Larvik kommune har gjennomført og evaluert et større forsøk med
brukerstyrte skoler med foreldre i flertall ved tre skoler som frivillig
har sluttet seg til forsøket. Evalueringsrapporten er utarbeidet
av Høgskolen i Vestfold og heter HENÆR – rapport 02/2006. Om rektorenes
opplevelse av brukerstyrer med foreldreflertall sier rapporten følgende:
"4.3.2. Sammenheng mellom intensjon
og erfaring fra forsøket
et er generell enighet om at arbeidet i brukerstyrene i meget
stor grad, har stått i forhold til forventningene. Sammensetningen
av brukerstyrene beskrives som godt egnet til å ivareta mål og intensjoner
med ordningen. Dette begrunnes med at brukere er involvert, og foresatte
er i flertall. Ordningen bidrar til å synliggjøre det enkelte styremedlems
ansvar og makt. Muligheten til å påvirke reelt gjennom vedtak, bidrar
til å styrke engasjement og ansvarsfølelse. "Aktive og interesserte
medlemmer i brukerstyrene", "medlemmenes høye kompetanse og positive
holdninger", "at saker som behandles er dagsaktuelle og viktige",
og at "formen på arbeidet gjør det mulig å få til raske resultater",
er nevnt som fremmende faktorer i forsøket. Informantene mener også
å ha funnet fram til en god form for håndtering av saker til brukerstyrene.
Det er gitt eksempler på flere viktige enkeltsaker fra brukerstyrene
som har bidratt til å styrke engasjement blant brukergruppene. Budsjett
og virksomhetsplaner er trukket fram som spesielt viktige saker.
Slike saker er beskrevet som interessante for selve forsøket, fordi
disse gir reell erfaring med delegering, myndighet, lokaldemokrati
og om hvem som tar avgjørelse i hvilke saker. Erfaringene er gode,
og gjennom drøftinger i etterkant, er det trukket slutninger om
at erfaringene har styrket antagelsen om at ordningen bidrar til
samlet økt realkompetanse til beste for skolen, og at ordningen
fremmer reell brukerstyring og økt brukersamarbeid.
Brukerstyrene beskrives som god arena til å skape forståelse
og gjøre valg på et bredt grunnlag. Alle respondentene mener at
forutsetningene for å nå målene ved egen skole, er til stede. Godt
samarbeid mellom rektorene og brukerstyrets ledere generelt, en viktig
fremmende faktor. At prosjektet er godt organisert og godt forankret
i kommunens ledelse, har lettet arbeidet i brukerstyrene. Konsekvenser
av forsøket for rektors rolle, beskrives av rektorene selv, ved at
man reelt "har gitt fra seg myndighet og makt, men til gjengjeld
fått tydeligere støttespillere". Brukerstyret som støttespiller
for rektor, blir spesielt understreket. Informantene mener videre
at det er lagt til rette for elevrepresentantene i brukerstyrene,
men at behovene for slik tilrettelegging er noe ulik for barne-
og ungdomstrinnet.
Av kritiske faktorer for å mål i forsøket vises det til mangel
på ressurser og stort arbeidspress. Et godt samarbeid mellom rektor
og brukerstyrets leder er en forutsetning for å nå intensjonene
med brukerstyrene og arbeidet kan derfor bli noe personavhengig.
Arbeidet med å få til systematiske kommunikasjonslinjer mellom brukerstyrene
og elevråd, personalråd, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og rådmannsfunksjonen,
er en annen utfordring. Aktivt engasjementet hos brukerstyrets medlemmer
og at foreldrerepresentantene, særlig leder, har legitimitet i foreldregruppene,
er pekt på som andre forutsetninger. Om modellen for brukerstyrens
plassering i linjen mellom rådmannen og rektor er en "riktig løsning",
er et aktuelt tema. Det er argumenter som taler for og i mot den nåværende
løsningen, og det er ytret ønske om at løsningen vurderes reelt
i fortsettelsen av prosjektet og i forkant av en eventuell videreføring
av modellen for Brukerstyrte skoler i Larvik kommune. Det å favne bredt
i saker og å favne bredt i henhold til å skape engasjement for brukerstyrets
arbeid og skolens anliggende utover medlemmene i brukerstyrene,
er gjennomgående trukket som en forutsetning for å nå alle målene
i forsøket. I tillegg til å skape engasjement hos brukergruppene,
er det også sett på som viktig å få til økt engasjement blant øvrige
ansatte ved skolene. Størst fokus i forsøksperioden, har det likevel vært
å få selve brukerstyrene til å fungere. Forsøksperioden har vært
avgrenset, og man har ikke vært i stand til "å gå bredt ut" og "å
favne bredt i sakene" i ønskelig omfang. Dette vil være nødvendig
implementeringsarbeid ved en videreføring av arbeidet.
4.3.3. Om økt medinnflytelse, trivsel og
kvalitet
Informantene antar at medinnflytelse gjennom brukerstyrene fører
til økt engasjement, innsikt, kunnskap og gjensidig forståelse.
Dette er trivselsfremmende faktorer. For at dette skal skje, må
saker som behandles i brukerstyret sikre engasjement og innflytelse
og at gruppene opplever reell betydning for skolen. Det er stor
samstemmighet blant informantene om at forsøket har bidratt til
økt reell og opplevd medinnflytelse. Viktigste utfordring og kritiske
faktor i denne delen av arbeidet er å nå ut til alle foresatte med
informasjon om brukerstyrenes arbeid gjennom å skape bedre systematisk
kontakt med alle gruppene som brukerstyrene representerer. De tre forsøksskolen
har utviklet egne lokale strukturer for å få til dette.
Antagelse om at brukerstyrene på sikt vil resultere i bedre kvalitet
på skoletilbudet, forklares ved at ordningen legger til rette for
at fagpersoner og brukere sammen kan finne gode løsninger. Innsyn
i og dialog om skolens anliggende antas å styrke kvaliteten på tilbudet
og bidra til økt kvalitet. Videre heter det at "Fagfolkene må begrunne
alle valg og prioriteringer. Slike begrunnelser antas å kvalitetssikre
arbeidet i skolene".
4.3.4. Om meningsdanning, substansielle
og
strukturelle virkninger
Det er generell enighet mellom informantene om at forsøket har
en opplærende og meningsdannende betydning. Det understrekes at
alle gruppene som er representert i brukerstyrene, får praktisk
innsikt og erfaring med grunnleggende demokratiske spilleregler.
Forsøket beskrives som "et virkelig lokaldemokrati i praksis". Det
er kort vei fra diskusjon til handling og man kan avgjøre saker
raskt og enkelt. Foresatte er blitt myndige aktører i skolesaker
og dette har ført til økt bevissthet om at brukerne har reel makt, påvirkning
og avgjørelsesmulighet. Dette har bidratt til endringer i mening
om og holdning til brukermedvirning. At rektorer i forsøket er villige
til å gi fra seg - og overføre myndighet til brukerstyrene, framholdes
av enkelte som en bekreftelse på at forsøket bidrar til holdningsendringer.
Det er også etablert en trygghet for rektorene at de har et brukerstyre
i ryggen. Rektorene uttrykker at de opplever brukerstyrene som en
slik støtte og som viktig samspillpartner. Dette tjener også som
eksempel for andre rektorer. At en ny skole ønsket å delta i prosjektet
halvveis ut i forsøket, trekkes fram som tegn på at det skjer holdningsendring
til brukerstyrer generelt i kommunen. Holdninger til brukerstyring
påvirkes også gjennom at foreldrene har fått annen formell innflytelse,
blant annet synlig gjennom ansettelse av nye rektorer.
Forventinger om at forsøket kan ha substansiell virkning blant
annet i form av å påvirke tiltak i nærmiljøet, er delvis innfridd,
men ikke fullt ut. Det er behandlet flere saker av betydning for
nærmiljøet, og man ser at det er muligheter i strukturen med brukerstyrer
til å engasjeres ytterligere i slike saker. Innad i skolene har
forsøket hatt substansiell innvirkning gjennom ulike vedtak og realisering
av vedtak og planer av ulike størrelse og karakter. Dette framgår også
av de respektive brukerstyrenes møtebok.
Om forsøket har hatt strukturelle virkninger, besvares med at
forsøket i seg selv er en strukturell endring. I tillegg har brukerstyrene
bidratt til åpnere kanaler fra skolen og lokalmiljøet til kommunens
sentrale ledelse, enn tidligere. Som eksempler nevnes økt innflytelse
for skolen og brukergruppene gjennom brukerstyrene i viktige saker
som ansettelse av rektorer. At brukerstyrets leder har møte og stemmerett
i rektorkollegiet i de møter hvor det skal fattes budsjettvedtak,
er en ny strukturell arbeidsform. Forsøket med Brukerstyrte skoler
har også framtvunget behov for nye modeller for samarbeid med FAU, elevråd
og personalråd, og det er gjennomført tiltak knyttet til ny organisering
av FAU og foreldresamarbeid ved to av forsøksskolene."
Samtlige rektorer for skoler som har vært omfattet av prosjektet
anbefaler at ordningen med brukerstyrte skoler innføres som permanent
ordning. Begrunnelsene for at ordningen bør innføres permanent, speiles
i de tidligere svarene og presiseres med at "ordningen gjør det
mulig for engasjerte brukere å engasjere seg".
Foresattes kompetanse og engasjement er viktig for skolen og
barna. "Brukerstyring har vist seg å realisere en merverdi for skolen
og lokalsamfunnet". "Brukerstyrene har bidratt til økt engasjement,
og til å vitalisere formell foreldremedvirkning". Ordningen er også
beskrevet som en god støtte for rektorer og ansatte i arbeidet for
å videreutvikle skolenHENÆR – rapport nr 02/2006.
Brukerstyrenes evaluering er også særdeles positiv. Det hitsettes
følgende fra rapporten:
"4.4.1 Erfaring med Brukerstyrte
skoler
Brukerstyrene vurderer på en skala fra 1-10, at det stemmer meget
godt eller bedre (snitt 7,3) at "brukerstyrene har ført til at elever,
foresatte og ansatte ved skolen/barnehagen opplever økt grad av
medinnflytelse, økt samhandling og økt trivsel". Det vil si høy grad
av måloppnåelse i forhold til forsøkets hensikt. Av begrunnelsene
for en slik vurdering, legges det generelt vekt på at ordningen
har bidratt til økt medvirkning, større åpenhet og bedre innsyn
i skolens liv for alle gruppene som er representert i brukerstyrene. Arbeidet
har bidratt til økt entusiasme, engasjement og vilje til samarbeid.
Det er bred enighet om at forsøket har etablert en struktur som
gir reell mulighet for brukerstyring og brukermedvirkning. Et aktivt styre,
god ledelse og god forberedelse nevnes ofte av det som trekker opp
på skalaen. At et brukerstyre som skolens øverste organ motiverer
foresatte til engasjement og medvirkning, og samtidig er en viktig
mulighet for elevene til å fremme sine saker og synspunkt, er av
det som trekker og opp. Styrking av ansattes mulighet til å påvirke
skolehverdagen, trekkes også fram. Rektorene trekker gjennomgående
fram brukerstyrene som en støtte for rektor ved de enkelte skolene.
Brukerstyrenes sammensetning bidrar i følge undersøkelsen, gjennom
muligheten til å vinkle saker fra ulike perspektiv før avgjørelser
tas, til konsensus om ulike skolesaker. Dette igjen bidrar til mer
helhetlig forståelse av skolenes liv og drift, både for ansatte og
brukere. Kort tid fra en sak tas opp til behandling og realisering
av vedtak, er vektet positivt. At modellen har fremtvunget mer gjennomgående
saksforbereding og reflekterte avgjørelser på skolenivå enn andre
modeller man har erfaring med, trekkes også fram.
Foresatte i undersøkelsen legger spesiell vekt på godt samarbeid
med skolens ledelse, nærheten til skolen og verdien av reell myndighet
og medvirkning, som resultat av brukerstyrenes arbeid, og noe som
trekker opp på skalaen. De understreker at reell medvirkningen gjennom
brukerstyrene har bidratt til økt engasjement både om skolen og
lokalsamfunnet. Ansatte i brukerstyrene trekker fram at de har fått
økt informasjon, påvirkningsmulighet, medinnflytelse, og bedre grunnlag
og mulighet til å gjøre opp en mening og bidra til å fatte beslutninger
i lokale skolesaker. Elevene i ungdomsskolen sier blant annet at
det bidrar til økt trivsel at elevene får være med å gi sitt syn
påsaker, at de kan legge fram saker og at de er sikret å bli hørt.
Foresatte antar også at brukermedvirkningen har bidratt til økt
trivsel i skolen, vist ved følgende sitat:
"Min opplevelse som foreldre er at elevene opplever stor
trivsel på Ra. Jeg tror at Brukerstyret er en av mange faktorer,
men helt klart et skritt i riktig retning. Vi som foreldre må bli
mer bevisst på at vi utgjør en ressurs som på ulike vis bør være
til disposisjon."
Dette sitatet sammenfatter flere av innspillene om økt trivsel
som et resultat av forsøket. Forsøket bidrar i positiv retning,
men må sees i sammenheng med flere av tiltakene som gjøres for å
styrke trivselen i skolen.
Generelt er det vist til få momenter som trekker ned på skalaen.
Først og fremst ønsker medlemmene å fokusere mulighetene og det
positive med brukerstyre, derfor er det også ubrukte muligheter
som trekkes fram som største utfordringer. Spesielt er det muligheten
til å engasjere bredt og muligheten til å skape engasjement for
skolen også i de gruppene som medlemmene rekrutteres fra, som oftest
trekkes fram. Ved ett av brukestyrene ble det uttalt at:
"Selv om dette trekker ned på skalaen i en vurdering
av brukerstyrene, ville muligheten til slikt engasjement og samarbeidet
i og på tvers av gruppene, vært ennå vanskeligere uten brukerstyrene."
Dette er en holdning som indirekte dekker mange av argumentene
som er kommet fram i denne diskusjonen gjennom hele forsøksperioden:
Brukerstyrene fremmer mulighet for bredt engasjement og kommunikasjon
på tvers, men rutinene for dette kan ennå bli bedre. Det understrekes
også at det tar tid å få på plass ny struktur som brukerstyring
er, men at "over tid vil det som er sett på som utfordringer, gå
seg til".
De eldste elevene mente at ikke elevene har stemmerett, trekker
ned på skalaen. Ved ett av brukerstyrene ble det bemerket av en
representant at Brukerstyret ikke hadde ført til merkbare endringer
i samhandling og eller til økt trivsel. Det ble forklart med at
"det meste er bestemt på forhånd og at det er vanskelig å mene noe
når en vet hva kommunen forventer". Ved Hvarnes skole og barnehage
ble det også trukket perspektiver framover i vurdering av brukerstyrene
og mulighetene man har for en lokal modell innen et oppvekstsenter
med flere skoler. Å være eneste enhet – har for noen trukket ned
på skalaen.
På spørsmål om noe bør gjøres for å bedre arbeidet i brukerstyrene,
trekkes først og fremst arbeidet for å få videreføre ordningen med
brukerstyrene fram, ved alle tre skolene. Samtidig ønsker man å legge
vekt på å bedre kommunikasjonsrutinene med omgivelsene. De enkelte
brukerstyrene har lagt fram forslag til lokale bedring av rutiner
for dette. Disse forslagene er beskrevet i tilknytning til oppsummeringen
for den enkelte skole."
Brukerstyrene er ganske entydige i sin anbefaling av at ordningen
med brukerstyrer bør innføres ved flere skoler i Larvik. Dette begrunnes
bla. med at en har
"ubetinget gode og langt bedre erfaringen med Brukerstyre enn
med andre ordninger man kjenner til eller har erfaring med."HENÆR
– rapport 02/2006