6.1 Sammendrag

Departementet påpeker at hensikten med all revisjon er å få en uavhengig, uhildet etterkontroll av økonomisk informasjon, og resultatvurdering av innsatsfaktorer. På bakgrunn av dette er det en grunnleggende forutsetning at all kontroll og revisjon blir utført av medarbeidere som har faglig integritet og er objektive i forhold til den aktuelle virksomhet. I departementets vurdering og forslag til lovendringer i forhold til å åpne for konkurranseutsetting av kommunerevisjonen, står kravet til revisors objektivitet og uavhengighet sentralt.

Når det i lovforslaget åpnes mulighet for kommunene til å bestemme selv om de vil kjøpe revisortjenester fra eksterne revisjonsfirma, innebærer dette også at hensynet til like konkurransevilkår får stor vekt. Det regelverk som skal gjelde for revisjon av kommuner bør verken favorisere egen kommunerevisjon eller eksterne revisjoner i en anbudskonkurranse. Dette gjelder også regler om uavhengighet og objektivitet. Reglene på dette området bør være likelydende, uavhengig av om kommunen benytter egen revisor eller den kjøper revisortjenester fra et privat revisjonsforetak.

Av drøftelsen i proposisjonen fremgår at verken forvaltningslovens regler om inhabilitet eller revisorlovens regler om uavhengighet for privat revisor passer helt i forhold til en situasjon der det skal være mulig for kommuner å velge å ha egne ansatte revisorer, delta i et interkommunalt samarbeid om revisjon eller konkurranseutsette revisjonen. Det foreslås å ta inn en bestemmelse om uavhengighet i kommuneloven som svarer til bestemmelsen om uavhengighet i forslag til ny lov om Riksrevisjonen. Denne bestemmelsen vil gjelde alle som tar revisjonsoppdrag for en kommune, enten det er en ansatt revisor i den enkelte kommune, i en interkommunal sammenslutning eller en "privat" revisor/firma. Det er lagt vekt på at samme bestemmelse om uavhengighet bør gjelde for alle som tar revisjons- og kontrolloppdrag for en kommune - blant annet av hensyn til like konkurransevilkår.

Drøftelsen av revisors uavhengighet er utdypet i forhold til høringsnotatet. Bl.a. drøftes nærmere forholdet mellom innholdet i det skjønnsmessige uavhengighetskravet og revisorlovens konkrete uavhengighetsbestemmelser. Det foreslås at det i kommunelovens bestemmelse om revisors uavhengighet gis hjemmel til å gi forskrifter med nærmere bestemmelser om enkelte forhold som gjelder uavhengighet for revisorer som skal kunne ta oppdrag for kommuner.

6.2 Komiteens merknader

Komiteen mener at revisors uavhengighet og objektivitet er en sentral og viktig faktor i alt revisjonsarbeid. Revisors tillit og troverdighet bygger på at revisor ikke har tilknytning til den reviderte virksomhet som svekker vedkommendes uavhengighet og objektivitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at uavhengighet er et grunnleggende krav ved all revisjon. For at revisor skal oppfattes som uavhengig og troverdig i utføring av revisjonen, må habilitet håndteres svært aktsomt. Flertallet mener dette er ivaretatt på en tilstrekkelig god måte gjennom dagens lovgivning for kommunal revisjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at verken revisorlovens eller forvaltningslovens bestemmelser om uavhengighet og inhabilitet passer helt i de tilfeller der kommunen selv velger å ha egne ansatte revisorer.

Disse medlemmer viser til at det i lovforslaget er tatt inn en egen bestemmelse i § 79 som skal sikre revisors uavhengighet som skal gjelde for alle som utfører revisjon for en kommune.

Disse medlemmer sier seg enig i at en slik lovbestemmelse inntas i loven, men åpner samtidig for at det i loven også inntas en hjemmel for å utarbeide forskrift som klargjør revisors objektivitet og uavhengighet.