7.1 Sammendrag

7.1.1 Generelt om kontrollen med tjenesten

Utvalget har i 2011 gjennomført 3 inspeksjoner av E-tjenesten sentralt. I tillegg er det gjennomført inspeksjoner av tjenestens tekniske innhentingsvirksomhet ved Forsvarets stasjon Kirkenes (FSTK) og ved Forsvarets stasjon Fauske (FSTF). Under inspeksjonene er utvalget særlig opptatt av at forbudet mot innhenting av opplysninger mot norske borgere som oppholder seg på norsk territorium ikke blir overtrådt.

Utvalget har også gjennomført inspeksjon av den nyetablerte CNO-seksjonen i tjenesten (Computer Network Operations). CNO-avdelingen var tidligere en del av Forsvarets informasjonsstruktur (INI), men ble fra 1. januar 2011 underlagt E-tjenesten. CNO-enhetens operative evne beskrives under punkt 6.5 i St.prp. nr. 48 (2007–2008) som en «[e]vne til å sikre egne militære informasjonssystemer og utnytte motstanderens systemer». Under punkt 6.9.4 i samme dokument er CNO-enheten omtalt slik:

«Enheten bidrar til å bygge kompetanse og kapasitet til å beskytte egen informasjonsinfrastruktur og har en viss kapasitet for å påvirke en motstanders informasjonssystemer».

Utvalgets mandat er avgrenset til kontroll av etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetsfunksjoner, og det følger av forannevnte definisjoner at E-tjenestens eventuelle kapasiteter på dette feltet kan komme til å falle utenfor utvalget kontrollområde.

Utvalget fører en rutinemessig kontroll med at E-tjenestens informasjonsutveksling med utenlandske samarbeidende tjenester skjer i samsvar med regelverket og etablert praksis. Kontrollen er nærmere omtalt nedenfor. For øvrig har utvalget i 2011, som i 2010, mottatt 1 klage rettet mot E-tjenesten. Klagesaken er avsluttet uten kritikk.

7.1.2 Samarbeidet mellom E-tjenesten og PST

Utvalget har i 2011 holdt seg orientert om samarbeidet mellom E-tjenesten og PST. Utgangspunktet er at PSTs ansvarsområde omfatter det som skjer innenfor rikets grenser, mens E-tjenestens hovedansvarsområde ligger utenfor rikets grenser. For å ivareta og sikre nasjonale interesser, er tjenestene pålagt å samarbeide med hverandre. Utvalget er i 2011 blant annet blitt informert om at tjenestene vurderer om det er behov for å revidere samarbeidsinstruksen fra 2006, utarbeide videre rutinebeskrivelser for samarbeidet, utvikle sambandssystemet og opprette en permanent liaisonordning.

Formidling av informasjon mellom tjenestene må skje innenfor nærmere fastsatte rammer. Den tjenesten som anmoder om informasjon, skal påse at formidlingen av opplysningene skjer innenfor dens eget rettsgrunnlag. Tjenestene skal også kunne formidle overskuddsinformasjon til hverandre, når informasjonen anses åpenbart relevant for den andre tjenesten. E-tjenesten har i 2011 pekt på noen problemstillinger den mener må avklares for fremtiden, herunder hvorvidt den ene tjenesten kan innhente informasjon for å yte bistand til den andre. Det er i denne sammenheng vist til problemstillinger knyttet til begrensningene for PSTs deling med E-tjenesten av informasjon som stammer fra tvangsmiddelbruk, herunder taushetspliktreglene. Slik deling kan være nødvendig for at E-tjenesten skal kunne bistå PST.

Utvalget anser dette for å være sentrale problemstillinger, som det vil følge opp i tjenestene i 2012. Utvalget vil også peke på de prinsipielle sikkerhets- og etterretningsutfordringene PST og E-tjenesten møter om personer som forflytter seg over landegrensene. E-loven § 4 er ikke til hinder for at E-tjenesten kan overvåke eller på annen fordekt måte innhente opplysninger om personer som befinner seg utenfor rikets grenser. Mens PST er avhengig av rettens kjennelse ved bruk av inngripende metoder, inneholder e-loven få materielle og prosessuelle begrensninger for E-tjenestens overvåking. E-tjenesten har både rett og plikt til å oversende til PST informasjon som er av interesse for tjenesten. Dette innebærer at PST, gjennom E-tjenesten, kan få tilgang til metoder som den ikke hadde hatt anledning til å benytte overfor personer som reiser ut av Norge – for eksempel fordi metoden ikke er tillatt etter straffeprosessloven, eller fordi retten etter en helhetsvurdering kommer til at inngrepet vil være uforholdsmessig eller av andre grunner ikke bør tillates. Utvalget vil i 2012 følge opp de ovennevnte problemstillingene.

7.1.3 Informasjonsutveksling med utenlandske samarbeidende tjenester

E-tjenesten kan i medhold av e-loven § 3 annet ledd etablere og drive etterretningssamarbeid med andre land. Utvalget kontrollerer dette hovedsakelig ved å inspisere E-tjenestens arkiver og sambandssystem. Det siste er et målrettet nettverk der E-tjenesten mottar og deler opplysninger med faste samarbeidspartnere innenfor bestemte områder, særlig knyttet til internasjonal terrorisme. Meldinger som sendes, mottas og besvares innenfor dette nettverket, kan kontrolleres av utvalget.

Når E-tjenesten mottar forespørsler fra samarbeidende tjenester, vil tjenesten gjøre søk i egne systemer. Dersom det finnes informasjon om norske borgere under denne prosessen, skal den sendes maskert videre, slik at norske borgere ikke kan identifiseres. Videre kontrollerer utvalget at utlevering av personopplysninger til samarbeidende tjenester bare skjer ut fra en konkret behovsvurdering i det enkelte tilfellet. Dersom E-tjenesten får overskuddsinformasjon fra utenlandske samarbeidspartnere om saker og/eller personer som faller utenfor dens mandatområde, skal informasjonen slettes eller sendes videre til PST.

Utvalget kontrollerer at E-tjenesten i slike sammenhenger overholder kravet i e-loven § 4 om at tjenesten ikke på norsk territorium skal «overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske fysiske eller juridiske personer». E-tjenesten må også, i likhet med PST, kontinuerlig vurdere mottakerstatens respekt for grunnleggende menneskerettigheter når tjenesten utveksler personopplysninger eller annen informasjon, herunder også deling av opplysninger gjennom Norges deltakelse i internasjonale operasjoner.

Utvalget har i 2011 gjennomført søk og stikkprøver blant meldinger som tjenesten har sendt til utenlandske samarbeidende tjenester, uten at kontrollen har gitt grunnlag for å stille skriftlige spørsmål til eller reise kritikk overfor tjenesten.

7.1.4 Utvalgets kontroll med tjenestens tekniske informasjonsinnhenting

Etterretningstjenesteloven § 4 er sentral for utvalgets kontroll med tjenestens tekniske informasjonsinnhenting. Bestemmelsen oppstiller et forbud mot fordekt innhenting av opplysninger om norske personer som oppholder seg på norsk territorium. Det betyr at den må være slik at norske personer blir identifisert så snart vedkommendes nasjonalitet er klarlagt.

Rettsstillingen til norske personer som oppholder seg utenfor norsk territorium reguleres ikke i e-loven § 4. Tjenesten er likevel forpliktet til å respektere rettighetene som blant annet oppstilles i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8 om retten til privatliv, også utenfor Norges grenser. Utvalget er opptatt av at tjenestens innhenting av informasjon skjer med hjemmel i e-lovens formål og våre internasjonale forpliktelser, samt at den enkeltes interesser ivaretas på en tilstrekkelig måte. Det kan på denne bakgrunn være aktuelt for utvalget å foreta en nærmere vurdering av tjenestens praksis og det rettslige grunnlaget for denne på dette området.

E-tjenestens kapasiteter og metodikk for den tekniske innhentingsvirksomheten er under kontinuerlig utvikling. Også saksbehandlings- og analyseverktøy blir oppdatert og videreutviklet fortløpende. Utvalget har i 2011 fulgt inspeksjonsregimet som ble utviklet i 2009, noe som innebærer at utvalgsleder sammen med sekretariatet og teknisk sakkyndig har forberedt samtlige inspeksjoner av E-tjenesten. Under det forberedende møtet orienteres det blant annet om endringer i de tekniske systemenes oppbygging, innhold og funksjon, og det gis tilgang til systemene for å gjøre forberedende søk og utvalg av stikkprøver mv. I tillegg får utvalget presentert statistikk over innhentingsvirksomheten. Utvalget vil i 2012 fortsette dialogen med E-tjenesten med tanke på utvikling og forbedring av utvalgets kontroll på dette området.

Utvalget har i 2011 ikke sett tilfeller der forbudet mot innhenting mot norske borgere som oppholder seg på norsk territorium har vært overtrådt, eller funnet andre kritikkverdige forhold i forbindelse med kontrollen med den tekniske innhentingsvirksomheten i E-tjenesten. Området vil fortsatt prioriteres i 2012.

7.2 Komiteens merknader

Komiteen er fornøyd med at forbudet mot innhenting av opplysninger mot norske borgere som oppholder seg på norsk territorium er overholdt og at det ikke er funnet andre kritikkverdige forhold i forbindelse med kontrollen av den tekniske innhentingsvirksomheten ved Forsvarets stasjoner og den nyetablerte CNO-seksjonen som ble inspisert i 2011.

Komiteen har merket seg at kontrollen med informasjonsutvekslingen mellom E-tjenesten og utenlandske samarbeidende tjenester ikke har gitt grunnlag for å stille spørsmål eller reise kritikk overfor E-tjenesten. Komiteen ser det som positivt, i likhet med EOS-utvalget, at E-tjenesten har utarbeidet egne interne retningslinjer for utlevering av personopplysninger til utenlandske samarbeidende tjenester.

Komiteen har for øvrig merket seg at det kom inn én klage mot E-tjenesten til EOS-utvalget, som også rettet seg mot de øvrige tjenestene, men at klagesaken ble avsluttet uten kritikk.