Det foreslås bevilget 276,31 mill. kroner for 2011,
mot 1 037,214 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
at godt utbygde offentlige velferdsordninger bidrar til økonomisk
og sosial trygghet. Særlig viktig er det å forebygge fattigdom blant
nye generasjoner og iverksette tiltak som kan bidra til å redusere
fattigdom og bedre situasjonen for de som er rammet.
Komiteen understreker viktigheten
av et bredt forebyggende perspektiv på fattigdom, ikke minst i arbeidet
for å bekjempe fattigdom blant barn. Forebyggende innsats gjennom
oppvekstmiljø og utdanningssystem er sentralt.
Komiteen viser til at regjeringen
la frem handlingsplan mot fattigdom sammen med forslaget til statsbudsjett
for 2007 og økte bevilgninger til dette innsatsområdet hvert år.
Komiteen viser til at Fordelingsutvalget
har utredet årsaker til økonomiske forskjeller og kommet med forslag
til tiltak innenfor et bredt spekter av politikkområder, blant annet
innen oppvekst og utdanning (NOU 2009:10). Utvalget har lagt vekt
på tiltak som bidrar til å forhindre at økonomiske forskjeller forsterker
seg over tid, herunder at fattigdom går i arv. Komiteen avventer
oppfølgingen av utvalgets utredning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at en sterk offentlig sektor har vært og er en forutsetning for
utjamning og likeverdige vilkår for alle.
Flertallet viser til at frivillig
sektor spiller en viktig rolle i velferdssamfunnet og peker på viktigheten
av at regjeringen vil videreutvikle samarbeidet med ideelle organisasjoner
og verdien av likemannsarbeidet også når det gjelder økonomisk vanskeligstilte.
Flertallet viser til at regjeringen
viderefører og styrker den særlige satsingen på tiltak mot fattigdom
med tiltak for økt fullføring i videregående skole, styrking av
basiskompetanse i arbeidslivet, bedre ordninger for studenter med nedsatt
funksjonsevne og endringer i reglene for bidragsforskott. Sammen
med økningen i folketrygdens minsteytelser og økninger i bostøtten, gir
dette bedring i inntekter og levekår for mange med lave inntekter.
Flertallet mener at for å bekjempe
fattigdom og utjevne sosiale og økonomiske forskjeller, kreves det
både en langsiktig og kortsiktig innsats.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det under regjeringen
Bondevik II for første gang ble iverksatt målrettede tiltak mot fattigdom.
Regjeringens satsing i årene 2006–2010 anses i så måte å være en
videreføring av de tiltakene som ble iverksatt under den forrige regjeringen.
Disse medlemmer viser til at
godt utbygde, offentlig finansierte velferdsordninger bidrar til økonomisk
og sosial trygghet. Særlig viktig er det å legge til rette for at
oppvoksende generasjoner gis forutsetninger for å være selvhjulpne, og
på den måten forebygge fattigdom. Det mest elementære på lang sikt
er en skole hvor alle lærer å lese og skrive skikkelig, et fleksibelt
og inkluderende arbeidsliv hvor det alltid skal lønne seg å jobbe,
samt et verdiskapende næringsliv som har behov for arbeidskraft.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener den offentlige innsatsen mot
fattigdom utvikles best i nært samarbeid med frivillig sektor og
sosiale entreprenører. Særlig fremheves det likemannsarbeidet som
gjøres innenfor brukerorganisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er kommunene som er best egnet til å målrette løsninger overfor
mennesker som i dag opplever inntektsfattigdom, og da særlig overfor barn
og unge mennesker, og viser for øvrig til sine merknader under kap.
621 post 64.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti støtter de tiltak som regjeringen presenterer
som fattigdomsrettede tiltak i statsbudsjettet for 2011, med unntak
av forslaget om helhetlig skoledag og gratis leksehjelp til alle. Dette medlem vil
påpeke at en generell velferdsordning som skal være obligatorisk
for alle, ikke kan kalles noe målrettet fattigdomstiltak, og at
det heller ikke tidligere har vært presentert som det, verken fra
nåværende eller tidligere regjeringer. Dette medlem avsetter
50 mill. kroner i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
for 2011 til frivillig leksehjelp i regi av frivillige organisasjoner
og/eller kommuner, men definerer ikke det som et målrettet fattigdomstiltak.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis generelle merknader innledningsvis i denne innstilling,
som gir en oversikt over Kristelig Folkepartis fattigdomssatsing
for neste år som beløper seg til over 1,5 mrd. kroner.
Komiteen mener det
er viktig å legge til rette for kompetanse- og kvalitetsutvikling
i de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen. Dette
gjelder både gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet og andre
viktige innsatsområder som tettere individuell oppfølging ved overgang
fra fengsel til frihet, tilskudd til boligsosialt arbeid, økonomisk
rådgivning, tiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barnefamilier
og innsats overfor barn og unge i risikosoner, samt forsøk med nye
samarbeidsformer mellom forskning, utdanning, praksis og brukere
i sosialtjenesten (HUSK).
Komiteen understreker betydningen
av å følge opp Handlingsplan mot menneskehandel. Nav Grünerløkka
har hatt et særskilt ansvar for dette arbeidet og virksomheten skal
evalueres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at sterke offentlige velferdstjenester, samarbeid mellom ulike
forvaltningsnivåer og etater, og samarbeid med frivillig non-profitt-sektor,
er nødvendig for å gi et mangfoldig og godt tilbud til vanskeligstilte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at offentlig finansierte
velferdstjenester, samarbeid mellom ulike forvaltningsnivåer og etater,
og samarbeid med frivillige organisasjoner, er nødvendig for å gi
et mangfoldig og godt tilbud til vanskeligstilte.
Komiteen viser til
at det nasjonale forsøket med tettere individuell oppfølging av
langtidsmottakere av sosialhjelp (TIO) er prøvd ut, og en foreløpig
evaluering vurderer både program og metodikk som lovende og at det
skal igangsettes et treårig utvik-lings- og forskningsprosjekt i
samarbeid med utvalgte fylkesmenn, kommuner og Nav-kontor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, understreker
viktigheten av innføring av en tilbakeføringsgaranti i arbeidet
for å hindre kriminalitet. En viktig del av dette arbeidet er samarbeidet
mellom Nav og Kriminalomsorgen om et treårig nasjonalt forsøk for
å sikre innsatte bedre oppfølging i overgang fra fengsel til frihet, og
at forsøket skal motivere innsatte som har rett til kvalifiseringsprogram
til å benytte seg av programmet ved løslatelse.
Komiteen vektlegger
arbeidet for å bedre ivareta bostedsløse og rusmiddelmisbrukeres
behov for bolig og oppfølging i bolig. Ved utgangen av 2009 mottok
anslagsvis 3 300 personer i 95 kommuner tjenester gjennom ordningen.
Omlag hver fjerde av disse var under 25 år. Flere kommuner har mottatt
tilskudd over flere treårsperioder og på denne måten styrket tjenestetilbudet steg
for steg.
Komiteen viser til at ulike tilskudd
til boligsosialt arbeid er slått sammen til et nytt tilskudd for å
bekjempe bostedsløshet. Hovedformålet er å styrke og utvikle de
ordinære tjenestene i kommunene. Viktige innsatsområder i 2010 er
tiltak for å redusere bruk av midlertidige botilbud, tiltak for
å legge til rette for et helhetlig boligsosialt arbeid lokalt, og
tiltak overfor ungdom og yngre voksne i etablerings-fasen.
Komiteen understreker at alle
kommuner skal ha et tilfredsstillende tilbud om råd og veiledning
til personer med økonomiske problemer og er en obligatorisk tjeneste
i Nav-kontorene. Det er opprettet en egen nettside for økonomi-
og gjeldsspørsmål på nav.no og etablert en landsdekkende økonomirådstelefon,
800GJELD. Komiteen understreker behovet for å styrke kompetansen
blant ansatte med ansvar for økonomisk rådgivning og for å øke tilgjengeligheten til
tjenesten videreføres.
Komiteen viser til viktigheten
av å styrke samarbeid og kobling mellom praksis, utdanning, forsk-ning
og brukere samt å styrke praksisbasert forskning og kunnskapsbasert
praksis, og at forsøket med nye samarbeidsformer mellom forskning,
utdanning og praksis i sosialtjenesten (Høgskole- og universitetssosialkontor
– HUSK) er etablert med dette formålet. Komiteen understreker
viktigheten av det brede samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner,
Nav og brukerorganisasjoner som Mental helse, Velferdsalliansen,
KREM og ROM og A-larm.
Komiteen mener det er viktig
med et bredt samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, Nav og brukerorganisasjonene
i dette arbeidet.
Komiteen viser til at evalueringen
i 2009 viser at det er utfordringer med å forankre forsøket i praksis
og å gjøre forsøket betydningsfullt i praksis for brukerne.
Komiteen støtter at forsøket
videreføres og ber om at erfaringene og kunnskapene fra prosjektet videreformidles
til ansatte i arbeids- og velferdsforvaltningen.
Komiteen viser til det viktige
arbeidet som frivillige organisasjoner som for eksempel «WayBack»
og «Retretten» bidrar med for å gjøre veien til et rusfritt og lovlydig
liv lettere for de som ønsker å bryte den onde sirkelen. Disse og
flere andre frivillige organisasjoner som drives av folk med brukererfaring
bør etter komiteens mening styrkes slik at de i enda
større utstrekning får mulighet til å bidra med sin kompetanse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til Innst. 2 S (2010–2011) der arbeidet i organisasjonen «Wayback»
er styrket med 1 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til den store og målrettede aktiviteten
som tilskuddsordningene under denne posten har utløst, særlig i
større bykommuner, både når det gjelder oppfølgingstjenester i bolig, tiltak
overfor personer med gjeldsproblemer og tiltak overfor utsatte barn
og unge. Dette medlem viser også til initiativ, både
fra stiftelsen Fattig-Norge og fra Forbrukerrådet, når det gjelder
etablering av lavterskel gjeldsrådgivningstjenester som supplement
til den viktige tjenesten kommunene er pålagt å utføre. Dette medlem mener
at tilskuddsposten bør styrkes ytterligere, og viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2011 hvor det foreslås å
øke bevilgningen på kap. 615 post 63 med 10 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Innst. 2 S (2010–2011) der tilbud «Ferie for alle», et
ferietilbud til barn og familier med vanskelig økonomi gjennom Røde
Kors, er styrket med 2 mill. kroner for å medvirke til at økonomisk
vanskeligstilte barn utenfor de store byene også får glede av dette
gode tilbudet. Videre er arbeidet med friluftsliv for barn og unge
styrket med 3 mill. kroner. Midlene skal brukes til å gi barn og
unge fra minoritetsgrupper og barn og unge med funksjonsnedsettelser
ferie- og fritidstilbud med friluftsmuligheter. Samarbeid med eksisterende organisasjoner
er viktig. I tilegg er det viktige arbeidet Stiftelsen Arkivet gjør
for å skape forståelse blant skoleelever for situasjonen i land der
det kommer mange flyktninger fra, styrket med 0,5 mill. kroner gjennom
behandlingen av rammen i finanskomiteen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at kommunene er viktige aktører i fattigdomsarbeidet og at den
beste utformingen av politikken for å forebygge og bekjempe fattigdom
således gjøres i kommunene, i samsvar med de lokale ressurser som
finnes i næringsliv, frivillighet, etc. I Høyres alternative statsbudsjett
for 2011 opprettes det derfor en egen post til lokale tiltak, med
et samlet bevilgningsforslag på 45 mill. kroner, som inngår i Høyres
samlede innsats mot fattigdom i 2011.
Innsatsen har tre konkrete tiltak:
«Snu i døra» – arbeidstrening
for unge sosialhjelpsmottakere: 15 mill. kroner.
«Inn på tunet» – lavterskel arbeidstrening
for utsatte grupper: 10 mill. kroner.
Barne- og ungdomstiltak i kommunene: 20
mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er
viktig å sørge for at unge mennesker ikke føres ut i en passiv stønadstilværelse,
men heller raskt gis en mulighet til å komme ut i jobb, utdanning
eller egnet oppfølging fra velferds- og helsevesen. Prosjektet «Snu
i døra» i Klepp kommune er et eksempel på lokalstyrt tiltak innrettet
mot ungdom som oppsøker sosialkontoret, og som umiddelbart gis adgang
til arbeidstrening, kvalifisering og arbeidsevneavklaring. Disse
medlemmer vil peke på at dette tiltaket supplerer Kvalifiseringsprogrammet,
ettersom det er innrettet mot en målgruppe som skiller seg fra Kvalifiseringsprogrammet.
Klepp kommunes erfaringer med «Snu i døra» viser at en meget høy
andel av dem som starter opp i programmet, har overgang til ordinært
arbeid, utdanning eller annen kvalifisering. Kun en liten andel
fortsetter å motta sosialhjelp. Disse medlemmer viser til
Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor det foreslås å bruke
15 mill. kroner til kommunale prosjekter med arbeidstrening for
unge sosialhjelpsmottakere.
Disse medlemmer er opptatt av
at det skal finnes gode tiltak for mennesker som befinner seg langt
utenfor arbeidsmarkedet, og som har lav sannsynlighet for å komme
ut i ordinær jobb. Det å ha et arbeids- og aktivitetstilbud er i
seg selv et poeng for mange mennesker med psykiatriske lidelser
eller mennesker med rusavhengighet. Disse medlemmer viser
til prosjekter som «Inn på tunet», som gir rusavhengige og mennesker
med psykiatriske lidelser dagsopplevelser og aktivitetstilbud, som
både er positivt i hverdagen og som har god helsemessig effekt.
Høyre ønsker å styrke denne typen tiltak. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor det bevilges
10 mill. kroner til «Inn på tunet».
I Høyres fattigdomsopplegg legges det sterk vekt
på å gi barn og unge fra vanskeligstilte familier best mulig anledning
til å delta i hverdagsaktiviteter. Disse medlemmer mener
det er viktig å styrke tiltak som rettes mot unge fattige, for å
forhindre at fattigdom går i arv og for å sørge for at barn og unge
fra vanskelige kår, rekrutteres til miljøer preget av rusavhengighet
og kriminalitet. Det vises til Høyres alternative statsbudsjett
for 2011, hvor det foreslås bevilget 20 mill. kroner til lokale
fattigdomstiltak for barn og unge.
Komiteen viser til
at frivillig arbeid er meget betydningsfullt i arbeidet for vanskeligstilte. Bevilgningen
går i dag både til drift og interessepolitisk arbeid i organisasjonene
og likemanns- og selvhjelpsarbeid. Enkelte tilbyr også tjenester og
tiltak til målgruppen. Komiteen mener arbeidet Kontaktutvalget
utfører er viktig og viser til at det er etablert fire nye «Batterier»,
i Bergen, Trondheim, Bodø og Kristiansand.
Komiteen viser til den etablerte
tilskuddsordning for tilskudd til drift av organisasjoner som arbeider
mot fattigdom og sosial eksklusjon og til prosjekter/aktiviteter
i regi av frivillige organisasjoner.
Komiteen støtter at regelverket
for støtte til frivillige organisasjoner gjennomgås og at det er behov
for å avklare forholdet mellom drifts- og prosjektstøtte.
Komiteen mener det må utvikles
flere ulike strategier og metoder i dette arbeidet.
Komiteen viser til at Sosialt
entreprenørskap som metode er under utvikling og at denne metodikken
kan være et meget nyttig redskap i arbeidet fremover for at det
skal legges bedre til rette for slike aktører.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det under behandlingen av statsbudsjettet i finanskomiteen har
blitt styrket med 2,6 mill. kroner til prosjekter og utvikling av
sosialt entreprenørskap i samarbeid med frivillige brukerorganisasjoner,
jf. Innst. 2 S (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å styrke den frivillige ideelle sektors arbeid som et ledd i fattigdomssatsingen.
Disse medlemmer påpeker viktigheten
av den innsatsen som frivillige organisasjoner gjør overfor mennesker
som er i en vanskelig livssituasjon.
Disse medlemmer er kjent med
at Maritastiftelsens botilbud «Marita Bo», som er et tilbud for
ungdom mellom 18 og 23 år, trenger oppfølging. Målgruppen for tilbudet
er blant annet ungdom i faresonen i forhold til rus eller annen negativ
påvirkning, og de som trenger ettervern etter endt opphold i institusjon
eller fosterfamilie.
Disse medlemmer mener dette er
ett eksempel på hvilken rolle de frivillige kan spille for å lykkes
med en bedre boligsosial strategi for vanskeligstilte, og ønsker
gjennom den økte bevilgningen å stimulere til flere slike gode og målrettede
tiltak.
Disse medlemmer viser også til
at frivillige organisasjoner som Kirkens Bymisjon, Blå Kors og Røde
kors som tilbyr arrangementer og økonomisk hjelp til ferieturer,
opplevde en økt pågang sommeren 2010. Ifølge oppslag i VG nett den
30. juli 2010 kom det frem at Røde Kors måtte si nei til to av tre
søkere. Målgruppen for tilbudet er barn som kommer fra barnevernet,
via sosialkontorer og gjennom helsetjenesten på skolene.
Disse medlemmer mener dette er
et annet godt eksempel på hvordan ideelle frivillige organisasjoner
bidrar for å gjøre hverdagen bedre for vanskeligstilte.
Disse medlemmer viser til at
der det offentlige alene ikke strekker til, stiller de frivillige opp
med viktig kompetanse og innsikt for å hjelpe mennesker som lever
under grensen for fattigdom.
Disse medlemmer mener regjeringens
fattigdomspolitikk har vært langt fra vellykket, og mener man i
langt større grad bør utvikle et tettere samarbeid med de ideelle
frivillige organisasjonene, både når det gjelder å løse viktige velferdsutfordringer,
samt hjelpe mennesker og da spesielt barn, som lever i fattigdom.
Disse medlemmer ønsker å stryke
denne satsingen, og foreslår derfor i Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2011 å øke bevilgningene til kap. 621 post 70
med 200 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ser stor verdi i det arbeidet som ulike frivillige
aktører yter for å skape arenaer for inkludering og mestring. Dette
medlem vil styrke dette ytterligere, og viser til forslag
i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2011 om å
øke bevilgningen på kap. 615 post 70 med 5 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag.
Dette medlem viser videre til
det vellykkede prosjektet «Sammen om nøden» og foreslår at bevilgningen
til dette prosjektet økes med 1 mill. kroner.
Komiteen viser til
at den fremtidige organiseringen av ordningen er under vurdering
og at forslag til eventuell justering av ordningen vil bli sendt
på høring. Endring i ordningen kan eventuelt først få betydning
for tilskuddet i 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at kvalifiseringsprogrammet
er et sentralt virkemiddel for å gi personer med vesentlig nedsatt
arbeids- og inntektsevne en fast inntekt og muligheter til å komme
i arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging,
også i tilfeller der veien frem kan være relativt lang.
Flertallet viser til at bevilgningen
innlemmes i rammetilskuddet til kommunene i 2011, til sammen om
lag 1 240 mill. kroner bevilges til formålet for 2011. Flertallet viser
til at det er meget viktig å følge med på utviklingen av bruken
av, volumet og kvaliteten på kvalifiseringsprogrammet.
Komiteen viser til
at om lag halvparten av deltakerne som hadde gjennomført programmet
ved utgangen av 2009, gikk til ordinært arbeid, utdanning eller
andre arbeidsrettede tiltak. I 1. tertial 2010 var andelen noe lavere. Komiteen understreker
betydningen av kvalitet i tiltaket og viser til fagutviklingsprogrammet
som skal prøves med oppstart høsten 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
støttet innføringen av kvalifiseringsprogrammet og mener at dette
er et godt virkemiddel for å bidra til at personer, som i en periode
er henvist til økonomisk sosialhjelp, får anledning til å være i
aktivitet og styrke sine muligheter til å vende tilbake til yrkeslivet.
Disse medlemmer mener at det
bør være et krav til de mottakere av økonomisk sosialhjelp som er
i stand til det, deltar i aktiviteter, opplæring eller arbeid gjennom
kvalifiseringsprogrammet.
Disse medlemmer har ikke støttet
innføring av kvalifiseringsstønaden, slik den er utformet, men mener
at stønaden fortsatt skal gis som økonomisk sosialhjelp basert på
tilnærmet like, normerte satser i hele landet.
Disse medlemmer viser til at
ansvaret for kvalifiseringsprogrammet og -stønaden ligger hos kommunene
og at bevilgningen til dekning av utgiftene i forbindelse med programmet
fra 2011 legges inn i rammebevilgningene til kommunene. Slik disse
medlemmer ser det vil dette kunne føre til at den enkelte
kommunes økonomi blir avgjørende for antallet brukere som får tilbud
om å delta i programmet og at det blir forskjeller fra kommune til
kommune på hvilke kriterier som legges til grunn for tildeling av
plass. Disse medlemmer mener derfor at midlene til
gjennomføring av programmet og opprettelsen av antall plasser fortsatt
skal være øremerket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil påpeke at dersom en fjerner kvalifiseringsstønaden, slik Fremskrittspartiet
gjør, vil hele ordningen med kvalifiseringsprogram i realiteten
forsvinne. Flertallet påpeker at inntektssikringen
er en vesentlig del av ordningen. Flertallet mener kvalifiseringsprogrammet
og kvalifiseringsstønaden er svært viktige virkemidler som det er
viktig å utvikle og satse på i årene som kommer.