunne bidra til å fjerne disse hindrene.

Det er avgjørende for å få ned sykefraværet, og redusere rekrutteringen til uføreordningene, at Nav fungerer som det skal. Disse medlemmer har merket seg Riksrevisjonens kritikk av Nav og av departementets styring av etaten, og vil understreke behovet for at Nav fungerer etter intensjonene fra Nav-reformen slik at tiltak kan settes inn tidligere. Disse medlemmer støtter ideen om et Nav-ombud som kan sikre brukernes rettigheter.

Disse medlemmer konstaterer at det er ledig kapasitet hos flere private helsetilbydere, og mener disse tilbudene i større grad burde tas i bruk, når de fremstår som kostnadseffektive og samfunnsøkonomisk lønnsomme løsninger.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknadene hvor Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti står sammen i budsjettinnstillingen.