Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen peker på at Arbeids- og velferdsetaten har store investeringsbehov for IKT. Gamle datasystemer bidrar til at det er vanskelig å nå intensjonene for Nav fullt ut. De gamle datasystemene samhandler ikke tilstrekkelig og fører på en del områder til dobbeltarbeid, med den konsekvens at unødvendig store menneskelige ressurser ikke blir brukt på veiledning og sosialfaglig oppfølging av Navs brukere. De ansatte gjør en betydelig innsats med krevende rammebetingelser. Navs driftsbudsjett kompenserer i dag betydelig for det merarbeidet det skaper. Gjennom nødvendige investeringer kan vi i langt større grad enn i dag bidra til at flere får hjelp til å komme seg ut på arbeidsmarkedet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til regjeringens bevilgning for å ferdigstille konseptvalget for IKT i statsbudsjettet og har merket seg at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med saken.

Komiteen er opptatt av en fremdrift som sikrer en hurtigst mulig vridning av ressursbruken slik at flere brukere kan få god og trygg oppfølging. Komiteen vil peke på at for å oppnå en bedre utnyttelse av tolkekapasiteten ser vi det som nødvendig at Arbeids- og velferdsetaten også får et bedre IKT-system for formidling av tolketjenester. I arbeidet med å oppgradere etatens IKT-løsninger forutsetter komiteen at dette blir fulgt opp. Komiteen vil samtidig peke på hvor krevende det er med teknologiske løsninger av en slik størrelsesorden Nav har behov for. Hensynet til kostnadskontroll i en slik prosess er avgjørende viktig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at den oppgradering og utvikling som skal gjøres i IKT-systemene i Nav må inneholde oppgaveløsninger som gjør at de ulike applikasjonene klarer å «snakke sammen», og at grensesnittene mellom de ulike systemer må være av en kvalitet som gjør at arbeidet med elektronisk verktøy blir mer effektivt og mindre ressurskrevende å bruke for saksbehandlerne i Nav.

Disse medlemmer er kjent med at sykepengesystemet «InfoTrygd» er av en slik karakter at det ikke lenger er å betrakte som et godt arbeidsverktøy.

Disse medlemmer viser videre til at «InfoTrygd» er et system fra 1978 der sykmeldinger blir registrert manuelt fra Nav lokalt da det fortsatt ikke er alle legekontorer som overfører sykmeldinger elektronisk. Dette systemet inneholder også data for utbetalinger av foreldrepenger.

Disse medlemmer viser til at det er fire ulike systemer som brukes til å utbetale ytelser fra folketrygden.

Disse medlemmer mener at systemene må oppgraderes betraktelig for å unngå flere feil av ubetalinger av trygdeytelser og pensjoner, slik Riksrevisjonen har påpekt i sitt Dokument 1 (2010–2011) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009.

Disse medlemmer er tydelige på at det er mye arbeid igjen før IKT-systemene i Nav er i stand til å håndtere den mengde data som det legges opp til etter innføring av arbeidsavklaringspenger og pensjonsreformen.

Disse medlemmer mener at dersom det satses på å få på plass gode elektroniske verktøy, vil det frigjøre tid til at saksbehandlere i førstelinje kan utføre sine daglige oppgaver ved å følge opp brukere på en bedre og tilfredsstillende måte for begge parter.

Disse medlemmer er kjent med at regjeringen har foreslått 10 mill. kroner til utredning og planlegging av arbeidet med å fornye IKT-systemene i Arbeids- og velferdsetaten.

Disse medlemmer viser til brev fra Norsk Tjenestemannslag Nav, datert 21. oktober 2010, hvor det fremkommer at behovene for fornying er omfattende og krever en grundig prioritering.

Disse medlemmer mener det ikke er holdbart at Nav-systemet fortsatt har datasystemer som er utviklet på 70- og 80-tallet. Både Riksrevisjonens rapport, jf. Dokument 1 (2009–2010), og en ekspertgruppe som tidligere i år gikk gjennom Nav-systemet, har slått fast at et nytt datasystem er nødvendig for å kunne gjennomføre etatens oppgaver korrekt og effektivt.

Disse medlemmer mener det er helt avgjørende at man har fokus på arbeidet knyttet til fornying av IKT-systemene, og at denne prosessen ikke forsinkes.

Disse medlemmer mener, i likhet med Norsk Tjenestemannslag, at etatens driftsutgifter på IKT-området vil fortsette å stige også i 2011. Med regjeringens forslag til bevilgning vil dette innebære at det må prioriteres og spares inn på andre områder i etaten, noe som vil være vanskelig uten å redusere personalressursene både sentralt og lokalt.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 der kap. 604 post 45 økes med 200 mill. kroner.