7.1 Sammendrag

Samlebetegnelsen «misbruk av overmaktsforhold» omfatter en rekke bestemmelser plassert rundt om i ulike paragrafer i straffeloven kapittel 19.

Straffeloven § 193 annet ledd rammer den som utnytter noens sinnssykdom, forstandssvakhet eller sykelige forstyrrelse til å skaffe seg seksuell omgang. Strafferammen er fengsel inntil 5 år.

Straffeloven § 194 rammer den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang ved trusel, særlig underfundig atferd eller ved misbruk av et avhengighetsforhold. Alternativet «særlig underfundig atferd» rammer den som skaffer seg seksuell omgang ved list og lureri. Strafferammen er fengsel inntil 5 år. Etter annet ledd er offentlig påtale betinget av fornærmedes begjæring, eller av at allmenne hensyn krever det.

Straffeloven § 198 rammer den som skaffer seg seksuell omgang med en annen ved misbruk av nærmere angitte stillinger. For det første retter bestemmelsen seg mot «offentlig tjenestemann». Dernest nevnes «ansatt ved sykehus, kursted eller pleiehjem, og lege, sjelesørger, lærer, foresatt, forpleier eller tilsynsfører». Strafferammen er fengsel inntil 5 år.

Straffeloven § 199 rammer den som har seksuell omgang med «noen som er innsatt i anstalt under barnevernet, fengselsvesenet eller politiet». Det er et vilkår etter § 199 at den innsatte står under gjerningspersonens «myndighet eller oppsikt». Strafferammen er fengsel inntil 5 år.

Utvalget foreslår å videreføre deler av § 194 og hele § 198 i en felles bestemmelse som rammer alvorlig misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold. Bestemmelsen skal ikke være knyttet til særlige stillings- eller yrkeskategorier slik som § 198 er, men til misbruk av stilling generelt. Trusselalternativet i § 194 foreslås videreført som «truende atferd» i en egen bestemmelse. Alternativet om «særlig underfundig atferd» foreslås opphevet fordi innholdet i dette straffbarhetskriteriet er uklart. Utvalget foreslår videre å oppheve den særskilte påtaleregelen i § 194 andre ledd. De straffbare forhold er såvidt alvorlige at påtalen bør være ubetinget offentlig også her. Utvalget foreslår dessuten å videreføre gjeldende § 199 uten realitetsendringer.

Flere instanser støtter utvalgets forslag til en generell misbruksbestemmelse. Enkelte mener tilføyelsen av vilkåret i ny § 193 om at bare «alvorlig» misbruk av nevnte overmaktsforhold skal være straffbart, er uheldig når man samtidig ikke tilsikter noen realitetsendring i forhold til gjeldende rett. Noen har også merknader til den nærmere utformingen av de andre bestemmelsene.

Departementet er enig med utvalget i at det bør foreslås en ny generell bestemmelse som rammer misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, men bestemmelsen bør ikke begrenses til alvorlig misbruk. Videre er departementet enig med utvalget i at det fortsatt er behov for en klar og absolutt bestemmelse som retter seg mot den som har seksuell omgang med personer som er innsatt eller plassert i institusjon under fengselsvesenet, politiet eller barnevernet. Det vises til lovutkastet §§ 193 og 194.

7.2 Komiteens merknader

Komiteen støtter departementets syn om at bestemmelsen om misbruk av overmaktsforhold ikke bør begrenses til alvorlig misbruk, men at ethvert misbruk av denne art er så grovt at det er straffverdig.

Komiteen viser til at det med jevne mellomrom kommer fram eksempler på at personer har misbrukt sin posisjon eller det tillitsforhold eller avhengighetsforhold noen har til vedkommende, til å skaffe seg seksuell omgang - det være seg sjef/leder/overordnet, prest/sjelesørger, idrettsleder eller annet. Komiteen vil understreke det alvorlige i å misbruke et slikt tillits/avhengighetsforhold, og at det er meget viktig at slike tilfeller blir tatt alvorlig av politi og rettsvesen. Komiteen vil fremheve at det også i disse tilfellene er viktig å plassere skylden der den hører hjemme, nemlig hos overgriperen.

Komiteen er enig med departementet i at det er et behov for en klar og absolutt bestemmelse som retter seg mot den som har seksuell omgang med personer som er innsatt eller plassert i institusjon under kriminalomsorgen (fengselvesen), politi eller barnevern.

Komiteen vil peke på at fysisk funksjonshemmede også er en utsatt gruppe. Avhengighet av hjelp fra familie, vennekrets og hjelpeapparat kan i tillegg gjøre det vanskelig å verge seg mot overgrep. Komiteen viser til § 193 første ledd og mener at denne bestemmelsen ivaretar denne gruppen.

Komiteen slutter seg for øvrig til departementets forslag.