Utvalget har i 2011 gjennomført 3 inspeksjoner av
E-tjenesten sentralt. I tillegg er det gjennomført inspeksjoner
av tjenestens tekniske innhentingsvirksomhet ved Forsvarets stasjon
Kirkenes (FSTK) og ved Forsvarets stasjon Fauske (FSTF). Under inspeksjonene
er utvalget særlig opptatt av at forbudet mot innhenting av opplysninger
mot norske borgere som oppholder seg på norsk territorium ikke blir
overtrådt.
Utvalget har også gjennomført inspeksjon av den
nyetablerte CNO-seksjonen i tjenesten (Computer Network Operations).
CNO-avdelingen var tidligere en del av Forsvarets informasjonsstruktur
(INI), men ble fra 1. januar 2011 underlagt E-tjenesten. CNO-enhetens
operative evne beskrives under punkt 6.5 i St.prp. nr. 48 (2007–2008)
som en «[e]vne til å sikre egne militære informasjonssystemer og
utnytte motstanderens systemer». Under punkt 6.9.4 i samme dokument
er CNO-enheten omtalt slik:
«Enheten bidrar til å bygge kompetanse og kapasitet
til å beskytte egen informasjonsinfrastruktur og har en viss kapasitet
for å påvirke en motstanders informasjonssystemer».
Utvalgets mandat er avgrenset til kontroll av
etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetsfunksjoner, og det følger
av forannevnte definisjoner at E-tjenestens eventuelle kapasiteter
på dette feltet kan komme til å falle utenfor utvalget kontrollområde.
Utvalget fører en rutinemessig kontroll med
at E-tjenestens informasjonsutveksling med utenlandske samarbeidende
tjenester skjer i samsvar med regelverket og etablert praksis. Kontrollen er
nærmere omtalt nedenfor. For øvrig har utvalget i 2011, som i 2010,
mottatt 1 klage rettet mot E-tjenesten. Klagesaken er avsluttet
uten kritikk.
Utvalget har i 2011 holdt seg orientert om samarbeidet
mellom E-tjenesten og PST. Utgangspunktet er at PSTs ansvarsområde
omfatter det som skjer innenfor rikets grenser, mens E-tjenestens
hovedansvarsområde ligger utenfor rikets grenser. For å ivareta
og sikre nasjonale interesser, er tjenestene pålagt å samarbeide
med hverandre. Utvalget er i 2011 blant annet blitt informert om
at tjenestene vurderer om det er behov for å revidere samarbeidsinstruksen
fra 2006, utarbeide videre rutinebeskrivelser for samarbeidet, utvikle
sambandssystemet og opprette en permanent liaisonordning.
Formidling av informasjon mellom tjenestene må
skje innenfor nærmere fastsatte rammer. Den tjenesten som anmoder
om informasjon, skal påse at formidlingen av opplysningene skjer
innenfor dens eget rettsgrunnlag. Tjenestene skal også kunne formidle
overskuddsinformasjon til hverandre, når informasjonen anses åpenbart
relevant for den andre tjenesten. E-tjenesten har i 2011 pekt på
noen problemstillinger den mener må avklares for fremtiden, herunder
hvorvidt den ene tjenesten kan innhente informasjon for å yte bistand
til den andre. Det er i denne sammenheng vist til problemstillinger
knyttet til begrensningene for PSTs deling med E-tjenesten av informasjon
som stammer fra tvangsmiddelbruk, herunder taushetspliktreglene.
Slik deling kan være nødvendig for at E-tjenesten skal kunne bistå
PST.
Utvalget anser dette for å være sentrale problemstillinger,
som det vil følge opp i tjenestene i 2012. Utvalget vil også peke
på de prinsipielle sikkerhets- og etterretningsutfordringene PST og
E-tjenesten møter om personer som forflytter seg over landegrensene.
E-loven § 4 er ikke til hinder for at E-tjenesten kan overvåke eller
på annen fordekt måte innhente opplysninger om personer som befinner
seg utenfor rikets grenser. Mens PST er avhengig av rettens kjennelse
ved bruk av inngripende metoder, inneholder e-loven få materielle
og prosessuelle begrensninger for E-tjenestens overvåking. E-tjenesten har
både rett og plikt til å oversende til PST informasjon som er av
interesse for tjenesten. Dette innebærer at PST, gjennom E-tjenesten, kan
få tilgang til metoder som den ikke hadde hatt anledning til å benytte
overfor personer som reiser ut av Norge – for eksempel fordi metoden ikke
er tillatt etter straffeprosessloven, eller fordi retten etter en
helhetsvurdering kommer til at inngrepet vil være uforholdsmessig
eller av andre grunner ikke bør tillates. Utvalget vil i 2012 følge
opp de ovennevnte problemstillingene.
E-tjenesten kan i medhold av e-loven § 3 annet ledd
etablere og drive etterretningssamarbeid med andre land. Utvalget
kontrollerer dette hovedsakelig ved å inspisere E-tjenestens arkiver
og sambandssystem. Det siste er et målrettet nettverk der E-tjenesten
mottar og deler opplysninger med faste samarbeidspartnere innenfor
bestemte områder, særlig knyttet til internasjonal terrorisme. Meldinger
som sendes, mottas og besvares innenfor dette nettverket, kan kontrolleres
av utvalget.
Når E-tjenesten mottar forespørsler fra samarbeidende
tjenester, vil tjenesten gjøre søk i egne systemer. Dersom det finnes
informasjon om norske borgere under denne prosessen, skal den sendes
maskert videre, slik at norske borgere ikke kan identifiseres. Videre
kontrollerer utvalget at utlevering av personopplysninger til samarbeidende
tjenester bare skjer ut fra en konkret behovsvurdering i det enkelte
tilfellet. Dersom E-tjenesten får overskuddsinformasjon fra utenlandske
samarbeidspartnere om saker og/eller personer som faller utenfor
dens mandatområde, skal informasjonen slettes eller sendes videre
til PST.
Utvalget kontrollerer at E-tjenesten i slike
sammenhenger overholder kravet i e-loven § 4 om at tjenesten ikke
på norsk territorium skal «overvåke eller på annen fordekt måte
innhente informasjon om norske fysiske eller juridiske personer».
E-tjenesten må også, i likhet med PST, kontinuerlig vurdere mottakerstatens
respekt for grunnleggende menneskerettigheter når tjenesten utveksler
personopplysninger eller annen informasjon, herunder også deling
av opplysninger gjennom Norges deltakelse i internasjonale operasjoner.
Utvalget har i 2011 gjennomført søk og stikkprøver
blant meldinger som tjenesten har sendt til utenlandske samarbeidende
tjenester, uten at kontrollen har gitt grunnlag for å stille skriftlige spørsmål
til eller reise kritikk overfor tjenesten.
Etterretningstjenesteloven § 4 er sentral for
utvalgets kontroll med tjenestens tekniske informasjonsinnhenting.
Bestemmelsen oppstiller et forbud mot fordekt innhenting av opplysninger om
norske personer som oppholder seg på norsk territorium. Det betyr
at den må være slik at norske personer blir identifisert så snart
vedkommendes nasjonalitet er klarlagt.
Rettsstillingen til norske personer som oppholder
seg utenfor norsk territorium reguleres ikke i e-loven § 4. Tjenesten
er likevel forpliktet til å respektere rettighetene som blant annet
oppstilles i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel
8 om retten til privatliv, også utenfor Norges grenser. Utvalget
er opptatt av at tjenestens innhenting av informasjon skjer med
hjemmel i e-lovens formål og våre internasjonale forpliktelser,
samt at den enkeltes interesser ivaretas på en tilstrekkelig måte.
Det kan på denne bakgrunn være aktuelt for utvalget å foreta en
nærmere vurdering av tjenestens praksis og det rettslige grunnlaget
for denne på dette området.
E-tjenestens kapasiteter og metodikk for den tekniske
innhentingsvirksomheten er under kontinuerlig utvikling. Også saksbehandlings-
og analyseverktøy blir oppdatert og videreutviklet fortløpende.
Utvalget har i 2011 fulgt inspeksjonsregimet som ble utviklet i
2009, noe som innebærer at utvalgsleder sammen med sekretariatet
og teknisk sakkyndig har forberedt samtlige inspeksjoner av E-tjenesten.
Under det forberedende møtet orienteres det blant annet om endringer
i de tekniske systemenes oppbygging, innhold og funksjon, og det
gis tilgang til systemene for å gjøre forberedende søk og utvalg
av stikkprøver mv. I tillegg får utvalget presentert statistikk
over innhentingsvirksomheten. Utvalget vil i 2012 fortsette dialogen
med E-tjenesten med tanke på utvikling og forbedring av utvalgets
kontroll på dette området.
Utvalget har i 2011 ikke sett tilfeller der
forbudet mot innhenting mot norske borgere som oppholder seg på
norsk territorium har vært overtrådt, eller funnet andre kritikkverdige
forhold i forbindelse med kontrollen med den tekniske innhentingsvirksomheten
i E-tjenesten. Området vil fortsatt prioriteres i 2012.
Komiteen er fornøyd
med at forbudet mot innhenting av opplysninger mot norske borgere som
oppholder seg på norsk territorium er overholdt og at det ikke er
funnet andre kritikkverdige forhold i forbindelse med kontrollen
av den tekniske innhentingsvirksomheten ved Forsvarets stasjoner
og den nyetablerte CNO-seksjonen som ble inspisert i 2011.
Komiteen har merket seg at kontrollen
med informasjonsutvekslingen mellom E-tjenesten og utenlandske samarbeidende
tjenester ikke har gitt grunnlag for å stille spørsmål eller reise
kritikk overfor E-tjenesten. Komiteen ser det som positivt,
i likhet med EOS-utvalget, at E-tjenesten har utarbeidet egne interne
retningslinjer for utlevering av personopplysninger til utenlandske samarbeidende
tjenester.
Komiteen har for øvrig merket
seg at det kom inn én klage mot E-tjenesten til EOS-utvalget, som
også rettet seg mot de øvrige tjenestene, men at klagesaken ble
avsluttet uten kritikk.