Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre peker på at selv om Arbeids- og velferdsetatens driftsmidler har økt sterkt de siste årene, har fremdeles ikke etaten klart å få orden på tjenestene slik at brukerne får den hjelpen de har krav på innen rimelig tid. Det vises også til at etatens regnskap for de to foregående regnskapsårene ikke er godkjent av Riksrevisjonen, noe som er meget alvorlig når man tar i betraktning at bevilgningsrammen er på godt over 9 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er et sterkt behov for forenkling og effektivisering i etaten, og viser i den sammenheng til offentlige etater som Statens Lånekasse, hvor en med enkle virkemidler kunne spare 20 mill. kroner over et års driftsbudsjett. Det er åpenbart at dette også vil være mulig innenfor andre offentlige etater, og i Arbeids- og velferdsetatens tilfelle er det dertil nødvendig med en gjennomgang for å få etatens regnskaper godkjent av Riksrevisjonen.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor kap. 605 post 1 er redusert med 170 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Dette medfører i praksis en halvering av den budsjettveksten som regjeringen har lagt inn i statsbudsjettet for 2011.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil bemerke at et kutt i etatens driftsbudsjett, slik Høyre foreslår, i en situasjon der Nav fremdeles sliter, frister overskrides og det er stort behov for opplæring og kompetanseheving, ville være et svært negativt bidrag til å få etaten til å fungere mer effektivt for brukerne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Arbeids- og velferdsetaten har om lag 2,8 millioner brukere og skal beregne og utbetale ytelser til folketrygdens medlemmer.

Å sikre den enkelte bruker rett ytelse til rett tid er en grunnleggende oppgave for etaten.

Disse medlemmer mener derfor at konsekvensene av påviste feil og mangler, slik Riksrevisjonen har påvist, jf. Dokument 1 (2010–2011), kan være alvorlige for brukernes økonomi og livsopphold.

Disse medlemmer mener, i likhet med Riksrevisjonen, at det er svært alvorlig at det ikke kan bekreftes at Arbeids- og velferdsetatens regnskap for 2009 er uten feil eller mangler.

Disse medlemmer viser videre til at folketrygdens utgifter er nærmere 300 mrd. kroner, og ser svært alvorlig på at det for andre år på rad ikke er mulig å bekrefte regnskapet for en så betydelig andel av statsregnskapets utgiftsside.

Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at høreapparatformidlingen fremdeles ikke er under tilfredsstillende styring og kontroll.

Disse medlemmer mener videre det er alvorlig at regjeringen ikke har lagt tilstrekkelig vekt på å løse utfordringene på området som har vært kjent i flere år.

Disse medlemmer viser til Hjelpemiddelutvalgets innstilling, jf. NOU 2010:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering, og er kjent med at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til endringer i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.

Disse medlemmer forutsetter at arbeidet med en forbedring og helhetlig høreapparatformidling gis høy prioritet.

Disse medlemmer viser til at Sivilombudsmannen, i 2009, mottok 447 klagesaker på Nav, hvorav 253 ble behandlet. Ved utgangen av august 2010 hadde Sivilombudsmannen mottatt 390 klager på Nav. Dette innebærer at etaten står alene for hver sjette klage til ombudet for all offentlig forvaltning.

Disse medlemmer vil påpeke at mange av brukerne opplever at de ikke kommer i kontakt med sitt lokale Nav-kontor.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at borgerne kommer frem til de myndigheter som treffer avgjørelser i de saker som angår borgerne.

Disse medlemmer har dessverre ikke registrert noe som tilsier at situasjonen har endret seg vesentlig. Jevnlig meddeles det i media om ulike brukeres opplevelser med Nav som gir grunnlag til å tro at situasjonen fortsatt er svært krevende både for de ansatte og ledelsen.

Disse medlemmer viser til Navs egne brukerundersøkelser som viser en generell nedgang i tilfredshet år for år. Våren 2010 har blant annet tilliten igjen sunket, brukerne er mindre fornøyd med ventetiden for å få kontakt med rett person ved Nav-kontoret, og de føler i mindre grad en før at de blir møtt med respekt når de henvender seg til Nav.

Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll, jf. Dokument 1 (2009–2010), hvor blant annet følgende ble avdekket:

«Regelverket for beregning av pensjoner er komplisert. Revisjonen omfatter et utvalg pensjoner og det totale omfanget av feilutbetalinger vil være betydelig større og berøre flere pensjonister. Riksrevisjonen vurdering er at omfanget av feil i mer komplekse saker har vært vesentlig større enn det som kan aksepteres. Riksrevisjonen er ikke kjent med at Arbeids- og velferdsdirektoratet har etablert systemer som med rimelig sikkerhet kan identifisere hvilke feil som skjer, hvor mange de er og hvor de oppstår.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at nye regler for pensjon fra folketrygden vil få effekt fra 2011, samtidig som antall pensjonister vil øke betydelig de nærmeste årene.

Disse medlemmer er bekymret for at de omfattende manglene og feilene som er påvist øker risikoen for at etaten ikke klarer å håndtere endringene uten negative konsekvenser for den enkelte pensjonist.

Disse medlemmer understreker betydningen av at risikoen håndteres i etats- og virksomhetsstyringen slik at pensjonister får utbetalt den ytelsen de har krav på.

Disse medlemmer mener også at det i helt spesielle tilfeller bør bli enklere for brukerne å kunne skifte Nav-kontor.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning som gjør det mulig i helt spesielle tilfeller for brukerne å kunne skifte Nav-kontor.»

Disse medlemmer viser til at i spesielle situasjoner kan forholdet mellom bruker og saksbehandler bli så anstrengt at det blir vanskelig å få til et konstruktivt samarbeid. Det er derfor nødvendig å sikre at brukere i slike tilfeller kan få mulighet til å få oppnevnt en ny saksbehandler. Det er viktig at muligheten til å bytte saksbehandler ikke overlates til skjønnsmessig behandling hos saksbehandler eller det lokale Nav-kontoret.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan brukere kan få mulighet til å bytte saksbehandler i Arbeids- og velferdsetaten.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at det i tråd med langvarig forvaltningspraksis legges til rette for å skifte saksbehandler eller få opprettet et «sette-nav-kontor» i særskilte tilfeller. Flertallet registrerer videre at Arbeidsdepartementet vurderer ordninger med mål å bedre brukernes rettssikkerhet, for eksempel en ombudsordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Nav har anmeldt over 7 400 nordmenn for trygdesvindel på 870 mill. kroner de siste fem årene.

Disse medlemmer mener misbruk av trygd undergraver tilliten til velferdsordningene. Noe som også kan føre til at lovlydige virksomheter ikke klarer seg i konkurransen med bedrifter som driver ulovlig og useriøst.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen foreslår å styrke Navs innsats mot trygdemisbruk med 5 mill. kroner i 2011.

Disse medlemmer mener bevilgningen er alt for beskjeden til å kunne gi rom for økt innsats mot det som oppfattes av mange som utstrakt og organisert trygdesvindel.

Disse medlemmer har også merket seg at Nav hittil i år har anmeldt henholdsvis 40 og 25 pst. færre forhold sammenlignet med 2009 og 2008.

Disse medlemmer mener det behov for økt innsats på dette området, både når det gjelder å forebygge og avdekke trygdesvindel, noe som igjen vil medføre reduserte utbetalinger i trygdebaserte utbetalinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at sykefraværsprosenten i Arbeids- og velferdsetaten i 2. kvartal 2010 var på 7,7 pst., noe som for øvrig er langt høyere enn statlig sektor generelt.

Disse medlemmer viser også til spørsmål 408 fra Fremskrittspartiet til Finansdepartementet, hvor man ba om en oversikt over hvor mange årsverk som går tapt i etaten grunnet kortidsfravær.

Disse medlemmer vil peke på at om Nav hadde hatt samme sykefraværsprosent som snittet totalt, pr. 2. kvartal 2010, ville gevinsten for kortidsfraværet vært på 95 mill. kroner og tilsvart 200 årsverk.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at etaten har et sterkere fokus på å få ned sykefraværet. Da dette representerer et betydelig antall årsverk som kunne vært brukt til oppfølging av brukere, noe som igjen kunne ha bidratt til å få ned saksbehandlingstiden.

Disse medlemmer konstaterer at det i dag ikke er utviklet et godt nok tilbud for å få tidligere rusmiddelmisbrukere og personer med psykiske lidelser inn i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at personer med psykiske lidelser utgjør den nest største gruppen i sykefraværsstatistikken. Disse medlemmer er bekymret over at denne gruppen ikke får nødvendig oppfølging, og dermed faller permanent utenfor arbeidslivet.

Disse medlemmer vil understreke behovet for å stimulere til økt bruk av lavterskeltilbud som «Grønn omsorg» / «Inn på tunet» for blant andre psykisk syke og rusavhengige.

Disse medlemmer viser videre til at satsene for økonomisk sosialhjelp varierer sterkt fra kommune til kommune.

Disse medlemmer mener tiden er overmoden for at den økonomiske sosialhjelpen flyttes fra kommunene og overføres til staten, og at man får innført normerte satser tilnærmet likt over hele landet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å gjøre den kommunale sosialhjelpen om til et statlig ansvar under Nav, og at man innfører normerte satser tilnærmet likt over hele landet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011, der kap. 605 post 1 økes med 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor det settes av 5 mill. kroner til ekstra innsats mot trygdemisbruk, innenfor rammen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2011 foreslår å styrke driftsbevilgningen til Nav med 12 mill. kroner for å kunne administrere 1 000 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne og behov for sammensatte tiltak, med 25 mill. kroner for å styrke oppfølgingsarbeidet i forhold til sykefravær, samt 25 mill. kroner for å styrke Navs IKT-budsjett, slik at etaten raskere blir i stand til å hente ut de lovede, brukerrettede gevinstene ved Nav-reformen.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2011 der bevilgningen under kap. 605 post 1 økes med 62 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i de to første kvartaler i 2010 er registrert en nedgang i det trygdefinansierte sykefraværet, noe som er positivt. Det er likevel verdt å merke seg at målsettingene i IA-avtalen fremdeles er langt fra å bli innfridd. Dette er alvorlig, fordi mennesker som burde fortsatt i arbeidslivet, har falt ut av fellesskapet, og over til permanent utenfortilværelse. Samfunnsøkonomisk er det heller ikke bærekraftig. I denne situasjonen er det viktig å finne virkemidler som kan bidra til redusert sykefravær og tidligavgang fra arbeidslivet.

Disse medlemmer har registrert sentrale politikere fra regjeringspartiene ta den gledelige nedgangen til inntekt for at den reforhandlede IA-avtalen som ble signert i slutten av februar 2010 har begynt å virke, til tross for at avtalen først var signert nesten halvveis ut i den angitte perioden. Dette er en type overforenkling som ikke vil bidra til å løfte den store debatten om utenforskap og inkludering, særlig når flere av de tiltak som er nevnt i den nye IA-avtalen ikke vil iverksettes før langt ut i 2011.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor det foreslås å styrke kap. 605 post 21 med samlet 20 mill. kroner:

• 10 mill. kroner bevilges til å styrke ordningen med rådgivende leger og legespesialister i Nav (trygdeleger), for å styrke behandlingen og oppfølgingen av sykmeldte. Det er viktig å understreke at dette skal bidra til større bruk av trygdelegene, for eksempel bør dette kunne foregå i forhold til Dialogmøte 2 som arrangeres av Nav. Disse medlemmer viser for øvrig til sine forslag for redusert sykefravær under kap. 2650 Sykepenger.

• 10 mill. kroner bevilges til styrking av ordningen med tilretteleggingsgaranti, hvor hensikten både er forsterket informasjon om ordningen til brukere, arbeidsgivere og hjelpeapparat, men ikke minst også til å dekke utgifter til tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne som skal ut i arbeidslivet. Disse medlemmer mener det er behov for en sterk forenkling av ordningen, og viser for øvrig til sine forslag under kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Post 70 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti anser at tiltaket «Raskere tilbake» har bidratt til å redusere folketrygdens utgifter til blant annet sykepenger og andre utgifter til medisiner og behandling og redusert sykefraværsperioden til fordel for brukerne som kan komme raskere tilbake til yrkesaktiv tilværelse.

Disse medlemmer mener oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering for sykemeldte er et effektivt virkemiddel for å bremse utstøtingen fra arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med evalueringen fra SNF som viser at «Raskere tilbake» ikke hadde gode nok effekter for Nav-baserte tiltak.

Disse medlemmer mener dette ikke kan brukes som sannhetsvitne fordi evalueringen ikke har med tall fra 2009 og 2010 som var de årene disse tiltakene ble tatt i bruk i et større omfang.

Disse medlemmer viser til at evalueringen foretatt av SNF overser en av de viktigste effektene, nemmelig at ordningen «Raskere tilbake» har ført til kortere ventetid for å få behandling.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 hvor man foreslår å styrke denne ordningen. Dette fordi tiltaket, ifølge tall fra attføringsbedriftene i NHO, viser å ha gode effekter i form av flere som kommer tilbake i arbeid.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der kap. 605 post 70 økes med 30 mill. kroner, til kjøp av behandlingsplasser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at et av IA-avtalens mest sentrale oppfølgingspunkter for å redusere sykefraværet skal reduseres, er «Raskere tilbake». Hensikten med tiltaket er å gi rask oppfølging og tilrettelagt behandling enten gjennom kjøp av helsetjenester eller arbeidsrettet rehabilitering. Gjennom de siste årene har det kommet mange rapporter og bekymringsmeldinger på nedbygging, særlig innenfor tiltaket «arbeidsrettet rehabilitering».

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Representantforslag 34 (2010–2011) fra Bent Høie, Sonja Sjøli, Torbjørn Røe Isaksen og Sylvi Graham om Raskere tilbake, hvor det foreslås at midlene til «Raskere-tilbake-ordningen» overføres til HELFO, som gis ansvaret for å kjøpe helsetjenester for sykmeldte som raskt kan komme tilbake i arbeid, og hvor det innføres økonomiske incentiver i «Raskere-tilbake-ordningen», slik at helsetjenesten blir belønnet når den sykmeldte faktisk er tilbake i arbeid.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2011 der bevilgningen under kap. 605 post 70 økes med 45 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, til kjøp av 500 flere behandlingsplasser.

Ny post 71 Oppfølging av uføre

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å styrke innsatsen for å kunne hjelpe flere brukere av uføreytelser til å benytte sin arbeidsevne.

Disse medlemmer mener videre det er et økt behov for også å styrke innsatsen med tanke på å forhindre at flere havner ute av arbeidslivet og over på uføretrygd.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011, der det opprettes en ny post 71 under kap. 605, og hvor det bevilges 50 mill. kroner til styrking av Navs muligheter for tilrettelegging og oppfølging av uføretrygdede som ønsker å prøve seg i arbeidslivet, og av personer som står i fare for å havne over på uføretrygd.