Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre,
Monica Carmen Gåsvatn, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Vetle Langedahl,
fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet,
Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André
Øvstegård, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn
Gleditsch Lossius, viser til at statsråd KJell Ingolf Ropstad
i et orienteringsmøte for komiteen i Barne- og familiedepartementet
13. desember 2019 understreket at regjeringen ikke har kunnet identifisere en
risiko for at forordningen vil redusere norske forbrukeres rettigheter
eller påvirke forholdet mellom offentlige tjenester og private virksomheter
på en negativ måte, ved at den ikke vil være drivende for økt privatisering
av offentlige tjenester.
Komiteen peker videre på at
regjeringen i proposisjonen oppgir å ha benyttet handlingsrommet
fullt når det gjelder å ivareta norske forbrukeres interesser på
best mulige måte. Det registreres videre at det er avklart at bøteleggingsmyndigheten
ikke kan overdras til private virksomheter.
Komiteen registrerer at det
i høringsinnspillene har vært stor uenighet rundt hvilket håndhevingsorgan som
skal gis myndighet til å fjerne digitalt innhold. Komiteen viser til regjeringens
begrunnelser og konklusjoner og støtter regjeringens forslag om
at håndhevingsorganene skal kunne begjære domstolene om å pålegge
tredjeparter å fjerne digitalt innhold.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet registrerer at forslaget om å pålegge en
tredjepart å fjerne digitalt nettinnhold har vært i fokus hos høringsinstansene.
Å pålegge noen å fjerne digitalt nettinnhold på nettbaserte grensesnitt
reiser vanskelige og prinsipielle spørsmål. Viktige hensyn som næringsdrivendes
rettssikkerhet, effektivitetshensyn og forholdet til ytringsfrihet
må vurderes. Det er et inngripende tiltak, og derfor er det viktig
at det er strenge vilkår for når det skal benyttes.
Dette medlem viser til at det
gjøres unntak for Legemiddelverket, og at de får myndighet til å
pålegge tredjepart fjerning av nettinnhold hvis/når overtredelse på
deres tilsynsområde finner sted. Dette medlem er av den oppfatning
at de ulike tilsynsorganene innehar den nødvendige kompetansen som
tilsier at de innenfor sitt område kunne ha fått myndighet til å
pålegge tredjepart fjerning av digitalt nettinnhold, med mulighet
for domstolsprøving. Dette
medlem forutsetter at regjeringen har gjort nøye vurderinger,
og legger til grunn at utvidelsen ikke vil gå ut over domstolenes
ressurssituasjon samt saksbehandlingstid på andre viktige rettsområder.
Komiteen registrerer
at regjeringen anslår at det kun vil være moderate budsjettmessige
konsekvenser av en slik adgang til å fjerne digitalt innhold. I
proposisjonen på side 185 står følgende:
«Departementet ser
imidlertid ikke for seg mer enn fem til ti saker i året hvor det
kan være aktuelt å benytte denne myndigheten.»
Komiteen viser til at det vil
være usikkerhet knyttet til hva det konkrete sakstilfanget vil være,
ettersom dette vil innebære en ny myndighet for håndhevingsorganene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreta en egen vurdering av de økonomiske konsekvensene
for domstolene av implementeringen av forordning (EU) 2017/2394,
i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2021.»
Komiteen viser
til at forslaget om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens
beslutning behandles i en egen innstilling, jf. Innst. 170 S (2019–2020).