Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Torgeir
Dahl og Svein Flåtten, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid,
fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti,
Steinar Reiten, viser til Prop. 93 L (2012–2013) om førstehandsomsetning
av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova).
Komiteen viser til Prop. 93 L
(2012–2013) med forslag til ny lov om førstehåndsomsetning av viltlevende
marine ressurser (fiskesalslagslova) som erstatter lov om omsetning
av råfisk (råfiskloven) fra 1951.
Komiteen viser til at den nye
loven viderefører hovedtrekkene i råfisklova, og ser det som positivt
at det med dette kommer en ny og moderne lov som er harmonisert
med de to andre sentrale lovene som regulerer fiskerinæringen; havressursloven
og deltakerloven. Komiteen merker seg at samfunnsdimensjonen
blir framhevet ved at det i § 1 i loven står at loven skal medvirke
til en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av viltlevende
marine ressurser. Komiteen støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at arbeidet med Prop. 93 L (2012–2013)
startet som en modernisering av råfiskloven fra 1952. Forslaget
som det nå foreligger erstatter råfiskloven fullt ut, og disse
medlemmer viser til at det i proposisjonen fremheves at
sett i lys av havressursloven og deltagerloven kan det hevdes at
dagens råfisklov er lovteknisk svak.
Komiteen registrerer
at forslaget til lov følger opp rapporten fra arbeidsgruppa departementet nedsatte
for å gjennomgå:
erfaringane frå prøveordninga
med meklingsinstans ved usemje om fastsetjing av minstepris på omsetning
av fisk i første hand og evalueringa som er gjort av prøveordninga,
og eventuelt foreslå tiltak, og
oppdatering av råfisklova i høve til utviklinga
av salslagssystemet etter at lova vart vedteken i 1951
Komiteen viser til at loven tydeliggjør
hvordan førstehåndsomsetningen av viltlevende marine ressurser skal
foregå, og den viktige rollen fiskesalslagene har i ressursforvaltningen. Komiteen viser
videre til at det i loven redegjøres for hvordan minstepriser skal
fastsettes, og hvilke prosedyrer som skal følges dersom det oppstår uenighet
om fastsettelsen av minstepris.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter at salslagene
fortsatt får siste ord ved uenighet om minstepris, dersom mekling
ikke fører fram. Flertallet har merket seg at dette
er i tråd med ønskene fra fiskernes organisasjoner.
Komiteen støtter målsettingen
som skisseres i sjømatmeldingen (jf. Meld. St. 22 (2012–2013)) om
at all fisk ved landing skal være av en kvalitet som gir fiskeindustrien
mulighet til fritt å velge hvilken produksjon og bearbeiding råstoffet skal
anvendes til. Komiteen merker seg at det er potensial
for å heve kvaliteten på det råstoffet som ilandføres, noe blant
annet Forskningsrapporten «kvalitetsfeil og økonomiske konsekvenser»
utarbeidet av Nofima i 2012 viser.
Komiteen merker seg videre at
salslagene får utvidet sine oppgaver til å kontrollere råstoffkvalitet
og råstoffhåndtering til havs og etter landing.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter dette, og
merker seg at målet er å bedre kvaliteten på norsk sjømat, og på
den måten øke verdiskapingen i sjømatnæringen.
Flertallet merker seg at dette
vil komme i tillegg til Mattilsynets rolle som tilsynsmyndighet
for regelverk som skal ivareta mattrygghet og øvrige hensyn etter
matloven. Det vises i denne sammenheng til at det i proposisjonen understrekes
at salslagene har et næringsansvar for å fremme kvalitet gjennom
å medvirke til at kvalitetskravene følges om bord på fiskefartøy
og fartøy som frakter fisk – og etter landing.
Komiteen merker seg
videre at Fiskeri- og kystdepartementet tar sikte på å videreutvikle fiskekvalitetsregelverket,
og at det i denne forbindelse vil være nødvendig å avklare oppgavene
og arbeidsdelingen innenfor kvalitetskontroll mellom fiskesalslagene
og Mattilsynet. Komiteen registrerer at dette vil bli
utredet nærmere i samarbeid mellom berørte departementer og etater,
herunder med Fiskeridirektoratet, som har ansvar for ressurskontroll. Komiteen ser
det som viktig at fiskesalslagene og sjømatnæringens organisasjoner
vil bli trukket inn i dette arbeidet.
Komiteen viser til at det i § 16
legges opp til å lovfeste fiskesalslagenes ansvar i forbindelse med
kvalitetsarbeidet.
Det vises i den forbindelse til spørsmål fra
komiteen i brev 28. mai 2013 og svarbrev fra fiskeri- og kystministeren
datert 29. mai 2013. I svarbrevet fremgår at forslaget til paragraf
16 andre ledd egentlig er overflødig, siden matloven omfatter alle
forhold, herunder kvalitet, i forbindelse med produksjon, bearbeiding
og distribusjon av næringsmidler. Komiteen deler
regjeringens ønske om å trekke salslagene inn i kvalitetsarbeidet,
og merker seg at fiskekvalitetsregelverket skal videreutvikles,
og at det i den forbindelse vil bli foretatt en avklaring av oppgavene
og arbeidsdelingen innenfor kvalitetskontroll mellom fiskesalslagene
og Mattilsynet.
På denne bakgrunn foreslår komiteen følgende endring
i forslaget til § 16:
«§ 16 første ledd skal lyde:
Departementet kan påleggje fiskesalslaga oppgåver
for å fremme og ha tilsyn med kvalitet ved hausting og handtering
av råstoff, og sjå til at dette skjer i samsvar med forskrifter
om kvalitet fastsette etter matlova.
§ 16 andre ledd utgår.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til kapittel
8 i Prop. 93 L (2012–2013) som omhandler forholdet mellom fiskesalslagene
og forvaltningsloven. Flertallet er enig i de vurderinger departementet
har gjort rede for her av salslagenes autonomi og når salslagene
er å regne som forvaltningsorgan. Flertallet er også enig
i departementets redegjørelse for hvilke beslutninger fattet av
salslagene som kan overprøves av departementet.
Flertallet viser til at § 23
i lovforslaget, om administrativ inndragning av ulovlig fangst,
er harmonisert med bestemmelsen om slik inndragning i havressursloven
§ 65. Flertallet er enig i at det er fornuftig å
harmonisere disse bestemmelsene.
Komiteen viser til
at lovutkastet i hovedsak viderefører dagens råfisklov, men det
skjer en oppdatering.
Komiteen støtter forslaget til
ny lov om førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser (fiskesalslagslova).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det var på høy tid at man fra regjeringens
side igangsatte et arbeid med å gjennomgå råfiskloven som trådte
i kraft så tidlig som 1. januar 1952. Formålet med loven var den
gang å sikre fiskerne gode og stabile priser for fisken, men det
er ikke til å komme bort ifra at mye har endret seg siden den gang gjennom
salslagssystemet. Råfiskloven av i dag sikrer fiskere oppgjør for
fangsten gjennom monopolet på førstehåndsomsetning av viltlevende
marine arter og er videre en sentral kilde når det gjelder forvaltning
av informasjon om fangstaktiviteten. Dette har stor betydning for kvotekontroll
og kartlegging. Disse medlemmer mener
at råfiskloven har hatt mange positive virkninger for norsk fiskerinæring,
og særlig knyttet til fiskerne som selger sine fangster gjennom
salslagenes monopol på førstehåndsomsetningen av viltlevende marine
arter. Dette monopolet og det faktum at fiskernes egne salslag ensidig
skal kunne fastsette minstepriser har imidlertid med jevne mellomrom
vært oppe til debatt. Det er da særlig fiskeindustrien som stiller
spørsmål ved dette systemet. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til det arbeidet som den nedsatte arbeidsgruppen
har gjort i forbindelse med forarbeidet til dette lovforslaget.
Der kunne man svært tydelig se de forskjeller som finnes mellom
fiskerne og deres organisasjoner på den ene siden og industrien
og deres organisasjoner på den andre siden. Disse medlemmer mener
det er viktig for fiskerne å kunne ha et system som sikrer et raskt
oppgjør for de fangster som de bringer på land og at en klarer å
oppnå en så høy pris som overhodet mulig. Det er imidlertid svært
viktig at man i alle ledd har sitt hovedfokus på hva markedet etterspør
og hvilken pris dette markedet er villig til å betale for de produkter
som leveres. I den forbindelse er det viktig at man både satser
på høy kvalitet i alle ledd og et mangfoldig tilbud. Disse
medlemmer er svært glade for at det varsles et økt fokus
på kvalitet i proposisjonen og at man i den forbindelse sørger for
en avklaring mellom Mattilsynet og fiskesalslaga av hvem som i fremtiden
skal ha ansvaret for dette. Regjeringen skriver i proposisjonen
at man mener det er tjenlig å gi salslaga ei større rolle i å følge
opp næringen sitt eget ansvar for kvalitet ved håndtering av fisk
om bord i fiskefartøy og fartøy som blir benyttet til transport
til land.
Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang
av førstehåndsomsetning av fisk og skalldyr.»
Disse medlemmer er opptatt av
at den nye fiskesalslagsloven skal bidra til at vi får en god markedsplass
for omsetning av fisk i første ledd. Organisering av førstehåndshandelen
ved hjelp av fiskesalslag bidrar til at vi får en ryddig og effektiv
handel, og samtidig sikre fiskerne oppgjør. Disse medlemmer ser
også at organisering av førstehåndsomsetningen via salslag har gitt
en oversiktlig ressursdokumentasjon som er positiv for næringen
når det gjelder miljødokumentasjon. Disse medlemmer legger
til grunn at førstehåndsomsetningen også i fremtiden bør organiseres
via salslag. Det er derfor viktig at salslagene har bred tillit
i hele verdikjeden, og at salslagene får et lovverk som gjør at
de kan ha fokus på å organisere en god markedsarena til beste for
hele verdikjeden.
Disse medlemmer er kjent med
at forslaget fra regjeringen til ny fiskesalslagslov ikke har omforent
tillit i hele sjømatnæringen, og at organisasjonene som representerer
fiskeindustrien mener at loven, slik den er foreslått, gir en ytterligere
institusjonalisert maktskjevhet som svekker industrien og fiskekjøperne. Disse medlemmer mener
det er uheldig at regjeringen ikke har laget et lovforslag som hele
verdikjeden stiller seg bak, og mener at bred tillit i hele verdikjeden
er viktig for å sikre salslagene fremover.
Disse medlemmer mener at det
også kan stilles spørsmål ved den omfattende delegeringen av forvaltnings-
og kontrolloppgaver til privat eide salslag som loven legger opp
til.
Fiskesalslagene må ha som sin oppgave å tilrettelegge
førstehåndsomsetningen, slik at handelen sikres gjennom gode og
stabile rammer. Dette innebærer sikring av oppgjør til fisker, organisering
av ulike omsetningsformer mellom fisker og fiskekjøper, og annen
tilrettelegging av førstehåndshandelen.
Disse medlemmer mener at loven
slik den er fremlagt, ikke godt nok balanserer mellom selgerens
interesser og kjøperens interesser. All den tid salslagene er eid
av den ene part, og er gitt monopol på førstehåndsomsetning, er
det avgjørende at det er mulig å få vurdert og avgjort sentrale
beslutninger av uhildet tredjepart. I forslaget som er fremlagt
gis salslagene fortsatt i siste instans, rett til ensidig å fastsette
minstepriser, salgsvilkår, herunder omsetningsformer og reguleringer/
dirigeringer. Det er utelukkende ved uenighet om nivået på minsteprisene
at det er foreslått gjeninnføring av en meklingsnemnd. Disse
medlemmer mener at dette er for avgrenset, og viser til
at valg av omsetningsform, dirigering, reguleringer og andre forretningsmessige
forhold (betalingsvilkår, krav om garantier m.m.) i minst like stor
grad kan påvirke hvorvidt handelen er til gunst eller ugunst for
den ene av partene.
I forslag til ny lov åpner regjeringen for å delegere
vesentlige kontroll- og forvaltningsoppgaver til salslagene. Disse
medlemmer mener at tilsyn og forvaltning er myndighetsoppgaver,
og ønsker derfor å redusere antallet oppgaver salslagene blir pålagt. Disse medlemmer mener
at offentlige kvalitetsbestemmelser og oppgaver knyttet til kvalitetshåndtering
i størst mulig grad bør hjemles i matloven, med Mattilsynet som
kontrollmyndighet, og at oppgaver knyttet til ressurskontrollen
i størst mulig grad bør hjemles i havressursloven, med Fiskeridirektoratet
som forvaltnings- og kontrollmyndighet.
Disse medlemmer mener at dagens
minsteprissystem i liten grad fanger opp denne problemstillingen
slik at man per i dag ikke premieres for å ha en så høy kvalitet
som mulig. Dersom arbeidet med å høyne kvaliteten skal lykkes, er man
helt avhengig av å få på plass et salgssystem som gir en bedre pris
på den beste kvaliteten.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen revidere ordningen med
forhandling og fastsetting av minstepris.»
Disse medlemmer mener at auksjonsprinsippet
som i dag benyttes av salslagene, på en bedre måte enn minsteprissystemet,
fanger opp endringer i markedet og dermed raskere kan tilpasse seg
disse. Disse medlemmer mener at auksjonsprinsippet
også i større grad bør brukes på fangster under 50 tonn innen pelagisk
sektor. Disse medlemmer mener tiden er moden for en
helhetlig gjennomgang av prisfastsettelsen på første hånd, all den
tid man ikke har vært i stand til å komme frem til enighet mellom
de ulike aktørene i næringen når det gjelder fastsettelse av minsteprisen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig at kvalitet i større grad enn
i dag premieres. Hvitfisksektoren er avhengig av et markedsrettet fangstmønster
både for å videreutvikle eksisterende markeder, og etablere nye
markeder i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig å sikre både ferskt og fryst råstoff av god kvalitet til
norsk landindustri og forbrukere, og viser i denne forbindelse til
Høyres forslag om økt tilgang til fersk fisk for norsk landindustri
og forbrukere, jf. Dokument 8:38 S (2011–2012). At fiskerne i lov
gis rett til – som andre leverandører – å fastsette pris, avgrenser
ikke det faktum at råstoffprisen er styrt av hva markedet vil betale.
Tvert imot. Fiskernes monopol på fangst og førstehåndsomsetning
betinger strenge krav til markedskompetanse og råstoffkvalitet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti stiller seg uforstående til at den
rød-grønne regjeringen har brukt åtte år på å falle ned på en meglingsordning
for prisfastsettelse tilsvarende den Høyres fiskeriminister Svein
Ludvigsen i regjeringen Bondevik II innførte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
i det videre bemerke sine vurderinger av enkelte av lovbestemmelsene
slik de fremkommer i lovforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er betenkte vedrørende at departementet gjennom
forskrift skal kunne utvide lovens virkeområde til også å gjelde
havbeite.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de ulike salslagene i dag praktiserer ulike minstepriser,
ulike oppgjørsbetingelser og ulike forretningsregler. Dette fører
til at like industribedrifter får ulike kjøpsvilkår ut fra hvor
de geografisk er plassert og hvor de geografisk foretar sine kjøp.
Slik paragrafen er formulert vil det, etter disse medlemmers mening,
i stor grad være opp til det enkelte salslag å vurdere om strukturen
er formålstjenlig. Salslagets vurdering trenger ikke å være i samsvar
med hva myndighetene, fiskeindustrien eller de øvrige salslag mener
er tjenlig. Hvis ikke industrien får ta del i eierskapet, mener disse medlemmer at
myndighetene bør gis sterkere muligheter til å kunne følge opp de
enkelte salslagenes vurdering av hvordan salslagsstrukturen bør
være.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringens forslag innebærer at loven faktisk endres mindre
enn det et flertall i utvalget som vurderte loven, foreslo. Hvis
loven skal justeres slik at en tredjepart faktisk har avgjørende
myndighet så er disse medlemmer av den formening
at paragrafen bør endres. Endringen kan gjøres enten ved at det
etableres en oppmannsordning eller en voldgiftsnemnd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at spørsmål vedrørende reguleringer kan være omstridt mellom
partene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at spørsmål vedrørende dirigering av fangster kan være omstridt
mellom partene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den formening at dirigering og regulering skal avgjøres av avtalepartene
ved forhandlinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Prop. 93 L (2012–2013) hvor det under punkt 7.2 bemerkes følgende
av departementet:
«Departementet meiner at det vil vere tenleg å gje
salslaga ei større rolle i å følgje opp næringa sitt eige ansvar
for kvalitet ved handtering av fisk om bord i fiskefartøy og fartøy
som vert nytta til transport av fisk til land, og etter landing. Dette
gjeld også fangst, transport og sleping av levandefisk. Det er naturleg
at dette vert fastsett i ei forskrift.»
Det bemerkes videre:
«For å sikre at råstoffkvaliteten held ønska standard
legg ein opp til at fiskesalslaga, som i dag har ei viktig rolle
i ressurskontrollen, også skal få ei rolle i å sjå til at næringa
tek ansvar for kvaliteten på råstoff før og etter landing.»
Når det gjelder oppgavene til fiskesalslagene, bemerker
departementet følgende:
«Oppgåvene vil også gjelde kvalitetsfremmande arbeid
i bedriftene.»
Disse medlemmer stiller spørsmål
ved om denne regulering av oppgaver og tilleggelse av offentlig
myndighet til fiskesalslagene er i tråd med lovens intensjon slik
den fremkommer i § 1.
Disse medlemmer finner det underlig
i denne sammenheng at ansvar som åpenbart tilligger aktørene i markedet,
skal reguleres i egen lov, og at tilsynet med etterlevelse skal
gjøres av den ene parten i førstehåndsomsetningen. Det er som kjent
fiskerne som er rettighetshaverne i salslagene.
Dersom Stortinget ønsker mer lovhjemlede kvalitetskrav
til ulike typer sjømatprodukter inkludert til varene ved førstehåndsomsetning,
er disse medlemmer av den formening at det finnes
det tilstrekkelig hjemmel for i lov 19. desember 2003 nr. 124 om
matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Disse medlemmer viser
til at ansvaret for kvalitetsregulering på sjømatområdet er delegert
fullt og helt til Fiskeri- og kystdepartementet. Disse medlemmer vil
bemerke at det er Mattilsynet som har hovedansvaret for tilsyn knyttet
til bestemmelser i matloven og bestemmelser gitt med hjemmel i denne.
Mattilsynet vil aldri være part i førstehåndsomsetning av fangst
av viltlevende marine ressurser, og vil således være en uhildet part
i vurdering av fangstenes kvalitative egenskaper, dvs. egenskaper
som ikke gjelder hygieniske forhold som de uansett har plikt til
å drive tilsyn med, og da både under fangst og i forbindelse med
førstehåndsomsetning og videre utover i verdikjeden.
Etter disse medlemmers mening
synes det som om forslaget til særskilt hjemmel for kvalitetsregulering
i fiskesalslagsloven også er ment å sikre at varene har høyeste
kvalitet, og dersom så ikke er tilfellet, at det skal gis et pristrekk
i forhold til avtalt minstepris. Det interessante er i så fall at
det er selgerens representant som skal vurdere om det er grunnlag
for prisreduksjon samtidig som samme aktør skal fremstå som uhildet
tilsynsorgan for etterlevelse av lovregulerte bestemmelser. Sånn
sett er det ikke mer urimelig om det er representanter for fiskeri-
og havbruksnæringen som «pålegges» samme oppgaver, men utenfra synes
begge løsninger å være høyst analoge til troverdigheten ved kvaliteten
i arbeidet dersom man setter en bukk til å passe en havresekk.
Konklusjonen er, etter disse medlemmers mening,
at salslagene i utgangspunktet vil være inhabile knyttet til at
en slik oppgave skal kunne delegeres til dem. Videre er disse
medlemmer av den formening at en hjemmel i fiskesalslagsloven
til å fastsette kvalitetsbestemmelser er i strid med intensjonene
ved fastsettelse av matloven. Samtidig med ikrafttredelse av matloven
ble 12 andre lover med overlappende bestemmelser og hjemler opphevet
for å sikre forenklinger og for å unngå dobbelthjemler. Disse
medlemmer er av den formening at forslaget til § 16 i fiskesalslagsloven
er et skritt i direkte motsatt retning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den formening at kontrolloppgaver bør overlates til et myndighetsorgan,
og ikke til et salslag. Salslagets funksjon bør i størst mulig grad
rettes mot organisering av førstehåndsomsetningen. Disse
medlemmer tolker det dit hen at § 17 andre ledd i kombinasjon
med tilsynsoppgaver etter matloven § 9, jf. forslag til § 16, gir
vide fullmakter til at salslagene kan gis oppgaver langt inn på
Mattilsynets ansvarsområde.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under § 17. Disse medlemmer vil
presisere at uhindret tilgang ikke gir automatisk rett til å handle
i strid med hygienebestemmelser gitt med hjemmel i matloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet oppfatter
det som at fiskesalslagene også etter den nye loven skal være underlagt Fiskeridirektoratet
og vil være pålagt veilednings- og informasjonsplikt overfor aktørene
i fiskerinæringen samt en opplysningsplikt i tillegg til dokumentasjonskrav,
overfor overordnet organ. Dissemedlemmer finner
det unødvendig å understreke at fiskesalslagene er pliktige til
å ta imot de opplysningene som Fiskeridirektoratet mener er nødvendige
for å gjennomføre kontroll etter denne loven og lov 6. juni 2008
nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den formening at inndragning og ileggelse av straff bør forbeholdes
offentlig myndighet, og ikke et salslag eid av næringsaktørene.