Posten dekker lån til nordmenn i utlandet
forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er
til stede. For 2004 foreslås bevilget kr 360 000.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
For 2004 foreslås 341,25 mill. kroner
på post 90 Grunnfondskapital. Av forslaget til bevilgning
avsettes 213,75 mill. kroner til ordinær kapitalpåfylling,
fordelt med 71,25 mill. kroner til tapsavsetning. Det foreslås videre
avsatt 45 mill. kroner øremerket til investeringer i de
minst utviklede landene og 82,5 mill. kroner øremerket
til investeringer i energisektoren.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett der
det er foreslått å etablere et utviklingsfond
på 1 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for
2004 bevilges under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner |
199 | | Utviklingsfond | | |
| Ny 90 | Fondskapital
bevilges med | | 1 000 000 000" |
Det foreslås at lån til investeringsformål
for 2003 settes til 2 mrd. kroner, som er samme beløp som
for 2003.
Det er på post 91 foreslått
bevilget 115 mill. kroner for å håndtere renter
som påløper, men som ikke betales i perioden frem
til fullt lån er etablert.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag under post 90 og 91.
EBRD ble etablert i 1991 med en grunnkapital
på 10 mrd. euro. Norges andel av grunnkapitalen utgjør
1,25 pst., tilsvarende ca. 1 mrd. kroner. Om lag 300 mill. kroner
av dette ble innbetalt i årene 1991-1995, mens de øvrige
ca. 700 mill. kroner er garantikapital, jf. oversikt over garantifullmakter
innledningsvis i proposisjonen. I 1996 ble det vedtatt en 100 pst.
kapitalutvidelse i EBRD. For Norge innebærer deltakelsen i
kapitalutvidelsen innbetaling av ca. 230 mill. kroner i innskuddskapital
over åtte år for perioden 1998-2005. Gjennom denne
kapitalutvidelsen opprettholder Norge sin eierandel i banken.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om en bevilgning på 27,6 mill. kroner.
Investeringsselskapet Argentum AS ble opprettet
i 2001 og har vært eid med 50 pst. hver av Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (SND) og SIVA SF. Det ble bevilget til
sammen 2,45 mrd. kroner i innskuddskapital til selskapet over statsbudsjettet
for 2001, tilført via SND og SIVA SF med 1,225 mrd. kroner
hver. Gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 260 for 2002-2003 vedtok
Stortinget at eierskapet i Argentum AS skulle overføres
til Nærings- og handelsdepartementet. For å formalisere
overføringen vedtok Stortinget en bevilgning over kap.
950 Forvaltning av statlig eierskap, ny post 95 Aksjekapital Argentum
AS, med 2,45 mrd. kroner. Videre ble det under inntektskapitlene
til SND og SIVA SF opprettet nye poster på statsbudsjettets
inntektsside knyttet til innskuddskapitalen, begge på 1,225
mrd. kroner, for å redusere SNDs og SIVA SFs eierandeler
til 0.
SNDs eierandel ble allerede i sommer overført
til departementet, men det har vist seg mer komplisert å gjøre
det samme for SIVA SFs andel. SIVA SF er organisert som et statsforetak,
og overføringen av selskapets eierandel i Argentum AS må skje
i samsvar med statsforetakslovens bestemmelser. Det knytter seg både
selskapsrettslige, regnskapsmessige og skattemessige problemstillinger
til overføringen, og disse spørsmålene
har det vært nødvendig å vurdere, bl.a.
i lys av alternative framgangsmåter for overdragelsen. Departementet
og SIVA SF har benyttet juridiske rådgivere til å vurdere
spørsmålene. Det har også vært nødvendig å gjennomføre
en ekstern verdivurdering av aksjene. Overføringen av eierandelen
i Argentum AS vil skje i form av en nedsettelse av innskuddskapitalen i
SIVA SF. Etter at nedsettelsen er vedtatt på foretaksmøte,
vil det bli sendt melding til Foretaksregisteret som bl.a. vil forestå en
kunngjøringsprosess som samlet vil ta ca. tre måneder
før kapitalnedsettelsen kan registreres og bli rettskraftig.
På denne bakgrunn vil SIVA SFs eierandel i Argentum AS
først kunne overføres til departementet på nyåret
2004.
Som følge av dette vil Nærings-
og handelsdepartementet legge fram forslag i en proposisjon om endringer
på statsbudsjettet for 2003 om at den del av de vedtatte
bevilgningene knyttet til overføringen av SIVA SFs andel
av eierskapet i Argentum AS, reverseres. Midlene foreslås
i stedet bevilget på budsjettet for 2004. På dette
grunnlaget fremmer Nærings- og handelsdepartementet forslag
om en bevilgning under kap. 950, ny post 96 med 1,225 mrd. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om å bevilge 1,225 mrd. kroner.
Det foreslås å opprette et
nytt aksjeselskap, Mariculture AS, som blir 100 pst. eid av Havforskningsinstituttet.
Selskapet vil ta over den kommersielle produksjonen av oppdrettsfisk
som i dag foregår i tilknytning til forskningsvirksomheten.
Dette er ønskelig for å skape et tydeligere skille
mellom forskningen og den kommersielle produksjonen av fisk, slik
at det ikke oppstår mistanke om kryssubsidiering. Behov
for fleksibilitet knyttet til inntekter og utgifter i fiskeproduksjonen
og slaktetidspunkt taler også for at denne delen av virksomheten
skilles ut i et aksjeselskap.
Det fremmes forslag om å bevilge 5,817
mill. kroner på posten i 2004 for å dekke innskudd
av aksjekapital, jf. forslag til romertallsvedtak. Av dette øremerkes 3,617
mill. kroner til kjøp av nødvendig anleggsutstyr mv.
fra Havforskningsinstituttets som skal legges inn i selskapet (tingsinnskudd).
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om bevilgning på 5,817 mill. kroner.
Det foreslås under post 91 bevilget
260 mill. kroner i statslån til Svinesundsforbindelsen
AS, inkl. 20 mill. kroner i usikkerhetsavsetning og utgifter til
drift av bompengeselskapet.
Som omtalt i St.prp. nr. 67 (2002-2003), skal
renter av lånet til Svinesundsforbindelsen AS kapitaliseres
og legges til lånestolen. Bevilgning til kapitaliserte
renter det enkelte år vil følgelig være
et anslag, basert på anslått rente i henhold til
inngått låneavtale mellom staten v/Samferdselsdepartementet
og selskapet og trekk på lånerammen med like store
beløp hver måned. På bakgrunn av dette
foreslås en overslagsbevilgning på 30 mill. kroner
under post 92 Opptrekksrenter.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag under post 91 og post 92.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt alternative statsbudsjett der det er foreslått å sette
av 50 mill. kroner til Norsk kulturminnefond.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for
2004 bevilges under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1432 | | Norsk kulturminnefond (jf.
kap. 4432) | |
| Ny 90 | Fondskapital, bevilges
med | 50 000 000" |
Komiteens medlem fra Senterpartiet
og Kystpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett
der det er foreslått å øke kapitalen
i Norsk Kulturminnefond med 200 mill. kroner under kap. 1432 post
50.
Det er behov for investering i egenkapital til
etableringen av Statskonsult AS i form av et kapitalinnskudd på 109,5
mill. kroner.
Omdanningen av Statskonsult til aksjeselskap
pr. 1. januar 2004 vil gi økonomiske besparelser for staten fra
2005 med beregnet full virkning fra 2007.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge
109,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at disse medlemmer i sitt primære budsjettforslag
går imot å omdanne Statskonsult til aksjeselskap,
og mener at Statskonsult bør bestå som et eget
forvaltningsorgan. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
med regjeringspartiene, som er omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2003)
og til vedtak om bevilgning til Statskonsult i Budsjett-innst. S.
nr. 2 (2003-2004) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, og
vil derfor støtte Regjeringens forslag til bevilgning av
egenkapital til Statskonsult.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2003-2004),
og fremmer følgende forslag:
"På statsbudsjettet for
2004 bevilges under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1520 | | Statskonsult (jf. kap.
4520) | |
| 96 | Innskudd egenkapital Statskonsult
AS, bevilges med | 89 500 000" |
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) der desse
medlemene gikk imot at Statskonsult skal gjerast om til
aksjeselskap. Staten bør ha eit eige uavhengig fagorgan
for effektivisering, organisering, leiing, IT, m.m. Det er ikkje
føremålstenleg at staten skal drive
eit konsulentfirma. Desse medlemene vil peike på at
det er viktig å oppretthalde Statskonsult som eit reiskap
for iverksetjing, med ei kritisk og uavhengig rolle.
Desse medlemene viser òg
til merknader under handsaminga av Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) i kommunalkomiteen. Desse
medlemene viser til at det kan stillast spørsmål
ved om eigenkapitalen i selskapet er tilstrekkeleg, og at det gir
ein usikker situasjon for det nye selskapet i ein svært
tøff konkurransesituasjon. Desse medlemene vil
difor hevde at det må opnast for at staten kan dekke ventelønskostnadane,
ut frå ei vurdering av den økonomiske situasjonen
i selskapet, og fremjar forslag om det under handsaminga i kommunalkomiteen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet
og Kystpartiet viser til at disse partier går
mot omdanning av Statskonsult til AS, og vil stemme mot Regjeringens
forslag om egenkapital.
Bevilgningsforslaget skal dekke forventede utlån
til boliglån til statsansatte utover det som dekkes av innbetalte
avdrag og av Statens Pensjonskasses fond. Anslaget for antall nye
lån er redusert fra 13 800 i 2003 til 9 900 lån
i 2004 i lys av usikkerheten knyttet til den fremtidige boligomsetning
og til hvor konkurransedyktig boliglånsordningen vil være.
Det foreslås bevilgning på 2,8 mrd. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
| | (i 1 000 kroner) |
Post | Betegnelse | Forslag 2004 |
97 | Avdrag på utenlandsk
statsgjeld, overslagsbevilgning | 256 900 |
98 | Avdrag på innenlandsk
statsgjeld, overslagsbevilgning | 42 736 000 |
| Sum kap. 1651 | 42 992 900 |
Den utenlandske statsgjelden per 31. desember
2002, bokført etter valutakurser på samme tidspunkt
og justert for inngåtte valutabytteavtaler, var 3 945 mill.
kroner. For oversikt over utestående lån per 31.
desember 2002, fordelt etter valutaslag, vises det til St.meld.
nr. 3 (2002-2003). Størstedelen av utenlandsgjelden forfalt
i første halvår 2003, og kun ett lån
med tilhørende rentebytteavtaler gjenstår. Dette
lånet forfaller i 2004 og beløpet i norske kroner
er anslått til 257 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Posten omfatter avdrag på faste, innenlandske
statslån, avdrag på langsiktige kontolån,
samt avdrag og innløsning av grunnkjøpsobligasjoner.
I 2004 anslås avdragene, justert for tilbakekjøpte
statsobligasjoner, til 42 736 mill. kroner. Eventuelle oppkjøp
og førtidige innfrielser av faste lån, langsiktige
kontolån og grunnkjøpsobligasjoner vil bli ført
under denne posten.
Folketrygdfondet har på sine langsiktige
kontolån anledning til å endre enkeltplasseringer
fra en løpetid til en annen. Når dette skjer i
lån som har forfall mer enn ett år fram i tid,
vil dette ikke bli regnet som avdrag.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Posten er redusert med 0,3 mill. kroner. Posten gjelder
utgifter til forskudd for å dekke likviditetsbehov ved
etablering av bolig på nytt tjenestested for militært
og sivilt personell som flytter ifm. organisasjonsendringer.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om en bevilgning på 1,017 mrd. kroner.
Bevilgningen på posten dekker behovet
som Lånekassen har for innlån fra staten. Det
foreslås en bevilgning på 12,750 mrd. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti fremmer følgende forslag:
"På statsbudsjettet for
2004 bevilges under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 5310) | |
| 90 | Lån til Statens
lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning,
bevilges med | 12 790 200 000" |
Posten viser Husbanken sitt brutto finansieringsbehov
i samband med utlånsverksemda, det vil seie utbetalingar
av nye lån og rentestøtte. Utbetalingane av nye lån
for 2002 kom på 12,9 mrd. kroner. Dette er ein auke på 1,6
mrd. kroner frå 2001, og auken kjem på grunn av ei
auka låneramme i dei siste åra og ein auke i omfanget av
kundar som nyttar lånetilsegn gitt av Husbanken.
I første halvår 2003 blei
det utbetalt 5,3 mrd. kroner.
Regjeringa gjer framlegg om ei låneramme
på 13,5 mrd. kroner i 2004. 0,5 mrd. kroner av låneramma
er øyremerkt oppfølginga av vedtaket i Stortinget
om å gi lån til omsorgsbustader, sjukeheimar og
rehabiliteringsplassar i sørlege land.
Utbetalingar av nye lån for 2004 er
budsjettert til 12 954 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til disse medlemmers merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt
4.1 og fremmer følgende forslag:
"På statsbudsjettet for
2004 bevilges under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2412 | | Den Norske Stats Husbank
(jf. kap. 5312 og 5615) | |
| 90 | Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, bevilges med | 13 504 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at disse medlemmer i sitt primære budsjettforslag
foreslo å øke utlånsrammen i Husbanken
med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner. Disse medlemmer viser
til budsjettavtalen med regjeringspartiene, som er omtalt i Budsjett-innst.
S. I (2003-2003). Disse medlemmer viser også til
Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) fra kommunalkomiteen, der det
er budsjettert med renteinntekter som svarer til de lånerammene
som Arbeiderpartiet ble enig med regjeringspartiene om i budsjettavtalen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til disse medlemmers merknader i Budsjett-innst.
S. I (2003-2004) punkt 4.1 og slutter seg til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for
2004 bevilges under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2412 | | Den Norske Stats Husbank
(jf. kap. 5312 og 5615) | |
| 90 | Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, bevilges med | 12 954 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti viser til disse medlemmers merknader
i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 4.1 og fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for
2004 bevilges under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2412 | | Den Norske Stats Husbank
(jf. kap. 5312 og 5615) | |
| 90 | Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, bevilges med | 15 454 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Kystpartiet viser til disse medlemmers merknader
i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 4.1 og fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for
2004 bevilges under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2412 | | Den Norske Stats Husbank
(jf. kap. 5312 og 5615) | |
| 90 | Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, bevilges med | 14 054 000 000" |
Midlene er tidligere bevilget over kap. 2420
post 91 (til risikolåneordningen) og post 93 (lavrisikolåneordningen)
under SND.
I budsjettforslaget for 2004 er det lagt til
grunn at det nye innovasjons- og internasjonaliseringsselskapet
vil finansiere sin utlånsvirksomhet ved innlån
fra statskassen. Selskapet vil - som for SND - kunne foreta innlån i
statskassen til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer
rente på statspapirer med tilsvarende løpetid.
Bevilgningen, som skal dekke selskapets innlånsbehov
for ordningene i 2004 og refinansiering knyttet til tidligere års
innlån, foreslås redusert noe i forhold til 2003.
Det foreslås en total innlånsbevilgning på 30,35 mrd.
kroner for 2004. Av dette er ca. 25,5 mrd. kroner knyttet til lavrisikolåneordningen
og 5,1 mrd. kroner til risikolåneordningen. Anslaget på innlånsbehovet
er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring
i forbindelse med revidert budsjett våren 2004 eller endring
av budsjettet høsten 2004.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag om å bevilge 30,350 mrd. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet
og Kystpartiet fremmer følgende forslag:
"På statsbudsjettet for
2004 bevilges under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2421 | | Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap
(jf. kap. 5325 og 5625) | |
| 90 | Lån fra statskassen
til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning,
bevilges med | 31 150 000 000" |
Det vises til Stortingets behandling 18. juni
2003 av St.prp. nr. 51 og Innst. S. nr. 283 for 2002-2003 Virkemidler
for et innovativt og nyskapende næringsliv. I den anledning
ble bl.a. følgende anmodningsvedtak vedtatt:
"Stortinget ber Regjeringen sikre at midlene i distriktsmilliarden
innrettes mot bedrifter lokalisert i de mest næringssvake
områdene, som er truet med avfolking. Dersom det skulle
vise seg at tapsfondet ikke er tilstrekkelig for å gjøre
midlene operative, må det avsettes ytterligere bevilgninger
til tapsfond. Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2004 fremme forslag om ytterligere 400 mill. NOK til såkornfond
og 100 mill. NOK til tapsfond."
På dette grunnlag foreslås
det opprettet et landsdekkende såkornfond med målsetting å tilføre kunnskapsbedrifter
med stort vekstpotensial en blanding av tålmodig egenkapital
og relevant kompetanse. Det nye fondet foreslås basert
på 50/50 finansiering fra henholdsvis staten og
private eiere. De endelige rammebetingelsene for fondet vil avhenge
av anbefalingene i en evaluering av dagens såkornordning
som skal være avsluttet innen 1. desember 2003.
Det foreslås en bevilgning på 400
mill. kroner til ansvarlig lån for nytt landsdekkende såkornfond.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å bevilge 400 mill. kroner.
Det foreslås under post 95 en særskilt
engangsbevilgning til innskuddskapital i det nye selskapet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
I henhold til vedtektene kan SIVA SF kun foreta opplåning
i statskassen. SIVA har beregnet lånebehovet i 2003 til
205 mill. kroner. Nærings- og handelsdepartementet foreslår
at det bevilges 205 mill. kroner som brutto innlån.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 205 mill.
kroner under kap. 2426 post 90.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet mener at SIVA ved en økt
utlånsramme kan innvilge lån til flere store nye
næringsprosjekter. Disse medlemmer vil derfor
utvide SIVAs låneramme med 300 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til svar på spørsmål 27
fra Arbeiderpartiet der det framgår at dersom lånerammen
utvides, krever det en vedtektsendring hos SIVA, og at utlånsposten
må økes med 300 mill. kroner. De øvrige
budsjettmessige endringer kommer først i 2005, bortsett
fra avstemmingen av kapittel 1650 post 89 eller kapittel 5605 post
86, som tas i nysalderingen av budsjettet for 2004.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for
2004 bevilges under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2426 | | SIVA SF (jf. kap. 3961
og 5609) | |
| 90 | Lån, overslagsbevilgning, bevilges med | 505 000 000" |
Stortinget ber Regjeringen utvide SIVAs låneramme i
statskassen med 300 mill. kroner, fra 970 mill. kroner til 1 270
mill. kroner med virkning fra 1. januar 2004."
For å ta høyde for eventuelle
erstatningsutbetalinger under gammel SUS/Baltikum-ordning
(før 1. januar 1999) foreslås øvre grense
for trekk på trekkfullmaktene for ordningene videreført
i 2004 med samme beløp som i 2003, dvs. med 10 mill. kroner,
jf. Forslag til vedtak III, 1. Som følge av forslag om å inndra egenkapital
i ny SUS/Baltikum-ordning (etter 1. januar 1999), jf. ny
post 70 nedenfor, foreslås trekkfullmakten for denne ordningen
satt til 75 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak III, 2.
For Alminnelig garantiordning, U-landsordningen (Garantiordningen
for investeringer i og eksport til utviklingsland) og Gammel portefølje
er likviditetssituasjonen for 2004 slik at det ikke forventes behov
for trekkfullmakter.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om trekkfullmakter, jf. forslag til vedtak
XI under C. Vedtak utenfor rammeområdene.
Det foreslås en bevilgning på 318
000 kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Ved handsaminga av St.prp. nr. 1 (2002-2003)
fekk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi opptil
150 mill. kroner i forskot på rammetilskot for 2004 til
kommunar i statsbudsjettet for 2003. Departementet reknar med at
det i 2003 vil bli utbetalt om lag 28 mill. kroner i forskot på rammetilskot.
Utbetalte forskot vil bli tilbakebetalte i 2004. 20 mill. kroner
vil bli tilbakebetalt ved at det blir gjort eit trekk i landsramma, medan
8 mill. kroner vil bli tilbakebetalt ved at enkelte kommunar som
fekk ekstra rammetilskot i 2003, får eit trekk i rammetilskotet
i 2004.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om en bevilgning på 28 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 55 mill. kroner
på denne posten i 2004. Det foreslås å gi
posten stikkordet overslagsbevilgning. Bevilgningen skal dekke avdragsinnbetalinger
fra helseforetakene vedr. investeringslån tatt opp i 2002
og 2003 og omgjort til langsiktige lån fra 1. januar. 2004.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om å bevilge 55 mill. kroner.
Som for 2003 foreslås et anslag på megler-
og rådgivningsandelen av inntektene fra mulige statlige aksjesalg
for 2004 på 10 mill. kroner. Endelige og fullstendige inntektsbeløp
for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget
i løpet av budsjettåret når salgene er avklart
eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de
faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om en bevilgning på 10 mill. kroner under kap.
3950 post 90.
Staten inngikk i 1993 avtale med Statkraft SF
om et serielån på 4 250 mill. kroner med endelig
forfall 15. desember 2006. For 2004 budsjetteres det med 425 mill.
kroner i avdrag på selskapets serielån. Dette
er i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
SIVA SF foretar sine låneopptak i statskassen
med utgangspunkt i eksisterende statspapirer. For 2004 budsjetteres
det med 205 mill. kroner i avdrag på SIVAs utestående
fordringer.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om bevilgning på 205 mill. kroner under kap. 3961
post 92.
Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag i forbindelse med
Forsvarets låneordning, forskudd samt avdrag på regresskrav
i Befalets låneordning der Forsvaret har overtatt lånene
fra bankene. Det foreslås en bevilgning på 4,935
mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Bevilgningsforslaget på 5,410 mrd.
kroner gjelder avdrag og renter til lånekassen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Bevilgningsforslaget på 693 mill. kroner
gjelder tap og avskrivning i lånekassen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Bevilgningsforslaget på 1 627 mill.
kroner omfatter innbetaling til lånekassen i forbindelse
med konverteringsordningen, jf. kap. 2410 post 50.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte, noe
som følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten
budsjetteres med 8 868 mill. kroner for 2004. Ordinære
innbetalinger er anslått til 3 774 mill. kroner, og bruttotap
og rentestøtte til hhv. 65 og 29 mill. kroner. De ekstraordinære
innbetalingene er satt til 5 000 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer følgende forslag:
"På statsbudsjettet for
2004 bevilges under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
5312 | | Den Norske Stats Husbank
(jf. kap. 2412) | |
| 90 | Avdrag, bevilges med | 8 873 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"På statsbudsjettet for
2004 bevilges under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
5312 | | Den Norske Stats Husbank
(jf. kap. 2412) | |
| 90 | Avdrag, bevilges med | 8 868 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader under punkt 6.1.8.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Kystpartiet fremmer følgende forslag:
"På statsbudsjettet for
2004 bevilges under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
5212 | | Den Norske Stats Husbank
(jf. kap. 2412) | |
| 90 | Avdrag, bevilges med | 8 878 000 000" |
I forbindelse med opprettelsen av SND ble det
i 1993 bevilget en innskuddskapital på 10 mill. kroner.
Denne innskuddskapitalen foreslås overført til
nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap, jf. nærmere omtale
under kap. 2421, post 95.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Basert på fortløpende lån
og utbetalinger er avdragene utregnet til 14 mill. kroner for 2004.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Posten omfatter avdrag på tidligere
innlån til SND og nye til det nye selskapet fra statskassen.
Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet
under kap. 2421 post 90. Det anslås at avdrag på innlån
tilknyttet risikolåneordningen vil utgjøre ca.
5,115 mrd. kroner i 2004, mens tilbakebetaling av innlån
knyttet til lavrisikolåneordningen anslås til
25,12 mrd. kroner. Det foreslås dermed en bevilgning på til
sammen 30,235 mrd. kroner. Anslagene er usikre, og Regjeringen vil
om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse
med revidert budsjett våren 2004 eller ved endring av budsjettet
høsten 2004.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Det vises til omtale under kap. 950 post 96
over. Det foreslås å gjenbevilge 1,225 mrd. kroner
under kap. 5326 post 96 i 2004 som følge av at overføringen
av eierskapet i Argentum AS fra SIVA SF til Nærings- og handelsdepartementet
må utsettes fra 2003 til 2004. Bevilgningen er foreslått
på nytt postnummer i forhold til 2003-bevilgningen, i henhold
til nye retningslinjer for nummerering av 90-poster.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om bevilgning med 1,225 mrd. kroner for 2004.
Budsjettforslaget for 2003 omfatter avdrag på lån, blant
annet til næringsvirksomhet, på 19,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om bevilgning på 19,2 mill. kroner under kap. 5341
post 91.
Statsbudsjettet gjøres opp i balanse
før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov
bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger
og bevilges over kapittel 5999 Statslånemidler post 90.
Brutto finansieringsbehov anslås til 57,7 mrd. kroner i
2004.
Regjeringens 11 tilleggsproposisjoner gir samlet
sett ingen endring av finansieringsbehovet i forhold til Regjeringens
forslag i Gul bok.
Komiteen viser til at et flertall
i denne innstillingen har foreslått endringer i forhold
til Regjeringens forslag under kap. 2412 post 90 og kap. 5312 post
90. Komiteen tar til etterretning at kap. 5999 post
90 etter dette føres opp med bevilgning på 58
284 000 000 kroner.