5.1 Innledning

Lovproposisjonen gjelder uførepensjonsordningen i de offentlige tjenestepensjonsordningene. De økonomiske konsekvensene av forslagene må imidlertid ses i sammenheng med omleggingen av uføreytelsen i folketrygden og endringene i skattereglene for uføreytelser. Reglene for ny uføretrygd i folketrygden og nye skatteregler er vedtatt av Stortinget og trer i kraft fra 2015.

Det vises til proposisjonens kapittel 8 der de økonomiske effekter illustreres med eksempler for den enkelte av forslagene til ny uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger sammen med ny uføretrygd i folketrygden og nye skatteregler. Nye beregningsregler for uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger skal bare gjelde fullt ut for nye uføre. Sammenlikningen av hva dagens ordning gir og hva ny ordning vil gi, er derfor ikke en sammenlikning av hva samme person får før og etter ordningen legges om. De som er uføre skal beholde den uføreytelsen de hadde fra tjenestepensjonsordningen når ny ordning trer i kraft. Når en vurderer nivået på den nye uførepensjonen sammenliknet med dagens ytelse, må det tas hensyn til at skattereglene endres.

I proposisjonens kapittel 9 blir de langsiktige virkningene for arbeidsgivere som har offentlige tjenestepensjonsordninger og for staten omtalt.

Nye beregningsregler for uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger skal gjelde for nye uføre fra 2015. Andelen uførepensjonister som mottar nye uføreytelser vil derfor være økende over tid, og virkningene av nye beregningsregler på utbetalingene fra pensjonsordningene vil komme gradvis.

På kort sikt vil pensjonsordningenes utbetalinger i hovedsak være knyttet til personer som ble uføre før 2015. De som mottar uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning når de nye reglene trer i kraft, skal beholde den samme uførepensjonen før skatt fra tjenestepensjonsordningen som de hadde med de gamle reglene. Virkningen av den nye uførepensjonsordningen på de løpende utbetalingene av uførepensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene vil derfor være beskjeden på kort sikt.

Størst økonomiske og administrative konsekvenser vil omleggingen av beregningsreglene for hovedytelsen uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene ha. Lovproposisjonen omhandler også nye regler for avkorting mot arbeidsinntekt og nye beregningsregler for barnetillegget. Når det gjelder avkorting mot arbeidsinntekt, er det vanskelig å si noe generelt om de økonomiske effektene av nye regler. Når det gjelder nye beregningsregler for barnetillegget, vil dette være en innstramming sammenliknet med en teknisk tilpasning av dagens regler. Det anslås at utbetalingen av barnetillegg til medlemmer av Statens pensjonskasse (SPK) vil kunne reduseres med om lag 40 pst. eller 70 mill. kroner. Man har ikke grunnlag for å vurdere om reduksjonen i utbetalt barnetillegg fra Kommunal Landspensjonskasse (KLP) vil bli større eller mindre enn i SPK. De reduserte utgiftene i barnetillegg fra offentlig tjenestepensjon vil delvis bli kompensert av det behovsprøvde barnetillegget i folketrygden.

Det er ikke foretatt isolerte økonomiske beregninger av alle endringene som lovproposisjonen innebærer. De økonomiske og administrative konsekvensene som diskuteres videre i proposisjonens kapittel 9, omhandler omleggingen av beregningsreglene for hovedytelsen uførepensjon, herunder:

• Virkninger for offentlig sektor

• Virkninger for arbeidsgivere med offentlig tjenestepensjonsordning

Når det gjelder administrative virknin,ger vil forslaget innebære en vesentlig forenkling både for leverandørene av offentlig tjenestepensjon og for medlemmene av offentlige tjenestepensjonsordninger. Årsaken er at den nye uførepensjonen skal beregnes som et tillegg til uføretrygden fra folketrygden som ikke skal samordnes med folketrygden. Beregningsreglene blir derfor enklere, og behovet for utveksling av informasjon med Arbeids- og velferdsetaten blir mindre.

Endringene i beregningsreglene vil kreve tilpasninger i IKT-systemene til leverandørene, samt kostnader knyttet til opplæring av ansatte og informasjon til medlemmene.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader under de ulike kapitlene i proposisjonen og slutter seg til regjeringens forslag.