4.1 Sammendrag

Handlingsplan for eldreomsorgen har i perioden 1998–2002 hatt en totalramme på 33 00 sykehjemsplasser og omsorgsboliger etter at handlingsplanen er blitt utvidet med til sammen 9 000 enheter. Utover dette er det registrert søknader tilsvarende 9 300 sykehjemsplasser og omsorgsboliger uten dekning innenfor vedtatt ramme.

Kommunene har for 1998-2001 rapportert at det ble ferdigstilt 18 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger, mens 1 300 enheter ble utbedret, til sammen 19 300 enheter. Kommunene rapporterer for perioden en kapasitetsøkning på i alt 10 850 nye boenheter, fordelt med 3 050 nye sykehjemsplasser og 10 800 omsorgsboliger med fradrag for 3 000 aldershjemsplasser som er nedlagt. Dette innebærer at 80 prosent av det opprinnelige mål om 13 600 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i økt kapasitet er dekket etter 4 år av handlingsplanperioden. Når det gjelder enerom, utskifting og utbedring er 8 450 enheter realisert etter 4 år.

Det framholdes at veksten i det samlede tilbudet av institusjonsplasser og omsorgsboliger er sterkere enn veksten i antall åttiåringer, og at den samlede dekningsgraden er økt fra 26,4 i 1997 til 29,6 i 2001. Alle fylker har etter fire år av handlingsplanen en samlet dekningsgrad av institusjonsplasser og omsorgsboliger over 25 prosent. Fra 1997 til 2001 er antall institusjonsplasser og omsorgsboliger økt med 21 prosent i gjennomsnitt for hele landet. I perioden 1997 til 2001 er antall kommuner med samlet dekningsgrad av institusjonsplasser og omsorgsboliger under 25 prosent redusert fra 140 kommuner til 72 kommuner, og etter prognosen vil dette gjelde 22 kommuner i 2005. Utviklingen fra 1997 til 2001 viser at 20 prosent av kommunene reduserte antallet sykehjemsplasser, mens 45 prosent av kommunene har økt antall sykehjemsplasser. Omsorgsboligdekningen har økt fra 2,9 prosent til 8 prosent i løpet av perioden. For landet samlet besto tilbudet i 2001 av 18,6 prosent sykehjem, 3 prosent aldershjem og 8 prosent omsorgsbolig, til sammen 29,6 prosent per innbygger over 80 år.

I forhold til utgangspunktet i 1997 viser prognosene for 2005 at handlingsplanen vil medføre en kapasitetsvekst på 5 000 flere sykehjemsplasser og 18 550 flere omsorgsboliger, mens 5 700 aldershjemsplasser vil bli lagt ned, dvs. en økning med 17 850 boenheter. Dette gir en samlet dekningsgrad av institusjonsplasser og omsorgsboliger på 31,6 prosent i 2005 med en fylkesvis variasjon fra drøyt 38 prosent i Troms til 28 prosent i Oslo. Tilbudet på landsbasis vil bestå av 60 prosent sykehjemsplasser, 5 prosent aldershjemsplasser og 35 prosent omsorgsboliger.

Da handlingsplanen ble satt i verk fra 1998, bodde om lag 12 700 beboere i to eller flersengs-rom. Etter 4 år av handlingsplanperioden er antall beboere uten eget rom redusert med om lag 4 300, og ifølge prognosene vil antallet være redusert med om lag 8 700 i 2005, slik at det da vil være om lag 4 000 personer som ikke disponerer eget rom. Det uttales at rundt 2 000 dobbeltrom ikke er mer enn det som må være tilrettelagt for ektepar eller andre som ønsker å bo sammen. Alle fylker med unntak av Oslo vil ha en eneromsdekning på over 90 prosent etter at handlingsplanen er fullført.

Den foreløpige investeringsramme for handlingsplanen innebærer at staten skal finansiere om lag 28 mrd. kroner av kommunenes byggekostnader. I tillegg kommer rentekostnadene. Etter 5 år av handlingsplanen er knapt 7 mrd. kroner av dette utbetalt over statsbudsjettet. Resterende utgifter skal finansieres over framtidige statsbudsjett.

Det framholdes at opprinnelige måltall for handlingsplanen vil være overoppfylt i 2005 etter at tilsagnsrammen er blitt utvidet med 9 000 boenheter. Kapasitetsøkningen vil være 23 550 sykehjemsplasser og omsorgsboliger, mens måltallet var 13 600. Både veksten i sykehjem og omsorgsboliger vil ligge over de beregninger som lå til grunn for handlingsplanen i St.meld. nr. 50 (1996-1997). Reduksjonen i aldershjemsplasser vil imidlertid i stor grad bli erstattet av omsorgsboliger, slik at netto kapasitetsvekst blir noe mindre.

Prognosene bekrefter at hovedtrekkene i kommunenes utbyggingsmønster med kommunale variasjoner ser ut til å være:

• – Aldershjemmene legges ned og erstattes i stor grad med utbygging av omsorgsboliger.

• – Sykehjemmene rustes opp og gjennomgår en omfattende standardheving og modernisering. Eneromsreformen blir gjennomført som en del av dette.

• – Kapasiteten øker både i form av flere sykehjemsplasser, og ikke minst ved utbygging av omsorgsboliger. Sykehjemsdekningen holder så vidt tritt med befolkningsutviklingen, mens omsorgsboligdekningen øker kraftig.

Det uttales at Handlingsplanen for eldreomsorgen nærmer seg fullføring, men at det fortsatt er behov for å foreta mindre justeringer spesielt i forhold til kommuner som ikke har oppfylt målet om 25 prosent heldøgnsdekning.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det fremgår av meldingen at veksten i det samlede tilbudet av institusjonsplasser og omsorgsboliger er sterkere enn veksten i antall 80-åringer, og at den samlede dekningsgrad er økt fra 26,4 prosent i 1997, til 29,6 prosent i 2001. Det går videre frem av meldingen at omsorgsboligdekningen har økt 2,9 prosent til 8 prosent i løpet av perioden 1997-2001. Sykehjemsdekningen var på 18,6 prosent, 3 prosent i aldershjem, noe som i henhold til meldingen gir 29,6 prosent per innbygger over 80 år.

Komiteen viser til at Stortingets intensjoner under behandling av St.meld. nr. 50 (1996-1997) var en dekningsgrad for heldøgns omsorg og pleie på 25 senger per 100 eldre over 80 år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, mener at omsorgsboliger uten fast bemanning og sykehjem er to vidt forskjellige pleie- og omsorgstilbud. Det er etter flertallets mening ikke likeverdige alternativer, men tilbud som utfyller hverandre i en omsorgskjede. Med unntak av kollektiv for senil demente med fast bemanning er det sterkt varierende tilbud i den øvrige omsorgsboligmasse, og variasjonene er store fra kommune til kommune. Etter flertallets mening kan en således ikke sette likhetstegn mellom aldershjem, omsorgsboliger og sykehjem når en skal vurdere behovsdekningen for heldøgns omsorg og pleie slik det er gjort i St.meld. nr. 31 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser i denne sammenheng til helsemeldingen fra fylkeslegen i Hedmark for 2001, hvor det heter:

"Hvis omsorgsboligene skal gi pasientene og pårørende nødvendig trygghet og faglighet, må det stilles krav om kompetent fast bemanning som er tilgjengelig hele døgnet. I tillegg må boligene ha fellesareal som gir muligheter for samvær med andre. Fylkeslegen mener at hvis ikke omsorgen og fagligheten i omsorgsboligene blir styrket, er det ikke skjedd en styrking og kvalitetsheving av eldreomsorgen i planperioden."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti legger vekt på at kommunene har organisert sitt personale forskjellig, og ber derfor om at sikring av tilstrekkelig bemanning vurderes i forhold til forskjellige organisasjonsmodeller, også organisering av arbeidslag der bare en forholdsvis liten del av personalet er knyttet til institusjon og boligtype, men i hovedsak disponeres i forhold til et geografisk område eller en gitt brukergruppe.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil peke på at kommunene trenger et bredt spekter av tilbud når det gjelder boenheter - både sykehjemsplasser, omsorgsboliger, mindre bofellesskap og aldershjem. De forskjellige typer av boenheter er etter flertallets syn nødvendig for å dekke de ulike behov kommunens innbyggere har både når det gjelder boform, pleie og omsorg. Det vil også være ulikt behov for bemanning - både når det gjelder tetthet på bemanningen, og hvilken fagkompetanse som er nødvendig. Flertallet vil understreke at de som har behov for det, må sikres et nødvendig heldøgns pleie- og omsorgstilbud i den type boenhet som er mest hensiktsmessig.

Komiteen har merket seg at det er store variasjoner i dekningsgraden for heldøgns omsorg og pleie i kommunene, men at det har vært en betydelig utjevning i planperioden. Komiteen sier seg fornøyd med at eneromsdekningen vil bli på ca. 95 prosent i 2005.

Komiteen vil fastholde Stortingets intensjon under behandlingen av St.meld. nr. 50 (1996-1997) om at en skal ha en dekningsgrad for heldøgns pleie og omsorg på 25 senger per 100 eldre over 80 år.

Komiteen er klar over at variasjonene er store fra kommune til kommune når det gjelder utbygging av det samla tilbudet av institusjonsplasser og omsorgsboliger. Komiteen mener også at det trengs tilbud som utfyller hverandre i omsorgskjeden. I dette kan det være alt fra institusjonsplasser for tungt pleietrengende til omsorgsboliger. I tillegg kommer hjelpetiltak for de som bor hjemme, slik at de kan gjøre dette lengst mulig og ikke belaste institusjonsplasser. I dette må også omsorgslønn med avlastningstiltak regnes med.

Komiteen vil vise til det som skjer på mange sykehjem der aldersdemente og åndsfriske blir plassert i samme avdeling. Dette bør det tas hensyn til ved utbygging av nye plasser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstrepart, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til at for landet samlet bestod tilbudet i 2001 av 18,6 prosent sykehjem, 3 prosent aldershjem og 8 prosent omsorgsboliger, til sammen 29,6 prosent per innbygger over 80 år. Flertallet vil peke på at det er viktig at den enkelte kommune tilrettelegger sin pleie- omsorgstjeneste slik at den enkelte kan få den pleie den har behov for til enhver tid. Flertallet vil vise til at den samlede dekning av institusjonsplasser og omsorgsboliger vil være 31,6 prosent etter handlingsplanen i 2005. Det vil være vanskelig å anslå nøyaktig hvor mange som til enhver tid har heldøgns pleie- og omsorg, da dette i en viss grad vil avhenge av beboernes behov.

Flertallet vil understreke at det ikke nødvendigvis er avgjørende for den enkelte bruker om heldøgns pleie- og omsorg gis i sykehjem eller i en type omsorgsbolig som er tilrettelagt for dette. Det avgjørende er, slik flertallet ser det, at tilbudet faktisk eksisterer og er av god kvalitet. Den enkelte kommune bør ha den nødvendige frihet til å tilrettelegge disse tilbudene på en måte som er tilpassa de lokale forhold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil be Regjeringen ved fremleggelsen av ny stortingsmelding våren 2003 klargjøre mer eksakt behovsdekningen for heldøgns omsorg og pleie sett i forhold til Stortingets intensjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger til grunn en videreføring av en operativ dekningsgrad på nærmere 30 prosent av befolkningen over 80 år ved tilbud om heldøgns omsorg i sykehjem, aldershjem, kollektiver og omsorgsboliger. Disse medlemmer understreker at økningen i antall enheter heretter bør fordeles med om lag 70 prosent på sykehjem og 30 prosent på omsorgsboliger. Disse medlemmer vil at det skal stilles vilkår om at omsorgsboliger har fellesarealer for bemanningsbaser for å gi nye tilsagn. Disse medlemmer mener dette er nødvendig bl.a. for å møte behovet for å kunne ivareta en trygg omsorg og motta pasienter raskt ved utskriving fra sykehus og til avlastning.