Endring i aktivitetskravet for rett til overgangsstønad til einsleg far eller mor – folketrygdloven § 15-8

Komiteen er enig i at det å være i aktivitet og arbeid er viktig for levekår og livskvalitet til den enkelte og for den samla verdiskapinga i samfunnet.

Enslige forsørgere har spesielle utfordringer knytta til å forene aktivitet og arbeid med omsorgsoppgaver for små barn. Enslige forsørgere har opp gjennom tiden vært omfattet av stigmatisering og mye skam. Slik er det ikke lenger, men det har tatt lang tid å få politisk enighet om at disse skal være omfattet av spesielle ordninger. Først i 1964 kom det inn ordninger for enker og morstrygd, og først i 1980 ble stønad til skilte og separerte omfattet av ordninger i Lov om folketrygd.

Komiteen viser til at utviklingen i aktivitet og arbeid har vist positive tendenser de senere år, og at mange kan kombinere yrkesaktivitet med omsorgsoppgaver.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at vi lever i et kompetansesamfunn og at det å kunne tilegne seg tilstrekke kunnskap til å kunne fungere i arbeid er viktig og er tilfreds med at utdanningsstøtte er en del av stønadsordningen.

Komiteen ser behov for å styrke aktivitetskravet for denne gruppen, slik at eneforsørgere raskest mulig får muligheter til å delta i arbeidslivet.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at einslege forsørgjarar som bruker perioden med overgangsstønad til kvalifisering lykkes i stor grad i å kome i arbeid og få ein lønnsinntekt som sikrar mot fattigdom. Difor er det viktig at einslige forsørgjarar raskare kjem i gang med yrkesretta aktivitet gjennom arbeid, utdanning eller bistand frå Nav i den tida overgangsstønaden kan nyttas til inntekt den tida kvalifiseringa gjeld. God barnehagedekning har bidrege til at dette nå vil være mykje enklare.

Fleirtalet viser til at aktivitetskravet for overgangsstønad kan fyllast ved å vere i arbeid eller utdanning som utgjør minst 50 pst., eller stå tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som arbeidssøkjar. Overgangsstønad kan som hovudregel gis frå opp til to månader før fødselen, til det yngste barnet fyller åtte år, men ikkje i meir enn til saman tre år etter at det yngste barnet blei fødd. Mottakarar av overgangsstønad som står tilmeldt Nav som arbeidssøkjare skal følgjast opp. Fleirtalet viser til regelverket som seier at aktivitetskravet kan falle bort midlertidig dersom du eller barnet er sjukt, eller om du ikkje har nokon som kan passe barnet (plass i barnehage, SFO eller liknande). Desse situasjonane gjev rett til overgangsstønad sjølv om aktivitetskravet ikkje er oppfylt.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at endringen i aktivitetskravet skjer for nye tilfeller fra 1. januar 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i forbindelse med behandling av Prop. 1 S (2011–2012) i Innst. 15 S (2011–2012), under kap. 2620 post 70, og post 73.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2011–2012) i Innst. 15 S (2011–2012), under kap. 2620 post 70.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti går imot forslaget om at det skal stilles aktivitetskrav for overgangsstønad allerede når yngste barn fyller 1 år. Det fratar enslige valgfrihet for omsorg for egne barn. Enslige kan komme i en situasjon der de er uten barnehageplass og mister overgangsstønad slik at de blir presset over på sosialhjelp. For enslige kan det være veldig krevende å kombinere omsorgsansvar med aktivitet. Ved å stille aktivitetskravet allerede når yngste barn fyller 1 år blir det ekstra krevende for enslige forsørgere.

Dette medlem mener denne endringen også fratar mulighet til forutsigbarhet for aleneforeldre. Hvis en får barnehageplass midt i året, faller plutselig overgangsstønaden bort, samtidig som en må betale for barnehageplass uten at en har fått jobb enda. Dette medlem går derfor imot dette forslaget.

Auking av arbeidsgivarperioden frå 5 til 10 dagar ved minst 40 prosent permittering – lov om lønnsplikt under permittering § 3

Komiteen viser til at det er en usikker situasjon på arbeidsmarkedet. Den økonomiske krise og usikkerhet i flere lands statsøkonomi i Europa vil påvirke Norge, men det er stor usikkerhet fremdeles, både om konsekvensene for Norske arbeidsplasser og i hvilket omfang krisen i Europa vil få, i Europa og i Norge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, gir sin tilslutning til det fremlagte forslag om endringer i permitteringsregelverket på det nåværende tidspunkt. Vi har ikke tilstrekkelig kunnskap om hvordan krisen vil ramme i Norge, og det er derfor avgjørende viktig å holde fast på de signaler regjeringen har gitt om at de vil følge utviklingen nøye og iverksette nødvendige tiltak på riktig tidspunkt, slik regjeringen gjorde ved forrige finanskrise.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen i Prop. 7 L (2011–2012) legger til grunn at det:

«ikke er naudsynt å vidareføre dei særskilt gunstige ordningane i samband med permitteringer. Dei endringane som blei sette i verk i samband med finanskrisa i 2009, kan derfor opphevast med verknad frå og med 1. januar 2012.»

Disse medlemmer har merket seg at det ved utgangen av september 2011 var registrert om lag 5 570 permitterte og at dette er en nedgang på mer enn 34 pst. sammenlignet med samme måned i 2010.

Utviklingen i flere andre land i Europa og den nærmeste fremtiden for eksportrettet næringsliv i Norge er etter disse medlemmers mening usikker. Også i finanstalen i Stortinget høsten 2011 pekte finansministeren på de vanskelige tidene i mange land i Europa og at ledigheten blant ungdom er høy. Disse medlemmer anser derfor at å fjerne de muligheter for permitteringer som ble innført i 2009, på det nåværende tidspunkt, er lite forutseende og gir gale signaler til arbeidsgiverne. Disse medlemmer frykter at det å fjerne endringene i permitteringsregelverket nå, vil kunne hindre opprettelsen av nye arbeidsplasser og bidra til økt press på arbeidsstokken i enkelte bedrifter.

Disse medlemmer vil peke på at bevilgningen på kap. 2541 post 70 – Dagpenger – er en overslagsbevilgning og at behovet vil styre utgiftene.

Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. 15 S (2011–2012) der Fremskrittspartiet går imot å fjerne endringene i permitteringsregelverket fra 2009. På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme imot forslaget til endringer i permitteringsregelverket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2011–2012) i Innst. 15 S (2011–2012), under kap. 2541.

Ny føresegn i arbeidsmiljøloven om offentleg godkjenningsordning i reinhaldsbransjen

Komiteen er tilfreds med regjeringa si satsing for å få til ordna førehald i reinhaldsbransjen. Dei tre partane i arbeidslivet har saman komme fram til ordningar som har som føremål å få bukt med dei mange tilfella av useriøsitet, sosial dumping og utstøyting frå arbeidslivet, som man har funne i denne bransjen.

Komiteen er tilfreds med dei nye ordningane og ser fram til den vidare handsaminga av desse tiltaka og er samd i dei framlagte føresegna. Ei godkjenningsordning, betre tilsyn og handsaming av dei nye reglane, er viktig. Komiteen er tilfreds med at kravet til godkjenning og ansvaret for å finne ut om verksemda er registrert i det offentlige registrert føreligg. Straffereaksjonen som er foreslått er eit godt verkemiddel og vil ha ein førebyggjande effekt. Komiteen er kjend med at det er begrensningar i tilhøve til å føra kontroll med tenestekjøparar i forbukarmarknaden. Arbeidstilsynets moglegheiter til å føra tilsyn gjeld næringsdrivande verksemder i denne omgang.

Kravet om minsteinntekt for rett til dagpengar under arbeidsløyse – verknadstidspunktet for nytt grunnbeløp – forskriftsheimel – folketrygdloven § 4-4

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er kjend med at forslaget til nytt grunnbeløp tidlegare blei kjend idet det blei fremja ein proposisjon for Stortinget, og Arbeids- og velferdsetaten hadde då noko lengre tid til å førebu iverksetjinga før det formelle vedtaket blei gjort av Stortinget, enn no. Når Kongen i statsråd no formelt vedtek nytt grunnbeløp, vil det ofte vere kort tid frå nytt grunnbeløp blir kjend til det får verknad, som no er «den andre påfølgende mandagen» etter det formelle vedtaket, jf. folketrygdlova § 4-4 femte ledd. For å tilretteleggje for at Arbeids- og velferdsetaten har tilstrekkjeleg tid til å førebu iverksetjinga, bør iverksetjingstidspunktet vere noko seinare enn den andre påfølgjande måndagen etter vedtaket.

Fleirtalet viser til behovet for endringar i folketrygdloven slik at det ikkje blir ulempe for mottakarar av dagpengar og at også tidspunktet for iverksetjinga også fastsettast av Kongen i Statsråd og sluttar seg til departementets vurderingar og konklusjonar i denne saka.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet var imot å overføre vedtak om fastsetting av grunnbeløpet fra Stortinget til Kongen i statsråd.

Disse medlemmer har merket seg at Prop. 7 L (2011–2012) slår fast at, sitat:

«Datoen for vedtaket om nytt grunnbeløp vil kunne variere noko frå år til år»,

noe disse medlemmer mener vil være uheldig og lite forutsigbart for brukere og for Nav som skal administrere vedtaket. Det vil gjøre det vanskeligere for alle som blir berørt å planlegge saker som har tilknytning til grunnbeløpet og G-reguleringen.

Disse medlemmer mener det er viktig at virkningstidspunktet for G-reguleringen legges til et fastsatt tidspunkt slik at det ikke skal være tvil om hvilket grunnbeløp som skal legges til grunn for beregning av ytelser. Disse medlemmer anser at den andre mandagen etter vedtaket om regulering, slik det er vedtatt gjennom behandlingen av Prop. 114 L (2010–2011) Endringar i lov om folketrygd, lov om Statens pensjonskasse og i enkelte andre pensjonslover (presiseringar mv. i samband med pensjonsreforma), jf. Innst. 34 L (2011–2012), er et riktig tidspunkt for virkningen når det gjelder dagpenger og vil ikke støtte forslaget i Prop. 7 L (2011–2012) om fastsettelse ved kgl.res.

Forlengelse av overgangsordningen i forbindelse med avviklingen av særreglene for dagpenge-mottakere på 64 år eller mer

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at særreglene for eldre dagpengemottakere ble endret med virkning fra 1. januar 2011 med en overgangsperiode på ett år for dem som på det tidspunkt var i ordningen og hadde fylt 63 år. Fra og med 1. januar 2012 vil ingen dagpengemottakere ha rett til dagpenger i mer enn to år.

Flertallet understreker at overgangsordningen i 2011 etter Stortingets intensjon skulle være tilstrekkelig til å sikre god forvaltning og ivaretaking av de som var omfattet av overgangsordningen etter avvikling av særreglene for eldre dagpengemottakere, men at dette i mange tilfeller viser seg ikke å være tilfelle. Flertallet viser derfor til at regjeringen nå går systematisk igjennom denne informasjonen for å sikre at eldre dagpengemottakere følges opp og sikres etter intensjonen. Flertallet viser til svarbrev fra statsråden av 24. november 2011 på spørsmål fra stortingsrepresentantene Trettebergstuen og Andersen av 23. november 2011. I svaret fremgår det at statsråden vurderer det slik at det overfor denne gruppen kan være gitt ufullstendig informasjon fra Arbeids- og velferdsetaten, samt at oppfølgingen kan ha kommet for sent i gang. På denne bakgrunn foreslås en seksmåneders forlengelse av overgangsordningen til 1. juli 2012.

Langtidsledighetsgarantien utvides fra 2012. Ved en slik forlengelse, kan denne gruppen få en rimelig omstillingsperiode og sikres forsvarlig oppfølging.

Overgangsreglene er en del av lovvedtaket 17. desember 2010 nr. 80 om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover, som bl.a. omfattet vedtak om oppheving av særreglene. Vedtak om forlengelse av overgangsreglene frem til 1. juli 2012 må derfor vedtas som en endring av dette lovvedtaket.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«XIV

I lov 17. desember 2010 nr. 80 om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover skal del IV andre punktum lyde:

For medlem som per 31. desember 2010 er minst 63 år og som har fremma krav om dagpengar som gir rett til dagpengar før 1. januar 2011, får opphevinga av § 4-17 verknad først frå 1. juli 2012.

XV

Iverksetjing og overgangsreglar nr. 3 skal lyde:

• 3. Endringa i del XIV trer i kraft straks.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at man gikk i mot å oppheve særreglene for personer over 64 år, og viser til sine merknader i forbindelse med behandling av Innst. 15 S (2010–2011).

Disse medlemmer er fortsatt av sammen formening, og vil derfor gå i mot den foreslåtte lovendring.

Disse medlemmer viser for øvrig også til sine merknader av Prop. 1 S (2011–2012) i Innst. 15 S (2011–2012), under kap. 2541.

Endring av den nedre aldersgrensa for rett til sjukepengar – tilpassing til endringar i pensjonsreforma – folketrygdloven § 8-3

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, visar til Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Om lov om endringar i folketrygdlova (ny alderspensjon), der dette blei drøfta og Stortinget vedtok å vidareføre gjeldande reglar, jf. Innst. O. nr. 67 (2008–2009). Fleirtalet gjer sin tilslutning til departementets føresegn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke forslaget om å fjerne første ledd i § 8-3 i folketrygdloven. Disse medlemmer anser at det må gjelde like rettigheter til sykepenger for alle som har lønnsinntekt over et visst nivå, slik at forutsigbarhet og trygghet for planlagt virksomhet skal gjelde uavhengig av arbeidstakerens alder.