Utvalget har i 2011 gjennomført tre inspeksjoner av
FSA. Avdelingen har blant annet orientert utvalget om forebyggende
sikkerhetsarbeid, informasjonssikkerhet, operative forhold og personellsikkerhet.
Det siste er et særlig viktig kontrollområde: FSA er fortsatt landets
klart største klareringsmyndighet. Her ble over 20 000 av totalt
nærmere 28 000 klareringer behandlet i 2011. Under inspeksjonene
gjennomgår utvalget samtlige ikke påklagede negative klareringsavgjørelser
fattet av avdelingen siden foregående inspeksjon. I løpet av året er
det flere hundre avgjørelser i denne kategorien.
I 2011 har utvalget gjennomgått flere klareringssaker
der FSA har sendt ut fullmakt til de omspurte for å innhente ytterligere
opplysninger. I saker der fullmakten ikke ble returnert, fattet FSA
negative avgjørelser under henvisning til sikkerhetsloven § 21 første
ledd bokstav d (unnlatt fremstilling om faktiske forhold), uten
forutgående sikkerhetssamtale. Utvalget har bedt NSM som fagmyndighet
for personellsikkerhet å vurdere i hvilken grad denne praksisen
er i samsvar med reglenes krav om individuell vurdering.
I 2011 har utvalget mottatt 3 individuelle klager mot
FSA. Alle er avsluttet uten kritikk.
På bakgrunn av utvalgets undersøkelser i en klage
rettet mot FSA, ble avdelingen bedt om å redegjøre for om den omstendighet
at en person ikke er registrert i avdelingens registre, er sikkerhetsgradert
informasjon. Bakgrunnen for spørsmålet var at utvalget ønsket å
få en prinsipiell avklaring av hvilken tilbakemelding utvalget kan
gi til klagere som har klaget på FSA over angivelig ulovlig overvåking,
men der utvalget ikke finner grunnlag for å rette kritikk mot avdelingen.
Etter redegjørelser fra FSA har utvalget kommet til at behandlingen
av slike klagesaker har likhetstrekk med tilsvarende saker knyttet
til PST og Etterretningstjenesten: Informasjon om at en person er
eller ikke er registrert ved FSAs Kontor for aktivitet, er gradert.
Utvalget mottok i april 2011 en klage som rettet seg
mot FSAs saksbehandling overfor sikkerhetsklarert personell i Forsvaret
med negative virkninger for de som hadde tilknytning til norske
MC-miljøer. Utvalget fant ikke grunn til å ta klagen til behandling,
siden den ikke var tilstrekkelig individualisert. På bakgrunn av
henvendelsen besluttet utvalget likevel å stille spørsmål til FSA
vedrørende avdelingens saksbehandling i klareringssaker der omspurte
har tilknytning til et MC-miljø. FSA svarte at avdelingen foretar
en konkret og individuell helhetsvurdering i alle saker om sikkerhetsklarering
i henhold til sikkerhetsloven § 21 tredje ledd, også i saker vedrørende
MC-tilknytning. Videre fremholdt avdelingen blant annet:
«FSA er av den oppfatning […] at det ikke er tilstrekkelig
for en negativ klareringsavgjørelse at omspurte har tilknytning
til et MC-miljø. Det må foreligge konkrete holdepunkter for at omspurtes
sikkerhetsmessige skikkethet kan anses berørt av tilknytningen.
. . . Dette kan være tilfelle der den omspurte omgås med og har
forpliktelser overfor kjente kriminelle deler av MC-miljøet. Videre
kan det oppstå en lojalitetskonflikt mellom Forsvarets interesser
når det gjelder behandling av skjermingsverdig informasjon og en
MC-klubb som har et regelverk for medlemmene og dessuten praktiserer
en streng indre justis.»
Utvalget bemerket overfor FSA at redegjørelsen var
nyttig som grunnlag for videre kontroll med praktiseringen av kravet
om individuell vurdering i denne sakskategorien.
I årsmeldingen for 2010 redegjorde utvalget
for enkelte militære kontraetterretnings-operasjoner (Mil KE) gjennomført
av FSA. Utvalget kritiserte i 2010 FSA for å ha gjennomført Mil
KE-operasjoner på sivilt område gjennom å bedrive fordekt innhenting
mot sivile personer, samt for manglende notoritet på samarbeidet
med PST. Utvalget har i 2011 ikke avdekket kritikkverdige forhold
knyttet til FSAs utøvelse av militær kontraetterretning.
Instruks om sikkerhetstjeneste i Forsvaret § 28 første
ledd bokstav e fastsetter at FSA på norsk territorium i fredstid
skal koordinere utøvelse av tiltak på militært område med sikte
på å avdekke og hindre ulovlig etterretningsvirksomhet mot Forsvaret
og Forsvarets allierte. Utfyllende bestemmelser til instruksen,
som trådte i kraft 15. juli 2011, forankrer eneansvaret for kontraetterretning
(KE) i Norge hos PST, men legger til rette for at FSA kan utøve
Mil KE på militært område eller i dets umiddelbare nærhet, samt
i militære øvingsområder. Reglene forutsetter at det i de enkelte
tilfeller klart defineres hva som anses som militært område. Utvalget
har i 2011 holdt seg orientert om samarbeidet, og har fått opplyst
av PST at det er utarbeidet et utkast til samarbeidsavtale mellom
PST og FSA der ansvarsfordelingen på dette området står sentralt.
Komiteen er godt fornøyd
med at EOS-utvalget ikke har funnet grunn til å følge opp FSAs saksbehandling
i klareringssaker. FSA er landets største klareringsmyndighet med
over 20 000 klareringsavgjørelser. Til sammen blir det gjort rundt
28 000 klareringsavgjørelser i Norge hvert år. Komiteen har
merket seg at det kom inn tre klagesaker til EOS-utvalget mot FSA,
hvor samtlige er avsluttet uten kritikk fra utvalgets side.
Komiteen er også fornøyd med
at EOS-utvalget i 2011 ikke har avdekket kritikkverdige forhold
knyttet til FSAs utøvelse av militær kontraetterretning.