Det foreslås bevilget 56 114 mill. kroner for 2011, mot 54 909 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.

Komiteen viser til at formålet med uføreytelsene er inntektssikring for personer med varig nedsatt arbeidsevne.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker seg at andelen i befolkningen mellom 18 og 67 år, som mottar uføreytelser har vært stabil rundt 11 pst. siden 2006.

Flertallet merker seg en svak økning i andelen unge uføre. Tiltak på andre budsjettområder har stor betydning for unge uføre. Studiefinansiering, universell utforming av samfunnet og tilrettelegging på arbeidsplassen er tiltak som virker positivt i forhold til å komme inn i arbeidslivet og som motvirker utstøting. Regjeringen har under arbeid en sysselsettings strategi for funksjonshemmede for å øke mulighetene for å komme inn i det ordinære arbeidsmarkedet for de med nedsatt funksjonsevne.

Komiteen vektlegger betydningen av gode arbeidsevnevurderinger for å bidra til at de som har restarbeidsevne, får mulighet til å kartlegge og benytte denne. Komiteen viser til at det er varslet en proposisjon om ny uførestønad som siste del i pensjonsreformen. Komiteen viser til at ett av hovedmålene ved utarbeidelse av ny uførestønad er å gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygd. Proposisjonen ventes levert til Stortinget rundt årsskiftet 2010/2011.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag til bevilgninger under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er et stort potensial for reduksjon av utgiftene på dette kapittel.

Disse medlemmer vil peke på at undersøkelser som Nav har utført tidligere har vist at mange uføretrygdede ønsker å vende tilbake til arbeidslivet og utnytte sin restarbeidsevne. Ifølge blant andre arbeidsminister Hanne Bjurstrøms uttalelse i Spørretimen i Stortinget den 27. oktober 2010 er antallet ca. 78 000 personer. Dessverre har undersøkelsene også vist at bare et mindretall er blitt tilbakeført.

Disse medlemmer frykter at ikke alle tilgjengelige hjelpemidler og tiltak tas i bruk av Nav og vil understreke betydningen av at tilrettlegging, individuell plan og oppfølging intensiveres.

Disse medlemmer legger til grunn en reduksjon av tilveksten av uførepensjonister på 20 pst.

Disse medlemmer ønsker også å ta til orde for å innføre større fleksibilitet i uføreytelsen slik at det skal bli mulig for dem som har en større arbeidsevne enn 50 pst. å utnytte denne i kombinasjon med en uføreprosent ned til 20 pst.

Det er etter disse medlemmers mening også mulig å oppnå lavere uføregrad for mange av dem som i dag er 100 pst. uføretrygdet dersom Nav får bedre muligheter til å legge individuell plan til grunn og en intensivert oppfølging.

Disse medlemmer vil understreke at det ikke er noe grunnlag for mistanker om at Fremskrittspartiet vil redusere ytelsene til uføretrygdede.

Disse medlemmer mener at de som blir rammet av blant annet sykdom og ikke har arbeidsevne, skal ha ytelser som setter dem i stand til å ha en verdig tilværelse. Det er vesentlig at de oppnår en utvikling av sine ytelser på linje med utviklingen for lønnsmottakere slik at de trygdede ikke blir hengende etter i kjøpekraftutvikling og levestandard.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 hvor en samlet oppnår en reduksjon i utbetalingene til uførepensjon på 1 262 mill. kroner. Gevinsten hentes ut gjennom anslag, ved at man får færre nye tilfeller på uførepensjon, og da ikke en reduksjon i dagens ytelser til uførepensjonistene.

Disse medlemmer viser videre til at det i Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett for 2011 foreslås og en reduksjon av avkortingen av grunnpensjon til gifte/samboende pensjonister. Dette innebærer en netto reduksjon på kap. 2655 post 70 med 1 127 mill. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under kap. 2670 Alderdom.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å få på plass et uføresystem som gjør det enklere for uføre å utnytte restarbeidsevnen sin, blant annet gjennom å gjøre det mer lønnsomt å jobbe, og som samtidig sikrer uføretrygden som en anstendig inntektsoverføring for de som er for syke til å jobbe.

Disse medlemmer viser videre til at det forventes en fortsatt økning i antallet uførepensjonister. Det særlig alvorlige med utviklingen er at en stadig større andel av de yngste alderskullene blir uføretrygdet. Dette er mennesker som alt på et tidlig tidspunkt i livet, plasseres på utsiden av det som for de fleste andre er en kilde til personlig utvikling og uavhengighet; arbeidslivet. Mange av dem det gjelder både kan og vil jobbe, enten på uføretidspunktet eller på et senere tidspunkt. Mange mennesker med nedsatt funksjonsevne opplever å få tilbud om uførepensjon, i stedet for å få tilbud om tilrettelegging innenfor enten utdanningssystemet eller i arbeidslivet. Dette er en situasjon disse medlemmer tar sterk avstand fra, og viser til Høyres sysselsettingsstrategi for mennesker med nedsatt funksjonsevne «Fra godt nok til best mulig», som er et første skritt på veien for å gi flere mennesker med nedsatt funksjonsevne en ny sjanse i arbeidslivet. De tiltakene som der foreslås vil samlet sett bidra til flere i jobb og færre på trygd.