5.1 Sammendrag

Det refereres fra undersøkelser som bl.a. viser at 73 prosent av beboerne i kommunalt utleide omsorgsboliger er eldre med kroniske sykdommer, aldersdemens og omfattende eller moderat funksjonssvikt, mens 3 prosent brukes til friske eldre. De øvrige 24 prosent benyttes til beboere med funksjonshemming, utviklingshemming og innenfor psykiatri.

Det framholdes at handlingsplanen har medført en omfattende fornyelse og modernisering av syke- og aldershjemmene, og at enkelte kommuner også har utviklet nye modeller og driftsformer der de forsøker å kombinere erfaringene fra institusjon og mer åpen omsorg.

Et hovedfunn i en av rapportene er at kvaliteten øker når sykehjemmet både organisatorisk og bygningsmessig er tilrettelagt i små driftsenheter.

Regjeringen ønsker å se nærmere på sammenhengene mellom bygningsmessig utforming, driftsorganisering og kvalitet i det videre utviklingsarbeid av pleie- og omsorgstjenestene.

På spørsmål om hva kommunene anser for å være hovedutfordringene for pleie- og omsorgstjenesten i årene som kommer, svarer sju av ti kommuner at utfordringen er å rekruttere og beholde personell, og mange er bekymret for at hjemmetjenestene vil tape kampen om personell ved ytterligere utbygging av institusjonstilbudet. 75 prosent av kommunene regner det som sannsynlig med reduksjoner i omsorgssektoren når de øremerkede tilskuddene faller bort. Mange kommuner nevner spesielt omsorgen for aldersdemente som en av hovedutfordringene.

Regjeringen ønsker fortsatt å basere seg på kommunalt ansvar og frihet for kommunene til å utforme sitt tjenestetilbud ut fra lokale forhold i samarbeid med den enkelte bruker. Det understrekes at de statlige virkemidlene må innrettes slik at hele den kommunale helse- og sosialsektoren ses under ett og slik at det blir like rettigheter og ordninger for alle uavhengig av alder, funksjonshemming/diagnose, økonomi og bosted.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at hele 73 prosent av beboerne i kommunalt utleide omsorgsboliger er eldre med kroniske sykdommer, aldersdemens og omfattende eller moderat funksjonssvikt, og at bare 3 prosent brukes til friske eldre. De øvrige 24 prosent benyttes til beboere med funksjonshemming, utviklingshemming og innenfor psykiatri. Slik komiteen ser det, er plassering av aldersdemente pasienter i frittstående omsorgsboliger uten fast bemanning ikke faglig forsvarlig. Heller ikke mener komiteen det kan være riktig at eldre syke med omfattende funksjonssvikt plasseres i frittstående omsorgsboliger uten fast bemanning. Helt annerledes mener komiteen det stiller seg når det gjelder bokollektiv for aldersdemente med fast forsvarlig bemanning. Komiteen viser i denne sammenheng til medisinalmeldingen fra fylkeslegen i Nord-Trøndelag for 2001, som uttaler:

"Vi ser at mange demente bor i omsorgsboliger, og dette finner vi sterkt problematisk. I de aller fleste tilfeller er omsorgsboliger helt uegnet for demente."

Komiteen har merket seg at kommunene uttrykker bekymring for rekruttering av helsepersonell i de kommende år, både til hjemmetjenesten og institusjonstjenesten. Komiteen har særlig merket seg at hele 75 prosent av kommunene regner det som sannsynlig med reduksjoner i omsorgssektoren når de øremerkede tilskuddene faller bort. Komiteen vil i denne sammenheng henstille til departementet via fylkeslegene, som nå får kontrolltilsynet med eldreomsorgen, å særlig følge opp en slik uheldig utvikling som her er antydet.

Komiteen har merket seg at Regjeringen fortsatt ønsker å basere seg på kommunalt ansvar og frihet for kommunene til å utforme sine tjenestetilbud ut fra lokale forhold i samarbeid med den enkelte bruker. Komiteen går likevel ut fra at Regjeringen påser at statlige overføringer til eldreomsorgen blir brukt i henhold til forutsetningen.

Komiteen har merket seg at et hovedfunn i en rapport fra SINTEF om nye modeller for drift av sykehjem som bygger på erfaringer fra drift av nye sykehjem i Bergen og Trondheim, er at kvaliteten øker når sykehjemmet både organisatorisk og bygningsmessig er tilrettelagt i små driftsenheter. Dette er, slik komiteen ser det, en viktig erfaring å legge til grunn når Regjeringa framover ønsker å se nærmere på sammenhengen mellom bygningsmessig utforming, driftsorganisering og kvalitet i det videre utviklingsarbeidet av pleie- og omsorgstjenestene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, legger vekt på en fortsatt utbygging av sykehjem og omsorgsboliger i små driftsenheter for å kunne tilrettelegge driften for brukergrupper med særskilte behov. Flertallet mener dette muliggjør en fleksibel drift tilpasset et flerkulturelt samfunn. Flertallet ber Regjeringen vurdere tiltak for tilrettelegging av en kvalitativ god eldreomsorg også for eldre innvandrere i den varslede stortingsmeldingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er sterkt bekymra over at hele 75 prosent av norske kommuner regner det som sannsynlig med reduksjoner i omsorgssektoren når de øremerka tilskudda faller bort. Dette tar disse medlemmer som et tegn på at det er liten tillit i norske kommuner til at staten vil sørge for at rammetilskudda i åra framover vil være tilstrekkelige til å kunne gi et godt pleie- og omsorgstilbud.

Denne bekymringa fra kommunene må etter disse medlemmers mening Regjeringa ta på alvor, og disse medlemmer vil sterkt understreke at rammetilskudda til kommunene må økes betydelig i åra framover for bl.a. å sikre et tilstrekkelig pleie- og omsorgstilbud - både når det gjelder omfang og kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til kommunenes bekymring for at det kan bli reduksjoner i omsorgssektoren når de øremerkede tilskudd til eldreomsorgen nå faller bort. Disse medlemmer mener derfor at øremerkingen bør opprettholdes frem til 2007.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ser det slik at dersom en må prioritere tilsynsform for eldre, må aldersdemente komme i første rekke. Det bør ikke skje at denne gruppen blir plassert uten fast forsvarlig bemanning.