Statsminister Jonas Gahr Støre [12:48:19 ] : Som så mange i
Norge og i hele verdenssamfunnet er jeg rystet over Hamas’ grufulle
terrorangrep i Israel. Min og regjeringens dypeste medfølelse går
til ofrene – til de som har mistet sine kjære, de som har opplevd
vold, drap og mishandling, og til de som nå lever i uvisshet om
det som skal komme.
Bildene og beretningene
er hjerteskjærende. Uskyldige sivile, fra små babyer til de aller
eldste, er angrepet, drept, skadet eller tatt til fange, i strid
med alle folkerettens lover, normer og prinsipper.
Omfanget er sjokkerende.
Det kan ikke beskrives som annet enn terror, som krigsforbrytelser.
Vi har fordømt
terrorangrepet og voldshandlingene fra Hamas på det sterkeste. Vi
har fra første stund oppfordret til at de må stoppe, og vi bruker
alle anledninger vi har, til å understreke at gislene som holdes,
må løslates umiddelbart.
Det som har skjedd
i Israel, er svært dramatisk, og det er skremmende.
I Israel beskrives
helgens voldelige angrep som det mest rystende i landets 75-årige
historie. Grusomhetene har vekket til live noen av de mørkeste kapitlene
i det jødiske folkets historie. Det som har skjedd, vil derfor etterlate
dype sår. Det vil få varige følger – for politikken og for nasjonens
samhold. Hamas’ gjerninger har skapt en dyp følelse av utrygghet,
ikke bare i det daglige, men det vil også påvirke synet på framtiden.
Norge viser dyp
medfølelse med det israelske folk. Til Israels ledere og til det
israelske folk har vi uttrykt vår solidaritet i denne mørke stunden.
Israel står ikke
alene. Vi står med dem.
Israel har rett
til å forsvare seg mot væpnede angrep, til å beskytte sitt folk
fra vold og trusler.
Norge forsvarer
denne retten. Vi understreker samtidig at tiltakene må være nødvendige
og forholdsmessige. De må utøves på en måte som er i tråd med krigens folkerett,
og det må skilles mellom militære mål og sivilbefolkningen.
Vi ser nå at angrepene
mot Hamas på Gazastripen har omfattende konsekvenser i form av drepte,
sårede og ødelagte bygninger og infrastruktur. Det er Hamas som
er ansvarlig for det brutale angrepet mot israelske sivile – ikke
den palestinske sivilbefolkningen, ikke palestinske selvstyremyndigheter.
Det som skjer
nå, er at Hamas’ omfattende angrep leder til israelske motreaksjoner,
som igjen fører til store lidelser og påkjenninger for hardt prøvede
sivile i Gaza. Det er lidelser som Hamas bærer et tungt ansvar for,
og som de med stor sannsynlighet har regnet med.
I denne stund
kan ikke vi straffe det palestinske folket for Hamas’ ugjerninger.
Noe annet ville være å gjennomføre en kollektiv avstraffelse av
et helt folk. Derfor vil vår linje være å finne den rette inngangen
til å sikre fortsatt støtte og bistand til det palestinske folket.
Men la meg understreke: Ikke under noen omstendigheter vil norsk
bistand gå til Hamas eller via Hamas-kontrollerte institusjoner.
Som leder av giverlandsgruppen
for Palestina er det viktig for Norge å understreke at støtten til
institusjonsbyggingen og tostatsløsningen ligger fast.
Det er åpenbare
mangler og svakheter i det palestinske styresettet, men med et mulig
unntak for Hamas og deres støttespillere, ser jeg ingen – i de palestinske
områdene, i Israel eller i regionen – som vil se seg tjent med et sammenbrudd
i de palestinske selvstyremyndighetene.
Å kutte støtten
til selvstyremyndighetene og stoppe annen humanitær hjelp vil kun
føre til ytterligere eskalering, til mer radikalisering og en forverret
situasjon for bl.a. de så langt nesten 200 000 palestinere i Gaza
som har måttet flykte fra sine hjem. De har ingen steder å dra.
Mange har søkt
ly på FN-skoler. Disse er overfylte. De er ikke utstyrt for å hjelpe
alle som kommer dit, og slike skoler blir også truffet i de mange
luftangrepene.
Det er stort behov
for medisinsk assistanse, husly, mat, vann og beskyttelse. Og der
skal vi bidra med humanitær bistand.
Vi jobber med
å få oversikt over behovene og over hvem som er best egnet til å
hjelpe. Flere norske organisasjoner som er på plass i Gaza, har
signalisert at de planlegger ytterligere innsats. Det gjør også
FN og Røde Kors-bevegelsen.
Israels rett til
selvforsvar vil kunne omfatte nødvendige og forholdsmessige tiltak
for å hindre tilførsel av våpen og andre angrepsmidler til Gaza.
Det støtter Norge.
Det er imidlertid
ikke likegyldig hvordan eller hvor slike tiltak utøves. Humanitærrettens
regler gjelder. Det betyr bl.a. at nødhjelpssendinger må slippe
igjennom.
Vi støtter derfor
EUs appell om at Israel ikke bør innføre en full blokade av strøm,
vann, mat og andre varer som er livsnødvendige for sivilbefolkningen
i Gaza. Tilgangen til humanitær hjelp for sivilbefolkningen må opprettholdes.
Både utenriksministeren
og jeg er i kontakt med israelske og palestinske ledere.
Jeg har vært i
direkte kontakt med Israels president og snakket i går med palestinernes
president Abbas.
Vi er i løpende
kontakt med kolleger i nabolandene og internasjonalt om utviklingen.
Og vi er i tett kontakt med FN og EU.
I kraft av vårt
mangeårige engasjement og vår tilstedeværelse har vi etablert mange
kontaktflater inn mot parter og aktører. Disse kontaktene bruker
vi nå aktivt.
Vi framfører,
inkludert overfor Hamas, tydelige budskap hvor vi fordømmer terrorangrepene.
Vi maner til at partene må unngå videre eskalering. Vi understreker
at krigens folkerett må respekteres, at sivilbefolkningen må beskyttes,
og at humanitær tilgang må sikres.
Det er ingen tvil
om at også Norge påvirkes av det vi nå ser utspille seg. Mange norske
borgere i Israel og Palestina befinner seg i en svært krevende situasjon,
og mange ønsker å komme hjem til Norge. Familiemedlemmer er urolige
for sine kjære.
Å bistå disse
har nå høyeste prioritet for oss. UD har satt krisestab, og rundt
50 mennesker – samt utenriksstasjonene våre i regionen – jobber
for fullt med å håndtere denne krisen.
Vi arbeider aktivt
med å finne utreisemuligheter for nordmenn som vil hjem. Mange har
lyktes i å reise hjem de siste dagene, men det har vært utfordrende
å sikre seg plass på kommersielle flyvninger. Flyplassene i Israel
er fremdeles åpne, men det går langt færre fly enn vanlig – og en
rekke flyvninger har blitt kansellert.
Regjeringen setter
derfor opp et første fly i dag som kan bistå med å frakte norske
statsborgere hjem. Flyet vil etter planen gå fra flyplassen Ben
Gurion i Tel Aviv i kveld, og UD har sendt ut melding til registrerte
borgere for å informere om denne muligheten.
UD har videre
skjerpet reiserådene for Israel og Palestina. Det skyldes at sikkerhetssituasjonen
er krevende og uoversiktlig. Vi oppfordrer alle til å nøye vurdere egensikkerheten
ved forflytninger i dette området. Norge har i mange år frarådet
reiser til Gaza. Vi har ingen tilstedeværelse der, men vurderer
situasjonen som svært alvorlig.
Grensen fra Gaza
til Israel er stengt. Den eneste gjenværende grenseovergangen mellom
Gaza og Egypt – Rafah – ble midlertidig stengt tirsdag morgen på
grunn av luftangrep. Vi er i dialog med egyptiske myndigheter om
muligheter for utreise fra Gaza over Rafah skulle grensen bli åpnet.
Vi vet ikke med
sikkerhet hvor mange nordmenn som befinner seg i regionen, for det
er ikke plikt til å registrere seg, men i overkant av 400 norske
borgere har registrert at de befinner seg i Israel, og i underkant
av 100 i Palestina. Det er imidlertid grunn til å tro at det reelle
tallet er høyere siden reiseregistrering er frivillig.
Med konflikt i
både Ukraina og Midtøsten på samme tid forverres det internasjonale
konfliktbildet ytterligere.
En videre eskalering
av konflikten vil kunne føre til en tilspissing av forholdet mellom
Israel og Iran og mellom USA og Iran. Det man har sett av framdrift
i normaliseringsprosessen mellom land i Midtøsten, vil kunne lide
tilbakeslag. Dette er en utvikling som bekymrer oss.
Konflikten kan
bidra til en forsterkning av eksisterende geopolitiske skillelinjer
– med økende friksjon i forholdet mellom vestlige land, arabiske
land og Russland. Det vil kreve oppmerksomhet og ressurser. Det
vil kunne skape negative ringvirkninger i den globale økonomien,
og det vil kunne ytterligere svekke samholdet internasjonalt når
vi faktisk trenger det som mest, for å styrke innsatsen mot klimakrisen
og for å løse andre globale utfordringer.
Avslutningsvis:
I år er det er 30 år siden Oslo-avtalen ble inngått. Norge har gjennom
vekslende tider stått fast ved behovet for en politisk løsning mellom
Israel og Palestina, og gjennom skiftende regjeringer støttet arbeidet
for å realisere en tostatsløsning – selv om det har sett fryktelig
vanskelig ut. Dette står fortsatt fast, selv om utsiktene er alt
annet enn tydelige for fredens vei.
I et slikt historisk
øyeblikk kan vi ikke gi opp håpet og innsatsen for fred. Historien
har vist at dramatiske vendepunkter kan bli starten på noe nytt,
og skulle slike muligheter komme, må vi bidra der vi kan, til at
de gripes.
Vi forblir overbevist
om at det ikke finnes en militær løsning på denne konflikten. En
fredsprosess må gjenopptas av hensyn til begge parters langsiktige
sikkerhet.
Det som utspiller
seg nå, understreker utfordringene for både Israel og palestinerne
ved politikken som har vært ført. Det påligger begge parter et ansvar
for å søke diplomatiske og politiske løsninger til beste for land
og folk.
Norge vil bruke
alle våre politiske og humanitære virkemidler for å understøtte
det.
Med den pågående
krigen i Ukraina, ny vold og konflikt i Midtøsten forstår jeg at
mange i vårt land er urolige. Det er mange i landet vårt med sterk
tilknytning og sterke familiære bånd til Israel og Palestina. For
dem er det som skjer nå, særlig følsomt. Det skaper frustrasjon, sorg
og frykt.
I dette bildet
er det viktig at vi tar vare på hverandre og særlig har våkenhet
og oppmerksomhet for de yngste, at vi møter hverandre med respekt,
og at vi sammen sørger for at alle vi som lever her, kan oppleve
trygghet og tilhørighet. Det er et ansvar som hviler på både enkeltmennesker,
organisasjoner og myndigheter, og som vi må favne om i tiden som
kommer.
Presidenten
[13:00:09 ]: Presidenten vil nå, i henhold til Stortingets
forretningsorden § 45, åpne for en kommentarrunde begrenset til
ett innlegg på inntil 5 minutter fra hver partigruppe og et avsluttende
innlegg fra statsministeren.
Rigmor Aasrud (A) [13:00:35 ] : Takk til statsministeren for
en god redegjørelse.
La meg starte
med å uttrykke Arbeiderpartiets fordømmelse av Hamas’ grufulle handlinger
mot israelske sivile. Hamas jaktet og massakrerte israelske ungdommer
der de følte seg som friest og tryggest – på en festival. Vi ser
mødre og fedre på tv som ikke vet hva som skjer med ungene deres,
som er holdt som gisler av Hamas i Gaza.
La det ikke være
tvil: Målrettede drap på sivile er terror. Måten angrepene ble utført
på, er uakseptabel og kan ikke rettferdiggjøres. Disse handlingene
kan kun betegnes som terrorhandlinger og krigsforbrytelser. Vi står
sammen med det israelske folk i sorgen. På vegne av Arbeiderpartiet
vil jeg uttrykke vår medfølelse med ofrene, med dem som har mistet
noen de er glad i, og med dem som frykter at morgendagen blir verre.
Det er uakseptabelt
at Hamas bruker uskyldige mennesker i Gaza som levende skjold når
raketter blir skutt mot Israel. Arbeiderpartiet oppfordrer til umiddelbar
stans i krigshandlingene og løslatelse av gislene.
Det tegner til
å bli en alvorlig opptrapping av en konflikt som har preget regionen
altfor lenge. Israel har en legitim og folkerettslig rett til å
forsvare seg mot terrorhandlinger.
Statsministeren
er i sin redegjørelse tydelig på at det er Hamas som har ansvaret
for angrepene mot Israel, ikke den palestinske sivilbefolkningen.
Derfor er det også riktig å videreføre norsk støtte til det palestinske folket.
Vi kan ikke straffe den palestinske befolkningen for handlingene
til Hamas. Det tjener ingen om palestinske institusjoner kollapser
og Vestbredden destabiliseres. Da vil vi ende opp med å gjøre vondt
verre for både palestinerne og israelerne.
Jeg er glad for
at statsministeren er så tydelig på at Norges støtte og hjelp til
folket her skal fortsette. Sivile skal ikke lide unødig på grunn
av grusomme voldshandlinger hvis mål er å skape frykt og splittelse.
Alle selvforsvarstiltak
må være forholdsmessige, og framgangsmåten innenfor internasjonale
forpliktelser. En full blokade av Gaza, som israelske myndigheter
nå har varslet, vil medføre enorme lidelser for befolkningen der.
En full blokade, som altså omfatter å kutte tilgangen til strøm,
vann, mat og andre varer som er nødvendige, er uakseptabel. Det
er livsviktig at folk i Gaza har mat og medisiner. Israel har plikt
til å slippe igjennom nødvendig nødhjelp og opprettholde tilgangen
til humanitær hjelp for sivilbefolkningen i Gaza. Noe annet vil
være i strid med humanitærretten. De humanitære prinsippene om å
avhjelpe nød og hindre død gjelder. Arbeiderpartiets klare holdning
er at alle parter nå må avstå fra handlinger som bidrar til å eskalere
situasjonen ytterligere.
Vi må gjøre alt
vi kan for å unngå en voldsspiral i regionen. Det er viktig at Norge
holder kontakt med både det israelske og det palestinske lederskapet
i tillegg til andre ledere i regionen. Nå må vi bruke de diplomatiske kanalene
vi har for å roe ned situasjonen, og vi må bidra det vi kan for
at konflikten kan finne sin politiske løsning. Vårt budskap er at
fredsprosessen må gjenopptas, og tostatsløsningen realiseres.
Jeg vil rette
en takk til alle nordmennene som står i denne situasjonen: FNs spesialutsending
for Midtøsten, som koordinerer en viktig innsats i regionen, humanitære
organisasjoner som gjør alt de kan for å ta vare på sivile, og den
norske utenrikstjenesten, som bistår norske statsborgere med informasjon
og praktisk hjelp. Mange norske borgere i Israel og Palestina befinner
seg i en svært uoversiktlig situasjon. Regjeringen setter i dag inn
et norsk fly som kan ta med nordmenn hjem til Norge. Det er bra.
Terrorangrepene
Hamas har gjennomført, rammer mange mennesker hardt. Vi fordømmer
Hamas’ ugjerning på det aller sterkeste. Det er en tragedie for
både israelere og palestinere. Konflikten skaker en hel region. Arbeiderpartiet
understreker at angrep mot sivile er helt uakseptabelt, at volden
må stanses, og at de politiske forhandlingene er veien til fred.
Vår solidaritet er hos sivilbefolkningen i Israel og i Palestina,
som lider.
Erna Solberg (H) [13:05:58 ] : Jeg vil få lov å takke statsministeren
for redegjørelsen og også utenrikstjenesten for arbeidet de nå gjør
med å hjelpe de nordmenn som trenger hjelp til å komme hjem, til
å kunne komme hjem til Norge.
Det vi ser nå,
er dødstall som i både Israel og Gaza stiger, time for time. Situasjonen
er svært dramatisk, spesielt for de mange sivile som blir rammet.
På vegne av Høyre
vil jeg gjerne få lov å fordømme Hamas’ terrorangrep på det sterkeste
og understreke at Israel har rett til å forsvare seg. Hamas har
med sine grusomme handlinger nå gjort det klart for alle at de er
villig til å bruke ren terror for å oppnå målene sine. Helt siden
terrorangrepet lørdag, har Høyre vært tydelig på at Hamas kan karakteriseres
som en terrororganisasjon. Jeg mener det er viktig at regjeringen
gjør det samme. Det er regjeringen som må foreta vurderinger av
listeføring, men jeg mener det sender et viktig signal til både Hamas
og omverdenen å beskrive klart hva slags organisasjon Hamas opererer
som.
Hamas har på brutalt
vis drept et stort antall sivile, barn og voksne, og de har tatt
over 130 mennesker som gissel. Gislene er kvinner, barn, eldre og
soldater. På en musikkfestival ble 260 unge mennesker regelrett
henrettet. Hamas må avslutte angrepene umiddelbart og slippe gislene
fri, for å sikre at dette ikke blir en voldsomt eskalerende situasjon.
Begge parter oppfordres til å gjøre alt de kan for å unngå ytterligere
eskalering av konflikten og mer lidelse for sivilbefolkningen. Hamas har
vist at de er villig til å la den hardt prøvede palestinske sivilbefolkningen
i Gaza i stikken for å nå sine mål. De påføres nå store lidelser
som en konsekvens av Hamas’ aggresjon.
Alvoret i situasjonen
er tydeliggjort ved at Israel nå har kalt inn 300 000 reservister.
Dette kan ende med en bakkeinvasjon i Gaza, som er et enormt risikoprosjekt for
både sivile og militære. Det er dessverre liten grunn til å tro
at denne krigen går over på kort tid. Vi må forvente at situasjonen
og de menneskelige lidelsene bare blir verre fremover. Det er også
en risiko for spredning av konflikten, og regionale aktører må bidra
konstruktivt for at det ikke skjer.
Høyre forventer
at regjeringen nå kritisk og grundig gjennomgår all bistand til
Palestina. Det er spesielt viktig å forsikre seg om at Norge ikke
finansierer aktører som støtter Hamas’ terrorhandlinger. Samtidig
må Norge stille opp med akutt nødhjelp gjennom internasjonale humanitære
organisasjoner til de svært mange sivile på begge sider av konflikten
som nå blir rammet. En kritisk og grundig gjennomgang er ikke det
samme som umiddelbart å stoppe all bistand til palestinske selvstyremyndigheter
på Vestbredden. Norsk bistand til palestinske selvstyremyndigheter
er bl.a. innrettet til helse- og skoletilbudet for sivilbefolkningen,
og det kan være gode grunner til å fortsette den støtten i ulike
former.
Så er det viktig
å ikke skjære alle palestinere over én kam. Hamas er ikke representativ
for alle palestinere, og de palestinske selvstyremyndighetene er
heller ikke Hamas.
Norge har et langvarig
engasjement i Midtøsten, og vår støtte til tostatsløsningen har
ligget fast gjennom skiftende regjeringer. Akkurat nå, mens angrepene
pågår, er ikke tidspunktet for å diskutere en full omlegging av
norsk Midtøsten-politikk, men det vi ser, er et terreng som er dramatisk
endret, og diskusjonen om innretningen av norsk innsats vil og må
komme etter det som nå har skjedd.
Marit Arnstad (Sp) [13:10:36 ] : Jeg vil gjerne takke statsministeren
for redegjørelsen.
For meg har det
gjennom de siste dagene – som sikkert gjelder for alle andre i denne
salen også – gjort utrolig vondt å se på lidelsene og de mange angrepene
på sivile i Israel som har foregått. Den 7. oktober kommer til å
bli stående som en svært mørk dag i Israels historie. Noen av hendelsene
framstår som rene henrettelser og rene massakrer.
De menneskelige
lidelsene er store, og de kommer til å være store også i tida framover.
Denne dagen innevarsler nok et historisk vendepunkt i denne konflikten. Jeg
tror vi alle frykter høye tapstall og store lidelser for sivile
på begge sider i dagene og tida framover. Situasjonen er dramatisk.
Konflikten mellom
Israel og Hamas har dype røtter, med parter på begge sider som føler
stor urett, men i en situasjon der Israel er under angrep, er det
i deres fulle rett å forsvare seg. Jeg har likevel lyst til å understreke
det statsministeren sa om at sjølforsvar må følge de rammene som
settes i folkeretten, og at sivile må skånes.
Hamas har det
hele og fulle ansvaret for de terrorhandlingene de har utført de
siste dagene – det er det ingen tvil om. Hamas bærer også ansvaret
for en alvorlig omdreining i denne konflikten. Jeg har forståelse
for at regjeringen forholder seg til den listeføring av terrororganisasjoner
som FN har, men Senterpartiet som parti har ikke noe problem med
å slå fast at Hamas er en terrororganisasjon. Samtidig er det grunn
til å understreke at Hamas ikke er ensbetydende med det palestinske
folket og de palestinske sjølstyremyndighetene.
I en slik konflikt
er det bestandig de sivile som rammes hardest, og et angrep på og
en blokade av Gaza og den sivile befolkningens forsyning av elektrisitet,
mat, vann og drivstoff kommer også til å ramme de aller mest sårbare.
Derfor vil jeg understreke at norsk humanitær bistand bør bestå.
De norske bistandsbevilgningene går til både humanitær hjelp, institusjonsbygging
og ulike former for helsestøtte, noe som er helt avgjørende i den tida
vi antagelig har foran oss. Den konflikten vi nå ser foran oss,
gjør det humanitære arbeidet mer krevende. Det er viktig at vi nå
får oversikt over behovene og hvordan vi på best mulig måte kan
innrette den norske bistanden til særlig det palestinske sivilsamfunnet.
Sjøl om konflikten
som nå utspiller seg på bakken i Israel og på Gazastripen, vil få
ringvirkninger i de landene og i hele regionen, har det også potensial
for en ytterligere konflikt. Som statsministeren presiserte, vil
det vi nå er vitne til, kunne bidra til økte geopolitiske spenninger
både regionalt og globalt. Det er meget urovekkende.
Akkurat nå virker
en tostatsløsning langt unna. Vi i Senterpartiet står fast på behovet
for en politisk løsning på konflikten. I Norge vil vi bestandig
oppfordre til dialog og støtte diplomatiske prosesser, sjøl om jeg
må være så ærlig å si at i den akutte situasjonen som nå utspiller
seg, virker dialog både fjernt og usannsynlig.
Sylvi Listhaug (FrP) [13:14:19 ] : Terrororganisasjonen Hamas’
nedslakting av tilfeldige ofre i Israel er det verste angrepet på
jøder siden holocaust under annen verdenskrig. Barn og spedbarn
har blitt massakrert, hele familier har blitt utslettet – stilt
opp og henrettet på kloss hold. Likevel vil ikke den norske regjeringen kalle
Hamas en terrororganisasjon, slik EU, USA, Canada og Storbritannia
har gjort. Jeg forstår ikke hvordan dette er mulig. At Palestinakomiteen
og andre nærmest rettferdiggjør denne terrorhandlingen med situasjonen i
Gaza, er horribelt.
Drap på sivile
i deres eget hjem, på musikkfestivaler eller på tur i byen kan ikke
rettferdiggjøres. Terror kan ikke rettferdiggjøres. Å sammenligne
Hamas med «gutta på skauen» er rett og slett sjokkerende, men dette
er dessverre hvordan en del miljøer i Norge ser på det som skjedde
på lørdag.
Terrororganisasjonen
Hamas ble etablert i 1987. I charteret fra året etter slo de fast
at målet er en fullstendig utslettelse av staten Israel. Allerede
i 1993 begynte de å bruke selvmordsbombere. De har sterke bånd til Iran,
som er deres største støttespiller, både militært og finansielt.
Dette er de kaldblodige morderne statsministeren og regjeringen
ønsker dialog med, og som de nekter å definere som en terrororganisasjon.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Hva skal til for at regjeringen kaller
Hamas det de er – en terrororganisasjon? Holder ikke 1 000 drepte,
2 500 skadde og 150 gisler?
Fremskrittspartiet
støtter regjeringens linje om at det ikke skal være noen kontakt
med Russland utover det helt nødvendige som naboland. Men hvorfor
pleier regjeringen omgang og har dialog med terrorregimer som Taliban,
Iran og Hamas, som også er kaldblodige mordere? Hva er egentlig
forskjellen på Russlands stadige angrep på uskyldige ukrainere,
ISIS’ og Al Qaidas bestialiteter og Hamas’ blodige terrorangrep
på uskyldige sivile?
Et grunnleggende
spørsmål jeg stiller meg etter disse dagene, er nok en gang: Hvorfor
er denne regjeringen alltid på hælene? Den dagen dette grusomme
terrorangrepet fant sted, nektet utenriksministeren å si at det
var et terrorangrep. Det gikk en dag før statsministeren i det hele
tatt anerkjente det. Land etter land har hentet sine egne borgere
hjem igjen. Dette er ikke en ordinær situasjon; dette er krig.
Beskjeden til
nordmenn i området har inntil i dag vært at de skal greie seg selv,
mens flere og flere land har tatt ansvar og hentet hjem sine. I
dag skjønte regjeringen at de ikke kommer utenom, og nå ser det
ut til at det viktigste for utenriksministeren er å få fram at de
som skal hjem, skal betale for det selv. Hvis de ikke har muligheten
til å betale, skal de da stå igjen der nede. Betalingen må vel være
helt underordnet i den situasjonen vi står i nå.
Land etter land
stopper bistanden til de palestinske selvstyremyndighetene og vil
gå igjennom resten, men fra regjeringen har heller ikke det vært
aktuelt. Man oppfordrer heller resten av verden til å fortsette
bistanden. Vi mener at vi må gi nødhjelp gjennom internasjonale
organisasjoner, men vi må være sikre på at våre penger ikke går
til å støtte opp om terroristene. Vi vil ha slutt på at våre penger
går til å støtte en skole og en undervisning i de palestinske områdene
som bruker lærebøker som promoterer jihad og martyrer, som ikke
engang har Israel og israelske byer på kartet, og som forfekter
rent jødehat.
Det er en rød
tråd i regjeringens linje. Vi er nesten sist ute med å gjøre det
riktige, som å bistå desperate og redde nordmenn som vil hjem fra
en krigssone, kalle Hamas det de er – en terrororganisasjon – og
stoppe bistanden. Men vi er som vanlig tidlig ute med å ta til orde for
dialog med terroristene i Hamas, og vi har, som jeg nevnte, en utenriksminister
som oppfordrer til å fortsette bistanden. Nå må naiviteten ta slutt.
Fremskrittspartiet
fremmer to forslag i Stortinget. Det første er at Norge skal stoppe
bistanden til palestinske selvstyremyndigheter. Det andre er at
Norge skal definere Hamas som det organisasjonen er: en kaldblodig terrororganisasjon
som ofrer egne sivile i Gaza fordi hatet mot Israel og jødene er
mye sterkere enn omsorgen for deres eget folk. Taperne er de sivile
på begge sider.
Kirsti Bergstø (SV) [13:19:31 ] : Jeg vil takke for statsministerens
redegjørelse og tydelighet her i dag. SV er rystet over terroren
mot israelske sivile på lørdag, og vi står samlet i fordømmelsen
av forbrytelsene. Vi fordømmer også Israels bombing av en innesperret
befolkning i Gaza, som nektes vann, mat og bevegelsesfrihet.
Over én million
unger i Gaza er i ferd med å gå tomme for drikkevann. Tusenvis av
sårede mennesker kommer på båre inn på sykehusene, men legene får
ikke reddet liv fordi de knapt har strøm. Hjelpearbeidere i Flyktninghjelpen,
Leger Uten Grenser og Norsk Folkehjelp får ikke hjelpen fram. De
gjøres maktesløse.
200 steder ble
bombet i Gaza i natt og enda flere natt til i går. Gaza er, som
vi vet, et lite og tettbebygd område der over to millioner mennesker,
halvdelen av dem unger, lever omringet av mur og hav.
Bombene blir varslet
noen minutter før, sånn at sivile skal kunne flykte, men hvor skal
de flykte når de er innesperret? Den eneste veien ut har vært grenseovergangen
til Egypt, men den er nå stengt etter trefninger. Mange har søkt
tilflukt i FN-skolene, som blir regnet som de tryggeste stedene
å være, men også skolene blir truffet. Så langt melder FN om at
fire skoler har blitt rammet av bombing.
Mer enn 100 israelske
kvinner, barn og menn er også redde. De er gisler og frykter bomberegnet,
og de er redde for hva gisseltakerne vil gjøre med dem. Det vet
vi ikke. Det vet heller ikke deres familier.
Situasjonen menneskene
på begge sider av Gazas grenser nå står i, er helt forferdelig.
Norge har historisk hatt en aktiv rolle i Midtøsten. Den må gjenreises
nå. Derfor mener vi fra SVs side at regjeringen må jobbe langs tre
spor. Det ene er at sivile må beskyttes. De humanitære korridorene
må åpnes, hjelpen må komme fram. Det andre er at bistanden til den
palestinske befolkningen må opprettholdes og styrkes. Jeg er glad
for statsministerens tydelighet på det her i dag. Det tredje er at
krigsforbrytelsene som nå begås, må dokumenteres, etterforskes og
tiltales.
Nå er det viktig
at vi gjør det vi kan for at volden ikke skal eskalere. Våpnene
må legges ned. Angrepene på sivile i Israel og Gaza må stoppe. Regjeringen
må bruke alle kanaler for å legge press på partene til våpenhvile. Inntil
full våpenhvile er på plass, må det opprettes humanitære korridorer,
frisoner inne i Gaza, sånn at hjelpen kan komme fram og hjelpearbeiderne
ikke risikerer livet. Alle angrep på den humanitære korridoren mellom
Gaza og Egypt må opphøre. Israel må oppheve blokaden umiddelbart.
Det er en klar krigsforbrytelse å stenge en sivilbefolkning inne
og nekte dem mat og vann.
Jeg er glad for
at den norske regjeringen veldig tidlig tok initiativ til dokumentasjon
av krigsforbrytelser i Ukraina. SV ønsker at statsministeren skal
ta det samme initiativet overfor hovedanklageren i den internasjonale
krigsforbryterdomstolen, sånn at krigsforbrytelsene kan etterforskes,
og også sånn at Hamas og israelske myndigheter blir holdt ansvarlig
for sine brutale angrep på sivile.
Vi har sviktet
det palestinske folk i mange tiår, og lørdag ble det klart at vi
også har sviktet det israelske folk. Heller ikke israelerne kan
være trygge så lenge undertrykkelsen og okkupasjonen fortsetter.
Derfor er vårt viktigste budskap i dag: Rett opp i uretten og stå
konsekvent opp for folkeretten.
Marie Sneve Martinussen (R) [13:23:54 ] : Også jeg vil takke
statsministeren for en god redegjørelse.
Jeg vil si noen
ord om fortvilelse. For når jeg ser videoene av damer som blir banket
opp og fraktet bort i biler, blir jeg fortvilet. Når jeg leser om
israelske ungdommer som blir drept mens de danser, føler jeg fortvilelse. Og
det er fortvilelse jeg føler når jeg nå hører at ungene i Gaza ikke
har rent drikkevann, og at hjemmene deres utsettes for det mest
intense bombeangrepet noensinne, som allerede har kostet mange hundretalls
sivile liv. La meg være helt tydelig: Det finnes ingenting som kan rettferdiggjøre
krigsforbrytelser og terrorangrep.
I likhet med FN
ser Rødt på Israels 16 år lange blokade av Gaza som en okkupasjon
i strid med internasjonal rett. Å holde 2,3 millioner mennesker,
halvparten av dem er unger, innesperret på et område som er mindre enn
Oslo kommune, og nekte dem mat og vann er en krigsforbrytelse. FN
har også avklart at alle parter skal følge Genèvekonvensjonene,
og at brudd på dem er krigsforbrytelser. Å rykke inn i en kibbutz
og drepe hele familier er en krigsforbrytelse. Rødt fordømmer alle krigsforbrytelser
og vil at de ansvarlige på begge sider skal dømmes, i internasjonal
rett.
Vi som sitter
her i dag, vi graver ikke ut likene av ungene våre fra sønderknuste
bygninger i Gaza. Vi bærer ikke likposer med halshugde kvinner ut
av Kfar Aza. Vi sitter i Norge, og vårt ansvar er å diskutere hvordan
Norge kan bidra til å stoppe ytterligere voldsspiraler og angrep
mot alle sivile. FN varsler at Gaza nå kun har mat og vann for under
to uker. Medisinene vil ta slutt i løpet av ett døgn. Strømmen kan
forsvinne hvert øyeblikk. En talsperson fra det israelske militære
sa i går morges at fokuset ligger på å gjøre skade, ikke presisjon.
Dette er en kollektiv avstraffelse av sivile som Norge må gjøre
alt vi kan for å stoppe.
Jeg vil derfor
be regjeringen om å formidle til Israels regjering at de må vise
tilbakeholdenhet og respektere humanitærretten. Sivile liv og infrastruktur
må vernes, og livsnødvendige forsyninger må slippe inn.
Enkelte ser dessverre
sitt snitt til å stille hele det palestinske folket ansvarlig for
Hamas’ avskyelige ugjerninger og vil stoppe all bistand fra Norge.
Det er en avgjørende bistand som vi må verne om, og den går bl.a.
til nødhjelp, til palestinske fagforeninger, til kvinnebevegelse
og til menneskerettighetsforkjempere. EUs utenriksminister sa i
går at nødhjelpen vil fortsette, og at å fryse all bistand vil være
en gavepakke til Hamas. Vi er derfor veldig glade for signalene
fra den norske utenriksministeren og regjeringen så langt.
Blokaden av Gazastripen
og Israels undertrykkelse av palestinerne generelt er en humanitær
katastrofe for palestinerne. Den skaper heller ikke sikkerhet for
israelerne. Norge må bidra til å få avsluttet okkupasjonen, og Rødt
har fremmet et forslag, som utenriks- og forsvarskomiteen nå behandler,
med formål om å bidra til det. Norges nåværende posisjon, der vi
anerkjenner Israel som stat, men ikke anerkjenner Palestina som
egen stat, er uholdbar. Norge bør tilslutte seg FNs apartheid-konvensjon.
Det vil markere at Norge vil arbeide internasjonalt mot apartheid
uansett hvem som står ansvarlig. Vi ønsker også at Norge skal bidra
til å gjenopprette FNs spesialkomité mot apartheid, for å identifisere
og bekjempe all systematisk forskjellsbehandling på etnisk eller
nasjonalt grunnlag.
Guri Melby (V) [13:28:04 ] : Jeg vil takke statsministeren
for en god redegjørelse. Ethvert menneske er et mål i seg selv og
aldri bare et middel for å nå andre interesser. Det sa Immanuel
Kant allerede i 1785, og det er et grunnleggende liberalt og humant
prinsipp at hver og en ses som seg selv og ikke som en gruppe, som
en historie, som et land eller som politikk. Ethvert uskyldig menneske
som blir drept, er en tragedie.
Vi har alle grunnleggende
menneskerettigheter. Retten til liv og til å være fri fra lidelse
og vilkårlig vold tilhører hver og en av oss, hver israeler og hver
palestiner. Når 260 israelere ble massakrert mens de var på musikkfestival,
er det en brutal og grusom terrorhandling som må fordømmes sterkt
og tydelig – punktum og ingen men. Alle sivile som dør i Gaza, er
en tragedie – punktum og ingen men.
Det er sivile
som lider, og vi lider med dem, og tankene våre går til deres familie,
venner, dem som har mistet sine kjære, og til alle dem som nå frykter
hva som vil skje de nærmeste dagene, ukene og månedene. Vi i Venstre
vil slå ettertrykkelig fast at Israel har rett til å forsvare seg.
Hamas’ angrep på Israel er et av de blodigste angrepene de og vi
har opplevd noensinne. Brutaliteten er ubeskrivelig, og mangelen
på respekt for menneskeliv gir frysninger. Hamas’ ledelse har nå
oppfordret til drap på jøder verden over. Dette kan ikke verdenssamfunnet akseptere.
Jeg vil si til jøder i Norge spesielt at vi står sammen med dem,
og jeg forventer at politiet i Norge gjør det som trengs for å beskytte
jøder og jødiske steder i Norge.
Når Israel nå
skal forsvare seg, krever vi, som vi gjør av alle land, at de følger
krigens folkerett når de gjør det. Det er ikke noen tvil om at Hamas
ikke er Palestina, og de sivile palestinerne må tas hensyn til.
Når Israel stenger grensene til Gaza, vil det føre til enorme lidelser.
De fleste palestinere er ikke-stridende og skal folkerettslig behandles
som sivile. Hamas er derimot en terrororganisasjon, og vi ser heller
ingen grunn til ikke å definere dem som det. De brutale angrepene
de nå har gjennomført i Israel, er i seg selv nok til å bevise det.
Det er en terrororganisasjon som Israel har rett til å bekjempe.
Nettopp fordi
vi vet at det vil komme et blodig motsvar fra Israel, blir det også
helt feil å skulle kutte i bistanden til Palestina nå, slik enkelte
har tatt til orde for. Land i regionen advarer sterkt mot det og
mener det potensielt vil skape en svært farlig situasjon. Det vil
også føre til en ytterligere flyktningstrøm og at konflikten kan
spre seg. Venstre mener at bistanden til palestinske selvstyremyndigheter
må opprettholdes, og er glad for at statsministeren er tydelig på
dette. Det er gjennom støtte til det palestinske selvstyret innen
områder som helse, kvinners rettigheter, utdanning o.l. at vi kan
bidra til at unge som vokser opp i Palestina, ikke ser terror og
radikalisering som en vei for livet sitt. Avmakt er veien til mer
lidelse.
Det gjelder ikke
minst også humanitær bistand, som det ikke er noen tvil om at må
øke i tiden som kommer. Leger Uten Grenser har nå advart om at sykehusene
i Gaza allerede er overfylt og har store mangler på medisiner, utstyr
og elektrisitet. Verdens helseorganisasjon har også bedt om en humanitær
korridor for Gaza, noe Venstre støtter.
Ikke så lenge
før statsministerens redegjørelse fikk vi varsler i media om at
Israel angriper libanesisk territorium fordi raketter har blitt
skutt mot Israel fra Libanon. Dette minner oss om hvor lett krigen
mellom Israel og Palestina kan få større regionale og internasjonale ringvirkninger.
Jeg vil i den forbindelse på det sterkeste oppfordre alle parter
til å unngå mer eskalering enn det vi allerede er vitne til.
Jeg vil avslutte
med å si at til syvende og sist er det ingen tvil om at den langvarige
konflikten mellom Palestina og Israel må bli løst gjennom en tostatsløsning.
Vi er langt unna å få det til nå, men det er ingen andre løsninger
vi kan se for oss, for alle andre løsninger innebærer enten at Israel
opphører som en jødisk stat, eller at palestinerne må fordrives
fra områder. Ingen av disse alternativene er akseptable. Derfor
må vi fortsette å jobbe mot en tostatsløsning på lang sikt.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [13:33:09 ] : Jeg vil starte med
å takke statsministeren for en god redegjørelse om den alvorlige
situasjonen som utspiller seg i Israel og Palestina nå, og hvordan
Norge forholder seg til den.
Miljøpartiet De
Grønne fordømmer Hamas’ angrep på sivile i Israel. Dette er grusomme,
bestialske terrorangrep som minner om det vi tidligere har sett
fra terrorgrupper som IS. Hundrevis av deltakere på en musikkfestival
ble drept. Sivile har blitt kidnappet og trues med henrettelse.
Det siste døgnet har vi fått grufulle historier fra bosettinger
nær grensen, som kibbutzen Kfar Aza, der titalls uskyldige mennesker
skal være drept, inkludert kvinner, eldre, barn og babyer, i det
som framstår som en totalt hensynsløs massakre.
Dette er det blodigste
angrepet på Israel siden jom kippur-krigen for 50 år siden. Det
er forståelig at Israel nå ønsker å slå hardt tilbake, men det er
nettopp det vi må forsøke å bidra til å unngå.
Det viktigste
for meg nå er situasjonen her og nå, og hvordan vi kan bidra til
å beskytte sivile, uansett om de bor i Israel, på Gazastripen eller
på Vestbredden. Motreaksjonene fra Israel nå og de nærmeste dagene
og ukene vil gjøre den humanitære situasjonen på Gaza helt prekær.
På Gazastripen
bor det 2,3 millioner mennesker på et område som er mindre enn Oslo
by. Den allerede folkerettsstridige blokaden har nå blitt total.
Det er ingen vei ut eller inn for kritisk medisinsk utstyr eller
sivilbefolkningen. Det er ingen bomberom eller trygge steder å gjemme
seg i et av verdens tettest befolkede områder. Samtidig slipper
Israel nå hundrevis av bomber. Det er hjerteskjærende å tenke på
at 1,1 millioner av befolkningen på Gazastripen er barn. Den totale
blokaden vil gjøre at livsnødvendige forsyninger nå blir stanset.
Det er en kollektiv avstraffelse, og det er i strid med folkeretten.
Jeg er skuffet
over at Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti foreslår å fryse
bistanden til Palestina. Det er knapt mulig å ta mer feil. Sivile
som rammes, må få hjelp, og derfor er jeg også glad for at utenriksministeren og
statsministeren har sagt at de vil opprettholde bistanden.
Miljøpartiet De
Grønne mener også at Norge, som leder av giverlandsgruppen for Palestina,
bør ta initiativ sammen med andre giverland til at giverlandsgruppen samles
for å forberede en så god respons som mulig i den prekære humanitære
krisen som utspiller seg i Gaza. Å bo i Gaza er ekstremt farlig
nå. FN bør få mandat til å legge til rette for muligheter for sivile,
kvinner og barn til å komme seg ut av Gaza. I mellomtiden må hjelpeorganisasjonene
få humanitære korridorer på plass, slik at livsnødvendig utstyr,
medisiner, mat og vann kommer inn i Gaza.
Israel har blitt
angrepet og har rett til å forsvare seg og beskytte sine egne borgere
innenfor internasjonalt anerkjente grenser, men dersom krefter i
Israel nå gir etter for den overveldende trangen til å ta hevn,
betyr det enda mer meningsløs død og lidelse for uskyldige mennesker
og en voldsspiral som kan spinne enda mer ut av kontroll.
Israel har nå
sagt at de vil bombe alle mål knyttet til Hamas. Det er mange hundre
mål, og mange sivile vil kunne rammes. Jeg håper at regjeringen
oppfordrer til besinnelse, og at Israel får en sterk påminning om
krigens folkerett. Sivile skal beskyttes så langt det er mulig, også
i krig. Alle former for kollektiv avstraffelse er uakseptabelt og
ulovlig. Israel må vise respekt for folkeretten og krigens regler.
Jeg håper at regjeringen også bruker vår humanitære troverdighet
for å jobbe for en resolusjon i Sikkerhetsrådet som sier at sivilbefolkningens grunnleggende
overlevelsesbehov må sikres.
Situasjonen vi
står i i dag, reflekterer at forholdet mellom Israel og Palestina
står uløst. Dagens situasjon gir åpenbart ikke varig fred og trygghet,
verken for israelere eller for palestinere. På lengre sikt må den
folkerettsstridige blokaden av Gaza, den aggressive bosettingspolitikken
på Vestbredden og den systematiske, grove diskrimineringen av palestinere
opphøre. Jeg håper Norge i tiden som kommer, kan bidra til å få
partene tilbake til forhandlingsbordet og samtidig være tydelig overfor
både Israel og palestinske representanter på at Norge tar fullstendig
avstand fra urettferdighet og vold som rammer uskyldige.
Dag-Inge Ulstein (KrF) [13:38:05 ] : Først har jeg lyst til
å takke statsministeren, som kommer hit og holder en viktig redegjørelse
for Stortinget.
Bildene som vi
har sett de siste dagene, gjør enormt sterkt inntrykk. Beretningene
er rett og slett grusomme, og det er ikke over. Mange sivile liv
vil gå tapt på begge sider de neste dagene.
Realitetene er
det enighet om. Likevel slet altså Norges statsminister og utenriksminister
med å bruke de rette og faktiske ordene om det som har skjedd. For
det er terror når hundrevis av Hamas-krigere, slik vi så på lørdag,
går inn i Israel i et koordinert, målrettet og godt planlagt angrep
på 27 småbyer, flere steder fra dør til dør, og vilkårlig henrettet,
torturerte og seksuelt mishandlet sivile.
Utenriksministeren
famlet og holdt tydelig igjen og ville først ikke bruke ordet terror.
Den vurderingen tok altså nesten ett og et halvt døgn. Utenriksministeren
og statsministeren, som har bedre tilgang på etterretning og sikre
kilder enn noen andre i Norge, må ha visst bedre enn noen hvilke
grusomme handlinger Hamas utførte. Så jeg må få spørre hva som var
bakgrunnen for at statsministeren i sin første uttalelse til NRK
presterte å si – og jeg siterer:
«Jeg tror det holder i dag å kalle
dette for en organisasjon som nå er ansvarlig for å ha utført terrorhandling.»
Hva kan grunnen
være for å tenke og si at «jeg tror det holder»? Jeg undres på om
den tilbakeholdenheten fra regjeringen kunne skjedd etter et slikt
grusomt terrorangrep i noe annet land og i noen annen kontekst. Det
er rett og slett uforståelig at utenriksministeren og statsministeren,
som er godt informert, bruker så lang tid på å skjønne det – og
fortsatt vil altså ikke statsministeren kalle Hamas en terrororganisasjon.
Når Hamas skyter ned og massakrerer 1 200 mennesker og tar langt over
hundre gisler, kjører rundt med lemlestede, nærmest nakne kvinner,
og folk jubler og filmer og sprer det, da er det ingen tvil om at
dette er en terrororganisasjon. Det har faktisk noe å si hva vi
kaller det.
Sist vi sjekket,
var det vel omtrent bare Syria, Tyrkia, Russland, Iran og Kina igjen
– sammen med Norge – på listen over land som ikke har satt så tydelige
ord på det fra myndighetenes side. Det er altså ikke FN som pålegger
oss å følge deres liste; det er regjeringen selv som har bestemt
det. Derfor mener vi at det å gjemme seg bak FN er – slik vi ser
det – både uforståelig og feil.
Etter den grusomme
terroren mener Kristelig Folkeparti at det ikke er riktig at norske
skattepenger skal gå til palestinske selvstyremyndigheter uten at
vi kan være helt sikre på hva pengene faktisk går til – at de ikke
direkte eller indirekte bidrar til terroren og krigføringen fra
Hamas. Derfor ber vi om frys av denne delen av støtten til Palestina
og en fullstendig gjennomgang. Det siste forstår vi vil ta tid,
men det første må skje nå. Bare i inneværende år er det ca. 300 mill. kr
som ikke er utbetalt. Kapasitetsbygging og ren budsjettstøtte er
deler av det som ikke er utbetalt. Regjeringen skriver at de neste
år vil prioritere 519 mill. kr til palestinske selvstyremyndigheter.
Dette er altså myndigheter som ennå ikke har tatt avstand fra terroren
– tvert imot. Det betyr ikke at den humanitære støtten skal fryses.
La meg være tydelig: Behovet for humanitær støtte, for humanitær
korridor osv., vil dessverre bare øke, og her gjør organisasjoner
på bakken en svært viktig og avgjørende jobb.
La meg få avslutte
med dette: Utenriksministeren mente i morges at det jeg nå har delt,
er en ny linje fra Kristelig Folkeparti. Vet du hva? Når realitetene
endrer seg så brutalt som nå, må også politikken følge etter. Da Russland
invaderte Ukraina, gjorde det at et nærmest samlet storting umiddelbart
kom sammen og besluttet å sende våpen til Ukraina. Det som nå har
skjedd, er et ekstremt terroranslag, og det krever den samme tydeligheten.
Det er bakgrunnen for at vi mener at frys av deler av støtten er
riktig, og at vi trenger en full gjennomgang. Det handler faktisk
om å stå opp for de grunnleggende ideene og verdiene som vi tror
på, og som verden må bygges på, og det handler om troverdigheten
for innsatsen og den livsviktige humanitære bistanden som vi må –
og skal – bidra med også videre.
Statsminister Jonas Gahr Støre [13:43:09 ] : I denne dramatiske
tiden er jeg glad for at vi har avtegnet en bred felles linje i
denne salen. Vi kan stå sammen, hører jeg, i en tydelig fordømmelse
av terroren som er utført mot sivile i Israel. Jeg er glad for at
vi står sammen i å understreke den sårbarheten som er for sivile
i Gaza, og betydningen av å se det når det nå pågår militære angrep
der. Jeg er glad for at vi bredt her har sagt at Israel har rett
til å forsvare seg selv, og at vi også har understreket at det er
en forholdsmessighet i folkeretten som vi må minne om. Jeg er glad
for at vi hører i salen at vi holder Hamas ansvarlig, men at Hamas
ikke er ensbetydende med palestinere i stort, og at Hamas ikke er
ensbetydende med de palestinske selvstyremyndighetene.
Jeg er også glad
for at et bredt flertall støtter at vi fortsetter støtten til de
palestinske selvstyremyndighetene. Representanten Ulstein sier:
La oss gi humanitær støtte, men stoppe all annen støtte, for å ha
en gjennomgang. Norske myndigheter, ulike regjeringer, har hatt veldig
stort fokus på støtten til PA gjennom flere år og har gått gjennom
den for å forsikre seg om at vi kan stå inne for den støtten. Det
er ikke nytt. Hamas er ikke nytt, og vi har siden min tid som utenriksminister
lagt vekt på at vi ikke gir støtte til Hamas i noen form. Det fortsetter.
Men det humanitære
er ett spor. Utdanning, helse og noenlunde fungerende institusjoner
er et annet. Det å stoppe all støtte til PA vil være å underminere
selvstyremyndighetene og bidra til deres kollaps. Som jeg sa: Jeg
tror ingen andre enn Hamas vil være tjent med det. Derfor er ikke
det Norges linje.
Jeg er også glad
for at det er såpass bred støtte til at vi under denne ekstremt
vanskelige situasjonen og disse omstendighetene fortsatt skal gi
og bidra med humanitær bistand til Gaza.
Representanten
Solberg snakket om at terrenget er dramatisk endret, og at vi må
diskutere innretningen. Det er jeg helt enig i. Det er nødvendig,
for dette kartet kommer ikke til å se ut på samme vis når dette
nå får utvikle seg.
Jom kippur-krigen
i 1973, da Israel ble angrepet av Egypt og Syria samtidig, var et
meget dramatisk øyeblikk som noen av oss husker. Så gikk det tre
år, og det var et værskifte i Midtøsten i retning av et mer håpefullt spor
rundt Camp David-avtalen osv. Det er vanskelig å se et slikt øyeblikk
nå, men poenget er at det kommer et nytt kart, og vi må diskutere
vår tilnærming. Man har lenge sagt: Hva er poenget med å støtte
en tostatsløsning når alt trekker mot en enstatsløsning? I min samtale med
president Abbas i går – da han for øvrig var helt tydelig på å legge
ansvaret på Hamas og ta avstand fra det i klare ordelag – fikk jeg
igjen den sterke følelsen av at vi ikke kan være de som nekter en
tostatsløsning som visjon, når palestinerne kjemper for sin stat.
Jeg har fra første
stund når jeg har kommentert denne saken, sagt at dette er terror
mot Israel. La meg gjøre det helt klart: En organisasjon som har
planlagt, gjennomført og tatt ansvar for slike terrorhandlinger,
må kunne karakteriseres som en terrororganisasjon – punktum, ferdig
snakket. Så forholder Norge seg diplomatisk til FNs lister. Det
er klokt å gjøre. Det gir Norge som aktør muligheten til å snakke,
ha kontakter i svært vanskelige situasjoner. Midtøsten er kjent.
Det at Norge har kunnet snakke med alle parter, også parter vi tar
sterkt avstand fra – hva de står for, hvem de er, hvordan de opptrer
– har vært viktig og har kunnet spille en rolle over tid. At Norge
har kunnet spille en rolle i Colombia, er tilsvarende. Jeg tror
det er et dårlig trekk fra nasjonen Norge – med våre muligheter,
der vi kan bidra – å sette oss i en situasjon hvor det ikke er mulig.
Det betyr imidlertid ikke at vi ikke tar den fulle avstand fra terror,
vil at de som har begått terrorhandlinger, skal holdes ansvarlig, kaller
det krigsforbrytelser og sier at det må vurderes, når vi kommer
videre, at folk skal stilles til ansvar. Det er et veldig klart
budskap fra både utenriksministeren og meg, og jeg har gjort det
klart her nå. Jeg tror også det er bred støtte til den linjen i
denne salen.
Presidenten
[13:47:32 ]: Kommentarrunden er dermed avsluttet.
Presidenten vil
foreslå at statsministerens redegjørelse om situasjonen i Midtøsten
vedlegges protokollen. – Det anses vedtatt.