Post 21 Forsøk, utviklingstiltak mv.

Komiteen mener det er viktig at Arbeids- og velferdsetaten har midler til mindre utredninger, analyser og informasjon som ledd i en løpende forbedring av tjenestene. Komiteen er tilfreds med at det settes av midler til en spredning av resultatene. Komiteen konstaterer at det, på tross av store bevilgningsbeløp under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, er lite forskning som eksisterer på effekten av arbeidsmarkedstiltak, både hva gjelder type tiltak, virkning og resultater.

Det vises også til at bevilgningen rommer midler til forsøksvirksomhet, noen av disse har pågått svært lenge. Arbeids- og utdanningsreiser ble startet opp i august 2001 og komiteen imøteser resultatene av evalueringen som er gjort av forsøket. Det må være et mål at funksjonshemmede ikke må si nei til arbeid eller utdanningsplasser på grunn av manglende transporttilbud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er gjennomført en rekke analyser i regi av Arbeids- og velferdsetaten, Statistisk sentralbyrå og ulike forskningsinstitusjoner for å kartlegge overgang til arbeid for Navs brukere, blant annet overgang til arbeid etter deltakelse på arbeidsmarkedstiltak. Til tross for enkelte metodeproblemer mener derfor flertallet at vi har god oversikt over effekten av ulike tiltak.

Flertallet er imidlertid enig i at det er behov for å utvikle statistikk- og metodegrunnlaget nærmere. Flertallet er kjent med at Arbeidsdepartementet i 2011 i dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet vil legge til rette for videre utvikling av statistikk, blant annet for fremtidig måling av effekter av gjennomførte tiltak, herunder overgang til arbeid og utdanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Arbeidsdepartementet ikke har løpende statistikk på formidling fra arbeidsmarkedstiltakene, basert på jobbsanssynlighet i en viss tidsperiode etter avsluttet tiltak. I interpellasjonsdebatt 28. oktober 2010 viste statsråd Hanne Inger Bjurstrøm til sluttmeldekortstatistikk som en av få kilder for å vite tiltakstypenes formidlingsevne. På den annen side vet disse medlemmer at det innenfor attføringsbransjen flere steder holdes kontakt med tidligere tiltaksdeltakere, for å ha kjennskap til om en som går tilbake til jobb, forblir i jobb. På spørsmål fra Høyres finansfraksjon til statsbudsjettet forteller imidlertid Arbeidsdepartementet at det ikke finnes metodeverktøy for å fremskaffe systematiske effekter av den innsatsen som gjøres på arbeidsmarkedstiltakene. Disse medlemmer viser til at dette er tredje året på rad Arbeidsdepartementet har fått et slikt spørsmål, noe som burde tilsi at dersom metodeverktøy ikke alt eksisterer, så burde det etableres.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere metodeverktøy for effektmåling av arbeidsmarkedstiltak. Effektmålingen bør innholde informasjon om overføring til ordinært arbeid etter avsluttet tiltak, samt hvorvidt en tidligere tiltaksdeltager forblir i arbeid etter henholdsvis tre og fem år.»

Arbeids- og utdanningsreiser

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ønsker å sikre at funksjonshemmede som får arbeid eller deltar i utdanning, fortløpende skal sikres hjelp til arbeids- og utdanningsreiser og hjelp i form av funksjonsassi-stent. Flertallet vil derfor be regjeringen komme tilbake med nye vurderinger senest i revidert budsjett for 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at arbeids- og utdanningsreiser er en forsøksordning rettet inn mot funksjonshemmede som trenger transport til og fra arbeid eller utdanning, men som ikke kan nyttiggjøre seg ordinært transporttilbud.

Disse medlemmer mener ordningen er helt avgjørende for at de som mottar et tilbud gjennom den kan delta i arbeidslivet eller gjennomgå et utdanningsløp.

Disse medlemmer mener regjeringens forslag til bevilgning ikke er tilstrekkelig da det ikke vil gi rom for nye søkere.

Disse medlemmer viser til at hensikten med en forsøksordning er at det på et gitt tidspunkt skal evalueres om et virkemiddel kan gjøres permanent. Ordningen med arbeids- og utdanningsreiser har eksistert i en årrekke, og erfaringene er at dette styrker arbeidslinjen for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Disse medlemmer mener det derfor er på tide å gjøre ordningen permanent.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen med arbeids- og utdanningsreiser om til en varig ordning innenfor folketrygden.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 hvor man foreslår å øke bevilgningene til denne ordningen med 2 mill. kroner, jf. kap. 2661 post 73.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor bevilgningen til denne ordningen økes med 5 mill. kroner, jf. kap. 634 post 21.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen under kap. 634 post 21 med 5,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til dette formålet.

Funksjonsassistent

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at ordningen med funksjonsassistent er et hjelpemiddel for mottaker som har jobb, er ansatt, selvstendig næringsdrivende eller arbeidssøkende. Personen utfører jobben selv. Funksjonsassistenten hjelper med praktiske utfordringer (for eksempel: tunge løft, av- og påkledning og liknende) og kan være ansatt som det eller være timer frikjøpt hos en kollega.

Flertallet viser til at funksjonsassistent har vært en forsøksordning siden 1997 og viser til at regjeringen skal legge frem en sysselsettingsstrategi for mennesker med funksjonsnedsettelser og at ordningen i den sammenheng må vurderes etablert som en permanent ordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at ordningen med funksjonsassi-stent skal sikre funksjonshemmede praktisk bistand i arbeidssituasjonen for å kunne stå i jobb.

Disse medlemmer vil understreke at ordningen ikke innebærer at den enkelte funksjonshemmede skal ha hjelp eller bistand til å utføre arbeidet sitt, men til nødvendig gjøremål for å kunne være i arbeid.

Disse medlemmer mener ordningen med funksjonsassistanse er spesiell, ved at den har en så avgjørende betydning for om de som mottar støtte til assistanse kan delta i arbeidslivet eller ikke.

Disse medlemmer viser til opplysninger som ble gitt av FFO i forbindelse med komiteens budsjetthøring den 15. oktober 2010, hvor det fremkom at det er økende etterspørsel etter ordningen med funksjonsassistanse, samt at ordningen er underfinansiert.

Disse medlemmer mener dette er et tydelig signal på at funksjonshemmede som ønsker seg arbeid, ikke kommer seg ut i arbeidslivet som følge av at ordningen er underdimensjonert.

Disse medlemmer mener ordningen bør styrkes for å dekke det faktiske behovet. Disse medlemmer viser til at funksjonsassistentordningen har vært en forsøksordning siden 1997, og at det nå må kunne antas at det vesentlige av erfaring og kunnskap i tilknytning til ordningen er fremkommet i løpet av den nå 13 år lange forsøksordningen.

Disse medlemmer ber regjeringen gjøre ordningen med funksjonsassistent om til en varig ordning innenfor folketrygden.

Disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen med funksjonsassistent om til en varig ordning innenfor folketrygden.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 hvor man foreslår å øke bevilgningene til dette formål med 3 mill. kroner, jf. kap. 2661 post 73.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres sysselsettingsstrategi for mennesker med nedsatt funksjonsevne, «Fra godt nok til best mulig», hvor det foreslås å gjøre ordningen med funksjonsassistent til en permanent ordning innenfor folketrygden, samt til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2011 legges inn 5 mill. kroner ekstra til ordningen, slik at den kan åpnes for flere brukere.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker å dekke behovet for bruk av funksjonsassistent, og foreslår 3 mill. kroner i økt bevilgning til dette formålet.

Servicehunder

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine merknader i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2009–2010), jf. Innst. 15 S (2009–2010), vedrørende prosjektet «servicehunder» og at prosjektet ble tildelt 3 mill. kroner for budsjettåret 2010. Prosjektet er planlagt over to år fra tildeling av hund til sluttevaluering skal foreligge. Flertallet legger stor vekt på at servicehund vil kunne gi økt selvstendighet og bedre livskvalitet. Servicehunden kan stimulere til økt aktivitet og til å bryte en isolert tilværelse. Flertallet forutsetter at prosjektet gjennomføres i tråd med den føringen Stortinget har gitt og at sluttevalueringen må danne grunnlaget for en vurdering om man skal la servicehunder for bevegelseshemmede godkjennes og finansieres av det offentlige.

Flertallet ser behov for å styrke prosjektet økonomisk for å sikre et tilstrekkelig antall hunder i det pågående prosjektet, for å gi et bedre grunnlag for en god evaluering av tiltaket. Bevilgningen ble styrket med 2 mill. kroner til dette formålet under behandlingen i finanskomiteen, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

Komiteen har også merket seg at det er ubrukte budsjettmidler i 2010 på dette kapitlet.

Komiteen går inn for at disse ubrukte midlene overføres til 2011 og viser til at bevilgningen også kan benyttes dersom det oppstår behov for erstatningshund til brukere.

Komiteen mener i tråd med dette at retningslinjene for prosjektet må justeres med sikte på at det også kan rekrutteres aktuelle kandidater innenfor målgruppen for prosjektet direkte fra brukerorganisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at Prosjekt «servicehunder», som på budsjettet i 2009 og 2010 fikk en tildeling på 3 mill. kroner, fremdeles ikke er igangsatt som forutsatt. Prosjektet tildeles 3 mill. kroner for budsjettåret 2011.

Disse medlemmer ser det som uheldig at prosjektet ikke har blitt gjennomført innenfor det tidsrommet og med den opprinnelige intensjonen.

Disse medlemmer viser til at det i dag er om lag 25 brukere av servicehund i Norge og at flere kan ha nytte av å ha en spesialtrent hund. Felles for alle er at servicehunden bidrar til økt selvstendighet og en mindre slitsom hverdag.

Disse medlemmer viser til faglig utvalg for førerhundspørsmål i Norge, som mener at servicehund vil være med å bryte en isolert tilværelse, stimulere til aktivitet og gi brukeren en bedre livskvalitet.

Disse medlemmer legger vekt på at servicehunder vil kunne lette hverdagen og gi økt selvstendighet for mange bevegelseshemmede og dermed være et godt tiltak for økt livskvalitet. Slik disse medlemmer ser det er det også svært viktig at et langsiktig løp legges for å trygge utdannelse og oppfølging av servicehundene og at brukerne sikres nye hunder når deres servicehund når «pensjonsalder».

Disse medlemmer ser det som viktig med brukermedvirkning når prosjektet evalueres og ber direktoratet invitere brukerforeningen til å delta med 2 fullverdige representanter i arbeidsgruppen.

Disse medlemmer viser til at i 2011 vil fem servicehunder bli 11 år som er tvungen pensjonsalder, og ytterligere fem hunder vil bli 10 år – hvilket er forventet pensjonsalder.

Disse medlemmer mener at servicehunder for bevegelseshemmede bør godkjennes og finansieres på linje med førerhunder for blinde.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en organisering og finansiering av servicehund som hjelpemiddel for bevegelseshemmede på linje med førerhund for blinde i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser videre til at det i 2001 ble det igangsatt en privat prøveordning hvor brukere med store bistandsbehov fikk tilbud om såkalt servicehund. Selv om antallet brukere ikke er stort, selv om den samlede kostnaden over offentlige budsjetter er relativt lav, og på tross av sterke anbefalinger om å gjøre ordningen rettighetsfestet og permanent, videreføres forsøksordningen i 2011 på tiende året. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 ligger det ikke an til at særlig mange nye brukere vil få innvilget søknad om servicehund, i tillegg tas det ikke høyde for at servicehunder som har tjenestegjort i ti år må pensjoneres. Disse medlemmer mener det er på tide å sørge for at ordningen gjøres permanent.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 der kap. 2661 post 76 økes med 4,4 mill. kroner, hvorav 0,4 mill. kroner er til servicehund for en ny bruker.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig å bevilge ytterligere 4 mill. kroner til servicehunder i 2011, jf. kap. 2661 post 75.

Komiteen viser til at om lag 15 000 personer hvert år rammes av slag, og om lag 9 000 av disse får ulike synsforstyrrelser som følge av sykdomstilfellet. Uten velfungerende henvisningsrutiner og rask synsrehabilitering vil svært mange, ifølge Blindeforbundet, ikke klare seg i samfunnet på tilfredsstillende måte.

Komiteen ser det derfor som viktig at man får opprettet velfungerende henvisningsrutiner til rehabilitering av synshemmede og synsforstyrrede slagpasienter, slik at alle som har behov for det får rask synsrehabilitering.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere

Komiteen viser til at regjeringens forslag gir rom for å gjennomføre et tiltaksnivå på om lag 71 200 tiltaksplasser i regi av Arbeids- og velferds-etaten i 2011, og peker på at det er viktig at disse midlene kanaliseres til dem med størst behov for tiltak. Komiteen viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2008–2009) og understreker betydningen av at Stortinget gjennom de årlige budsjettdokumentene får god informasjon om grunnlaget for prioriteringer som er gjort, og som planlegges innen den samlede tiltaksporteføljen, og hvordan disse bidrar til å påvirke den generelle måloppnåelsen om flere i arbeid og i den spesielle satsingen på personer med nedsatt arbeidsevne, samt de utvalgte fokusgruppene. Komiteen ser med bekymring på Navs rapport om at gruppen som søker etter arbeid imellom ett og et halvt og to år, har økt kraftig i omfang. Det vises videre til den brede tilslutningen fra Stortinget til arbeidsrettet rehabilitering fordi dette kombinerer ordinær rehabilitering med fokus på livsmestring og muligheter for aktivitet og fordi dette er en type tiltak som kan settes inn i sykepengeperioden og kan være med på å forebygge langtidsledighet. Komiteen imøteser derfor resultatene av evalueringen og metodeutviklingsprosjektet for arbeidsrettet rehabilitering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, påpeker at arbeidet for et inkluderende arbeidsliv er sentralt. Flertallet er bekymret for arbeidsdeltakelsen for personer med nedsatt arbeidsevne. Disse vil ofte ha behov for ytterligere bistand enn ordinært arbeidsledige. Flertallet viser til sine merknader i Innst. 15 S (2009–2010) om innretning og prioritering på bruken av tiltakene der det ble lagt vekt på at det kan være uhensiktsmessig å forplikte personer inn i langvarige tiltak dersom det er en reell mulighet for at kortere, arbeidsrettede tiltaksløp vil resultere i fast ansettelse i det ordinære arbeidslivet. Flertallet vil likevel understreke at mange personer fortsatt vil ha behov for langvarige tiltaksløp, gjerne med tett individuell oppfølging, og at kortvarige kurs ikke vil være hensiktsmessig for disse. Flertallet vil også understerke viktigheten av å reelt vurdere utdanning som egnet tiltak.

Flertallet viser til at for å øke yrkesdeltakelsen er det varslet en sysselsettingsstrategi for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Flertallet ber regjeringen opprettholde et fortsatt høyt trykk på å legge til rette for å få denne gruppen i jobb. Flertallet vil samtidig understreke at tidsubestemt lønnstilskudd kan bidra til å sysselsette personer med nedsatt arbeidsevne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at mange som i dag er uføretrygdet mener de ikke har fått nødvendig bistand til å komme ut i arbeidslivet. Disse medlemmer ønsker å opprettholde samme nivå som det ble lagt opp til i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2010, noe som medfører en styrking på om lag 9 100 plasser i forhold til regjeringens tiltaksnivå.

Disse medlemmer påpeker at flere av tiltakene som er opprettet ikke blir brukt slik det er ment, og at informasjonen om hva slags tiltak som eksisterer må komme bedre frem overfor arbeidsgivere og arbeidssøkere.

Disse medlemmer mener at tilrettelegging og målrettede tiltak er viktige virkemidler for å forhindre at flere faller ut av arbeidslivet og over på uføretrygd.

Disse medlemmer er kjent med at kravene for å komme innunder de ulike tiltakene kan virke for rigide og byråkratiske, og at det er en direkte årsak til at mange av tiltakene blir lite brukt. Det fører til at færre har mulighet til å delta, som for eksempel på tiltak som, «Tidsubestemt lønnstilskudd» og «Raskere tilbake».

Disse medlemmer mener at mange vil ha behov for «Supported Employment», slik ordningen fungerer i Danmark med tett oppfølging av en «Coach», og at denne typen tiltak bør vurderes.

Disse medlemmer er kjent med at flere av de eksisterende tiltakene skal evalueres i løpet av 2011, og forventer da at kvalitet og måloppnåelse vil være en viktig del av evalueringen.

Disse medlemmer mener det er viktig å endre dagens praksis med at personer med utvik-lingshemning nærmest automatisk stenges ute fra det ordinære arbeidsmarkedet, og at retten til arbeids-evnevurdering også må bli en reell rett for personer med utviklingshemning. Ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd skal være et virkemiddel for å sikre deltakelse i arbeidslivet for personer som vanligvis er utestengt fra det ordinære arbeidsmarkedet, og disse medlemmer mener at denne ordningen også må benyttes i de tilfeller utviklingshemmede kan komme ut i ordinært arbeid.

Disse medlemmer mener at personer med nedsatt arbeidsevne skal få nødvendige og hensiktsmessige tiltak så raskt som mulig for å innfri målsettingen om et inkluderende arbeidsliv.

Disse medlemmer viser til at det ved utgangen av september 2010 er 212 727 personer med nedsatt arbeidsevne, og antallet har økt jevnt det siste halve året. Dette er personer som har gjennomført arbeidsevnevurdering, og hvor Nav konkluderer med et betydelig behov for innsats for at personer skal komme i jobb.

Disse medlemmer er kjent med at det pr. oktober 2010 står 154 487 personer med nedsatt arbeidsevne uten tilbud. Dette krever en betydelig opptrapping av arbeidsrettede tiltak for denne gruppen og ikke en reduksjon slik regjeringen foreslår. Disse medlemmer frykter at køene vil bli enda lengre som en konsekvens av at budsjettforslaget til regjeringen kun gir rom for om lag 71 200 tiltaksplasser i 2011. Dette er om lag 7 000 færre plasser enn regjeringen anslo å være behovet, jf. statsbudsjettet for 2010.

Disse medlemmer mener dette igjen fører til flere unødvendige uføretrygdede midt i en samfunnsdebatt som tvert imot handler om å inkludere flere i arbeid og aktivitet.

Disse medlemmer mener det er et dokumentert behov for flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, og har derfor i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 foreslått en styrking på 5 000 plasser, hvorav 2 500 er øremerket VTA-plasser. I tillegg foreslår Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2011, en økning på 4 100 plasser for personer med moderat bistandsbehov.

Disse medlemmer viser også til at flere av tiltakene inngår i «Handlingsplan mot fattigdom», og «Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007–2012)». Disse medlemmer mener derfor at det er helt nødvendig å opprettholde antall tiltaksplasser for å unngå at flere havner på sosialstønad og får problemer med å komme inn i arbeidslivet.

Disse medlemmer vil sikre at arbeidsevnevurderingene blir reelle for alle i arbeidsfør alder.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidsevnevurderingen blir reell for alle i arbeidsfør alder.»

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 der kap. 634 post 76 økes med 800 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er sterkt behov å vri satsingen innenfor arbeidsmarkedstiltakene over på tiltaksplasser for mennesker med nedsatt arbeidsevne (yrkeshemmede). I løpet av de siste årene har andelen arbeidssøkende med nedsatt arbeidsevne i tiltak gått sterkt ned, og ventetiden for å komme på tiltak har økt opp til et nivå på om lag 270 dager. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett 2011, hvor satsingen på tiltaksplasser for arbeidssøkende med nedsatt arbeidsevne økes med 3 000 plasser i gjennomsnitt. Dette realiseres gjennom en tilsvarende reduksjon av tiltaksplasser for mennesker med moderat bistandsbehov, innenfor rammen av post 76, jf. svar fra Finansdepartementet til spørsmål nr. 157 fra Venstres finansfraksjon.

Disse medlemmer viser videre til varighetsbegrensningene innenfor utdanningstiltaket, hvor en får attføring i inntil tre år for å ta utdanning. Da det er mange ulike årsaker som gjør at enkelte har behov for noe lenger tid for å fullføre utdanning, for eksempel helsemessige årsaker til at en ikke kan klare et normert studieløp, slik som funksjonsfriske. Disse medlemmer har fått rapporter fra flere hold om at det ikke innvilges unntak fra varighetsbegrensningene, heller ikke i helt spesielle forhold. En slik praksis fører dessverre til at flere som kunne gjort seg ferdig med utdanning og gå ut i arbeid, i stedet må avslutte studiene før fullført grad. Mange av disse havner i stedet som ufrivillige mottakere av uføretrygd. Disse medlemmer mener dette er en uheldig praksis, og vil be regjeringen vurdere ulike løsninger som kan gjøre utdanningstiltaket mer fleksibelt for å imøtekomme brukernes individuelle forutsetninger.

Disse medlemmer mener det er behov for å få sterkere lokal tilrettelegging av arbeidsmarkedstiltakene i større bysentra. Forsøkene med oppgavedifferensiering av arbeidsmarkedstiltak ga gode erfaringer, både med tanke på å løfte mennesker som hadde mottatt sosialhjelp over lang tid, ut i aktivitet og arbeid, og i forhold til rask mobilisering av ledige tiltaksplasser. Erfaringene fra bydel Sagene i Oslo kommune, viser at kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak er et særs egnet virkemiddel til å sikre at personer med lav forankring i arbeidsmarkedet får tilbud om praksisnære tiltak med tett oppfølging av tiltaksarrangør og saksbehandlerledd.

Oppgavedifferensiering der bydelene/kommunene kan få ansvar for tiltaksmidlene handler om en desentralisering av beslutningen om hvilke kurs og tiltak som trengs, og hvorvidt kommunen skal drive dem selv eller kjøpes av eksterne. I bydel Sagene var visjonen at Utviklingssenteret for kvalifisering og arbeid i bydelen kunne være en felles Nav-arena for kvalifisering av de brukere som trenger denne form for praksisnær og tett oppfølging. Basert på dette og de positive resultatene forsøket viste, mener disse medlemmer det var en gal beslutning da regjeringen valgte å stoppe forsøksvirksomheten, i stedet for å videreutvikle den og dermed oppnå tilsvarende resultater for brukere med statlige trygdeytelser i tråd med Nav-reformens mål.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne for større lokal styring i arbeidsmarkedspolitikken, basert på modellene for oppgavedifferensiering og med erfaringene fra forsøket med oppgavedifferensiering i bydel Sagene i Oslo kommune.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at betydningen av et vellykket inkluderingsarbeid er svært stor for den enkelte, og for samfunnsøkonomien. I lys av dette mener dette medlem at det er uheldig at andelen personer med nedsatt arbeidsevne registrert hos Nav som ikke er i aktive tiltak, har gått ned. Dette medlem mener at innsatsen overfor personer som har behov for sammensatte og gjerne mer langvarige attføringsløp med tett individuell oppfølging bør økes ytterligere. I Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2011 er det foreslått avsatt 89 mill. kroner til en økning på 1 000 plasser i gjennomsnitt i 2011 til denne målgruppen. Dette medlem fremmer derfor forslag om at bevilgningen under kap. 634 post 76 økes med 89 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.