Post 70 Grunnstønad

Komiteen legger vekt på at grunnstønaden skal bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne får mulighet til å fungere bedre i hverdagen både sosialt og i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at grunnstønaden bør utvikle seg i takt med lønns- og prisutviklingen, og ser at denne stønaden gjennom mange år har vært underregulert. På bakgrunn av dette ber disse medlemmer regjeringen komme tilbake med en justering av nivået for økningen av grunnstønaden i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en justering av nivået på grunnstønaden i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011».

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til § 8 i forskriftene til folketrygdloven § 10-7, angående støtteordninger for kjøp av parykk/hårerstatning.

Disse medlemmer konstaterer at regelverket ikke har vært endret de siste årene, noe som innebærer at satsene for dekning av utgifter også har stått på stedet hvil. Dette medfører at personer over 18 år som har utgifter som overstiger satsene i regelverket vil bli ilagt en forholdsvis høy egenandel.

Disse medlemmer viser videre til at Landsforeningen Alopecia ved flere anledninger har uttrykt et sterkt behov for at man må gjøre noe med regelverket og satsene.

Disse medlemmer vil understreke at dette er spesielt et problem for kvinner som har en sykdom som det ikke går an å foreta medisinsk behandling av, og det kan oppfattes som langt verre for en dame enn hva det er for menn å miste håret.

Disse medlemmer mener at regelverket bør endres slik at aldersgrensen for avkorting av refusjon økes fra 18 til 23 år.

Disse medlemmer vil uttrykke et ønske om at man også foretar en gjennomgang av dagens satser og at disse endres til henholdsvis 20 000 kroner og 9 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med de nødvendige lovendringer angående støtteordninger for kjøp av parykk/hårerstatning, slik at aldersgrensen for avkorting av refusjon økes fra 18 til 23 år.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av dagens satser for kjøp av parykk/hårerstatning, og at det legges frem i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres sysselsettingsstrategi for mennesker med nedsatt funksjonsevne «Fra godt nok til best mulig», hvor det foreslås en rekke tiltak for å styrke arbeidslinja og gi mennesker med nedsatt funksjonsevne en ny sjanse i arbeidslivet.

Post 71 Hjelpestønad

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008) der komiteen påpekte utfordringene med bruk av skjønnsutøvelse på dette området.

Komiteen har forventninger til at Hjelpemiddelutvalget, ved gjennomgang av hovedtrekk i regelverket, vil vurdere om dagens system gir en tilstrekkelig god og håndterbar balanse mellom likebehandling, rettighets- og regelverksstyring på den ene siden, og skjønnsmessige og individuelt tilpassede løsninger for brukerne på den annen side.

Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid eller utdanning

Komiteen viser til at tilrettelegging er viktig for å gjøre arbeid og utdanning tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne. Komiteen viser til Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. Innst. O. nr. 68 (2007–2008), hvor det innføres plikt til individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for arbeidsgivere og av lærested og undervisning for skole- og utdanningsinstitusjon. For at lovens formål skal oppnås, må ordningene for hjelpemidler under arbeid eller utdanning fungere godt.

Komiteen viser til at det er om lag 78 000 funksjonshemmede som står utenfor arbeidslivet og som ønsker seg inn. Skal man lykkes med å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet, mener komiteen det vil det være et klart behov for økt tilrettelegging på arbeidsplassene, og tilstrekkelig tilgang på ulike typer hjelpemidler som bedrer funksjonsevnen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen har varslet fremlegging av en sysselsettingsstrategi for funksjonshemmede og ser frem til denne. Flertallet forventer at denne strategien også omhandler dagens ordninger og setter disse inn i en overordnet strategi for en helhetlig plan for informasjon og kompetanseheving overfor partene i arbeidslivet.

Komiteen merker seg at søknad om tilskudd som gjelder hjelpemidler og tilrettelegging på arbeidsplassen har gått ned med 25,2 mill. kroner fra 2006 til 2009. Dette kan, ifølge Prop. 1 S (2010–2011), skyldes at arbeidsgiver dekker utgiftene til tilpasninger på arbeidsplassen i sin helhet. Tilrettelegging er viktig for å gjøre arbeid og utdanning tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne. Komiteen mener at nedgangen i antall søknader kan tyde på at ordningen ikke er godt nok kjent, eller at den oppfattes som byråkratisk, noe som kan være uheldig i forhold til målsettingen om et inkluderende arbeidsliv. Komiteen hadde forventning til at sammenslåingen av tilretteleggingsgarantien og «garantibevis for tilrettelegging», skulle skape en bedre forståelse av hva tilretteleggingsgarantien innebærer av virkemidler og bistand til den enkelte bruker. Det gjelder både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, og komiteen ser det som viktig at arbeidsgivere blir gjort bedre kjent med de virkemidler som har som mål å hindre utstøting og utestengning fra arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er et klart behov for økt tilrettelegging på arbeidsplasser, og vil sikre at flere med nedsatt funksjonsevne kommer i arbeid ved at de får nødvendig oppfølging.

Disse medlemmer viser til at det er en nedgang i antallet arbeidsgivere som søker om tilretteleggingstilskudd, og kan ikke se at det er foretatt undersøkelser hos ulike arbeidsgivere for å finne årsaken til at ordningen ikke benyttes.

Disse medlemmer er bekymret for at forklaringen på nedgangen kan være at arbeidsgiverne ikke er kjent med ordningen, eller at ordningen oppfattes som byråkratisk og lite forutsigbar. Etter disse medlemmers mening ville mange flere med tilretteleggingsbehov hatt mulighet til å komme inn i arbeidslivet hvis denne ordningen hadde fungert bedre.

Disse medlemmer ser det som viktig at det å ansette personer med funksjonshemninger ikke skal medføre ekstra utgifter for arbeidsgiver i forbindelse med tilrettelegging eller behovet for spesielle hjelpemidler.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hva som er den reelle årsaken til at færre arbeidsgivere søker om tilskudd til tilrettelegging på arbeidsplassen, og sørge for at arbeidsgivere er kjent med virkemidlene som har som mål å hindre utstøting og utestengning fra arbeidslivet.»

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspatiets alternative statsbudsjett for 2011, hvor man foreslår å øke bevilgningene til tilrettelegging på arbeidsplassen med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer viser også til sine merknader i denne innstilling under kap. 634 post 21 og Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 der post 73 økes med til sammen 37 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 2661 post 70.

Post 74 Tilskudd til biler

Komiteen viser til at stønad til bil er viktig for å sikre personer med nedsatt funksjonsevne mulighet til å delta i samfunnslivet på samme premisser som andre. Komiteen viser også til Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), hvor krav til universell utforming av kollektivtransport også inngår, jf. Innst. O. nr. 68 (2007–2008). Det er derfor viktig at de som har behov for en spesialtilpasset bil raskt får behandlet sin søknad, da ventetiden kan bety at de utestenges fra aktiviteter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at lovverket, når det gjelder tilrettelagt bil for sterkt funksjonshemmede/handikappede barn, kan føre til at brukere blir forskjellsbehandlet, noe flere oppslag på TV2 høsten 2010 bekrefter.

Disse medlemmer mener lovverket må utformes og praktiseres slik at man unngår store variasjoner for brukerne basert på bostedskommune.

Disse medlemmer er usikker på om en organisering i fem sentrale bilsentre på landsbasis der både vedtaks- og formidlingssiden skal ivaretas, vil føre til en forbedring for brukerne. I Prop. 1 S (2009–2010) vises det til at sentrene legges til Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø, befolkningstette områder med gode kommunikasjonsmuligheter og hotellkapasitet. Disse medlemmer mener en slik sentralisering vil kunne medføre både transportproblemer og økonomiske utlegg for brukerne og at reisevei og hotellopphold for mange vil vanskeliggjøre prosessen.

Disse medlemmer vil derfor be om at prosessen følges nøye og at Stortinget får seg forelagt en evaluering av omleggingen i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med en gjennomgang av ordningen med trygdebiler med sikte på å endre kravene til kjørelengde og alder på bilen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 med forslag til endringer og forbedringer i bestemmelsene om kjørelengde og gjenkjøpstid for trygdebiler fra 2012.»

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Komiteen viser til at kommunene i stadig større grad satser på hjemmebasert omsorg, og ser av Prop.1 S (2010–2011) at behovet for hjelpemidler antas å bli større.

Komiteens flertall medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at PC-ordningen ble opphevet/endret i budsjettet for 2010 og at det rundt om i landet har skapt betydelig usikkerhet om dette betyr at spesialprogrammer for funksjonshemmede også faller utenfor hjelpemiddelordningen, eksempelvis programvare for dyslektikere. Flertallet understreker derfor at komplekse datahjelpemidler både i form av hardware som for eksempel leselist eller spesiell programvare som for eksempel ulike skjermlesere for synshemmede fortsatt skal omfattes av hjelpemiddelordningen.

Flertallet ber regjeringen kartlegge konsekvensene av endringen som ble gjort i 2010.

Flertallet viser til at en rekke problemstillinger på hjelpemiddelområdet, herunder hjelpemidler til trening og stimulering, nå er til vurdering i Arbeidsdepartementet, i forlengelsen av nylig utgått høringsfrist for Hjelpemiddelutvalgets utredning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det vil være viktig at en ny organisering og finansiering av hjelpemiddelområdet sikrer at brukerne til enhver tid får tilgang på nødvendige hjelpemidler og at kvaliteten og kompetansen på dette området holdes på et høyt nivå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ordningen med stønad til innkjøp av standard datautstyr ble avviklet fra 1. juli 2010. Det er stor sannsynlighet for at mange med spesielle behov for en PC som hjelptiltak vil stå uten hensiktsmessig datautstyr i utdanningssituasjonen, eller vil få sterkt reduserte muligheter i arbeidslivet.

Disse medlemmer mener det bør gjenopprettes en ordning der man kan få dekket nødvendig tilpasning av datautstyr eller ekstrakostnader ved PC-kjøp som er en direkte følge av hjelpemiddelbehovet, og foreslår i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 å øke bevilgningene med 15 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen har avviklet støtten til PC for dyslektiske elever. Oppgaven er ifølge regjeringen overført til kommunene uten at det fulgte penger med. En slik omlegging av ordningen innebærer at elever som har rett til slike hjelpemidler heretter må henvende seg til kommunen for å få PC og til Nav hjelpemiddelordningen for å få installert den programvaren eleven trenger. Systemet er blitt mer tungvint, og ifølge tall fra Dysleksiforbundet denne høsten får nå færre elever slike hjelpemidler. Det kan bety at elever som trenger det ikke får tilgang til viktige hjelpemidler og dermed ikke innfridd retten til tilpasset opplæring.

Disse medlemmer er opptatt av at gruppen dyslektikere fortsatt skal ha ett sted å henvende seg for å få nødvendige hjelpemidler, PC og programvare, slik at de kan få et best mulig læringsutbytte av skolen.

Disse medlemmer mener personlig PC er et helt nødvendig hjelpemiddel for elever med dysleksi. Dysleksi har en høy arvelig komponent og dyslektikere er overrepresentert i lavinntektsfamilier. Forslaget om å avvikle PC-støtten vil forsterke sosiale forskjeller. Avviklingen av denne støtteordningen er også stikk i strid med enhver satsing på bedre basisferdigheter i lesing og skriving og målet om tidlig innsats for elever med særskilt behov for oppfølging de første årene i skolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 der post 75 økes med 15 mill. kroner til PC-støtte.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2011 foreslår å opprettholde tilskudd til datautstyr og foreslår å styrke kap. 2661 post 75 på Arbeidsdepartementets budsjett med 20,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen til kap. 2661 post 75 med 40 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regelen som begrenser muligheten for å få hjelpemidler til trening og stimulering for å opprettholde og/eller bedre motorisk og kognitiv funksjonsevne til barn og unge under 26 år. Dokumentasjonssenteret har lagt frem flere rapporter som viser at det fortsatt er langt igjen før målet om full deltakelse for alle på kultur- og fritidsområdet er nådd.

Disse medlemmer mener dagens ordning skaper et A-lag og B-lag mellom de med god økonomi og de som ikke har samme økonomiske forutsetningene til å skaffe tilpassede hjelpemidler. Behovet for aktiv fritid gjelder også for dem over 26 år, og mange småbarnsforeldre med nedsatt funksjonsevne over 26 år får ikke den muligheten de kunne hatt til å være aktivt sammen med barna i fritiden.

Disse medlemmer mener dette er en kunstig grense som begrenser personer med nedsatt funksjonsevnes mulighet til å bedre sin helsetilstand ved å trene og ha en aktiv fritid.

Disse medlemmer viser til Representantforslag 160 S (2009–2010) fra Fremskrittspartiet hvor det fremmes forslag om å fjerne aldersgrensen for hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering av personer med nedsatt funksjonsevne i forbindelse med statsbudsjettet for 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2011 der man foreslår å øke bevilgningene med 30 mill. kroner til hjelpemidler til trening, stimulering og aktiviseing.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 hvor man foreslår å øke bevilgningene til kap. 2661 post 75 med til sammen 45 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor kap. 2661 post 75 er økt med til sammen 20,5 mill. kroner.

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

Tolk/lese- og skrivehjelp

Komiteen viser til at utdanning av et tilstrekkelig antall kvalifiserte tolker er et ansvar for universitets- og høyskolesektoren. Komiteen ber regjeringen som et ledd i oppfølgingen av hjelpemiddelutvalgets forslag komme tilbake med en nasjonal plan for satsing på kompetanse, herunder en plan for styrking av tolkeutdanningen.

Komiteen viser til at det i dag er mange som ikke får dekket sitt behov for tolk. Ifølge statistikk for 2008 var den generelle dekningsgraden på 78 pst. I 2009 steg dekningsgraden til 88 pst.

Komiteen konstaterer at det i dag er 12 pst. av brukerne som melder inn tolkebehov som ikke får dekket dette.

Komiteen mener dette er en alvorlig situasjon, og årsaken til at det blir vanskelig å nå en dekningsgrad på 100 pst., er at utdanningskapasiteten på tolkeutdanningen er for lav.

Komiteen merker seg at det legges opp til utprøving av nye teknologiske løsninger, for eksempel billedtolking for hørselshemmede og utvidet åpningstid for tolketjenester. Komiteen mener dette er en riktig utvikling og et tiltak som på en bedre måte vil kunne møte personer med hørselshemning og deres behov. Komiteen er klar på at dette ikke skal erstatte oppmøtetolk, men bidra til mer fleksibilitet og bedre tilgang på tolketjenester, for eksempel ved behov for akutt tolking. Det videre arbeid med dette må skje i nært samarbeid med brukerorganisasjonene.

Komiteen er kjent med at behovet for tolketjenester er økende og tilbudet om tolketjenester ikke er tilfredsstillende. Økningen er størst når det gjelder tolking for døve i arbeid og utdanning, noe komiteen ser som positivt, men komiteen vil påpeke at situasjonen flere studenter opplevde i høst da de måtte starte studiene uten tilgang på tolk, ikke kan aksepteres. Det er også gjort klart for komiteen at behovet for skrivetolker er økende, og det er viktig at det snarest blir opprettet et kvalitetsmessig godt utdanningstilbud for å imøtekomme behovet for denne tjenesten. Komiteen ser det som viktig at anbefalingen som er gitt fra brukerorganisasjonen i at tolkeutredningen av 2008, vurderes nærmere.

Komiteen merker seg at det har blitt satt i verk tiltak for å skaffe flere frilanstolker. I tilegg har Arbeids- og velferdsetaten gjort interne omprioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er 30–40 aktive skrivetolker i Norge. De fleste av disse er såkalte frilansere og er private selskaper med avtale med det offentlige. Antallet tolker er synkende mens behovet er sterkt økende. Dette er i hovedsak forårsaket av demografisk utvikling, men også på bakgrunn av økende skader på hørselen hos yngre mennesker. I dag er det i overkant av 14,5 pst. av befolkningen som har et betydelig hørselstap. Det er et udekket behov for øvrige tolketyper. Ved opprettelsen av et nytt ettårig studium, vil dette frigjøre tolker til de øvrige tolke-formene.

Tolkebehovet har økt mens antall aktive skrivetolker har gått ned, samtidig som det antas at tallet på døvblitte, brukere av skrivetolktjenesten, vil øke kraftig i årene som kommer. Skrivetolking utgjør en liten del av tolkestudiet, som det er behov for å styrke for å sikre at mennesker med tolkebehov får den bistanden de trenger, når de trenger den.

Disse medlemmer ber regjeringen prioritere økt utdanningskapasitet for tolkeutdanningen i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.

Disse medlemmer viser også til at det ifølge Blindeforbundet er behov for å utvide ordningen med lese- og skrivehjelp da ordningen i dag innehar en del uheldige begrensninger som fører til at arbeidsdagen og utdanningssituasjonen blir vanskelig for mange.

Disse medlemmer mener det også er viktig at antall timer til lese- og skrivehjelp i dagliglivet vurderes og eventuelt økes slik at synshemmede får dekket sitt behov for assistanse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011, hvor man foreslår å øke bevilgningen med 2 mill. kroner til dette formålet, jf. kap. 2661 post 73.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser viktigheten av at det blir tildelt nok timer med lese- og skrivehjelp for blinde og sterkt svaksynte personer for å bidra til å opprettholde en restarbeidsevne og til sosial mestring.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak med sikte på å oppheve taket for lese- og skrivehjelp for blinde og svaksynte.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2011 hvor kap. 2661 post 70 samlet styrkes med 10,5 mill. kroner, hvorav 4 mill. kroner er til servicehundordningen, 2 mill. kroner til å styrke ordningen for tolkehjelp til døve, 0,5 mill. kroner til egen skrivetolkutdanning og 4 mill. kroner for å styrke ordningen med lese- og sekretærhjelp.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til behovet for tilpasningskurs for svaksynte, og foreslår for kap. 2661 post 76 en bevilgningsøkning på 3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.