Presidenten
[11:23:00 ]: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten,
og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten
i salappen.
Endringene
var som følger:
Spørsmål 1, fra
representanten Ingrid Fiskaa til utenriksministeren, vil bli besvart
av justis- og beredskapsministeren på vegne av utenriksministeren,
som er bortreist.
Spørsmål 2, fra
representanten Frank Edvard Sve til klima- og miljøministeren, er
overført til samferdselsministeren som rette vedkommende.
Spørsmål 5, fra
representanten Andreas Sjalg Unneland til justis- og beredskapsministeren,
vil bli tatt opp av representanten Cato Brunvand Ellingsen.
Spørsmål 13, fra
representanten Tobias Drevland Lund til kommunal- og distriktsministeren,
er overført til justis- og beredskapsministeren som rette vedkommende.
Spørsmålet er, etter anmodning fra justis- og beredskapsministeren,
flyttet og besvares etter spørsmål 5, som skal besvares av samme
statsråd.
Spørsmål 14, fra
representanten Kathy Lie til kultur- og likestillingsministeren,
er overført til olje- og energiministeren som rette vedkommende.
Spørsmål
1
Presidenten
[11:23:15 ]: Dette spørsmålet, fra representanten Ingrid Fiskaa
til utenriksministeren, vil bli besvart av justis- og beredskapsministeren
på vegne av utenriksministeren, som er bortreist.
Ingrid Fiskaa (SV) [11:23:24 ] : «Det er nå to år siden Høyesterett
avsa en enstemmig dom som slo fast at vedtaket om å gi konsesjon
til utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk var et brudd på
samenes menneskerettigheter. Fortsatt brytes samenes menneskerettigheter
på Fosen.
Synes utenriksministeren
dette bruddet står i stil med det internasjonale engasjementet Norge
har for folks menneskerettigheter rundt om i verden?»
Statsråd Emilie Mehl [11:24:00 ] : Representanten Fiskaa stilte
et likelydende spørsmål for et år siden, og som det også ble vist
til da, vil jeg understreke at når det gjelder den konkrete oppfølgingen
av Fosen-dommen, er det i henhold til sektorprinsippet et ansvar
som olje- og energiministeren har. Oppfølgingen av Norges internasjonale
menneskerettslige forpliktelser blir fulgt opp av hvert sektordepartement.
Det innebærer også ansvaret for å følge opp rettskraftige dommer
som har å gjøre med Norges menneskerettslige forpliktelser. Så registrerer
jeg at det også er stilt spørsmål om saken til olje- og energiministeren
senere i dag.
Når det gjelder
det internasjonale engasjementet som representanten viser til, er
det å fremme menneskerettighetene et sentralt mål for regjeringens
utenriks- og utviklingspolitikk. I FN er vi aktive, bl.a. i FNs
menneskerettighetsråd og FNs generalforsamlings tredje komité, for
å styrke urfolks deltakelse på relevante FN-møter og bedre beskyttelsen
av deres rettigheter.
Norge har hatt
et spesielt fokus på menneskerettighetsforsvarere gjennom mange
år, og vi er opptatt av å anerkjenne og beskytte urfolk som forsvarer
menneskerettighetene. Norge har også bidratt til å styrke arbeidet for
bruk og bevaring av urfolks språk, herunder støtte til FN-tiåret
for urfolksspråk 2022–2032, og vi har et godt samarbeid med Sametinget
når det gjelder Norges internasjonale arbeid knyttet til urfolk.
I utviklingspolitikken
har urfolks rettigheter en framtredende plass, spesielt i skogsatsingen.
Det er primært urfolk som bor i skogområdene som man søker å beskytte.
Urfolksperspektivet i Norges internasjonale arbeid gjør seg også
gjeldende i nordområdepolitikken, dvs. i nordområdestrategien, barentssamarbeidet
og Arktisk råd. Det er selvfølgelig også viktig hvordan vi selv håndterer
våre menneskerettslige forpliktelser nasjonalt. Gjennomføringen
av menneskerettighetene blir overvåket på nasjonalt, regionalt og
globalt nivå. Norge har et sterkt og uavhengig nasjonalt rettsvesen
og er en støttespiller for internasjonale overvåkningsmekanismer,
og det er grunnleggende at Norge innretter seg i henhold til rettskraftige
avgjørelser om menneskerettighetsbrudd.
Ingrid Fiskaa (SV) [11:26:13 ] : Det er ein god skikk å svara
på spørsmålet som er stilt, men eg skal gje statsråden ein ny sjanse.
Det er vel og bra med engasjementet som statsråden forklarer at
ein har internasjonalt, og det er sant at Noreg har vore eit føregangsland
på utviklinga av menneskerettane og urfolksrettar, f.eks. grunnlegginga
av Sametinget og ratifisering av ILO-konvensjon nr. 169. Det gjer
at verda ser på Noreg, eller i alle fall gjorde det, som eit land
som behandlar urfolk godt, og som kjempar inn menneskerettar i internasjonale
konvensjonar.
Spørsmålet er:
Trur statsråden at menneskerettsbrotet som no skjer i Noreg, ikkje
har konsekvensar for truverdet vårt og korleis Noreg blir sett på,
når det gjeld menneskerettsspørsmål internasjonalt?
Statsråd Emilie Mehl [11:27:09 ] : Som jeg viste til, så er
det å fremme og arbeide for urfolksrettigheter en viktig del av
Norges politikk på utenriks- og utviklingsområdet. Den konkrete
saken som ligger til grunn for spørsmålet, må jeg henvise til olje-
og energiministeren å kommentere.
Ingrid Fiskaa (SV) [11:27:29 ] : Det er slått fast av ein einstemmig
dom i Høgsterett at dette er og var eit menneskerettsbrot, og det
føregår enno. Dette inngår i ein veldig alvorleg situasjon internasjonalt
med massive menneskerettsbrot i heile verda – så mykje at me kan sjå
på det som eit internasjonalt tilbakeslag. Då trengst det statar
i verda som med truverd og tyngde kan kjempa for menneskerettane
både i internasjonale avtalar og i praksis. Trur statsråden at det
menneskerettsbrotet som no føregår – dersom regjeringa ikkje ryddar
opp i dette – ikkje vil ha noko å seia for Noregs rolle internasjonalt?
Statsråd Emilie Mehl [11:28:18 ] : Det var en gjentakelse av
et spørsmål som allerede er stilt to ganger, slik jeg ser det. Norge
er og skal fortsatt være en viktig pådriver og viktig forkjemper
for urfolks rettigheter rundt om i verden. Jeg sa i mitt første
svar hvordan vi gjør det, jeg nevnte noen eksempler på arbeid vi
deltar i internasjonalt. Jeg sa også at gjennomføringen av menneskerettighetene
overvåkes både nasjonalt og på regionalt og globalt nivå når det
gjelder de tingene Norge er forpliktet av. Regjeringen følger opp
forskjellige saker i tråd med det, og det gjelder også Fosen-saken.
Spørsmål
2
Presidenten
[11:29:06 ]: Dette spørsmålet, fra Frank Edvard Sve, til klima-
og miljøministeren, er overført til samferdselsministeren som rette
vedkommende.
Frank Edvard Sve (FrP) [11:29:17 ] : «Regjeringa ved Jon-Ivar
Nygård og Espen Barth Eide har uttalt at ein skal oppnå betre vegstandard
for fleire ved å bygge smalare og billigare. Det blir hevda at ein
slik får meir ut av ressursane og kan oppnå betre vegstandard for
fleire. Espen Barth Eide har uttalt at dette er betre for naturen og
vil stoppe den stykkevise nedbygginga av naturen, og at dette vil
medføre fleire to- og trefeltsvegar.
Kan statsråden
forklare korleis dette heng i hop med at regjeringa ikkje har stoppa
planlegginga av Møreaksen, landets mest miljøfiendtlege vegprosjekt?»
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:29:56 ] : Det er ikke riktig at
undertegnede, ei heller klima- og miljøministeren, har uttalt at
vi skal bygge smalere veier, men det har blitt noen overskrifter
og ingresser knyttet til det.
Det Samferdselsdepartementet
imidlertid har gjort, er å gjøre endringer i veinormalene, noe som
vil kunne bidra til at vi får mer vei for pengene, reduserte arealinngrep
og lavere utslipp av klimagasser. Disse endringene innebærer bl.a.
at det åpnes for å bygge to- og trefeltsveier på veistrekninger
med årsdøgntrafikk opptil 15 000 i prognoseåret, som er 20 år etter
forventet veiåpning. Dersom ÅDT overstiger 15 000, skal det bygges
firefeltsvei, og innslagspunktet for firefeltsvei har fram til nå vært
ÅDT 12 000.
Departementet
åpner i tillegg opp for gjenbruk av eksisterende vei ved utbyggingsprosjekter,
og det gjør vi gjennom at utbygger kan bygge firefeltsvei med fartsgrense
100 km/t eller 90 km/t, i tillegg til dagens dimensjonerte fartsgrense
på 110 km/t, uten å søke fravik.
Endringene som
gjennomføres, er basert på faglige utredninger og konsekvensvurderinger
fra Statens vegvesen, og det er gjennomført en offentlig høring
om disse endringene. Når det gjelder Møreaksen, vil det være Statens
vegvesen som gjør de faglige vurderingene av standard og dimensjonering
i utrednings- og planleggingsfasen av prosjektet innenfor de rammene
som veinormalen gir. Jeg kan også opplyse om at man i dette prosjektet
har redusert både kostnader og sannsynligvis også arealinngrep ved
at man har gått ned til to- og trefeltsvei med midtdeler på det
meste av strekningen og en fartsgrense på 90 km/t.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Frank Edvard Sve (FrP) [11:31:49 ] : Det var jo miljøet som
var i fokus, at ein på ein måte skulle spare miljøet. Når det gjeld
dette prosjektet, er det eit stort fleirtal i Møre og Romsdal som
framleis vil ha ferje over Romsdalsfjorden. Det er frå Norges Lastebileier-Forbund
laga eit oppsett der ein har lagt til grunn ein ÅDT på 812 tunge
køyretøy over fjorden, og der ca. 30 pst. av desse vogntoga er på
over 50 tonn. Og dei 30 prosentane, altså ca. 240 vogntog i døgnet,
vil ha eit utslepp på 2 232 tonn CO2 ,
eller opptil 3 500 tonn CO2 berre
i stigninga per år. Det er altså eit av prosjekta i landet med mest
miljøutslepp. Er ministeren einig i at dette er ei kjempeutfordring,
når det er null utslepp flatt over fjorden med ferje?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:32:44 ] : Vi jobber med å få til
nullutslippsløsninger på alle sektorer, og på ferjesiden har vi
kommet veldig langt. Men denne regjeringen har også ambisjoner om
å få til nullutslippsløsninger på tungtransporten, og derfor er
vi i gang med en ladestrategi og deretter en ladeplan. Og som representanten
sikkert er kjent med, er det nå en rivende utvikling også på elektrifisering
av tungtransporten. Så dette perspektivet vil jo forandre seg i
løpet av en tidsperiode.
Om dette er et
godt argument inn i denne debatten eller ikke, kan sikkert diskuteres,
men det jeg har svart på nå, er hvordan regjeringen har tenkt rundt
veinormaler: Mer vei for pengene, spare naturinngrep og gjenbruke
– det er de viktigste stikkordene.
Frank Edvard Sve (FrP) [11:33:28 ] : Vi kan gå på det med meir
veg for pengane: Berre med fjordkryssingane, som er ein liten del
av ferjefri E39 mellom Ålesund og Molde, ligg dette prosjektet an
til 26 mrd. kr, og med denne prisstiginga vil det fort bli både
30 og 35 mrd. kr for det prosjektet. For dei pengane kunne ein ha
bygd heile E136 frå Moa til Bjorli. Ein kunne bygd E39 Blindheimstunnelen
– med 22 000 bilar i dag. Ein kunne bygd rv. 15 Strynefjellet, Langfjordkryssinga
og Rovdefjordkryssinga. Ein kunne bygd Voldatunnelen og Todalsfjordkryssinga.
Er ikkje statsråden einig i at det ville vore mykje smartare å bruke
dei pengane – 2 292 bilar over fjorden – til å byggje vegar som
kanskje har 30 000–50 000 bilar i døgnet, til alle dei prosjekta
som eg har ramsa opp? Ville ikkje det vere meir veg for pengane?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:34:25 ] : Nå er det et litt annet
spørsmål enn det som representanten opprinnelig inviterte til. Når
det gjelder prioritering av prosjekter, har vi helt andre prosesser
for det. Det gjør vi gjennom statsbudsjett, og det gjør vi gjennom
Nasjonal transportplan. Og som representanten er godt kjent med,
har denne regjeringen ambisjon om å legge fram en ny nasjonal transportplan
på vårparten, og da vil både representanten og alle andre få innsyn
i hvordan regjeringen tenker om de konkrete prosjektene.
Spørsmål
3
Marian Hussein (SV) [11:35:06 ] : «Det er nå to år siden Høyesterett
avsa en enstemmig dom som slo fast at vedtaket om å gi konsesjon
til utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk var et brudd på
samenes menneskerettigheter. Mange kjenner på fortvilelse over å måtte
kjempe mot overmakten fra staten og reagerer sterkt på at regjeringen
ikke følger opp Høyesteretts avgjørelse.
Hva tror statsråden
er konsekvensene for den psykiske helsen til samiske reindriftsutøvere
av at staten kan bryte deres menneskerettigheter uten konsekvenser?»
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:36:03 ] : Jeg synes det er bra
at representanten løfter fram psykisk helse. Regjeringen er opptatt
av å ivareta psykisk helse i hele befolkningen. Vi har fremmet en
tiårig opptrappingsplan for psykisk helse som vi mener skal forebygge
psykisk uhelse og styrke de psykiske helsetjenestene.
Det legges til
grunn i opptrappingsplanen at tilbud og tiltak skal rettes mot alle
brukere og pasienter uavhengig av alder, bakgrunn, kjønn, kjønnsidentitet,
seksuell orientering, funksjonsevne og kulturell tilhørighet. Planen
inneholder et eget avsnitt om tjenester for den samiske befolkningen.
Her pekes det på utfordringer knyttet til manglende lavterskeltilbud
som er tilpasset den samiske befolkningen.
Regjeringen anerkjenner
at reindrift er en viktig familiebasert kulturnæring og vil utvikle
reindriften med mål om både økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.
De helsemessige konsekvensene for samiske reindriftsutøvere fikk
også oppmerksomhet i forbindelse med beitekrisen forrige vinter.
Økt fysisk og psykisk belastning i jobben og økonomiske bekymringer
er faktorer vi vet kan påvirke den psykiske helsen.
Den årlige stortingsmeldingen
om samisk språk, kultur og samfunnsliv skal behandles i 2024 og
handle om folkehelse og levekår i samiske områder. Her vil jeg gi
en bred analyse av hvorfor mye tyder på at den samiske befolkningen
har en dårligere psykisk helse enn den norske befolkningen generelt.
Vi vil her bl.a. løfte fram betydningen av at den samiske befolkningen
blir hørt, og at deres interesser blir ivaretatt i planprosesser.
Stortingsmeldingen
utarbeides i nært samarbeid med flere andre departement, og vi har
et tett samarbeid med Sametinget. Vi har hatt en inkluderende innspillsprosess
fra både nordsamiske og sørsamiske samfunn.
La meg avslutningsvis
understreke at regjeringen tar psykisk helse hos reindriftssamer
på alvor, og vi er opptatt av hvordan endring av beiteforholdene
påvirker hele deres livssituasjon.
Marian Hussein (SV) [11:38:32 ] : Undersøkelsen Reindriftas
hverdag, som var en helseundersøkelse, viste at negative erfaringer
med offentlige myndigheter var en av de to faktorene som kunne føre
til svekket psykisk helse hos reindriftsbefolkningen og reindriftsutøvere
i Norge. Forstår statsråden at når det gang på gang er bevist at
når staten bryter menneskerettighetene og det ikke får konsekvenser,
får det enda større påvirkning på en gruppe som allerede har blitt
utsatt for diskriminering over lang tid, og som også opplever ganske
mye økonomisk usikkerhet på grunn av endringer i både vær og vind?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:39:34 ] : Det er forhold som er
godt kjent for regjeringen. Det er derfor vi vil løfte fram betydningen
av at den samiske befolkningen blir hørt, og at deres interesser
blir ivaretatt i planprosesser, når jeg i arbeidet med den årlige
stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv skal gi en
analyse av tilstanden hos den samiske befolkningen når det gjelder
deres psykiske helse. Til neste år skal den, som nevnt i mitt første
svar, handle om folkehelse og levekår i samiske områder. Her er
representanten inne på noen av de relevante belastningene som vi
er særlig opptatt av å løfte fram og belyse.
Marian Hussein (SV) [11:40:19 ] : Hvorfor skal den samiske
befolkningen tro på at de blir lyttet til når vi ser at brudd på
menneskerettigheter ikke får konsekvenser under denne regjeringen?
Tidligere i år kom rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen,
en rapport som viste at det samiske folket har store og mange historiske
traumer, dvs. traumer påført av årelang diskriminering og marginalisering.
Forstår statsråden at det pågående menneskerettighetsbruddet ikke
kommer til å være noe vi kan ta i et plandokument, men er noe som
må stoppes, og at regjeringen må handle snarest?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:41:03 ] : Jeg forstår veldig godt
det som nå skjer, de konfliktene og måten dette oppleves på for
samene. Det er en sak jeg ikke har konstitusjonelt ansvar for, og
da gir jeg heller ikke noe godt bidrag til saken ved å utfordre
innholdet i den prosessen. Det jeg skal jobbe for, er at stortingsmeldingen om
levekår og livskvalitet for den samiske befolkningen som legges
fram neste år, er godt oppdatert på de kunnskapsinnspillene vi har
fått, både gjennom sannhets- og forsoningskommisjonen, gjennom SAMINOR 3,
som er en unik og viktig kunnskapskilde om helse og levekår i den
samiske og nordnorske befolkningen, og gjennom det vi vet fra tjenestene
våre, fra klinikker som Sámi klinihkka i Karasjok og fra Helse Nord.
Slik vil vi kunne treffe godt på den meldingen som Stortinget får
til behandling neste år.
Spørsmål
4
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:42:18 ] : «Det er nå to år
siden Høyesterett avsa en enstemmig dom som slo fast at vedtaket
om å gi konsesjon til utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk
var et brudd på samenes menneskerettigheter. Tilliten til norske
domstoler er på en nedadgående kurve.
Mener statsråden
Fosen-saken styrker eller svekker tilliten til domstolene?»
Statsråd Emilie Mehl [11:42:42 ] : Domstolene i Norge har høy
tillit i befolkningen, og det er det viktig å verne om og å jobbe
for å bevare.
I den avgjørelsen
representanten nevner, la Høyesterett til grunn at de opprinnelige
konsesjonsvedtakene for Storheia og Roan vindkraftverk strider mot
reineiernes rettigheter etter FNs konvensjon om sivile og politiske
rettigheter, artikkel 27. Høyesterett fant dermed vedtakene ugyldige.
I samsvar med norsk forvaltningsrett gir ikke dommen noen anvisning
om hva som skal skje med den videre driften av vindkraftverkene.
Domstolenes kontroll er som kjent innskrenket til en legalitetskontroll
med forvaltningen, noe som er et viktig utslag av maktfordelingsprinsippet.
Sånn jeg ser det,
viser denne saken at domstolenes kontroll med forvaltningens vedtak
fungerer som den skal, og derfor er jeg heller ikke bekymret for
at saken vil føre til at tilliten til domstolene svekkes. Eventuelle spørsmål
som gjelder den konkrete oppfølgingen av dommen, må rettes til olje-
og energiministeren.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:43:44 ] : Eg beit meg merke
i kva statsråden, som er ansvarleg for domstolane i dette landet,
sa om at dette viser at kontrollen domstolane har med forvaltninga,
fungerer. Det har gått to år sidan dommen blei avsagd. Statsråden
sit i ei regjering som ikkje har gjennomført det som dommen bad
regjeringa om å gjennomføre – altså stoppe dette brotet. Det er
ikkje sånn at det finst litt rettsstat i dette landet på nokre område
for nokre. Anten har ein det, eller så har ein det ikkje. Kan statsråden
utdjupe utsegna om at dette viser at kontrollen domstolane har med forvaltninga,
fungerer – når forvaltninga ikkje følgjer opp dei vedtaka som domstolane
gjennomfører?
Statsråd Emilie Mehl [11:44:38 ] : Spørsmålet dreide seg om
tilliten til domstolene. I denne saken er det nettopp domstolene
som har behandlet en sak som slår fast at menneskerettighetene er
brutt. Så skjer det en oppfølging av det i regjeringen. Det er det
olje- og energiministeren som har ansvaret for, og det er det ikke
naturlig for meg å gå dypere inn i. Jeg vet også at det er flere spørsmål
som handler om det senere i dag.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:45:04 ] : Tilliten handlar
jo om om ein har ein rettsstat som faktisk blir følgd opp, og her
har vi ein statsråd som er ansvarleg for den rettsstaten. Eg skjønar
i det heile ikkje resonnementet, altså at kontrollen domstolane
har med forvaltninga, fungerer. Nei, han gjer jo ikkje det, for
forvaltninga følgjer jo ikkje opp dei vedtaka som blir gjennomførte
av domstolen. Da får eg veldig lyst til å høyre resonnementet til
statsråden: Kva har statsråden, justisministeren, sjølv gjort for
å sjå til at dommen blir etterfølgd av forvaltninga, og for å følgje
opp at rettsstaten faktisk fungerer? Kva har statsråden sjølv gjort?
Statsråd Emilie Mehl [11:45:43 ] : Jeg er en del av regjeringen,
som representanten vet, og dette er en sak vi står sammen om. Så
er det sånn at vi i Norge har et sektorprinsipp som innebærer at
hver enkelt sektor er ansvarlig for å følge menneskerettighetene
og eventuelt gjøre det arbeidet som trengs for å rette opp når det
er gjort feil. Derfor er det Olje- og energidepartementet som følger
opp denne saken, og olje- og energiministeren som må svare for den
konkrete oppfølgingen.
Jeg er glad for
det sektorprinsippet, for vi trenger at menneskerettighetene følges
og respekteres i alle sektorer, ikke bare i olje- og energisektoren.
Så må vi ha en domstol og et rettssystem som har mulighet til å
gå inn og gjøre en legalitetskontroll, noe som er gjort i dette
tilfellet, og hvor man da har kommet fram til at det foreligger
et menneskerettighetsbrudd.
Spørsmål
5
Presidenten
[11:46:37 ]: Dette spørsmålet, fra representanten Andreas
Sjalg Unneland til justis- og beredskapsministeren, vil tas opp
av representanten Cato Brunvand Ellingsen.
Cato Brunvand Ellingsen (SV) [11:46:53 ] : «Det er nå to år
siden Høyesterett avsa en enstemmig dom som slo fast at vedtaket
om å gi konsesjon til utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk
var et brudd på samenes menneskerettigheter. Staten har altså brukt
over to år på ikke å følge opp en høyesterettsdom.
Hva tror statsråden
den manglende oppfølgingen av en høyesterettsdom gjør med folks
tillit til rettsapparatet?»
Statsråd Emilie Mehl [11:47:18 ] : Som jeg også svarte på spørsmålet
fra den forrige representanten, har domstolene høy tillit i befolkningen
i Norge, og det er det viktig for regjeringen å bidra til at vi
verner om og arbeider for å bevare.
Avgjørelsen fra
Høyesterett la til grunn at de opprinnelige konsesjonsvedtakene
for Storheia og Roan vindkraftverk strider mot rettighetene etter
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27.
Høyesterett fant at vedtakene dermed er ugyldige. I samsvar med
norsk forvaltningsrett gir ikke dommen anvisning om hva som skal
skje med den videre driften av vindkraftverkene, fordi – som jeg
også svarte på forrige spørsmål – domstolenes kontroll med forvaltningen
er innskrenket til en legalitetskontroll, og det er et viktig utslag
av maktfordelingsprinsippet som vi har i Norge.
Sånn jeg ser det,
viser denne dommen – som jeg svarte – at domstolenes kontroll med
forvaltningen nettopp fungerer, og derfor mener jeg heller ikke
at det er grunn til å bekymre seg for tilliten til domstolene i denne
sammenheng. Det er viktig for regjeringen å følge opp konsekvensene
av den dommen, og det overlater jeg til olje- og energiministeren
å svare på.
Cato Brunvand Ellingsen (SV) [11:48:35 ] : Takk for svaret.
Jeg tenker også at da må vi flytte spørsmålet over til hva det gjør
med tilliten til regjeringen at man ikke følger opp en høyesterettsdom.
Ofte når man snakker om mennesker som mister sine rettigheter, snakker man
bare om at man skal gjøre noe, man skal snakke sammen, man skal
utrede, og så går tiden, og så fortsetter bruddene på menneskerettighetene.
Det er en utfordring for både tilliten til oss politikere og tilliten
til rettsstaten. Når menneskerettighetene brytes, må staten handle.
Det jeg lurer
på, er: Hvor lang tid er det rimelig at folk må vente på staten
når brudd på menneskerettighetene blir påvist?
Statsråd Emilie Mehl [11:49:26 ] : Det er et litt annet spørsmål.
Jeg har stor forståelse for at demonstrantene nå, f.eks., gir så
tydelig uttrykk for hva man mener i denne saken, og at det er en
krevende sak, særlig for de familiene som er berørt her, som har
stått i dette over mange år, både gjennom rettsprosessene og nå
i etterkant. Fra regjeringens side har det vært viktig å ta denne
saken på alvor fra start. Det har vi gjort, og jeg er glad for at
olje- og energiministeren jobber med dette. Det er noe jeg ikke
skal gå inn i, for det ville ikke vært riktig av meg når han selv
også er her og skal si mer om det etterpå.
Cato Brunvand Ellingsen (SV) [11:50:08 ] : Jeg har hele mitt
voksne liv jobbet for og sammen med mennesker som opplever brudd
på sine rettigheter i møte med samfunnet og i møte med systemet.
Kampen de tar utenfor her i dag, er kampen for hvordan staten skal behandle
menneskerettsbrudd, og kampen for alle utsatte mennesker.
Funksjonshemmede,
f.eks., opplever sine rettigheter bli krenket hver dag og får ikke
leve frie liv på lik linje med andre. Det kan ofte virke som om
vi politikere opplever menneskerettighetene mer som fartsdumper
og problemer enn som støtte, og at de forhindrer trygg og effektiv
styring. I lys av dette lurer jeg på hvordan Fosen-saken påvirker
statsrådens syn på viktigheten av å inkorporere funksjonsevnekonvensjoner,
som f.eks. CRPD, i menneskerettsloven.
Statsråd Emilie Mehl [11:51:03 ] : Utsagn om at vi politikere
synes menneskerettighetene er fartsdumper og problemer, må i så
fall gjelde for representanten. Det er ikke sånn jeg ser på menneskerettighetene.
Jeg mener tvert imot at det er viktig at Norge jobber for at menneskerettighetene
følges, både her og i vårt arbeid internasjonalt. Når det gjelder
funksjonshemmedes rettigheter og CRPD, er det også noe regjeringen
vil jobbe videre med og se på hvordan vi kan inkorporere på en god
måte.
Presidenten
[11:51:38 ]: Vi skal da gå til spørsmål 13.
Spørsmål
13
Presidenten
[11:51:38 ]: Dette spørsmålet, fra representanten Tobias Drevland
Lund til kommunal- og distriktsministeren, er overført til justis-
og beredskapsministeren som rette vedkommende.
Tobias Drevland Lund (R) [11:52:00 ] : Jeg beklager skiftet
av tema.
«Aftenposten og
E24 skrev 25. august om at inkassoavdelingen til Visma gikk til
tingretten for å kreve boligen til en alenefar i Arendal tvangssolgt
fordi han hadde en utestående regning på 706 kr til Agder renovasjon.
Vil statsråden
se på muligheten for å innføre en minsteterskel for når et beløp
gjør at kommunen eller et inkassoselskap på oppdrag fra en kommune
skal kunne kreve tvangssalg av bolig?»
Statsråd Emilie Mehl [11:52:32 ] : Først vil jeg si at jeg
deler bekymringen for at det er mange som har det vanskelig økonomisk,
kanskje særlig nå i en tid med høye kostnader, og at det kan være
vanskelig å betale regningene sine.
Den siste tiden
har vi også sett at det i flere deler av landet har vært en større
økning i antall begjæringer om tvangssalg av bolig, og selv om man
klarer å finne en løsning i de aller fleste sakene, sånn at den
som skylder, får beholde boligen sin, er det ingen tvil om at en
tvangssalgsprosess alltid vil være en stor belastning for den det gjelder.
Det følger med uro, det følger med bekymringer, det følger med betydelige
økonomiske kostnader, og for noen innebærer det også å miste stedet
man bor.
Svaret på det
konkrete spørsmålet er likevel nei. Jeg mener ikke at det ville
være hensiktsmessig å sette en nedre grense i lov eller forskrift
for beløpet knyttet til når en kommune kan begjære en bolig tvangssolgt,
eller når et inkassoforetak kan gjøre det på vegne av en kommune.
Det er viktig
for kommunen at innbyggerne betaler det de skal av gebyrer, skatter
og avgifter, og det kan være forskjellige grunner til at en skyldner
ikke gjør det. Det kan være manglende evne til å betale, og det
kan også være manglende vilje til å betale, og det er der vi må finne
balansen i regelverket.
Det er viktig
å peke på inkassoloven. I inkassoloven § 8 slås det fast at det
er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som gjør
at noen blir utsatt for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Dette
er også omtalt i forarbeidene, hvor det er angitt at fordringshaversiden
ikke bør ta de sterkeste virkemidlene i bruk så lenge det er grunn
til å tro at mer lempelige virkemidler vil føre til samme resultat.
Sånn jeg oppfatter det, gir de reglene allerede anvisning for at
man skal bruke et forsvarlig skjønn i den enkelte saken, før man
går til et mer alvorlig skritt, som å begjære tvangssalg av boligen.
Selv om jeg mener
at det ikke er hensiktsmessig å sette en nedre grense i lov eller
forskrift, er det selvfølgelig ikke noe i veien for at kommunene
selv kan ha en sånn nedre grense, og den kan også settes i de tilfellene der
et inkassoforetak inndriver et krav på vegne av kommunen.
Til slutt vil
jeg si litt om at det er veldig viktig at de som skylder penger
eller har betalingsvansker, tar kontakt med dem som har kravene,
inkassoforetakene, og prøver å finne fram til en løsning. Der kan
også Nav bistå med økonomisk veiledning.
Tobias Drevland Lund (R) [11:55:24 ] : Jeg takker for svaret.
Den konkrete saken
jeg tar opp her, er veldig lei. Det handler om en alenefar som plutselig
sto uten arbeid, og som fikk en regning på 706 kr som han rett og
slett ikke klarte å betale. Det at han prioriterte sin egen familie først
– det å sette mat på bordet for barna, det å betale ned på huslånet,
det å betale strømregningene, som vi vet er et stort problem for
mange nordmenn – gjorde at regningen først vokste til 4 000 kr,
for så å ende på hele 14 000 kr, på grunn av høye gebyrer og høye
inkassosalærer, som den private inkassoavdelingen til Visma har.
Som Terjesen sa,
valgte han å sette familien først. Han sa også:
«Jeg visste ikke hvor alvorlig en
regning på syv hundre kroner i renovasjonsavgift kunne ende opp med
å bli.»
Mitt spørsmål
er da: Mener statsråden det er riktig at det offentlige skal behandle
folk på denne måten midt i en priskrise?
Statsråd Emilie Mehl [11:56:25 ] : Først vil jeg understreke
at jeg ikke kan gå inn i enkeltsaker, men som jeg sa i stad, har
jeg stor forståelse for at disse sakene er veldig vanskelige for
dem som står midt i dem, og at det for noen ikke skyldes vond vilje,
men rett og slett veldig trang økonomi og manglende evne til å betale
både mat, husleie og andre ting.
Jeg mener vi har
et regelverk som legger opp til en god balanse og mulighet for å
utøve skjønn. Det er det viktig at inkassoselskapene gjør, og at
kommunene gjør, og at man følger god inkassoskikk.
Jeg er ikke der
at jeg mener det er lurt å sette en absolutt beløpsgrense. Og om
man skulle ha gjort det, ville det alltid ha vært noen som falt
rett over eller rett under den.
Tobias Drevland Lund (R) [11:57:15 ] : Det er i hvert fall
sånn at det er en krise når én av fire saker som går til tvangssalg,
dreier seg om at man ikke har klart å betjene f.eks. kommunale avgifter.
For Rødt blir det helt feil at et offentlig eid renovasjonsselskap
med en privat inkassoinndriver i verste fall skal gjøre folk hjemløse
eller gjøre dem til gjeldsslaver.
Bruken av de private
inkassoselskapene er en del av problemet, mener Rødt. Når vi ser
at inntektsøkningen deres var på 7 pst. første halvår, så tjener
de store penger på at noen sliter med å betale regninger og kommunale avgifter.
Vi er ikke alene om å mene dette. I E24-saken leser vi at også sorenskriveren
i Agder, Robert Versland, sier at han har tatt kontakt med flere
kommuner, nettopp for å anbefale dem å benytte seg av egeninkasso istedenfor
å bruke de private inkassobyråene. Det samme har også kommunikasjonssjef
i Huseierne, Carsten Pihl, sagt – at man bør være veldig varsom
med å benytte seg av disse selskapene.
Mitt spørsmål
til statsråden er: Mener statsråden det er problematisk at de private
inkassoselskapene tjener penger på at innbyggerne sliter?
Statsråd Emilie Mehl [11:58:24 ] : Jeg mener at både de private
inkassoselskapene og de som har egeninkasso, må følge god inkassoskikk
og følge reglene som ligger i inkassoloven. Det er viktig.
Jeg kan legge
til at departementet jobber med en ny inkassolov. Det er et stort
arbeid, det er omfattende, og det er viktig å utforme den sånn at
den fungerer godt. Derfor ligger det noe fram i tid. Den typen hensyn
som løftes fram her, er jo noe som blir en del av vurderingene i
en ny lov.
Presidenten
[11:58:53 ]: Da går vi tilbake til spørsmål 6.
Spørsmål
6
Marius Arion Nilsen (FrP) [11:59:08 ] : «Strømprisene er vedvarende
høyere i Sør-Norge, strømregion NO2, målt mot resten av landet.
Regjeringen svarer på alle spørsmål og utfordringer angående dette
med at man må få til mer kraftproduksjon, mer nettutbygging og mer
energieffektivisering. Samtidig ser vi at det foreligger få konkrete
og snarlige prosjekter fra regjeringen på dette området.
Kan statsråden
utdype hvilke kortsiktige planer som finnes for å utjevne prisforskjellene,
eller om noen kompenseringstiltak er under utvikling?»
Statsråd Terje Aasland [11:59:41 ] : Siden Russland strupte
gassleveransene til Europa i forkant av angrepet på Ukraina i 2022,
har kraftprisene ligget langt over det vi har vært vant til i hele
det sørlige Norge og også på Østlandet og Vestlandet. Selv om prisene
nå er mye lavere enn i samme periode i fjor, har vi opplevd en lengre
periode med store prisforskjeller mellom de ulike delene av Sør-Norge.
Regjeringens mål
er klart: Rikelig tilgang på ren og rimelig strøm skal være et konkurransefortrinn
i alle deler av landet. Det viktigste tiltaket på kort sikt for
å hindre at folk får for høye strømregninger, er strømstøtteordningen
til husholdninger. Den har nå blitt enda mer treffsikker etter overgangen
til timesbasert støtte, og den er forlenget til å gjelde forbruk
også ut 2024.
På lengre sikt
er løsningen utbygging av mer nett, mer kraftproduksjon og en videre
satsing på energieffektivisering. Dette er vi godt i gang med. Vi
lanserte i april en handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre
utnyttelse av nettet. Vi har lagt fram en handlingsplan for energieffektivisering
i alle deler av norsk økonomi, og vi følger opp energikommisjonens
utredning og har allerede gjennomført flere av utvalgets anbefalinger.
Med bakgrunn i
den ekstraordinære situasjonen i energiforsyningen både her hjemme,
i Norden og resten av Europa har det vært viktig for regjeringen
å få en grundig gjennomgang av fordeler og ulemper med dagens prinsipper
for prisfastsettelse i ulike deler av kraftmarkedet. Derfor nedsatte
vi strømprisutvalget i februar, og i morgen skal jeg motta denne
rapporten.
Strømprisutvalgets
hovedoppgave har vært å se på hvilke tiltak på kort og lang sikt
som kan sikre strømbrukere lavere og mer forutsigbare priser innenfor
handlingsrommet i EØS-avtalen. Utvalget skulle også vurdere flere
av forslagene som har vært oppe i den offentlige debatten.
Regjeringen har
også innført en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen for næringslivet.
Det viktigste tiltaket er å gjøre endringer i grunnrentebeskatningen
for vannkraft slik at strømprodusentene enklere kan tilby fastprisavtaler
for næringslivet. Dette gir bedriftene forutsigbarhet i tider med
stor variasjon i strømprisene. Avtalene har blitt stadig bedre,
og de bør utvikles og bli enda bedre.
Regjeringen etablerte
også en midlertidig energitilskuddsordning for næringslivet i fjor
høst. Ordningen på 3 mrd. kr hjalp tusenvis av bedrifter med ekstraordinært
høye strømregninger. Det ble også gitt tilskudd til bedrifter basert
på gjennomføringen av enøktiltak hvor bedriftene kunne få dekket
nesten halvparten av kostnadene for tiltakene. Det er bra både for
den enkelte bedrift og for å øke tilgangen på kraft.
I forslaget til
statsbudsjett for neste år foreslår vi å avvikle høyprisbidraget
fra 1. oktober. Det ligger dermed til rette for investeringer i
ny lønnsom produksjon, noe både næringsliv og husholdningene kan
dra nytte av. Vi må lykkes i å få på plass mer kraft, mer nett og
mer energieffektivisering. Derfor er regjeringens planer både konkrete
og målrettede.
Marius Arion Nilsen (FrP) [12:02:35 ] : Statsråden og jeg har
vært gjennom noen runder på dette før, både skriftlig og muntlig.
Det er interessant med strømprisutvalgets utredning, som kommer
i morgen. Jeg frykter at svaret på den kan være atter et utvalg
– det vil i så tilfelle være en komplett farse, så jeg håper ikke
den frykten slår gjennom.
Statsråden gjentar
igjen: mer nett, mer kraft. Samtidig har man sagt at Finnmark skal
prioriteres for rask utbygging. Det betyr at andre områder nedprioriteres,
deriblant Agder, Hordaland, Rogaland, Telemark. I tillegg vet vi
at de fleste flaskehalsinntektene oppstår her i NO2, men samtidig
spres pengene meget tynt utover hele landet. Spørsmålet er da: Med
hensyn til alt næringslivet som sliter her i sør – vi ser flere
store bedrifter som Rex Solar, Alcoa og andre, som driver begrenset,
eller stopper opp produksjonen – hvordan kan man sørge for at man
i det minste har jevn og lik konkurranse innenlands?
Statsråd Terje Aasland [12:03:38 ] : Aller først tror jeg det
blir interessant lesning for representanten når strømprisutvalget
legger fram sin rapport, for den viser veldig tydelig sammenhengene
i tilknytning til hvordan kraftsystemet faktisk fungerer, hva en
kan gjøre, hva en kan følge opp hvis en mener det er politisk riktig.
En viser også konsekvensene av de eventuelle tiltakene en gjør.
Det tror jeg er veldig viktig i den sammenhengen.
Når det nå blir
satt fram påstander om at det at vi har lagt fram industri- og kraftløftet
for Finnmark, som skaper nye muligheter i Finnmark, skulle gå på
bekostning av andre deler av landet, stemmer ikke det. Det er faktisk
slik at det å være tydelig på gjennomføringshastigheten i Finnmark
gjør at Statnett også kan fokusere fullt ut på de andre områdene
av landet som trenger mer nettutbygging. Den nettutbyggingssituasjonen
vi står i, er kanskje det sterkeste uttrykket for at da Fremskrittspartiet
satt i regjeringskontorene og bestyrte Olje- og energidepartementet,
ble det gjort for lite for å bygge ut mer nett i Norge. I tillegg
har vi nå (presidenten klubber) sendt ut (Presidenten klubber igjen.)
Presidenten
[12:04:43 ]: Tiden er ute!
Marius Arion Nilsen (FrP) [12:04:44 ] : Jeg ser fram til rapporten
som kommer. Den skal leses meget grundig. Det er veldig mange gode
forslag i den forbindelse, som vi håper strømprisutvalget har landet
ned på, de er jo i Fremskrittspartiets ånd, da vi har foreslått
dem flere ganger før. Det er jo det som må til, for det man snakker om,
mer kraft og mer nett, er tiltak som tar lang tid, uansett om det
prioriteres eller hvor mye saksbehandlingskapasitet Statnett, NVE
og hele bøtteballetten får. Og det er jo det som er problemet. Vi
har næringsliv i dag som konkurrerer internt i Norge. Jeg så på
Europower her i sted, som hadde regnet på strømprisen i september,
rundt 20. september, hvor NO2 lå med 85 øre per kWh og Oslo med
3 øre per kWh. Dette er konkurransevridende. Man har altså tre ganger
historisk normal i NO2, og så har man en tiendedel i Oslo. Selvfølgelig
bør vi alle få det ned mot Oslo-nivået, eller mot et fornuftig nivå,
rundt 30 øre. Men hvordan kan man forsvare at man ikke tar noen
kortsiktige grep for å ta tak i dette, med kompensasjon e.l.?
Statsråd Terje Aasland [12:05:50 ] : Jeg er enig i at forskjellen
mellom prisområdene bør være så liten som overhodet mulig – og har
vært det også i historien knyttet til prisområdene. Vi vurderer
hele tiden tiltak for å redusere prisforskjellene. Statnett fastsetter
kapasiteten mellom prisområdene, slik at kraftsystemet utnyttes
best mulig. Det er begrunnelsen for dette systemet. Økt kapasitet
i nettet mellom områdene vil bidra til mindre prisforskjeller internt
i Norge. Statnett jobber med mindre oppgraderinger som kan gi noe
økt kapasitet. Statnett er også i gang med flere større prosjekter som
vil bidra til å øke kapasiteten til NO2 ytterligere. Det er den
langsiktige, viktige løsningen for jevnere priser.
Vi foreslår forlengelse
av midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntektene, som representanten
var innom. Olje- og energidepartementet har sendt på høring forslag
om å forlenge ordningen der deler av Statnetts flaskehalsinntekter
går til å redusere nettleien til nettkunder i områder med høye kraftpriser.
Prisforskjeller mellom prisområder medfører flaskehalsinntekter
til Statnett, og ordningen sikrer at disse inntektene raskt kommer
nettkundene, inkludert næringskunder, i prisområder med høye priser
til gode. Det er et viktig tiltak i den sammenhengen.
Presidenten
[12:07:03 ]: Da fikk statsråden litt ekstra tid – presidenten
håper han fikk sagt det viktigste.
Spørsmål
7
Sofie Marhaug (R) [12:07:17 ] : «Den 11. oktober er det to
år siden Fosen-dommen. På tross av at Olje- og energidepartementet
ikke har klart å reparere menneskerettighetsbruddet enda, planlegger
regjeringen storstilt utbygging av vindkraft i Finnmark. NVE har
vist til at konsesjonssaker i Finnmark er krevende, og at konsultasjoner
med reindriftsinteresser blir vanskeligere på grunn av de pågående
prosessene på Fosen.
Har statsråden
forståelse for at reindriftsutøvere over hele landet frykter nye
menneskerettighetsbrudd når regjeringen etter to år ikke har klart
å følge opp Fosen-dommen?»
Statsråd Terje Aasland [12:08:03 ] : I dag er det mange som
har tatt veien til Oslo i anledning toårsdagen for Fosen-dommen.
Jeg har stor respekt for demonstrantene, og at de så tydelig gir
uttrykk for hva de mener i denne saken. Det er en krevende sak som
er spesielt vanskelig for de familiene som har stått i dette over
mange år. Jeg forstår at fortvilelsen blir ekstra stor når det tar lang
tid å finne en god løsning.
Regjeringen har
beklaget overfor reindriftssamene på Fosen at vindkraftkonsesjonene
innebærer et brudd på menneskerettighetene, og vi jobber nå kontinuerlig med
å følge opp Høyesteretts dom i Fosen-saken og med å finne en løsning
som ivaretar rettighetene til reindriftssamene på Fosen.
Olje- og energidepartementet
har derfor initiert en meklingsprosess mellom partene i Fosen-saken,
og det er et tilbud partene har valgt å benytte seg av. En meklingsløsning
vil være den raskeste veien for å finne en løsning i saken og gir
også partene – dvs. reindriften og vindkraftselskapene – mulighet
til selv å ha kontroll på løsningen i saken.
Det er samtidig
behov for mer fornybar kraft og mer nett i store deler av landet
vårt. Regjeringen har allerede truffet flere tiltak for at konsesjonsbehandlingen
av kraft og nett skal gå raskere enn i dag. Samtidig er det en viktig
forutsetning for regjeringen at prosjektet for nett og kraft ikke
skal gå på bekostning av reindriftens rettigheter, etter artikkel 27
i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Dette er et helt
sentralt spørsmål i konsesjonsbehandlingen.
Konsultasjoner
med Sametinget og berørte samiske interesser er en viktig del av
konsesjonsprosessene i samiske områder og skal bidra til å sikre
at konsesjoner gis på riktig grunnlag. Olje- og energidepartementet
er opptatt av at alle konsultasjoner gjennomføres i god tro og med
formål om å komme til enighet, og at enhver konsultasjon skal ta
utgangspunkt i det konkrete tiltaket.
Sofie Marhaug (R) [12:09:52 ] : Vi har et pågående menneskerettighetsbrudd.
Det er ekstremt alvorlig fordi regjeringen krenker rettsstatens
prinsipper ved å trenere denne dommen og for så vidt også avvise
den løsningen mange har pekt på, nemlig å rive turbinene.
Jeg vil tilbake
til konsesjonsprosessene: Regjeringen legger opp til nye menneskerettighetsbrudd
ved å legge opp til storstilt vindkraftutbygging i nord som følge
av elektrifiseringen av Melkøya. Den 2. juni kom Norges vassdrags-
og energidirektorat med en klar advarsel mot å bygge ut i reinbeiteområder.
«Det viktigste budskapet i notatet
er dette: Samtlige av konsesjonssakene i Finnmark er krevende og
har lav framdrift.»
Videre står det:
«Konsultasjoner med reindriftsinteressene
blir vanskeligere og mer tidkrevende, da det fra reindriftens side
henvises til de pågående prosessene på Fosen.»
Hvordan kan regjeringen
overkjøre disse klare rådene, og hvorfor journalførte regjeringen
dette først i august når brevet kom den 2. juni?
Statsråd Terje Aasland [12:11:00 ] : La meg starte med å understreke
at vi ikke trenerer dommen. Det er blitt jobbet hver eneste dag
siden Høyesterett avsa sin dom, med å finne en løsning på denne
saken. Vi redegjorde umiddelbart for at vi måtte fatte et omgjøringsvedtak
og hvilken prosess som lå til grunn for det. Underveis kom vi på
meklingssporet. Partene, altså reindriften, så mulighetene i en
avtale og ville utforske det sporet. Det har vi lagt til rette for
gjennom den meklingsprosessen som pågår nå. Jeg håper og tror at
det kan finnes en løsning i mekling, for det vil være den raskeste
veien til en løsning som kan gi trygghet for reindriften på Fosen.
Hensynet til samisk
reindrift har blitt tillagt stor vekt i energisaker de siste 10–15
årene. Det er i denne perioden blitt behandlet en rekke saker om
vindkraftverk i samiske områder. Flere av søknadene har enten blitt trukket,
avslått av NVE eller fått avslag gjennom klagesaksbehandlingen i
departementet. Vi har et rammeverk som i utgangspunktet er godt,
men Fosen-dommen gir oss en alvorlig påminnelse om hvor viktig det
er å følge det i fortsettelsen.
Sofie Marhaug (R) [12:12:02 ] : Å la det gå to år uten resultater
er å trenere dommen – samtidig som man avviser, som jeg nevnte,
og som statsråden ikke svarte på, den ene løsningen som helt åpenbart
vil være en løsning på konflikten, for Høyesterett går i dommen
gjennom en rekke avbøtende tiltak som de mener ikke holder mål.
Hvorfor har regjeringen
problemer med å vurdere det som faktisk kunne fungert, nemlig å
rive turbinene og tilbakeføre naturen?
Det statsråden
heller ikke svarer på, og som jeg stilte et veldig konkret spørsmål
om, er hvorfor regjeringen overkjører NVEs klare råd om at det ikke
går an å bygge vindkraft i reinbeiteområder i Finnmark, og hvorfor man
har etterdatert notatet – anbefalingen – som kom den 2. juni, før
Melkøya-beslutningen, til 21. august, som var etter Melkøya-beslutningen.
Synes statsråden det er god forvaltningsskikk?
Statsråd Terje Aasland [12:13:05 ] : NVE har ikke uttalt at
det ikke går an å bygge vindkraft i Finnmark. Hvis de har uttalt
det, må de se hva som faktisk er tilfellet i Finnmark. Det står
vindkraftverk der i dag. Det går selvfølgelig an å bygge det, men
en må gjøre det på en god måte når det gjelder reindriftens rettigheter
– de må ivaretas gjennom gode prosesser og gode ordninger.
Vi trenerer ikke
dommen. Det er jobbet hver dag med å finne en løsning. Nå er vi
i et meklingsspor. Jeg håper at det sporet fører til en omforent
avtale mellom reindriften, vindkraftselskapene og staten. Vi har
vært veldig tydelige på at i den grad vi kan bidra til å få til
en avtale som vil være til det beste for partene – kanskje spesielt
for reindriften – vil vi gjøre det, slik at en får trygghet for
framtiden. Jeg er opptatt av at reindriften, når de eventuelt signerer
en avtale, skal ha trygghet for at de kan ha reindriften videre
i et generasjonsperspektiv, som et viktig grunnlag.
Spørsmål
8
Hege Bae Nyholt (R) [12:14:19 ] : «Den 11. oktober er det to
år siden Høyesterett slo fast at vindturbinparken på Fosen er et
menneskerettighetsbrudd mot de samiske reindriftsutøverne på Fosen.
Hvor lenge mener
statsråden at det er en rettsstat verdig å ha et pågående menneskerettighetsbrudd
mot et urfolk?»
Statsråd Terje Aasland [12:14:44 ] : Regjeringen jobber med
å finne en løsning som ivaretar rettighetene til reindriftssamene
på Fosen. Olje- og energidepartementet varslet allerede i desember
2021 en omgjøringsprosess for konsesjonen i lys av Høyesteretts
dom. Endringene i konsesjonsvedtakene krever at saken er tilstrekkelig
opplyst, og det er nødvendig med et oppdatert kunnskapsgrunnlag
før en fatter nye vedtak i saken. Det har vært gjennomført en rekke
konsultasjoner med reindriften og Sametinget om oppfølgingen av dommen
og behovet for utredninger.
Olje- og energidepartementet
har også tatt initiativ til en meklingsprosess mellom partene i
Fosen-saken. Meklingsprosessen er ledet av riksmekler Mats Ruland, og
det er et meklingsteam rundt ham med både samejuridisk kompetanse
og reindriftskompetanse. Partene i meklingen har hatt en rekke møter,
der staten også har deltatt i enkelte av møtene. Meklingsprosessen
er et spor som kan gi en raskere løsning enn den varslede forvaltningsprosessen
for å omgjøre konsesjonsvedtakene.
Jeg kan forstå
frustrasjonen over at tiden går, men selv om saken ikke er løst,
er det et godt og viktig arbeid som nå pågår for at saken skal løses
på en god måte. Det er avgjørende at vi så raskt som mulig finner
en løsning som ivaretar rettighetene til reindriftssamene på Fosen i
tiden framover. Vi har fortsatt håp om at meklingssporet vil kunne
føre fram til en minnelig løsning i saken. Det ville være det beste
for alle parter.
Hege Bae Nyholt (R) [12:16:08 ] : Jeg opplever at vi ofte hører
fra denne regjeringen at det er behov for mer kunnskap og mer utredning,
men sannheten er at Stortinget den 1. juni i år fikk overlevert
sannhets- og forsoningskommisjonen rapport. Samme dag okkuperte
unge samer Statsministerens kontor, SMK, for å markere at det var
600 dager siden Fosen-dommen falt.
Synes statsråden
at treneringen av Fosen-saken er et godt utgangspunkt for videre
forsoning mellom samer og nordmenn? Har vi virkelig tid til nok
en utredning og nok en høring, og er det nødvendig etter at det
er falt en dom?
Statsråd Terje Aasland [12:16:43 ] : Jeg er i likhet med representanten
opptatt av å finne en god løsning for reindriftssamene på Fosen,
at det er en varig løsning, en løsning som sikrer reindriften i
et generasjonsperspektiv. Vi trenerer ikke saken, det jobbes med
saken hver eneste dag, vi er i gang med et meklingsspor. Det er
en kompleks mekling. Det er ikke som en lønnsforhandling, men komplekse
spørsmål som skal vurderes av de partene som er i meklingen. Det
jobbes intenst med framdrift og spørsmål i denne meklingen. Jeg kan
ikke gå inn på hva som ligger i meklingen, den foregår i fortrolighet,
men jeg har håp om at meklingssporet vil kunne føre fram til en
minnelig løsning i saken som vil trygge reindriften i tiden framover,
og jeg mener det er et godt spor der vi kan håpe på et godt resultat.
Hege Bae Nyholt (R) [12:17:33 ] : I rapporten som Stortinget
fikk overlevert av sannhets- og forsoningskommisjonen, blir det
bl.a. pekt på at mange unge samer mister sin tiltro til norske myndigheter
og statens institusjoner på grunn av den manglende oppfølgingen av
Fosen-saken. Dette er alvorlig. Mener statsråden at han har et ansvar
for unge samers minkende tillit til norske myndigheter?
Statsråd Terje Aasland [12:17:58 ] : Jeg har et ansvar for
å finne en god løsning for reindriftssamene på Fosen. Det jobber
vi med kontinuerlig. Som jeg har sagt: Hvis vi skal finne en god
løsning, må dette ivaretas i et generasjonsperspektiv, slik at de
får trygghet for at reindriften kan gå over tid. Jeg har stor respekt
for den klare ytringen som ungdom som nå demonstrerer, kommer med
i sin mening om denne saken, men det beste grunnlaget for unge menneskers
trygghet i tiden framover, er kanskje nettopp at vi ivaretar reindriften
i et generasjonsperspektiv, og at vi håndterer saken med den store
respekten som denne saken fortjener.
Spørsmål
9
Geir Jørgensen (R) [12:18:46 ] : «Den 11. oktober er det to
år siden Fosen-dommen. Dommen er ikke fulgt opp, og det foregår
et pågående menneskerettighetsbrudd på Fosen. Maktfordeling mellom
domstolene, Stortinget og regjeringen er et bærende rettsstatsprinsipp
som Benedikte Moltumyr Høgberg, professor i statsrett ved Institutt
for offentlig rett ved UiO, beskriver slik: «Når Høyesterett har
sagt sitt, må de to andre statsmaktene følge det opp. Hvis ikke
har vi ingen rettsstat.»
Hvor lang tid
mener statsråden at oppfølging av en høyesterettsdom kan ta, før
det truer selve rettsstaten?»
Statsråd Terje Aasland [12:19:29 ] : Regjeringen tar høyesterettsdommen
i Fosen-saken på alvor. Det er avgjørende for oss å finne en løsning
som ivaretar rettighetene til reindriftssamene på Fosen.
Det er ikke riktig
at dommen ikke følges opp. Saken har hatt høy prioritet i regjeringen
siden Høyesterett avsa sin dom i oktober 2021. Bare uker senere
dro daværende olje- og energiminister Marte Mjøs Persen til Fosen
og møtte reindriften og Sametinget. Som nevnt i mitt tidligere svar
til representanten Nyholt, varslet departementet allerede i desember
2021 en omgjøringsprosess for konsesjonene i lys av Høyesteretts
dom. Det har vært gjennomført en rekke konsultasjoner med reindriften
og Sametinget om oppfølgingen av dommen og behovet for utredninger.
Olje- og energidepartementet
har også som kjent initiert en meklingsprosess mellom partene i
Fosen-saken, et tilbud partene har valgt å benytte seg av. Meklingsprosessen
er et spor som forhåpentligvis kan gi en raskere løsning enn den
varslede forvaltningsprosessen for å omgjøre konsesjonsvedtaket.
Partene i meklingen har hatt en rekke møter, der staten også har
deltatt i enkelte av møtene. Innholdet i meklingen er fortrolig,
som jeg har gitt uttrykk for, men vi har fortsatt håp om at meklingsprosessen
vil kunne føre fram til en minnelig løsning i saken. Det vil, ut
fra min vurdering – og alles vurdering, tror jeg – være den beste
løsningen for alle parter.
Departementets
arbeid med en omgjøringsprosess for vedtakene i saken fortsetter.
I lys av meklingsprosessen og i dialog med reindriften har imidlertid
Olje- og energidepartementet foreløpig ventet med å sette ut utredningsprogrammet
som det er konsultert om knyttet til et omgjøringsvedtak i saken,
nettopp fordi man har fokus på meklingen.
Geir Jørgensen (R) [12:21:10 ] : Etter Rødts syn er regjeringens
manglende oppfølging av Fosen-dommen en skam for rettsstaten. Det
er nok et overgrep mot den samiske befolkningen og ikke minst næringsutøverne
i den samiske reindriften.
I Hurdalsplattformen,
som vi må formode at fortsatt gjelder for denne regjeringen, sier
man at Norge skal være et foregangsland for urfolks rettigheter.
Vi er altså på det andre året av manglende oppfølging av en klar høyesterettsdom.
Statsråd, du trenger
ikke å svare meg, men du kan svare folkene oppe på galleriet. Du
kan svare dem som sitter ute i gangen, og dem som nå okkuperer Karl
Johans gate. Hvordan synes du egentlig det går med den setningen
fra Hurdalsplattformen om at Norge skal være et foregangsland for
urfolks rettigheter?
Presidenten
[12:22:08 ]: Presidenten vil bare minne om at «du» ikke er
en tiltaleform i stortingssalen.
Statsråd Terje Aasland [12:22:14 ] : Vi følger opp Høyesteretts
dom. Vi tar det på største alvor. Det er viktig at vi finner en
god løsning for reindriftsutøverne på Fosen. Jeg har hatt mye kontakt
med disse før meklingen startet. Jeg er opptatt av at vi kan få
til et resultat som sikrer reindriften i et generasjonsperspektiv.
Det tror jeg vil være avgjørende viktig.
Jeg tror det er
muligheter for å finne en god løsning i meklingssporet, en løsning
som også reindriften er – skal vi si – fullt innforstått med, før
en eventuelt signerer en avtale. Det kan være med på å etablere
den tryggheten reindriften trenger i et framtidig perspektiv.
Det er jobbet
med høyesterettsdommen fra dag én. Jeg er også utålmodig etter å
finne en løsning i denne saken, men det er viktig at vi gjør det
på en sånn måte at vi har partene med oss så lenge det pågår en
meklingsprosess, og at de også får anledning til å vurdere de komplekse
spørsmålene i denne saken.
Geir Jørgensen (R) [12:23:14 ] : Takk for svaret.
Høyesterett har,
som det har blitt sagt fra regjeringens hold flere ganger, ikke
sagt at vindturbinene må rives, men det som er viktig å få med seg,
er at Høyesterett heller ikke har sagt at de kan bli stående. Det
nasjonale rådgivende organ for menneskerettigheter her i landet, NIM,
som skal rådgi både regjering og storting, har nylig sagt at man
er i ferd med å begå et nytt menneskerettighetsbrudd fordi man ikke
klarer å komme til en løsning på dette. På nytt er spørsmålet til
statsråden: Hvor lang tid mener statsråden at regjeringen har på
seg før man kan få avsluttet dette kapitlet?
Statsråd Terje Aasland [12:24:10 ] : Jeg er, i likhet med representanten
Jørgensen, veldig utålmodig etter å finne en god løsning for reindriftsfamiliene
på Fosen. Vi må ha en god løsning for det, en varig løsning, en
løsning som ligger der i generasjonsperspektivet.
Det er helt riktig
at Høyesterett ikke har uttalt hva som skal skje med vindkraftturbinene
eller vindkraftanleggene på Fosen. Det er derfor vi enten må ha
et nytt forvaltningsvedtak som baseres på oppdatert kunnskap etter
forvaltningslovens bestemmelser, eller kunne finne fram til en avtaleløsning
mellom partene, hvor staten eventuelt er med og bidrar til at avtalen
kan realiseres. Denne meklingsprosessen er i gang. Jeg har håp om
at vi kan ende opp med en minnelig avtale gjennom en mekling, og
at det er en avtale som kan skape framtidstrygghet for reindriften
i Fosen, også i et generasjonsperspektiv.
Spørsmål
10
Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:25:26 ] : «I ein rettstat er
det eit grunnleggande prinsipp at når ein dom er felt må den som
er domfelt, i dette tilfellet staten ved Olje og energidepartementet
og NVE, sørge for at lovbrotet opphøyrer.
Meiner statsråden
at vindkraftverket kan fortsette å gå som før og utbyggarane fortsette
å tene pengar på ein ugyldig ekspropriasjon utan at det slår grunnleggande sprekkar
i fundamentet av forfatninga vår og rettstryggleiken til innbyggarane
i det norske samfunnet?»
Statsråd Terje Aasland [12:26:02 ] : Jeg vil først presisere
at staten verken ved NVE eller OED var parter eller er domfelt i
denne saken. Saken for Høyesterett gjaldt spørsmålet om utmåling
av ekspropriasjonserstatning mellom vindkraftselskapene og reindriften som
skulle tas til behandling. Høyesterett avviste dette.
Høyesterett har
lagt til grunn at konsesjonsvedtakene fra 2013 innebærer et brudd
på menneskerettighetene fordi de krenker reindriftssamene på Fosens
mulighet til å dyrke sin kultur. Dommen sier imidlertid ikke hva
som skal skje med vindturbinene i de to vindparkene, og det er regjeringens
ansvar at saken finner en god løsning. Det er avgjørende at vi så
raskt som mulig lykkes med nettopp å finne en løsning som ivaretar
rettighetene til reindriftssamene på Fosen. Jeg tar et stort ansvar for
at vi skal lykkes med det.
Olje- og energidepartementet
har tatt initiativ til en meklingsprosess mellom partene i Fosen-saken,
et tilbud partene har valgt å benytte seg av. En meklingsløsning
vil være den raskeste veien for å finne en løsning i saken, og gir
også partene, dvs. reindriften og vindkraftselskapene, mulighet
til selv å ha kontroll på løsningen som da kommer i saken.
Høyesterettsdommen
betyr ikke at konsesjonene til vindkraftverkene på Storheia og Roan
uten videre har falt bort. Fram til nye vedtak eller en eventuell
avtaleløsning kommer på plass, drives vindkraftverkene i henhold
til de opprinnelige konsesjonene.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:27:29 ] : Takk for svaret.
Høgsterett kjende
vindkraftkonsesjonen på Fosen ugyldig fordi konsekvensane av naturinngrepa
blei så omfattande at det trua sjølve retten til å utøve samisk reindriftskultur,
slik statsråden påpeika, altså retten til kulturutøving. Saka handla
ikkje om kor mykje pengar som skulle betalast ut, og pengar kan
heller ikkje erstatte dette tapet, for det er kulturutøvinga og
menneskerettane knytte til det som er brotne.
Spørsmålet mitt
blir då: Meiner statsråden at samisk kultur har eit reelt rettsvern
i Noreg dersom staten pressar gjennom eit forlik som inneber at
vindkraftverka blir ståande?
Statsråd Terje Aasland [12:28:23 ] : Det enkle svaret på det
er ja. Reindriftens rettigheter og de samiske interessene skal ivaretas.
Jeg vil ikke forskuttere løsningen på verken mekling eller et nytt
forvaltningsspor, men det er statens ansvar at saken finner en løsning,
og det har vi fullt fokus på. Derfor har det også vært viktig at
vi har fått i gang dette meklingssporet, jeg tror det er viktig.
En meklingsløsning vil være den raskeste veien til å finne en løsning,
den raskeste veien til at reindriftsfamiliene kan gå videre med
trygghet for tiden framover, og at de kan drive næringen sin i et
generasjonsperspektiv, for en meklingsløsning med en avtale vil også
innebære at reindriften og vindkraftselskapene selv får en mulighet
til å ha kontroll på løsningen av saken.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:29:19 ] : Denne saka engasjerer
mange fordi ho rører ved rettstryggleiken og maktfordelingsprinsippet.
Statsråden svara at det er viktig å leggje til rette for at reindriftsutøvarane
skal ha tryggleik for å drive si næring i eit generasjonsperspektiv.
No har staten engasjert ein privatperson, ein meklar, for å prøve
å få til ein avtale. Kan statsråden seie noko om kva den prinsipielle
konsekvensen denne måten å følgje opp saka på, kan få for andre
saker? Kan dette opne for ein lovpraksis der resurssterke aktørar,
som staten, kan forhandle seg vekk frå ansvaret for å rette opp
urett ein er dømt for i Høgsterett?
Statsråd Terje Aasland [12:30:02 ] : Vi forhandler oss ikke
vekk fra ansvaret. Vi tar ansvar i denne saken og prøver å finne
en omforent løsning som reindriften kan leve godt med i et framtidsperspektiv
– ivareta generasjonsperspektivet, som jeg sa – og som også vindkraftselskapene
kan være med på.
Det at vi bruker
en mekler i denne situasjonen, tror jeg er med på å etablere en
form for trygghet både hos reindriften og hos vindkraftselskapene,
og at det ikke er staten, en mektig stat, som kommer inn og styrer
dette meklingssporet. Det gjøres altså av et meklingsteam bestående
av riksmekler Mats Ruland, en jurist med samisk juridisk kompetanse
og en reindriftsutøver. Jeg tror det er ganske bra for nettopp å
etablere trygghet i de samtalene som nå pågår i fortrolighet i denne
meklingsrunden. Det tror jeg er det beste utgangspunktet for å gjøre
dette på en god måte, uten at staten på noen som helst måte er dominerende
i denne saken.
Spørsmål
11
Lars Haltbrekken (SV) [12:31:08 ] : «Det er nå to år siden
Høyesterett avsa en enstemmig dom som slo fast at vedtaket om å
gi konsesjon til utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk var
et brudd på samenes menneskerettigheter. Regjeringen foreslo i vår
et utredningsprogram som skulle se på samme spørsmål som ble vurdert
i rettssalen. Nå er dette satt på pause, og Riksmekleren er koblet
inn.
Hvor lenge skal
regjeringen prøve seg på en omkamp om høyesterettsdommen før den
begynner arbeidet med å avslutte bruddet på menneskerettighetene?»
Statsråd Terje Aasland [12:31:50 ] : Regjeringen tar høyesterettsdommen
i Fosen-saken på det største alvor, og vårt arbeid er på ingen måte
en omkamp om dommen. Det er vårt ansvar å finne en løsning som ivaretar
rettighetene til reindriften og reindriftssamene på Fosen. Jeg er
opptatt av å ha en konstruktiv dialog for å komme til en løsning
som ivaretar rettighetene til reindriftssamene på Fosen. Derfor
er det bra at det nå er i gang en meklingsprosess som forhåpentligvis
kan føre til en løsning i saken. Dersom meklingen ikke fører fram,
vil departementet følge opp saken ved å fatte nye vedtak. I så fall
må det gjennomføres en saksbehandling på vanlig måte, etter forvaltningslovens
prinsipper.
Olje- og energidepartementet
varslet allerede i desember 2021 en omgjøringsprosess for konsesjonene
i lys av høyesterettsdommen. Endring i konsesjonsvedtakene krever
at saken er tilstrekkelig opplyst, og det er nødvendig med et oppdatert
kunnskapsgrunnlag før det fattes nye vedtak i saken. Det har vært
gjennomført en rekke konsultasjoner med reindriften og Sametinget om
oppfølgingen av dommen og behovet for utredninger. Utredningsplikten
i forvaltningsloven § 17 innebærer at departementet har et selvstendig
ansvar for at en sak er tilstrekkelig opplyst før et omgjøringsvedtak kan
treffes. Den prosessen som er igangsatt i departementet, skal sikre
nødvendig utredning av bl.a. den faktiske situasjonen på Fosen og
effekten av mulige avbøtende tiltak før et nytt vedtak fattes. Dette
er nødvendig for å sørge for en forsvarlig saksbehandling i departementet,
og det innebærer ingen overprøving av høyesterettsdommen.
Det foreligger
mye dokumentasjon i saken, innhentet og utarbeidet gjennom de foregående
prosessene, som vil inngå i det samlede kunnskapsgrunnlaget. I tillegg
har Olje- og energidepartementet et eget ansvar for å innhente ytterligere
informasjon og dokumentasjon som er nødvendig for å fatte et nytt
vedtak.
Som sagt: Nå pågår
det en meklingsprosess mellom partene i Fosen-saken, som Olje- og
energidepartementet har tatt initiativ til, og i lys av meklingsprosessen
og i dialog med reindriften har Olje- og energidepartementet foreløpig
ventet med å sette ut det utredningsprogrammet, som det er konsultert
om, knyttet til et omgjøringsvedtak i saken. Meklingsprosessen kan
gi en raskere løsning enn en forvaltningsprosess for å omgjøre konsesjonsvedtakene.
Vi har håp om
at meklingsprosessen vil kunne føre fram til en minnelig løsning
i saken, og jeg tror også det vil være det beste for alle parter
i denne saken.
Lars Haltbrekken (SV) [12:34:18 ] : Reindriftssamene fra Fosen
som vant i Høyesterett, er til stede her i dag. De sitter på galleriet.
Det jeg lurer på, er hvilket budskap statsråden har til dem som
vant i Høyesterett, fikk en enstemmig høyesterettsdom, men som fortsatt får
sine menneskerettigheter brutt. Hvilket budskap har statsråden til
dem?
Statsråd Terje Aasland [12:34:52 ] : Det er at vi må finne
en god løsning for reindriften på Fosen. Vi må sikre at reindriften
på Fosen kan drives videre i et generasjonsperspektiv, at det er
muligheter til å overlate denne næringen til kommende generasjoner,
og at vi på en trygg måte klarer å ramme inn dette, enten gjennom meklingssporet
eller et nytt forvaltningsvedtak.
Så har jeg lyst
til å legge til at det er reindriftssamene på Fosen som merker belastningen
av dette. Jeg er opptatt av at vi kan gjøre dette så raskt som mulig,
men vi må gjøre det på en forsvarlig måte, en måte som gjør at de kompliserte,
komplekse spørsmålene som ligger i denne meklingen, får tilstrekkelig
behandling, og at det blir tid til vurderinger fra de berørte parter,
sånn at vi får en god prosess og en god avtale til slutt, hvis det
er det en ender opp med. Det håper og tror jeg at vi kan gjøre.
Jeg er veldig
opptatt av at reindriftssamene på Fosen skal kunne drive videre
i et generasjonsperspektiv. Jeg har møtt dem ved flere anledninger
og forstår at dette er et sterkt uttrykk for det som er (presidenten
avbryter) ...
Presidenten
[12:35:53 ]: Taletiden er ute.
Lars Haltbrekken (SV) [12:35:56 ] : Jeg hører at statsråden
sier at meklingssporet er den raskeste veien til en løsning. Samtidig
fikk vi på Eidsvolls plass for kort tid siden høre representanter
for Nordgruppen på Fosen, som sa at de vil bryte meklingen dersom
det ikke snart kommer noe konkret på bordet.
Så spørsmålet
mitt er: Vil statsråden sørge for å legge noe konkret på bordet
i disse meklingene? Vil han f.eks. komme med et forslag om at staten
nå skal utrede en riving av anleggene og få områdene tilbakeført
til naturen og reindriften?
Statsråd Terje Aasland [12:36:53 ] : Jeg kan ikke gå inn i
hva verken staten eller andre gjør i denne meklingsprosessen. Den
skal foregå i fortrolighet, og det respekterer jeg. Jeg har håp
om at vi kan finne en god løsning for reindriften på Fosen og de
menneskene som der er direkte berørt, og at vi kan finne en varig
løsning som sikrer deres framtidsgrunnlag.
Spørsmål
12
Freddy André Øvstegård (SV) [12:37:32 ] : «Det er nå to år
siden Høyesterett avsa en enstemmig dom som slo fast at vedtaket
om å gi konsesjon til utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk
var et brudd på samenes menneskerettigheter. Statsministeren lovde
under aksjonene i vår at en løsning skal være på plass før det har
gått 1 000 dager.
Kan statsråden
garantere en løsning på Fosen-saken i løpet av de neste 270 dagene?»
Statsråd Terje Aasland [12:38:09 ] : Det er avgjørende at vi
så raskt som mulig finner en løsning som ivaretar rettighetene til
reindriftssamene på Fosen. Jeg forstår godt frustrasjonen over at
tiden går. Det er utålmodighet i denne saken. Å løse saken før 1 000
dager har gått, er fortsatt ambisjonen. Samtidig er arbeidet med
å følge opp Høyesteretts dom utfordrende og tidkrevende, og det
finnes ingen enkle løsninger. Selv om saken ikke er løst, vil jeg
understreke at det er et godt og viktig arbeid som nå pågår for
at saken skal løses på en god måte. Meklingsprosessen som regjeringen
har satt i gang, er et alternativt spor som kan gi en raskere løsning
enn forvaltningsprosessen for omgjøring av konsesjonsvedtakene.
Meklingen gir også partene, dvs. reindriften og vindkraftselskapene,
muligheten til selv å ha kontroll på løsningen i saken ved eventuell
undertegnelse eller inngåelse av en avtale. Vi håper fortsatt at dette
sporet kan føre fram, og det vil – tror jeg – være det beste for
alle parter.
Freddy André Øvstegård (SV) [12:39:12 ] : Jeg takker for svaret.
Det er klart at i situasjonen med et pågående menneskerettighetsbrudd,
et pågående brudd på urfolks rett til å utøve kultur etter FN-konvensjonen om
sivile og politiske rettigheter, er det helt åpenbart at tillit
til statens håndtering er og blir helt sentralt. Når vi ser på aksjonene
her i dag, er det lett å slå fast at den tilliten er på et svært
skjørt sted. Derfor lurer jeg på hva statsråden tenker om det løftet
som har blitt gitt om 1 000 dager, og hva som skjer med tilliten
til statens håndtering når han i dag kun kan holde fast ved en ambisjon
og ikke gi noen garanti på at det løftet vil bli innfridd innen
de 270 dagene som er igjen.
Statsråd Terje Aasland [12:40:10 ] : Det er et veldig sterkt
uttrykk for at vi ønsker å løse denne saken så raskt som mulig.
Vi vet at de som driver reindrift og reindriftssamene på Fosen,
er de som kjenner belastningen ved å stå i denne saken på kroppen.
Vår hensikt er å løse den så raskt som overhodet mulig. Men som sagt,
det er komplekse og krevende spørsmål som må vurderes i denne sammenhengen.
Jeg har fremdeles en ambisjon om at vi kan løse denne saken innenfor
de 1 000 dagene som statsministeren ga uttrykk for. Vi ønsker at
dette skal skje så raskt som mulig, men det må skje på en slik måte
at det gis tid til avklaringer og grundige vurderinger i de spørsmålene
som er til vurdering i meklingsprosessen, for det er store spørsmål
de enkelte partene skal ta stilling til.
Freddy André Øvstegård (SV) [12:40:56 ] : Noe av det som gjør
denne saken desto mer alvorlig, er jo egentlig helhetsbildet. Vi
ser i land etter land at urfolks rettigheter, særlig knyttet til
landområder og det å drive med næringer som er kulturbærende, blir
brutt, og det skjer ofte i forbindelse med såkalt grønne prosjekter
og utbygging av kraft. Urfolksbevegelser internasjonalt har kalt
dette en ny grønn kolonialisme. Det er alvorlig kost. Skal vi lykkes
med de oppgavene vi har foran oss, og med å få til det grønne skiftet,
må vi både bytte ut fossil energi med grønn kraft og gjøre skiftet
på en rettferdig måte.
Hva tenker statsråden
om veien videre for å lykkes med et grønt skifte som opprettholder
tillit og lim i samfunnet, om regjeringen ikke lykkes med å innfri
løftene og menneskerettighetene i Fosen-saken?
Statsråd Terje Aasland [12:41:58 ] : Jeg tror vi må gjøre ting
enda mer overveid i tiden framover. Vi må ta hensyn til reindriften
når vi utvikler samfunnet, og når vi skal legge til rette for ny
fornybar energiproduksjon, som jeg er enig med representanten i
at er helt nødvendig for at en skal kunne skape nye muligheter,
kutte klimagassutslippene osv. Og en må gjøre det på en måte som
gir trygghet for at en ikke sakte, men sikkert spiser opp det landet
og de områdene som reindriften skal drives på. Vi må gi dem trygghet
for at de kan drive næringen sin videre i et langsiktig perspektiv.
Det er grunnlaget for den samiske kulturutøvelsen gjennom reindriften.
Det må vi legge til rette for og skape trygghet for at vi kan gjøre
i fortsettelsen. Det er et stort statlig ansvar at vi følger opp
det på en god og trygg måte i fortsettelsen.
Presidenten
[12:42:45 ]: Spørsmål 13 er behandlet tidligere. Vi går da
til spørsmål 14.
Spørsmål
14
Presidenten
[12:42:50 ]: Dette spørsmålet, fra representanten Kathy Lie
til kultur- og likestillingsministeren, er overført til olje- og
energiministeren som rette vedkommende.
Kathy Lie (SV) [12:43:03 ] : «Det er nå to år siden Høyesterett
avsa en enstemmig dom som slo fast at vedtaket om å gi konsesjon
til utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk var et brudd på
samenes menneskerettigheter. Vindturbinene står fortsatt, og reindriftssamenes
rett til kulturutøvelse på Fosen er fortsatt brutt.
Hvordan skal statsråden
sørge for at urfolks rett til kulturutøvelse blir respektert?»
Statsråd Terje Aasland [12:43:31 ] : Høyesterett har lagt til
grunn at konsesjonsvedtakene fra 2013 krenker reindriftssamene på
Fosens mulighet til å dyrke sin kultur. Regjeringen har beklaget
overfor reindriftssamene på Fosen at vindkraftkonsesjonen innebærer
et brudd på menneskerettighetene, og jobber for å finne en løsning
som sikrer rettighetene til reindriftssamene.
Nå pågår det en
meklingsprosess mellom partene i Fosen-saken, som Olje- og energidepartementet
har tatt initiativ til, ledet av riksmekler Mats Ruland med sitt meklingsteam.
Jeg er glad for at reindriften har valgt å gå inn i denne meklingsprosessen.
Etter min vurdering er en meklingsløsning den raskeste veien mot
målet. Målet er at reindriftens rettigheter blir ivaretatt, at reindriften på
Fosen fortsatt kan drive reindrift, og ikke minst at reindriftsungdom
på Fosen ser muligheter og en framtid i reindriften for seg og sine
på Fosen. Derfor er generasjonsperspektivet særdeles viktig i den
endelige avgjørelsen av denne saken.
Dersom meklingen
ikke fører fram, vil departementet følge opp saken ved å fatte nye
vedtak. I så fall må det gjennomføres en saksbehandling på vanlig
måte.
Kathy Lie (SV) [12:44:39 ] : Det er ingen tvil om at samenes
reindrift og fiske er en næring og et levebrød, men det er også
en essensiell del av kulturen. Når reindriftsområder bygges ned
av vindkraftverk og samene nektes fiskerett i Tanaelva, har man
strupt de to viktigste grunnpilarene i samenes kultur. Hvordan kan statsråden
være med på å opprettholde disse bruddene på urfolks rettigheter,
og hvordan vil statsråden sørge for at vi ikke lar samenes lange
kamp for sin kultur og levemåte bli evigvarende?
Statsråd Terje Aasland [12:45:14 ] : Aller først: Vi prøver
ikke å opprettholde det som Høyesterett sa i dommen om reindriften
på Fosen. Vi prøver å løse det. Vi prøver å finne en god, varig
løsning, som jeg redegjorde for i mitt første svar.
Jeg er helt enig
i at næringsveiene står sterkt i noe av den samiske kulturutøvelsen.
Det er et viktig grunnlag som vi skal ivareta i fortsettelsen. Det
er jeg opptatt av, og det har jeg redegjort for mange ganger nå.
Jeg tror noe av det viktige er at vi innenfor reindriften kan skape trygghet
for framtiden, trygghet for at en har en næringsvei en kan lene
seg på, og at de oppvoksende generasjoner også kan ha en framtidsdrøm
om å drive denne næringen på en trygg og god måte. Det er generasjonsperspektivet
i dette, og det ønsker vi å presisere at skal vektlegges i den avgjørelsen
som skal komme når det gjelder Fosen-saken, og også i hvordan vi
tenker rundt utviklingen av f.eks. tilgang på fornybar energi i
tiden framover.
Kathy Lie (SV) [12:46:15 ] : Vi har vedtatt at samisk er et
offisielt språk i Norge. Vi har et eget sameting som vedtar politikk
for Sápmi. Vi applauderer samenes joik og kunsthåndverk, og det
produseres fantastisk mye bra samisk film og musikk. Alt dette jubler
vi over, men når det gjelder å sikre samenes arealer til reindriften,
lar vi markedskreftene og profitten styre. Da har jubelen stilnet.
Hvordan kan en
statsråd og en rød-grønn regjering sette markedskreftene foran urfolks
rett til å utøve sin kultur?
Masud Gharahkhani hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Statsråd Terje Aasland [12:46:55 ] : Vi må som sagt finne en
løsning på Fosen som gjør at vi kan legge til rette for at reindriftsnæringen,
som er en viktig del av den samiske kulturutøvelsen, kan drive videre
i et framtidig perspektiv.
Jeg jubler også
for reindriftsnæringen som en viktig næringsgren, ikke bare for
den samiske kulturutøvelsen, men for noe av det Norge vi egentlig
er glad i. Jeg har stor respekt for den kunnskapen, den tanken og
det som ligger i den tradisjonen som er bundet til reindriften vår. Det
er viktig at vi klarer å ivareta det på en trygg og god måte for
framtiden – skape håp og optimisme knyttet til det. Det kan også
være med på å utvikle nye næringsgrener som er viktige for den samiske
kulturen, knyttet til reiselivsopplevelser osv., og gjøre mange
viktige ting i så måte. Reindriften som en del av kulturutøvelsen
og som næringsvei er helt essensiell i det.
Presidenten
[12:47:50 ]: Den ordinære spørretimen er omme.