Det foreslås bevilget 36 436,88 mill. kroner
for 2011, mot 37 513,406 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
at det har vært en positiv utvikling i sykefraværet i 1. halvår
2010. Det har vært en markant nedgang og det har i samme periode
vært en økning i bruken av gradert sykemelding.
Reforhandlingen av IA-avtalen i 2010 hvor partene
kom frem til en ny avtale, bidrar til økt fokus på nærvær. Tettere
oppfølging av de sykemeldte tidlig i sykdomsforløpet har vært et hovedmoment
i den nye avtalen. Det korte egenmeldte fraværet har over tid vært
stabilt lavt. Tall fra Nav viser at jo lengre arbeidstakerne er
sykmeldt, jo større er sjansen for at de ikke kommer tilbake til
arbeidslivet. Det er viktig å forebygge langtidsfravær. Tiltak tidlig
i sykefraværsperioden avdekker mulighetene for tilrettelegging på arbeidsplassen
for å kunne komme raskt tilbake i jobb.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at utviklingen i sykefraværsarbeidet,
for å nå de fastsatte målene i IA-avtalen, går tregt til tross for
en nedgang i 1. og 2. kvartal av 2010. Til tross for at en i statsbudsjettet
for inneværende år har avsatt store ressurser i arbeidet for å redusere
sykefraværet, konstateres det at regjeringen i statsbudsjettet for 2011
anslår en 0-utvikling i sykefraværet. Disse medlemmer finner
det oppsiktsvekkende at regjeringen har et så lavt ambisjonsnivå
og/eller manglende tro på effekten av sin egen politikk.
Å redusere sykefraværet er et hovedmål for disse
medlemmer. Høyt sykefravær fører til sterk avskalling fra
arbeidslivet, høy overføring til andre trygdeytelser og betydelige
samfunnsmessige kostnader. En som blir syk bør møtes med behandling
for å bli frisk slik at denne kan returnere til arbeid så raskt
som mulig. Disse medlemmer viser til at langvarig
fravær fra arbeidslivet bidrar til å svekke relasjonene og dermed
bidra til at fraværet blir permanent. Det er flere tiltak som vil
kunne bidra til et redusert sykefravær, gitt de forutsetningene
IA-avtalen setter:
Bruken av trygdemidler
skal dreies fra å være en passiv utbetaling av lønn under sykdom
til å benyttes til å behandle mennesker friske.
Sykelønnsperioden skal aktiviseres. Etter
tre eller seks måneders sykefravær skal den sykmeldte over på aktivt
tiltak, i form av rehabilitering eller attføring, og med systematisk
matching av arbeidsevne opp mot andre oppgaver i bedriften eller
i arbeidsmarkedet forøvrig. Dette forutsetter et betydelig bedre
oppfølgingsapparat, større bruk av uavhengige, rådgivende leger
og legespesialister, styrking av rehabiliteringsinstitusjonene og
liberalisering av arbeidsmiljøloven og i ordninger med kjøp av helsetjenester.
Legenes rolle må i sterkere grad ansvarliggjøres. Større
bruk av sanksjoner overfor leger som bryter vilkårene for sykmelding.
Disse medlemmer viser til den
konsensus som i dag gjelder i sykepengeordningen, hvor det er enighet
om at denne skal stå urørt i perioden hvor IA-avtalen fungerer.
Det må derfor forutsettes at arbeidet med å finne tiltak innenfor rammen
av IA-avtalen ikke stopper opp, men snarere forsterkes.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor det foreslås
å styrke trygdelegeordningen, for å sørge for at mennesker som er
ute i sykefravær eller er i en trygdeordning skal få en uavhengig vurdering
fra Nav, utover den vurdering som gis av fastlegen. Det er viktig
å bemerke at dette forutsetter en styrking av spesialiseringen på
attføringsmedisin og rehabiliteringsmedisin. Som ledd i arbeidet
med å redusere sykefraværet må det settes inn flere kontrollposter
i løpet av det året en har rett på sykepenger.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader under kap. 605 post 21.
Komiteen ser det som
særlig viktig at arbeids- og velferdsetaten sammen med partene i
arbeidslivet følger opp intensjonene i IA-avtalen og sikrer gjennomføring
slik at flest mulig sykmeldte med behov blir fulgt opp gjennom dialogmøtene. Komiteen ser
på tidlig innsats i sykefraværsperioden som avgjørende i forhold til
å unngå langvarige sykefravær og redusere risiko for å ikke komme
tilbake i arbeid.
Komiteen er kjent med at flere
Nav-kontor gjør en tidlig innsats i sykefraværsarbeidet. Komiteen viser
til at erfaringene fra økt ressursinnsats på et tidlig tidspunkt
i sykefraværsperioden, gir resultater. Komiteen understreker
viktigheten av å prioritere slik innsats.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen er viktige å
fastholde. Det legges for 2011 opp til en nullvekst i sykefraværet.
Flertallet viser til at regjeringen
legger til grunn en nedgang i sykefraværet på 8 pst. fra 2009 til
2010. Dette medfører at utgiftene til sykepenger for arbeidstakere
kan settes ned med 3 mrd. kroner i 2010. Utviklingen de siste månedene
i 2010 indikerer en relativ flat utvikling ut 2010. Blant annet
på denne bakgrunn legger regjeringen til grunn nullvekst i sykefraværet
i 2011.
Flertallet viser til at målsettingen
i IA-avtalen er å redusere sykefraværet med 20 pst. med utgangspunkt
i nivået i 2. kvartal 2001. Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt
nivå ikke skal overstige 5,6 pst. poeng. Etter 2. kvartal 2010 er
sykefraværet på 6,3 pst. Dette er en nedgang på 9,4 pst. sammenliknet
med 2. kvartal 2001. Det betyr at en er kommet om lag halvveis til
sykefraværsmålet i IA-avtalen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at sykefravær og ledighet for mange er inngangsporten til uføretrygd.
Det er imidlertid gledelig at sykefraværet har gått ned i 1. kvartal
2010 i forhold til samme tidspunkt i 2009.
Disse medlemmer mener det burde
satses mer på aktive arbeidsmarkedstiltak. Selv om antallet ledige
ikke ser ut til å bli like høyt som forventet, viser tall fra nasjonalbudsjettet
at antallet personer varig eller midlertidig utenfor arbeidslivet
er økende.
Disse medlemmer er kjent med
at det ved en del Nav-kontorer er omtrent helt stopp i tiltak for sykemeldte,
og at sykefraværsoppfølging oppleves ganske meningsløs både for
brukere og Nav-tilsatte.
Disse medlemmer vil påpeke at
det har liten hensikt å gjennomføre Dialog 2-møter hvis det ikke
er tiltaksmidler til å gjennomføre nødvendige tiltak som blir avklart
i disse møtene.
Disse medlemmer viser til at
manglende tiltaksmidler fører til at flere enn nødvendig går fra sykepenger
til arbeidsavklaringspenger, og sannsynligvis også til at flere
faller helt ut av yrkeslivet.
Disse medlemmer viser til at
enighet om å endre måten arbeidsgiver finansierer sykefraværet på
var sentralt i den nye IA-avtalen som ble inngått mellom staten,
LO og NHO vinteren 2010.
Disse medlemmer konstaterer videre
at de omfattende sykelønnsendringene ikke kan gjennomføres på grunn
av dataproblemer i Nav.
Disse medlemmer viser også til
uttalelser i tidsskriftet Den norske legeforening, fra lederen i
Allmennlegeforeningen den 27. september 2010, hvor det fremgår at
ingen av virkemidlene i den nye IA-avtalen var tatt i bruk på det
tidspunktet.
Etter disse medlemmers mening
vil det være helt avgjørende, for å lykkes i å få ned sykefraværet,
at virkemidlene som partene ble enige om i den nye IA-avtalen iverksettes
raskt.
Disse medlemmer mener regjeringens
anslag om nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet for 2011
ikke uttrykker partenes ambisjoner om å redusere fraværet ytterligere.
Disse medlemmer er opptatt av
den store belastningen det medfører å stå i helsekø, både fysisk
og økonomisk for den enkelte, men også for den sykes familie og
arbeidsgiver.
Disse medlemmer vil derfor vise
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 som gir
en betydelig økning av bevilgningene til helse-fore-takene for å
få bort helse- og rehabiliterings-køene og få folk ut i produktivt
arbeid igjen. En slik økning, sammen med økte bevilgninger til «raskere
tilbake», vil etter disse medlemmers syn få ned utbetalingene
til sykepenger.
Disse medlemmer viser til at
målsettingen med innføringen av IA-avtalen i 2001 var å få ned det
trygdefinansierte sykefraværet med 20 pst.
Disse medlemmer mener dette er
en målsetting som man fortsatt bør holde fast ved, og har derfor
en ambisjon om å redusere sykefraværet med ytterligere 7,5 pst.
i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011, hvor kap. 2650 post 70 reduseres
med 2,4 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader under kap. 2650, og mener et forsiktig anslag
av virkningen disse tiltakene har gir grunn til en reduksjon i sykepengeutgiftene, og
viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor kap. 2650
post 70 er redusert med 200 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det bør innføres økonomiske virkemidler
i sykepengeordningen for å bidra til redusert sykefravær, men gjennomført
slik at arbeidsgivere og arbeidstakere som bidrar til samarbeidet
om et inkluderende arbeidsliv ikke får berørt sine rettigheter.
Regjeringens omtale av sykefraværet i Prop. 1 S (2010–2011) viser
at det er fortsatt er et problem at mange av de dialogmøtene som
skulle vært holdt henholdsvis etter 12 uker og 6 måneder av sykefraværet,
ikke avholdes. Dette er beklagelig, all den tid sykefraværet stiger
markant, og dialogmøtene er ment å være et viktig redskap for å
få sykefraværet ned. Som et tiltak for å få opp antallet dialogmøter
ønsker dette medlem å innføre en betinget rett for
arbeidsgivere til å fortsatt belaste folketrygden med 100 pst. av
sykepengeansvaret i perioden etter at det første dialogmøtet skal
være avholdt etter 12 uker, men under forutsetning av at dette faktisk
er gjennomført. Tilsvarende ønsker dette medlem at retten
til 100 pst. dekning av sykepenger fra folketrygden beholdes av
arbeidstaker etter 6. måned, betinget av at Arbeids- og velferdsetaten faktisk
har avholdt dialogmøtet, eller arbeidstaker har gjort etaten oppmerksom
på at slik innkalling ikke er kommet innen rimelig frist. Dersom
det er åpenbare grunner til at dialogmøtene ikke må avholdes, skal
retten fortsatt være ubetinget for arbeidsgiver/arbeidstaker. Dersom
betingelsene for fortsatt rett ikke er til stede, ønsker dette
medlem å sette ned folketrygdens dekningsansvar til 90 pst.,
inntil pliktene for hhv. arbeidsgiver og arbeidstaker er oppfylt.
Samtidig vil dette medlem styrke bevilgningen til
Arbeids- og velferdsetaten med 25 mill. kroner for å forbedre oppfølgingen
av sykmeldte, herunder øke ressursbruken på dialogmøter etter 6.
måned. Det understrekes at arbeidsgivere og arbeidstakere som bidrar
til at dialogmøtene holdes i henhold til intensjonen bak IA-arbeidet,
fortsatt vil beholde full rett til å velte sykepengeutgiftene over
på fellesskapet via folketrygden.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide og fremme et
forslag hvor rett til 100 pst. dekning av lønn fra folketrygden
i perioden etter 12. uke gjøres betinget av at dialogmøte etter
12. uke er avholdt, og rapport fra dette er innsendt Arbeids- og
velferdsetaten. Dersom betingelsen ikke er oppfylt, avkreves arbeidsgiver
et medvirkningsansvar på 10 pst. i denne perioden, frem til dialogmøtet
er avholdt. I tilfeller hvor dialogmøte er åpenbart unødvendig,
skal en se bort fra dette kravet.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide og fremme et
forslag hvor rett til 100 pst. dekning av lønn fra folketrygden
i perioden etter 6. måned gjøres betinget av at arbeidstaker har
deltatt på dialogmøte etter 6. måned, eller at arbeidstaker har gjort
Arbeids- og velferdsetaten oppmerksom på at innkalling til møtet
ikke er mottatt innen en nærmere angitt frist. Dersom betingelsen
ikke er oppfylt, avkreves arbeidstaker et medvirkningsansvar på
10 pst. i denne perioden, frem til dialogmøtet er avholdt med arbeidstakers tilstedeværelse.
I tilfeller hvor dialogmøte er åpenbart unødvendig, skal en se bort
fra dette kravet.»
Dette medlem mener at en slik
økonomisk sanksjon vil medføre at antall dialogmøter som avholdes
vil øke betydelig, noe som medfører færre sykepengedøgn og lavere
utbetalinger fra folketrygden. På denne bakgrunn mener dette medlem at
det kan være grunnlag for å sette ned bevilgningen under kap. 2650
post 70 med 200 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 hvor
man foreslår reduksjon i post 71 med 140 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil igjen påpeke behovet for å sidestille næringsdrivendes
trygderettigheter i forbindelse med graviditet og fødsel med arbeidstakernes rettigheter.
Dette vil være et fremskritt for en aktiv næringspolitikk, og et
viktig likestillingstiltak.
Dette medlem viser til behandlingen
av Innst. 4 L (2010–2011), hvor Kristelig Folkeparti fremmet lovforslag
om at selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring
er tegnet, fra 1. januar 2011 skal ha rett til:
100 pst. dekning
av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)
100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil
6 G)
100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger
(inntil 6 G)
På dette grunnlag foreslår dette medlem å
øke bevilgningen under kap. 2650 post 71 med 14 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener regjeringens arbeid med å legge forholdene til rette for dem
som står i en vanskelig omsorgssituasjon er viktig. Flertallet ser
på pleiepenger som et godt egnet virkemiddel for å bidra til at
omsorgsyteren beholder sin tilknytning til arbeidslivet gjennom
retten mottaker av pleiepenger har til permisjon, jf. Prop. 64 L
(2009–2010) Endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven, Innst.
183 L (2009–2010).
Flertallet understreker at pårørendes
omsorgs-innsats er en viktig ressurs. Denne innsatsen har både samfunnsmessig
verdi og stor betydning for den enkelte som trenger omsorg. Verdien
av dette må vurderes helhetlig. Flertallet imøteser
arbeidet fra det nedsatte offentlige utvalget som ser på ytelser
for pårørende som yter omsorg som erstatter kommunale tjenester.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til merknaden ovenfor om likestilling
av selvstendig næringsdrivende og arbeidstakeres trygderettigheter
i forbindelse med graviditet og fødsel.
Disse medlemmer anerkjenner det
store omsorgsansvaret som foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne
har, og mener at samfunnet skal gjøre det som er mulig for å tilrettelegge
for at foreldre over tid kan bære dette ansvaret. I dag opplever
foreldre som er avhengig av omsorgspenger at denne ytelsen står
nominelt uforandret over lang tid, også når andre trygdeytelser reguleres.
Disse medlemmer mener at personer
som har mottatt denne ytelsen i mer enn tolv måneder bør ha rett
til at ytelsen indekseres i henhold til den årlige prosentvise vekst
i folketrygdens grunnbeløp.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår at bevilgningen under kap. 2650 post
72 økes med 17,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Komiteen ser det som
viktig at det blir godt orientert ut til bedriftene om mulighetene
for å få tilskudd for tilretteleggingstiltak. Økt bruk av gradert
sykemelding bidrar til å opprettholde kontakten med arbeidslivet
og øke sannsynligheten for å komme tilbake i arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringens forslag til bevilgninger er om lag på samme
nivå som i fjor, og mener dette er for lavt.
Disse medlemmer mener det må
forventes et langt større antall gradert sykemeldte som følge av
ny IA-avtale.
For at man skal lykkes med å få ned sykefraværet
enda mer, og øke bruken av gradert sykemelding, mener disse
medlemmer det er behov for en økt bevilgning på dette området. Dette
vil igjen gi innsparinger i form av redusert sykepengeutbetalinger.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011 hvor man foreslår økt bevilgning
i post 73 med 30 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til regjeringens forslag til bevilgninger under dette kapittelet
og slutter seg til forslaget.