Harald T. Nesvik (FrP) [14:26:13]: Jeg vil få lov til å stille
følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:
«Under en interpellasjon fra undertegnede
i Stortinget 11. april i fjor der temaet var KOLS og spørsmålet
om statsråden ville ta initiativ til å få utarbeidet
en nasjonal strategi for diagnostisering, forskning
og behandling av KOLS, svarte statsråden: «Det
kan derfor være hensiktsmessig at dette skjer
i form av en samlet nasjonal strategi. En slik
nasjonal strategi vil jeg igangsette.»
Jeg ber derfor om å få vite
når en slik plan kan foreligge, og om Stortinget vil få anledning
til å behandle den i full bredde?»
Statsråd Sylvia Brustad [14:26:50]: Jeg er enig i at det trengs en bedre
koordinert og mer målrettet innsats mot
KOLS. Dette er en av de store folkesjukdommene, og det å ha
god forebygging, tidlig diagnostisering og systematisk oppfølging
bidrar til å forhindre og forsinke sjukdomsutviklinga,
og begge deler er viktig.
Nasjonalt folkehelseinstitutt legger til grunn
at om lag 200 000 mennesker i Norge i dag har mild, moderat eller alvorlig
KOLS. Det anslås at tallet vil øke i årene
framover. Å leve med KOLS er et liv med varig
nedsatt lungefunksjon og livskvalitet. Det er, som spørreren
er veldig godt kjent med, en kronisk sjukdom som gradvis forverres,
og plagene er avhengig av hvor langt sjukdommen har utviklet
seg.
Årsaken til at de fleste får
KOLS, er som kjent tobakksrøyking, men for noen
er det også genetisk betinget. Det viktigste
forebyggende tiltaket er derfor å hjelpe den enkelte til å slutte å røyke.
Fastlegen har en viktig rolle i dette arbeidet. Også for
pasienter som allerede har fått diagnosen, vil røykeslutt
i vesentlig grad bidra til å forsinke forverring av sjukdommen.
Forverring kan også bremses ved å stille
diagnosen tidlig i sjukdomsforløpet, utvikle god
systematikk for å følge sjukdomsutviklinga og
tilpasse behandlinga til hver enkelt pasient. Alt dette vil være vesentlige
elementer i en nasjonal strategi for forebygging,
forskning og behandling av KOLS, som nå er under utarbeidelse.
Jeg legger vekt på at departementets
arbeid med KOLS-strategien skal skje i god dialog med
Stortinget. Derfor er det orientert om arbeidet både
i St.prp. nr. 1 for 2005-2006 og i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 for
2005-2006. Arbeidet med denne strategien vil også bli
omtalt i revi-dert nasjonalbudsjett for 2006, jf. svar på spørsmål
nr. 478 til skriftlig besvarelse datert 1. mars 2006.
For meg er det viktig at dette arbeidet settes
inn i en helhetlig helsepolitisk ramme. Regjeringa vil, som kjent, at
Stortinget skal få til behandling en nasjonal
helseplan hvert fjerde år. Nasjonal
helseplan vil bli lagt fram første gang i forbindelse
med statsbudsjettet for 2007. I den forbindelse vil jeg legge fram
for Stortinget hovedpunktene i en nasjonal KOLS-strategi.
Harald T. Nesvik (FrP) [14:29:05]: Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg er vel kjent med det som har vært
omtalt både i St.prp. nr. 1 og i andre
sammenhenger. Det som er problemet, er at ting tar tid. Spørsmålet
er om man kan klare å få på plass noe
før statsbudsjettet for 2007, som er langt fram, særlig
i politikken, som statsråden er veldig godt kjent med.
Jeg lurer på hvorvidt statsråden
vil sørge for at man kan få på plass
en delstrategi, slik at vi kan begynne å iverksette
tiltak. For jo lenger tid det går før man avdekker bl.a.
de personene som er i risikosonen, jo større sannsynlighet
er det for at de utvikler en mer alvorlig KOLS, hvis ikke
de får begynt med bl.a. medikamentell behandling.
Spørsmålet mitt til statsråden
er da: Kan vi forvente at vi f.eks. i revidert nasjonalbudsjett,
der man vil omtale dette neste gang, i hvert fall kan komme med noen
tiltak som gjør at vi bl.a. kan innføre spirometriundersøkelser hos
leger for å avdekke personer med KOLS?
Statsråd Sylvia Brustad [14:30:17]: I revidert nasjonalbudsjett har jeg lagt opp
til at Regjeringa kommer med det vi da har klart.
Jeg er helt enig med representanten i at her
haster det med tiltak. Mange mennesker er sjuke, og mange er sjuke uten å vite
hva de egentlig er sjuke av, for å si det på den måten.
Derfor er også den kampanjen som Sosial- og helsedirektoratet
nå kjører for å få økt
oppmerksomhet mot KOLS, et viktig bidrag. Tilbakemeldinger til meg
og departementet tyder i hvert fall på at mange har merket
seg den, og at flere oppsøker lege og er klar
over hvilke symptomer som
gjelder. Arbeidet for å øke oppmerksomheten skal
vi selvfølgelig fortsette med.
Svaret er altså at Regjeringa legger
opp til å komme med det vi foreløpig har, i revidert
nasjonalbudsjett, men at vi ikke greier å få fram
den helhetlige strategien før i statsbudsjettet for neste år.
Harald T. Nesvik (FrP) [14:31:09]: Med hensyn til det jeg ber statsråden
om å gjøre, har jeg full forståelse for at
man ikke klarer å legge fram hele planen
allerede i revidert, men at vi kan få i gang en del av
dette, altså en del tiltak som er veldig viktige.
Det er underlig at vi i Norge ikke
følger de internasjonale retningslinjene knyttet til behandling,
bl.a. når det gjelder refusjon av enkelte legemidler. Jeg
vil også be om at det fokuseres på det,
bl.a. det som har med bruken av Spiriva å gjøre.
Men det er mer et enkeltlegemiddel som jeg håper kan bakes
inn i den nasjonale strategien.
Spørsmålet mitt til statsråden
er om hun i hvert fall vil ta et initiativ overfor
direktoratet, slik at det kan sendes ut et rundskriv til fastlegene
om at man i så stor grad som mulig bl.a. gjør
seg bruk av spirometri, altså pusteundersøkelser,
hos pasienter i risikosonen, slik at flest mulig som er disponert
for denne sykdommen, kan få igangsatt tiltak så de ikke
utvikler den.
Statsråd Sylvia Brustad [14:32:11]: La meg først si at når det
gjelder legemidler, er dette noe jeg som helseminister og Regjeringa også er
opptatt av. I den helhetsstrategien jeg nevnte, legger jeg opp til
at vi også må ha en gjennomgang av det.
Vi må sørge for at de som trenger medisiner, får
den riktige medisinen. Det har også vært noe
av den problematikken som spørreren er godt kjent med,
at for en dels vedkommende har man fått feil medisin.
Det er nå gått ut mer informasjon
til fastlegene om hva man bør sjekke av symptomer, hva
som bør undersøkes osv. Men jeg kan forsikre spørreren
om at jeg gjerne kan ta en ny runde for å sjekke at alt
dette blir fulgt opp, slik at legene er godt nok informert om hva
som bør sjekkes, og hva som bør undersøkes,
dersom man har mistanke om KOLS.