Presidenten: Etter
ønske fra komiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning
til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Tage Pettersen (H) [21:20:20 ] (ordfører for saken): I behandlingen
av mediestøttemeldingen var Stortinget tydelig på at vår jobb er
å sikre en god og relevant nyhetsdekning i hele landet. En samlet
komité var opptatt av den journalistiske kompetansen for å sikre
dette. Ett av flere mål var videre at mediepolitikken må sikre at både
geografiske og tematiske blindsoner blir dekket. Samtidig var vi
opptatt av en økt forutsigbarhet for både den direkte pressestøtten
og finansieringen av NRK. Mye av dette svares på i denne mediestøtteloven.
Komiteen anerkjenner
med denne loven at mediestøtten er viktig for bransjen, og at forutsigbarhet
er viktig. Det er en nesten samlet komité som står bak meldingen.
Det er uenighet knyttet til to av paragrafene. Videre støtter Fremskrittspartiet
intensjonen som ligger til grunn, men er uenig i at mediene skal
ha en annerledes budsjettstyringsprosess enn andre samfunnsområder, noe
de sikkert kommer tilbake til selv. De aller fleste høringsinstansene
var også positive til en lovfesting av et system med fireårige styringssignal.
En samlet komité
forventer at regjeringen vurderer de innspillene som har kommet
til § 1 og § 7, senest når de kommer tilbake med den varslede helhetlige
gjennomgangen av mediestøtten i 2022. Dette omhandler deler av formålsparagrafen
og en tidligere merknad om å vurdere en kompetansepott for å sikre
viktige ressursmiljøer som Senter for undersøkende journalistikk
og Institutt for Journalistikk, og den jobben de gjør for små lokale
medier.
Til mediestøttemeldingen
skrev en samlet komité at vi oppfordrer regjeringen til å vurdere
f.eks. å etablere en mediepolitisk redegjørelse for Stortinget midtveis
i hver stortingsperiode. Selv om regjeringen nå går bort fra å etablere
et mediestøtteråd, finner flertallet i komiteen gode grunner til
at mediepolitikken fortjener økt fokus. Digitalisering, endrede
forretningsmodeller, forandringer i ytringsrommet og andre raske
endringer medfører behov for en jevnlig gjennomgang av tilstanden
for ytringsfrihet, debatt og medier i Norge. Jeg er derfor glad
for at en nesten samlet komité ber regjeringen om å holde en årlig
redegjørelse for Stortinget om nettopp dette.
Det er to uenigheter
i innstillingen. Det handler om § 1, der regjeringspartiene mener
forslaget fra de rød-grønne partiene er et steg bort fra intensjonen
i mediestøttemeldingens mål om å prioritere lokalmediene. Den andre
uenigheten er knyttet til § 6, der regjeringspartiene oppfatter
at de rød-grønnes forslag snevrer inn hvilke medier som kan tildeles
driftstilskudd for samiske nyhets- og aktualitetsmedier.
Helt til slutt
vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid og ta opp forslagene
fra Høyre og Kristelig Folkeparti.
Presidenten: Da
har representanten Tage Pettersen tatt opp de forslagene han refererte
til.
Trond Giske (A) [21:23:24 ] : Jeg vil først takke saksordføreren
for samarbeidet. Dette har vært en lang ferd mot en konklusjon,
og den ferden holdt på å gå seg skikkelig bort da regjeringen foreslo
et mediestøtteråd, noe som møtte massiv motstand fra hele sektoren.
Det var vel knapt en eneste høringsinstans som støttet det forslaget.
Det er heldigvis lagt bort. Det er vel og bra med en armlengdes
avstand, men noen må bestemme. Da er det bedre at de bestemmer som
må stå til rette for det overfor velgere, enn at det blir et embetsstyre
hvor de som tar viktige beslutninger, ikke står ansvarlig overfor
noen.
Vi skal selvfølgelig
verken i denne sal eller i departementet sitte og bestemme hvilke
enkeltmedier som skal få støtte. Det har vi faktisk gjort før –
jeg har vært med på mang en budsjettnatt hvor det ene partiet etter
det andre skulle ha noen kroner til sine favorittmedier. Den tiden
er heldigvis over, og det resultatet vi nå kommer fram til, er ryddig
og godt.
Vi har fra Arbeiderpartiets
side imidlertid noen avvikende syn. Vi mener at de målene som også
Høyre og Kristelig Folkeparti beskriver i innstillingen, bedre ivaretas
hvis vi inn i lovens § 1, om formålet, også får med dette aspektet
med mangfold i ulike redaksjonelle nisjer. Det er ikke bare geografi
som er viktig når det gjelder mangfoldet i pressen, men også de
ulike tematiske blindsonene eller hvite flekkene som er beskrevet
tidligere, også av regjeringen.
Vi er for de
fireårige styringssignalene og gjennomgang hvert fjerde år, men
har heldigvis fått flertall for vårt forslag om en årlig mediepolitisk
redegjørelse. Denne bør være en bred redegjørelse som ikke bare
snakker om de mediepolitiske virkemidlene og tilstanden i mediebransjen,
men også behandler pressefrihet og ytringsfrihet i bredden. Vi lever
i en tid da vi har mer informasjon enn noensinne, men vi har mindre
tillit, og vi er mer usikre på om den informasjonen vi får, er korrekt.
Dette beskrev også saksordføreren. Det er en voldsom teknologisk
utvikling som gjør at det å ha en kvalitetsmessig sterk mediesektor
er viktigere enn noensinne.
Så mener vi også
at det er et viktig aspekt å ha med at mediepolitikken også skal
bidra til å styrke, fremme og utvikle norsk språk. Vi har et eget
forslag om det, som også er inntatt i innstillingen.
Himanshu Gulati (FrP) [21:26:29 ] : Fremskrittspartiet er sterkt
skeptisk til de politiske grepene som foreslås i regjeringens forslag
til ny mediestøttelov. Vi støtter riktignok noen av intensjonene
som ligger til grunn for forslaget, som en helhetlig tilnærming
og økt forutsigbarhet, men vi er uenige i endringene og grepene som
tas. Derfor kommer vi også til å stemme imot den nye foreslåtte
loven.
Lovfestingen
av et fireårig styringssignal innebærer en annen og mer langsiktig
budsjettprioritering for både NRK og mediene enn det alle andre
budsjettmottakere, inkludert samfunnskritiske funksjoner som angår
liv og helse, må forholde seg til når det gjelder statsbudsjettet.
Vi kan ikke se hvorfor mediene skal ha en annerledes budsjettstyringsprosess
og annerledes forutsigbarhet enn de øvrige samfunnsområdene. Vi
kan gjerne diskutere mer langsiktig budsjettering, og det har også
Fremskrittspartiet tidligere ment på enkelte kritiske samfunnsområder,
men mediene mener vi er feil sted å begynne en annen budsjetteringsmekanisme
på.
Tilskuddsordningen
for mediene forankres i dag årlig i forbindelse med Stortingets
behandling av statsbudsjettet, noe vi mener fungerer tilfredsstillende
og sikrer den nødvendige politiske forankringen. Det gir også rom
for partiene til å vise politiske forskjeller, noe vi mener er bra,
mens det forslaget til lovfesting av tilskuddsordningene som nå
foreslås, føler vi er et forsøk på å skjerme og unnta mediene fra
alminnelige politiske prioriteringer som er vanlig i de årlige behandlingene
av statsbudsjettet, noe vi jo også har sett i høst, hvor dette har
vært en stor debatt.
Fremskrittspartiet
er også kritisk til forslaget om å avskjære Kongen i statsråds mulighet
til å gripe inn i vedtak gjort av Medietilsynet og Medieklagenemnda
i ekstraordinære tilfeller og i spørsmål av spesiell betydning.
Allerede i dag er departementets mulighet til å instruere i enkeltsaker
meget begrenset, og det er positivt, for det sikrer uavhengighet
og armlengdes avstand, men vi er kritiske til at man fullstendig
avskjærer kompetansen til Kongen til unntaksvis å gripe inn i enkeltsaker
om mediestøtte. Vi mener at en slik mulighet bør være til stede
ved behov ved særskilte anledninger.
Oppsummert går
Fremskrittspartiet mot den nye loven. Det er mye ved intensjonen
vi kunne ha støttet, men vi er uenig i de politiske grepene.
Svein Harberg hadde her
overtatt presidentplassen.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [21:29:02 ] : Seriøse redaktørstyrte
medier er en av de aller viktigste bærebjelkene i demokratiet vårt.
De bidrar til en mer opplyst og bredere samfunnsdebatt, og de kontrollerer
maktutøvelse. Det er faktisk utrolig viktig at vi har dem som en objektiv
kilde til sannhet. De trengs for at vi politikere skal kunne gjøre
som det står i Grunnloven § 100, nemlig legge til rette for en åpen
og opplyst debatt, altså for å sikre demokratiet vårt.
For å sikre dette
er det behov for offensive politiske og økonomiske virkemidler.
Det mener mediebransjen, det mener Mediemangfoldsutvalget, og det
mener vi i Senterpartiet. Derfor hegner vi i Senterpartiet om mediestøtten,
og vi støtter dette lovforslaget. Flertallet av høringsinstansene
er også positive. Flerårige styringssignal for mediestøtte gir vi
vår tilslutning til, da det vil sikre økonomisk forutsigbarhet.
Regjeringen foreslo
en gjennomgang av mediestøtten i forbindelse med framleggelsen av
det fireårige styringssignalet. Det er for så vidt greit, men det
som gleder meg ekstra i dag, er at et flertall i komiteen går inn
for at det blir avholdt en årlig redegjørelse for Stortinget om pressefrihet,
ytringsfrihet og mediepolitikken generelt.
Senterpartiet
skulle gjerne ha sett at det forslaget i innstillingen vi har sammen
med Arbeiderpartiet og SV om å ta inn redaksjonelle nisjer i formålsparagrafen, hadde
fått flertall. Det ville i større grad sikret muligheten for journalistikk
på nettopp nisjer og emner som burde hatt større journalistisk fokus,
noe som ville fulgt enda bedre opp den nevnte § 100 i Grunnloven.
Vi i Senterpartiet
mener som sagt at seriøse redaktørstyrte medier er svært viktig
for demokratiet vårt. Folk trenger å ha tillit til den objektive
sannheten i samfunnsdebatten, men demokratiet vårt er for tiden
under press fordi tilliten til media utfordres av falske nyheter, «deepfakes»
og de av de alternative mediene som ikke opererer med de samme presseetiske
kravene.
Samtidig er det
fra før av krevende økonomisk i mediebransjen nå, som følge av stor
annonsesvikt under pandemien, en stor utfordring som kommer på toppen av
at de fleste mediene allerede er kuttet til beinet økonomisk som
følge av konkurransen fra internasjonale mastodonter som Facebook,
Google og YouTube. Særlig er lokalaviser med under 15 000 i opplag
rammet nå på slutten av dette året, siden koronastøtteordningen
for medier treffer dem dårlig, men også andre medier sliter. Derfor
må mediene nå få ekstra økonomisk hjelp en periode.
Vi i Senterpartiet
foreslår i vårt alternative budsjett at mediestøtten bør økes med
60 mill. kr, at Senter for undersøkende journalistikk i Bergen støttes
med 2 mill. kr, og at innovasjonsstøtten økes ytterligere med 10 mill. kr.
Dette gjør vi fordi vi mener at den aller beste medisinen for mediebransjen
mot både «fake news» og dårlig økonomi er skikkelig godt innhold
som er relevant, og som folk vil ha. Heldigvis har vi ordninger
som nettopp mediestøtten, som kan sørge for at mediene kan konsentrere
seg mer om akkurat det.
Freddy André Øvstegård (SV) [21:32:28 ] : Den frie, redaktørstyrte
pressen er en grunnstein for demokratiet vårt. Det at noen ser makten
i kortene, legger til rette for debatt og meningsdannelse og gir
kvalitetssikret nyhetsjournalistikk for befolkningen, er helt avgjørende. Er
det én ting koronakrisen har vist oss, ikke bare når det gjelder
å få ut trygg informasjon som befolkningen har tillit til, men også
når det gjelder å undersøke hva slags fullmakter regjeringen har
foreslått i møte med krisen, er det viktigheten av disse mediene.
Noe av det beste
med mediebransjen og mediesektoren i Norge er det store mangfoldet,
både geografisk, gjennom store og små lokalaviser og regionale aviser
i hele landet som ser til at lokaldemokratiet lever og leverer,
og også sjangermessig. Det at vi har meningsbærende riksdekkende
aviser som særlig følger enkelte næringer og enkelte samfunnslag,
beriker oss, det beriker debatten. Det norske mediemangfoldet hadde
aldri vært så rikt som det er, uten den aktive mediestøttepolitikken
vi fører, uten – og helt direkte også – den mediestøtten økonomisk
som denne loven handler om.
I denne lovproposisjonen
er de fleste enige om det meste, og det er gledelig. Det skyldes
særlig at regjeringen – heldigvis – lyttet til et ganske så samlet
Medie-Norge, lyttet til opposisjonen, lyttet til fornuftige mediepolitiske
prinsipper og trakk forslaget om å opprette et mediestøtteråd. Jeg
mener at det definitivt ville svekket den demokratiske forankringen
til mediepolitikken. Det er viktig at velgerne må kunne holde oss
representanter ansvarlig for utformingen av de mediepolitiske virkemidlene.
Vi kan ikke gi den type beslutninger til lukkede rom.
Vi er også glad
for at regjeringspartiene støtter forslaget om å be regjeringen
holde en årlig redegjørelse for Stortinget om ytringsfrihet og pressefrihet.
Det er viktig fordi vi ser hvor ekstremt raskt situasjonen utvikler
seg. Vi ser teknologien, vi ser store globale aktører utfordre tilliten
til våre medier, og vi ser ikke minst også hvordan det sluses ut
annonsekroner fra det norske annonsemarkedet til aktører som Google
og Facebook. Det truer vårt mediemangfold, det truer ytringsklimaet
vårt, og det må vi følge med på.
Statsråd Abid Q. Raja [21:35:49 ] : De siste månedene har vist
med full tydelighet hvor viktig det er at vi har tilgang til mangfoldige,
uavhengige og pålitelige medier. Hvordan skulle vi kommet oss gjennom
krisen uten medier som holder lokalsamfunnet oppdatert? Hvordan
skulle det gått uten medier som når bredt ut og samler hele befolkningen
til dugnad? Og hvordan skulle det gått hvis vi ikke hadde både lokale
og nasjonale medier som slipper til både posisjon og opposisjon,
høyreside og venstreside, by og land, for en kontinuerlig samtale
om krisen? Vi ser at mediene er med på å holde nasjonen sammen,
råken åpen, leirbålet brennende.
Det er derfor
med glede og stolthet vi har lagt fram forslaget om å lovfeste den
økonomiske støtten til mediene. Og jeg er veldig glad for at i all
hovedsak et stort flertall i komiteen slutter seg til dette i de
lange linjene.
Nyhets- og aktualitetsmedier
er en nødvendig forutsetning for et velfungerende demokrati. Redaktørstyrte
medier har en viktig samfunnsrolle som arena for formidling av nyheter
og offentlig debatt. Og med dette lovforslaget forplikter regjeringen
seg til å legge til rette for at mediene kan fortsette å oppfylle
sin demokratiske rolle.
Mediestøtteloven
er jo en oppfølging av mediestøttemeldingen fra 2019, der regjeringen
varslet en ny modell for organisering og forvaltning av mediestøtten. Hovedgrepene
i lovforslaget er: lovfesting av tilskuddsordningene og det samfunnsmessige
formålet med mediestøtten, innføring av fireårige styringssignaler
for den økonomiske rammen for NRK, innføring av fireårige styringssignaler
for den samlede økonomiske rammen for tilskuddsordningene på mediefeltet
og styrking av armlengdes avstand mellom politiske myndigheter ved
å lovfeste Medietilsynet og Medieklagenemndas uavhengighet i behandling
av enkeltsaker om mediestøtte, og ikke minst innføring av helhetlig
gjennomgang av virkemidlene på mediefeltet hvert fjerde år.
Mediestøtteloven
er en del av regjeringens arbeid for å sikre at vi også i framtiden
har tilgang til journalistikk med den troverdighet, tillit og kvalitet
som kjennetegner redaktørstyrte massemedier. Forutsigbare rammevilkår
mener vi er viktigere enn noen gang i lys av det omskiftelige markedet
mediene befinner seg i, og jeg er veldig glad for at dette forslaget
vil bli vedtatt i Stortinget i dag.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Trond Giske (A) [21:39:00 ] : Det er jo ikke store uenighetene
i denne saken, og statsråden skal ha ros for at han la bort sin
forgjengers forslag om et mediestøtteråd.
Men ett av de
stedene der vi skiller lag, er i forslaget til formål for loven.
Regjeringspartiene som sitter i komiteen, Høyre og Kristelig Folkeparti,
sier jo i innstillingen at målene i mediepolitikken bl.a. er å få
til en samfunnsviktig og undersøkende journalistikk, mangfold i geografi,
men er ikke med på dette som vi foreslår, at man skal ha et mangfold
også i redaksjonelle nisjer i formålet. Hva er grunnen til at regjeringspartiene
ikke ønsker å si at også dette er et så viktig mål at det bør stå
i formålet for mediestøttepolitikken?
Statsråd Abid Q. Raja [21:39:55 ] : Jeg vil jo si at formålet
som er definert, skrevet, det innbefatter det mangfoldet som representanten
er på jakt etter. Det at man eksplisitt har skrevet «over hele landet»,
vil ikke si at man ikke skal ivareta mangfoldet i mediene ellers. Det
er veldig viktig å presisere, så det er for så vidt bra at representanten
tar opp det.
Til det som står
her: Vi mener egentlig det samme, jeg må understeke det. I disse
lovforarbeidene, når man har formålsparagrafen også, ses jo det
i lys av også merknadene som er skrevet. Det ses også i lys av debatten
som er i stortingssalen. Og som jeg sier: Det er egentlig ikke uenighet
på dette punktet, men det er viktig å ha en formålsparagraf som
ikke er uttømmende, at man ikke ramser opp alle ting som skal inn
i dette. I begrepet «mangfold» er selvfølgelig også nisjemedier
inkludert. Så det er vi enige om.
Trond Giske (A) [21:40:56 ] : Jeg takker for svaret og synes
det er godt at statsråden da sier at dette nisjemangfoldet er en
del av formålet for loven, selv om det ikke står spesifikt i det
som regjeringspartiene foreslår i behandlingen av saken.
Vi får nå en
situasjon hvor vi skal ha fireårige styringssignaler. Det er bra,
for det gir forutsigbarhet og langsiktighet. Det som kommer til
å være utfordringen, er at noen ganger skjer ting veldig fort. Vi
har opplevd det det siste året, med pandemien, og sett hvordan plutselig
hele reklamenisjer forsvant over natten. Da ville selvfølgelig fireårige
styringssignaler ikke ha vært tilstrekkelig. Nå ser vi at mye av
de pengene som ble satt av i krisepakken for mediene, står ubrukt,
fordi de ikke traff godt nok. Vil statsråden, på tross av at vi
skal ha fireårige styringssignaler, bidra til at mediene får den
hjelpen de trenger også i 2021, så de kan komme styrket og godt
ut av de månedene de har vært veldig i krise i Norge? Det har mint
oss på hvor viktige gode medier er, også i en krisesituasjon.
Statsråd Abid Q. Raja [21:42:03 ] : Jeg er enig med representanten
om formålsparagrafen, og det er veldig bra at vi har oppnådd enighet
der. Så er jeg uenig i at den ordningen vi laget for mediene, kompensasjonsordningen,
ikke var bra nok og ikke traff. Det er viktig å huske at vi også
lagde en ordning for resten av bedriftene i næringslivet hvor –
hvis man husker detaljene riktig nå, også fra statsrådens side –
disse bedriftene skulle ha 30 pst. omsetningsfall for å kunne få
støtte fra Finansdepartementets kontantstøtteordning. Slik sett lagde
vi en ordning hvor mediene skulle dokumentere 15 pst. omsetningsfall,
og vi gjorde også løpende justeringer av hvordan beregningsmetoden
skulle være, for å imøtekomme de ulike behovene.
Men jeg vil si
at det krisen også viste, er at vi brukte mediene. Selv om det var
annonseinntektsfall, ble det også kompensert ved at befolkningen
hadde et stort behov for å få informasjon. Dermed har inntektene
også kanskje dels blitt mindre på den ene siden og økt på andre
områder, og det har samlet gjort at man ikke har dokumentert mer
enn 15 pst. omsetningsfall. Dermed har ordningen blitt brukt i mindre
grad enn det man antok var nødvendig.
Himanshu Gulati (FrP) [21:43:18 ] : Jeg tror nok at kulturministeren
og vi i Fremskrittspartiet deler mange av intensjonene bak loven,
men vi er uenig i veldig mange av endringene og grepene som tas,
og Fremskrittspartiet stemmer derfor imot loven. Én av tingene vi
er uenig i, er at mediene skal ha en annen forutsigbarhet og en
annen styringsprosess i forbindelse med budsjettene – en mer langsiktig
styring – enn veldig mange andre funksjoner i samfunnet, også funksjoner
som handler om liv og helse.
Mitt spørsmål
til statsråden er: Er det andre funksjoner i samfunnet han mener
heller har fortjent en slik langsiktig budsjettering som han foreslår
for mediene?
Statsråd Abid Q. Raja [21:43:59 ] : Jeg tror ikke dette handler
om hvem som fortjener eller ikke fortjener det. Jeg tror det handler
om at selve demokratiet vårt er avhengig av noen verdier som vi
må klare å slå ring om og hegne om: ytringsfriheten, Grunnloven
§ 100 – det infrastrukturkravet som ligger der – og frie medier
som kan gjøre jobben sin, som vi særlig nå, under pandemien, har
sett hvor viktige er.
Noe av medienes
oppgave er å ettergå politikerne som legger til rette for at vi
har dette mediemangfoldet. Hvis mediene blir en sak for hestehandel
på Stortinget sene nattetimer – alle som har vært med på å lage
budsjetter, vet hvordan ting kan skje – tror jeg ikke det tjener demokratiet
over lengre tid.
Jeg noterer meg
at Fremskrittspartiet er uenig i dette, men jeg er veldig glad for
å se at resten av Stortinget er enig i at vi trenger å skape denne
forutsigbarheten for mediene og ivaretar ytringsfriheten og mediemangfoldet.
Det er viktig for demokratiet i seg selv.
Himanshu Gulati (FrP) [21:44:58 ] : Allerede i dag er det en
avstand mellom Medietilsynet, Medieklagenemnda og departementet.
Vedtakene som fattes i disse organene, har en avstand til politisk
ledelse og regjeringen, men Kongen i statsråd har likevel noen snevre
adganger til å overstyre og overprøve vedtak dersom situasjonen
skulle tilsi det. Nå foreslår regjeringen å avskjære denne muligheten
fullstendig.
Mitt spørsmål
til statsråden er: Er det noen tilfeller hvor han ser at det kan
være fornuftig for Kongen i statsråd å ha en slik kompetanse og
mulighet?
Statsråd Abid Q. Raja [21:45:39 ] : Jeg tror det er viktig
at vi lager disse fireårige styringssignalene og legger rammene
for dette. Det vil jo være vedtatt i Stortinget. Dette vil forhåpentligvis
bli fremmet av den borgerlige regjeringen i 2022, for så å bli vedtatt
året etterpå. Det er også Stortinget som fatter bevilgningsvedtak
– det vil man også fortsette å gjøre – men jeg tror det er sunt
at vi styrker armlengdes avstand-prinsippet, og at departementet
ikke kan gripe inn i enkeltsaker. At vi gjør Medietilsynet og Medieklagenemnda
helt uavhengige av dette, tror jeg er sunt, og jeg er glad for at
komiteen er enig i det.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [21:46:30 ] : Jeg håper at mediestøtteloven
kan brukes i det salderte budsjettet og prosessen der nå, for jeg
har lyst til å løfte fram det jeg snakket om på talerstolen i stad,
nemlig hvor kritisk situasjonen er for lokalmedier med opptil 15 000
i opplag. Jeg har fått nye tall fra f.eks. en avis som Hallingdølen,
som hadde 32 pst. annonsesvikt i vår, nå er de på 25 pst., og Vest-Telemark
blad har 41 pst. i annonsesvikt nå i høst – julemånedene – på grunn
av nedstengningen nå i november og desember. Det er høye tall, og
jeg lurer på hvordan kulturministeren nå kan bidra for å gi medier
som sliter ekstra på grunn av nedstengningen på denne tiden av året,
bedre kår, enten ved å komme med litt ekstra støtte, som han gjør
i andre deler av sin portefølje om dagen, eller ved å la Stortinget
kanskje hjelpe til i salderingsbudsjettet.
Statsråd Abid Q. Raja [21:47:22 ] : Slik jeg svarte også representanten
Giske, og jeg tror også i forberedt spørretime for noen uker siden
– vi hadde jo replikkutveksling om nøyaktig det samme: Regjeringen
lagde en pakke på 300 mill. kr som vi beregnet skulle være for mediene.
Det var taket, vi trodde jo ikke at så mye penger ville være nødvendig,
og vi lagde da en ordning som var romsligere enn for resten av næringslivet.
Slik jeg var inne på, hvis detaljene stemmer, var det rundt 30 pst.
omsetningsfall bedriftene i næringslivet ellers skulle dokumentere
for å få innpass i Finansdepartementets kontantstøtteordning, mens
mediene kun skulle dokumentere 15 pst. omsetning, så det var en ganske
romslig ordning for å komme inn under dette. Så viste det seg at
hvis man ser på total omsetningssvikt, var det, selv om annonseinntektene
gikk ned, opp mot besparelser og andre inntekter mange medier som ikke
nådde opp i taket på 15 pst. Hvis man har laget en ramme på 300 mill. kr,
tror jeg Stortinget må være enig i at målet ikke må være å bruke
opp rammen. Målet må være å bruke de midlene som er nødvendige fra
den rammen.
Silje Hjemdal (FrP) [21:48:56 ] : Når statsråden snakker om
ytringsfrihet, klarer jeg ikke å holde meg. Vi deler nok mange av
de samme verdiene der, men jeg synes det er en litt rar argumentasjon
når man stadig vekk – om det er for kunsten, som vi har diskutert
før, andre uttrykk eller nå presse – skal forutsette en statlig
støtte for å støtte opp under dette. Jeg er helt enig i, og Fremskrittspartiet
er helt enig i, at det er bra med et mediemangfold, vi er veldig
glad i konkurranse, men nettopp når det gjelder det at alt skal
være avhengig av statsstøtte for å bygge opp under disse verdiene,
er Fremskrittspartiet grunnleggende uenig. Det ser man også i vårt
alternative budsjett, der vi bl.a. har kuttet milliarder til NRK
og veldig mye på pressestøtte generelt.
Jeg lurer på
om statsråden kan si om han mener at ytringsfriheten er helt avhengig
av offentlig støtte.
Statsråd Abid Q. Raja [21:50:01 ] : Ytringsfrihet skal finne
sted, og det er veldig bra at det står i Grunnloven. Så har vi også
et infrastrukturkrav i Grunnloven, og da er det statens oppgave,
og for så vidt også Stortingets oppgave, å tilrettelegge for at
det infrastrukturkravet faktisk kan bli oppfylt. Da er det viktig
at man har frie medier over hele Norge, at man ikke oppnår at det
blir hull, geografiske hull, nisjehull. Derfor er det viktig at
vi har en aktiv mediepolitikk, for å bidra til at man får det mangfoldet
over hele Norge.
Så vil jeg si
at jeg er uenig med Fremskrittspartiet i virkemidlene og de grepene
som Fremskrittspartiet ønsker å ta. Ta f.eks. NRK: Jeg tror det
er en ganske bred oppslutning i det norske folk om hvordan NRK fungerer,
hvordan NRK er, hva de leverer av programmer, hvor folkeopplysende
det er, og hvor demokratifremmende og deltakerfremmende det er for
den norske befolkningen.
Jeg tror jeg
nøyer meg med å si at det er viktig at vi har en ytringsfrihet,
det er viktig at vi opprettholder lovgivningen for dette, og det
er viktig at vi også har frie medier som støttes økonomisk, slik
at de kan være med på å oppfylle det infrastrukturkravet som er
nedfelt i Grunnloven.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 14.
Votering, se torsdag 10. desember