Det foreslås bevilget 128 209 mill. kroner for 2011, mot 117 433 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.

Komiteen viser til at Stortingets flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, har vedtatt at det fra 1. januar 2011 skal innføres en pensjonsreform som innebærer en omlegging av folketrygdens alderspensjon. Omleggingen innebærer nye regler for opptjening, beregning og uttak av alderspensjon. De endringene som vil få sterkest betydning for dem som blir pensjonister i fremtiden, er levealdersjustering som gir lavere pensjoner når den generelle levealderen i befolkningen øker, indeksering med 0,75 pst. under lønnsutviklingen hvert år, og opptjening i alle yrkesaktive år. Besteårsregelen om at de 20 beste årene skal telle ved beregning av pensjonen, bortfaller. Også de årlige trygdeoppgjørene fortsetter. Grunnbeløpet skal fortsatt benyttes for beregning av pensjoner, men ikke for regulering av løpende pensjoner.

Komiteen vil også peke på at det fra 1. januar 2011 blir adgang til å ta ut pensjon fra 62 års alder gitt visse forutsetninger. Pensjon kan også tas ut i kombinasjon med arbeid og lønnsinntekt.

I 2010 er det, ifølge Prop. 1 S (2010–2011), 665 000 alderspensjonister og for 2011 er anslaget på 699 985.

Komiteen er enig i regjeringens vektlegging, i Prop. 1 S (2010–2011), av at informasjonen til den enkelte bruker om konsekvensene av det valget man tar med hensyn til pensjoneringstidspunkt, er svært viktig. Nav har etter komiteens mening et stort ansvar for at pensjonister, blivende pensjonister og andre brukere får nødvendig, ønskelig og relevant informasjon, noe som blir en krevende oppgave i forbindelse med pensjonsreformens innføring.

Komiteen viser til at enslige minstepensjonister har fått en økning i sine ytelser i 2010 til 2 G som utgjør 151 282 kroner fra 1. mai 2010 mens gifte/samboende har rett til en grunnpensjon på 85 pst. av G i tillegg til et særtillegg på 0,74 G, samlet sett en betydelig lavere ytelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at statens utgifter vil bli stilt overfor store utfordringer i årene fremover grunnet en markert aldring av befolkningen.

Flertallet viser til at pensjonsreformen med fleksible uttak, levealdersjustering og ny regulering trer i kraft 1. januar 2011. Pensjonsreformen er resultatet av to brede forlik i Stortinget der alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, er enige om et nytt og bærekraftig pensjonssystem som sikrer nye generasjoner gode pensjoner. Målet med det nye pensjonssystemet er dessuten at det skal stimulere til arbeid. Derfor kan alle alderspensjonister arbeide og tjene så mye de vil uten avkorting i alderspensjonen. Man kan også ta ut hel eller delvis alderspensjon, og dermed få muligheten til en gradvis og fleksibel overgang fra yrkesaktivitet til pensjonisttilværelse etter egne behov. Den årlige pensjonen blir høyere jo senere den tas ut.

Flertallet støtter regjeringens foreslåtte endringer i skattleggingen av pensjoner som tilpasser skattesystemet til pensjonsreformen. Skatte-systemet må stimulere til arbeid, også for pensjonister. Flertallet viser til Innst. 2 S (2010–2011) og understreker at forslaget gir en brutto skattelette på 2,8 mrd. kroner til om lag 70 pst. av AFP- og alderspensjonistene, hovedsakelig til de med bruttoinntekt under 350 000 kroner. Dette finansieres delvis gjennom skatteøkning for de med høye pensjoner og delvis gjennom enkelte avgiftsøkninger. Samlet sett gir forslaget skattelette for pensjonistgruppen på 1,35 mrd. kroner i 2011.

Flertallet viser også til at partene i privat sektor, sammen med staten, har forhandlet fram en ny og forbedret AFP-ordning. AFP blir nå en ren tilleggs-ytelse til folketrygdens alderspensjon som varer livet ut. I offentlig sektor ble det ikke enighet om en tilsvarende ordning. Isteden forlenges den gamle AFP-ordningen tilpasset ny regulering og levealdersjustering.

Flertallet understreker også betydningen av obligatorisk tjenestepensjon som etter hvert vil sikre alle arbeidstakere en tilleggspensjon.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, forstår at omleggingen av pensjonssystemet naturlig nok vil måtte ta tid og at regelverket må tilpasses etter hvert. Ett av målene med reformen er at pensjonssystemet skal være enkelt og forståelig. Dette flertallet ber derfor om at man i evalueringen av pensjonsreformen også vurdere dette.

Dette flertallet viser til at det er nødvendig å vurdere hvordan regelverket for korttidsytelser og samordning skal tilpasses ny alderspensjon raskt. Dette flertallet vil påpeke viktigheten av god informasjon om ny alderspensjon både ved selvbetjeningsløsninger og ved individuell veiledning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at fra 1. januar 2011 trer reformen om ny alderspensjon i folketrygden i kraft for alle nåværende og kommende pensjonister. Innføringen av reformen vil få innvirkning, stor eller mindre, på alle pensjonister, også dem som allerede har vært pensjonister en lang stund.

Disse medlemmer peker på at levealdersjustering, fjerning av besteårsregelen, innføring av alle år som tellende og årlig underregulering vil bidra til at mange pensjonister for fremtiden vil få lavere ytelser, sett i forhold til lønns- og prisutviklingen, enn de ville fått med dagens system. Begrunnelsen flertallet gir for nødvendigheten av å innføre en reform er at norsk økonomi ikke vil kunne bære utviklingen uten at utgiftene til alderspensjoner reduseres.

Disse medlemmer er uenig i slike vurderinger og støtter seg på flere ledende økonomers uttalelser i samme retning.

Folketrygdens utgifter er svært store og er ifølge Prop. 1 S (2010–2011) på 326 333 486 000 kroner i 2011.

Disse medlemmer viser til at av dette beløpet er 128 209 000 000 kroner knyttet til kap. 2670 Alderdom, mens 198 124 486 000 kroner er beregnet å skulle dekke folketrygdens andre utgifter – en betydelig større del enn det som omfatter alderspensjoner.

Disse medlemmer mener at dersom man skal ta advarslene om folketrygdens bærekraft, når det gjelder alderspensjoner for fremtiden, alvorlig er det viktig at man vurderer en omlegging av mange av de mer sosialt betingede ytelsene.

Alderspensjon fra folketrygden er etter disse medlemmers mening en opparbeidet rettighet som ikke kan fratas pensjonistene, mens mange av de sosiale ytelsene som folketrygden inneholder er bedre egnet for politiske, skiftende prioriteringer til enhver tid.

Disse medlemmer er, og Fremskrittspartiet har alltid vært, opptatt av rettferdighet for norske pensjonister, for en utvikling av ytelsene i tråd med lønnsinntekter, sikring av pensjonistenes kjøpekraft og sikring av et anstendig nivå på minsteytelsene slik at alle eldre mennesker i Norge skal ha muligheten til en verdig tilværelse.

Disse medlemmer godtar ikke at sivil status skal føre til avkorting av grunnpensjonen. Opptjente rettigheter skal respekteres uavhengig av hvilken samlivsform som velges og uten at politikere skal vurdere hvilken samlivsform som er den gunstigste økonomisk for pensjonister.

Disse medlemmer har årlig, siden 1989, fremmet forslag om at avkortingen av grunnpensjonen til gifte/samboende pensjonister skal fjernes eller trappes ned over tid og følger opp dette i Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett for 2011.

Disse medlemmer er glade for at Fremskrittspartiets representanter høsten 2002 fikk til et forlik med regjeringspartiene i Stortinget (Bondevik I) om en nedtrapping av avkortingen fra 25 til 15 pst. av G (grunnbeløpet) i løpet av tre år. Fra 2005 er grunnpensjonen for gifte/samboende pensjonister på 85 pst. av G.

Disse medlemmer ønsker å fortsette nedtrappingen og fremmer forslag i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 om å øke grunnpensjonen til 90 pst. fra 1. mai 2011.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett for 2011 der kap. 2670 post 70 økes med 715 mill. kroner.

Disse medlemmer vil understreke at ett av målene med pensjonsreformen var å skape et pensjonssystem som var enkelt og forståelig, samt at det skulle være lett for den enkelte å følge med på hva man ville få i pensjon.

Disse medlemmer har merket seg at det, ifølge oppslag i blant annet Dagbladet den 14. og 15. november, hersker stor forvirring blant både nåværende og kommende pensjonister når det gjelder pensjonsreformen. Dette skyldes at det fortsatt er en rekke forhold som er uavklart.

Disse medlemmer viser til at pensjonsreformen igangsettes fra 1. januar 2011, og mener at alle forhold burde vært avklart innen reformen ble iverksatt.

Disse medlemmer konstaterer at det er stor usikkerhet rundt hvordan regelverket for sykepenger, arbeidsavklaringspenger og dagpenger vil bli for dem som starter uttak av fleksibel alderspensjon samtidig som de fortsetter i jobb.

Disse medlemmer vil påpeke at så lenge alle uavklarte forhold forblir uavklart, innebærer dette at verken pensjonistene eller de ansatte hos Nav helt vet hva de skal forholde seg til.

Disse medlemmer mener dette er en situasjon man ikke kan være bekjent av, og har også merket seg at stortingsrepresentant Steinar Gullvåg (Ap), jf. oppslag i Dagbladet 14. november 2010, vil ta initiativ til en forenkling og opprydding.

Disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utsette gjennomføringen av pensjonsreformen inntil man har fått avklart blant annet ny uførepensjon, permanent regelverk for kortidsytelser og forholdet til alderspensjon.»