I proposisjonen blir det fremja forslag til
endringar i:
Lov 28. februar 1997
nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven).
Lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under
permittering.
Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø,
arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).
Lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og
velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven).
Som følgje av at reglane om førebels uførepensjon
blir oppheva, er det nødvendig å gjere endringar i følgjande lover:
Lov 13. desember
1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersonar.
Lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering
for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner.
Lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for
sjømenn.
Lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd
for fiskarar.
Lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av
pensjons- og trygdeytelser.
Lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd.
Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven).
Lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott
til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor
(AFP-tilskottsloven).
Lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet
pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse.
I proposisjonen blir desse endringane foreslått på
bakgrunn av budsjettforslag for 2012:
skjerping av aktivitetskravet
for einsleg mor eller far som får overgangsstønad frå folketrygda,
slik at aktivitetskravet skal gjelda frå det yngste barnet fyller
eitt år
arbeidsgivarar sin lønnspliktperiode under
permittering blir auka frå 5 til 10 dagar for permitterte som har
fått redusert arbeidstida si med minst 40 pst.
ny føresegn i arbeidsmiljøloven som gir
heimel til å gi forskrift om offentleg godkjenningsordning i reinhaldsbransjen.
Det blir vidare foreslått:
at Kongen i forskrift
kan fastsetje verknadstidspunktet for endringa i kravet til minsteinntekt for
rett til dagpengar under arbeidsløyse som følgje av endringar i
grunnbeløpet
at reglane om rett til sjukepengar for
personar som er for unge til å ha pensjonsgivande inntekt blir oppheva
som følgje av at nedre aldersgrense for pensjonsgivande inntekt
blei senka frå 17 til 13 år frå 2010
at regelen om førebels uførepensjon etter
folketrygdloven § 12-16 blir oppheva som følgje av at regelen er
overflødig ettersom ein kan få rett til arbeidsavklaringspengar
i ventetid på uførepensjon etter folketrygdloven § 11-13 andre ledd bokstav
c.
Det blir i tillegg foreslått enkelte lovtekniske
justeringar, presiseringar og opprettingar i folketrygdloven og
arbeids- og velferdsforvaltningsloven. Det blir vist til proposisjonens
kapittel 7 der dette er nærmare gjort greie for.
Det vises til proposisjonens kapittel 8 der
det er gjort greie for merknader til dei enkelte paragrafane i lovforslaget.
I den siste tida har overgangsstønaden blitt
vurdert i eit kritisk lys. Spørsmålet er om tre år utan krav til
yrkesrelatert aktivitet bidrar til å styrkje eller svekkje formålet
om å gjere den einslege forsørgjaren sjølvhjelpen.
Det vises i proposisjonen til funn gjort i Fafo-rapport
2010:32 «Stønadsordningen for enslige forsørgere. Hvordan fungerer
den for mottakere med innvandringsbakgrunn?» og NOU 2011:7 «Velferd
og migrasjon» (Brochmann-utvalet). Både Brochmann-utvalet og Fafo-rapporten
anbefaler omleggingar i stønaden, blant anna at kravet til aktivitet
skal gjelde frå barnet fyller eitt år.
I lovendringane frå 1998 blei det vist til fleire nye
tiltak som letta tilhøvet for småbarnsforeldre. Det er og i åra
etter innført ytterlegare tiltak og det er derfor no grunn til å
endre krava til aktivitet for å komme ut i arbeidslivet.
Styrka krav til aktivitet reduserer den passive stønadsperioden
og fører med seg betre økonomiske kår for einslege foreldre og barna
deira fordi forsørgjaren får sterkare band til arbeidslivet eller
tar utdanning som gir betre føresetnader på arbeidsmarknaden. Frå
barnet fyller eitt år bør det derfor gjelde krav til yrkesretta
aktivitet i tråd med § 15-8.
Einslege foreldre skal framleis ha rett til
overgangsstønad i det første leveåret til barnet utan krav til aktivitet
utanfor heimen, likt med yrkesaktive foreldre som er i lønna fødselspermisjon. Den
samla stønadsperioden er heller ikkje foreslått endra.
Omfanget av aktiviteten foreslåas skal vere
på gjeldande nivå.
Arbeids- og velferdsetaten skal sikre informasjon
om at aktivitetsplikta kjem tidlegare, og elles sikre god oppfølging,
særlig av dei som registrerer seg som arbeidssøkjarar. For einslege
med minoritetsbakgrunn, kor manglande norskkunnskapar kan vere eit
hinder for å komme i arbeid, bør ein vurdere å gi tilpassa norskopplæring
i kombinasjon med andre tiltak. Regelverket inneheld unntak frå
aktivitetskravet dersom forelderen ikkje lykkast med å få tak i tilfredsstillande
tilsyn til barnet.
Det vises til § 15-8 første ledd i lovforslaget.
Det blir foreslått at endringa trer i kraft
1. januar 2012, og får verknad for personar som får innvilga overgangsstønad
tidlegast frå same tidspunkt.
Endringa vil føre til ei innsparing i 2012 på
budsjettet for overgangsstønad på om lag 28 mill. kroner, ein auke
på stønad til barnetilsyn på 9 mill. kroner, samt ein auke på utdanningsstønad på
om lag 1 mill. kroner. Endringa vil gjelde alle mottakarar frå og
med 2015, og gir ei anslått innsparing i overgangsstønad på om lag
143 mill. kroner, ein auke på om lag 44 mill. kroner til stønad
til barnetilsyn, samt ein auke på om lag 7,5 mill. kroner til utdanningsstønad.
Endringa kan føre med seg noko auka administrative kostnader for
Arbeids- og velferdsetaten.
Permitteringsregelverket har som konsekvens
at staten overtek deler av verksemdene sine lønnsplikt ved å utbetale
dagpengar for ein periode. Regelverket har vore gjenstand for hyppige endringar.
Det er ikkje naudsynt å vidareføre dei særskilt gunstige
ordningane i samband med permitteringar. Dei endringane som blei
sette i verk i samband med finanskrisa i 2009, kan derfor opphevast
med verknad frå og med 1. januar 2012. Endringa skal gjelde for
nye permitteringar.
Det viser til § 3 nr. 1 første ledd bokstav
a i lovforslaget.
Det vil samtidig bli gjort forskriftsendringar
om at lønnsplikta til arbeidsgivarar trer inn att etter 30 veker
med permittering og om at retten til dagpengar under permittering
blir redusert frå 52 til 30 veker. Vidare vil kravet til tap av
arbeidstid for rett til dagpengar under permittering bli sett til
50 pst., som er hovudregelen etter folketrygdloven § 4-3. Endringane
i forskrifta skal også gjelde for nye permitteringar.
Det foreslåas at endringa trer i kraft 1. januar 2012.
Det er lagt til grunn at endringa i talet på dagar med lønnsplikt
for arbeidsgivarar vil føre til ei innsparing på dagpengebudsjettet
på om lag 50 mill. kroner i 2012. Endringa vil ikkje ha nemneverdige
administrative konsekvensar.
Forslaget til forskrift gjer det naudsynt å
utvide heimelen i arbeidsmiljøloven § 4-1 til også å gjelde forskrift
om godkjenningsordning, jf. forslagets § 4-1 (nytt åttande ledd).
Det leggjas til grunn at id-korta i den nye ordninga allereie har
naudsynt heimel i arbeidsmiljøloven § 4-1 sjuande ledd.
Etter forslaget til forskrift skal godkjenningsordninga
gjelde reinhaldsverksemder. Det vil og seie verksemder som ikkje
sysselset arbeidstakarar. Det leggjas til grunn at det allereie
finst naudsynt heimel til å gi forskrifta eit slikt verkeområde
i arbeidsmiljøloven § 1-4 første ledd.
Godkjenningsordninga byggjer på tre hovudelement:
førehandsvurdering av alle verksemder, etterfølgjande tilsyn og
vilkår for tenestekjøp frå reinhaldsverksemder.
For å sikre at godkjenningsordninga blir tilstrekkeleg
effektiv, foreslåas det at det ikkje skal vere lov å nytte tenester
frå verksemder som ikkje har godkjenning. Eit slikt vilkår må gå
direkte fram av lova. Ved å innføre eit offentleg tilgjengeleg register
vil det bli enkelt for brukarar av tenestene å skaffe seg kunnskap
om kva verksemder som er godkjende. Å knytte rettsverknader til bruk
av reinhaldsverksemder som ikkje er godkjende vil difor ikkje vere
urimeleg byrdefullt. Det foreslåas at Arbeidstilsynet skal føre
tilsyn med forbodet mot å nytte reinhaldstenester frå verksemder
som ikkje er godkjende, og at Arbeidstilsynet skal nytte sine ordinære
sanksjonsmiddel, jf. arbeidsmiljøloven kapittel 18. Ein tenestekjøpar
vil kunne få pålegg om å nytte ei godkjend verksemd, og pålegget
kan følgjast opp med tvangsmulkt og eventuell stansing. Arbeidstilsynet
har ikkje tilsynskompetanse i høve til tenestekjøparar i forbrukarmarknaden,
og sanksjonane til Arbeidstilsynet difor berre kan rette seg mot
næringsdrivande tenestekjøparar i denne samanhengen. Lovforslaget
inneber også at brot på plikta til å vere godkjend, og brot på forbodet
mot å nytte tenester frå verksemder som ikkje er godkjend skal vere
straffbart i samsvar med arbeidsmiljøloven kapittel 19. Heller ikkje straffeansvaret
gjeld for forbrukarar, jf. arbeidsmiljøloven § 19-1.
Det vises til proposisjonens kapittel 4.1 der
det blir gjort nærmare greie for godkjenningsordninga når det gjeld:
Tilhøvet til EØS-retten.
Tilhøvet til tenestereglane – utsendingsdirektivet.
Tilhøvet til tenestereglane – tenestedirektivet.
Tilhøvet til etableringsreglane – tenestedirektivet.
Det foreslåas at endringa trer i kraft straks. Forslaget
vil få økonomiske og administrative konsekvensar for staten knytt
til etablering og drift av godkjenningsordninga, og til styrka tilsynsinnsats.
Det er sett av 10 mill. kroner til treparts bransjeprogram i reinhaldsbransjen
på statsbudsjettet for 2011. For 2012 er det foreslått å løyve 20
mill. kroner til etablering og drift av godkjenningsordninga, og
auka tilsyn med reinhaldsbransjen.
Forslaget vil også føre til økonomiske konsekvensar
for reinhaldsverksemder i form av kostnader med å få utferda id-kort,
og til visse administrative konsekvensar knytt til å gjennomføre
ein søknadsprosess med plikt til å leggje fram dokumentasjon.
Det er no Kongen i statsråd som formelt vedtek nytt
grunnbeløp. Det vil ofte vere kort tid frå forslaget til nytt grunnbeløp
blir kjend til det får verknad. Tidlegare blei forslaget kjend idet
det blei fremja ein proposisjon for Stortinget.
For å leggje til rette for at Arbeids- og velferdsetaten
har tilstrekkeleg tid til å førebu iverksetjinga, bør tidspunktet
for iverksetjinga vere noko seinare enn den andre påfølgjande måndagen
etter vedtaket.
Også for dei som søkjer om dagpengar er det
ein fordel at iverksetjinga ikkje blir sett for tidleg. Det vil
vere praktisk at også tidspunktet for iverksetjinga blir fastsett
ved kg.res.
I Prop. 114 L (2010–2011) Endringar i lov om folketrygd,
lov om Statens pensjonskasse og i enkelte andre pensjonslover (presiseringar
mv. i samband med pensjonsreforma), jf. Innst. 34 L (2011–2012)
er det vedteke å endre ordlyden i folketrygdloven § 4-4 femte ledd
med verknad frå 1. januar 2012. Forslaget i proposisjonen her er
meint å endre på den endringa som blir vedteke gjennom handsaminga
av Prop. 114 L (2010–2011). jf. Innst. 34 L (2011–2012).
Det visas til § 4-4 femte ledd i lovforslaget.
Det blir foreslått at endringa trer i kraft
frå 1. januar 2012. Den foreslåtte endringa vil ikkje ha nemneverdige
økonomiske eller administrative konsekvensar.
Spørsmålet er om det framleis er naudsynt med ein
særregel for rett til sjukepengar for dei som er for unge til å
ha pensjonsgivande inntekt, det vil seie under 13 år.
Aldersgrensa i arbeidsmiljøloven må vere utgangspunktet
for rett til sjukepengar, og det er ikkje lenger naudsynt med ein
regel om at ein kan få sjukepengar sjølv om ein er for ung til å ha
pensjonsgivande inntekt. At det ikkje vil bli gitt sjukepengar til
dei under 13 år, vil ikkje vere til hinder for at ein i spesialtilfelle,
jf. arbeidsmiljøloven § 11-1 første ledd bokstav a, i kontrakten
gjer avtale om eventuell kompensasjon ved sjukdom.
Det visas til § 8-3 første ledd i lovforslaget.
Det blir foreslått at endringa trer i kraft
frå 1. januar 2012. Endringa har ikkje nemneverdige økonomiske eller
administrative konsekvensar.