7.1 Sammendrag

I arbeidet med innhold og kvalitet i omsorgstjenestene ønsker Regjeringen å ta utgangspunkt i hva den enkelte bruker opplever som god kvalitet. Brukeren skal ha nødvendige og tilstrekkelige tjenester, få dekket sine grunnleggende behov og bli møtt med respekt. Det understrekes at godt tilpasset og tilstrekkelig informasjon og brukermedvirkning er en grunnforutsetning for et kvalitativt godt tjenestetilbud.

Det uttales at skillene i det statlige regelverket mellom helsetjenester og sosialtjenester på den ene siden og hjemmetjenester og institusjonstjenester på den andre bidrar til å skape barrierer for gode og hensiktsmessige løsninger i kommunene. Departementet mener at for å oppnå målet om en enklere og bedre eldreomsorg bør lovverket som styrer sektoren, gjennomgås, slik at regelverket sikrer helhetlige tjenester gjennom felles prioriteringer og mål for både helse- og sosialtjenestene. Regelverket skal være enkelt å forstå for brukerne og enkelt å praktisere for kommunene. Det framholdes at dagens system med ett lovverk for helsetjenestene og et annet lovverk for sosialtjenestene, gjør det vanskelig for brukerne å orientere seg om sine rettigheter og utøve rettighetene sine gjennom klageordningene. Videre påpekes at for tjenesteytere som arbeider innenfor helse- og sosialtjenestene, kan taushetspliktreglene skape problemer for kommunikasjon, samarbeid og samordning av tjenestene.

Felles overordnede mål i lovgivningen vil etter Regjeringens syn lettere kunne møte behovet for felles prioriteringer av de samlede helse- og sosialtjenester, slik at muligheten for ansvarsfraskrivelser fra tjenestesektorene blir mindre, og overlappende ansvarsforhold hindres. For å følge opp nødvendig samordning av lovverket vil Regjeringen sette ned et lovutvalg som skal utrede og foreslå harmonisering av den kommunale helse- og sosiallovgivningen. Det framholdes at det skal være et mål for utredningen å legge til rette for at brukerne enkelt kan orientere seg om sine rettigheter og å unngå unødvendig detaljstyring av kommunene. Regjeringen vil foreslå at utvalget leverer sin innstilling innen ett år fra det settes ned.

Det pekes på at dagens finansierings- og brukerbetalingsordninger medfører en rekke problemer både for brukere og tjenesteytere. Regjeringen mener at følgende hensyn må vurderes i det videre arbeid med utvikling av finansierings- og brukerbetalingsordningene:

• – Ordningene må legge til rette for at brukere og pårørende gis større medbestemmelse og valgfrihet.

• – Brukerbetalingsordningene må være enkle å forstå for brukere og pårørende og enkle å administrere for kommunene.

• – Brukere med lik inntekt som mottar samme type tjenester, bør ikke bli avkrevd vesensforskjellig brukerbetaling fordi de mottar tjenestene i ulik type boform.

• – Ordningene må legge til rette for at utvikling og dimensjonering av tjenestene baseres på befolkningens behov.

• – Ordningene må legge til rette for samfunnsøkonomisk optimale løsninger.

Det framholdes at en harmonisering av lovverket må ses i sammenheng med en konsekvensanalyse av felles brukerbetalingsordninger i og utenfor institusjon, at brukerbetaling og finansieringsordninger for korttidsopphold også må vurderes i sammenheng med sykestuer, at og det må arbeides videre med finansiering av gråsonepasienter.

Regjeringen vil fremme forslag om å styrke Statens helsetilsyns sanksjonsmidler ved å innføre hjemmel for tvangsmulkt/dagbøter dersom pålegg om å rette på forhold ikke etterleves innen fastsatt frist. Dette forslaget vil i første omgang bare omfatte spesialisthelsetjenesten, men departementet vil vurdere om også den kommunale helse- og sosialtjenesten skal omfattes av Helsetilsynets utvidede virkemidler.

Regjeringen har tatt initiativ til et samarbeid med Kommunenes Sentralforbund for å sette i gang et prosjekt med sikte på ledelses- og kvalitetsutvikling. Dette skal skje gjennom å styrke opplæring og kunnskapsutvikling, bygge ut nettverk for erfaringsutveksling og veiledning og på ulike måter støtte dem som tar på seg daglig arbeidslederansvar i den kommunale helse- og sosialtjenesten.

Regjeringen vil utarbeide en ny handlingsplan for rekruttering av helse- og sosialpersonell med særlig vekt på rekruttering av sykepleiere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Det framholdes at økt tilgang på hjelpepleiere framstår som den største utfordringen for sektoren i årene framover.

Regjeringen vil med virkning fra 1. januar 2003 fastsette kvalitetsforskrift til sosialtjenesteloven for å tydeliggjøre for kommunene og brukerne hvilke krav som bør stilles når det gjelder innholdet i tjenestene. Forslag til felles internkontrollforskrift for helse- og sosialtjenesten er sendt på høring med sikte på iverksetting 1. januar 2003. Regjeringen vil vurdere forskriftsfesting av plikten til å tilby enerom i kvalitetsforskriften.

Det uttales at mange kommuner sliter med å oppfylle kravene til god saksbehandling, og at tidspress, mangel på opplæring, effektivitetshensyn, personellmangel og krav om lave kostnader i noen tilfeller skyver kravet om rettssikkerhet ut over sidelinjen. Det vises til en rapport fra Statens helsetilsyn der det framgår at 28 av 61 kommuner ikke oppfyller lovbestemte krav til enkeltvedtak ved tildeling eller avslag på plass i sykehjem eller hjemmesykepleie. For å bedre kommunenes saksbehandlingsrutiner er det utviklet en saksbehandlerveileder for pleie- og omsorgstjenesten.

Regjeringen tar sikte på å legge fram en ny melding våren 2003 som skal gi en mer fullstendig oppsummering av status for den kommunale pleie- og omsorgstjenesten og situasjonen i norsk eldreomsorg og utfylle Regjeringens utviklingsprogram for et enklere og bedre tjenestetilbud med brukerorientering, valgfrihet og individuell tilpasning som hovedfokus.

7.2 Komiteens merknader

Komiteen sier seg enig med Regjeringen i at det er nødvendig å gjennomgå både helselovgivningen og sosiallovgivningen i forhold til eldreomsorgen. Det er som Regjeringen antyder, viktig at det regelverket som utformes, er lett tilgjengelig og forståelig både for tjenesteytere og brukere av helse- og sosialtjenesten.

Komiteen vil i denne sammenheng spesielt peke på ett forhold som departementet må være observant på, nemlig de vanskeligheter eldre syke i dag har med å flytte fra en kommune til en annen på grunn av manglende kapasitet på heldøgns omsorg og pleie i tilflytningskommunen. Lov og regelverk må utformes på en slik måte at det står fritt for enhver eldre, syk bruker å flytte fra en kommune til en annen. Komiteen mener at fritt valg av omsorgskommune bør sidestilles med fritt sykehusvalg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er kjent med at enkelte kommuner har bygget boliger og institusjoner for norske pasienter i utlandet. Flertallet er videre kjent med at flere kommuner og private aktører har konkrete planer for slike etableringer. Flertallet erkjenner at enkelte pasienter innen eldreomsorgen, sykeomsorgen og i grupper som skal rehabiliteres, vil ha stort utbytte av et behandlingstilbud i et varmere klima i sydligere strøk. På bakgrunn av dette er flertallet positiv til at det ut fra konkrete behovsvurderinger etableres behandlingstilbud for norske pasienter i utlandet. Flertallet vil dog understreke behovet for samarbeid kommuner imellom og behovet for samarbeid mellom kommuner og private aktører ved etablering av slike behandlingsinstitusjoner. Samarbeid er nødvendig for å etablere og drifte institusjonene/boligene på en mest mulig kostnadseffektiv og hensiktsmessig måte.

Flertallet vil peke på at kommunene fortsatt må kunne bygge ut sitt tilbud gjennom etablering av sykehjemsplasser i utlandet og på denne måten utvide sitt tilbud til brukerne.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at kommunene må kunne etablere boenheter i utlandet for å gi brukere av pleie- og omsorgstjenester et tilbud om tidsavgrenset rekreasjonsopphold som kan bety både en psykisk og fysisk helsegevinst for den enkelte.

Komiteener enig med Regjeringen i at det legges opp til en gjennomgang av brukerbetalingsordningene, både i og utenfor institusjon, og at man får en forsvarlig samordning av de ulike betalingsordningene på langtidsopphold, korttidsopphold og hjemmetjeneste.

Komiteen har registrert at Regjeringen i forbindelse med å styrke Statens helsetilsyns sanksjonsmuligheter vil drøfte hjemmel for tvangsmulkt og dagbøter, og at dette også kan gjøres gjeldende i forhold til den enkelte kommune på omsorgssektoren. Komiteen vil i denne sammenheng uttrykke en viss skepsis til hvorvidt tvangsmulkter er veien å gå for å få kommunene til å etterleve en faglig forsvarlig eldreomsorg, både i og utenfor institusjonen. Komiteen vil imidlertid på dette tidspunkt ikke avvise tanken om tvangsmulkt/dagbøter.

Komiteen ser frem til å få seg forelagt forslag til handlingsplan for rekruttering av helse- og sosialpersonell, særlig med vektlegging på sykepleiere og hjelpepleiere til omsorgssektoren.

Komiteen mener at Regjeringen under utarbeidelse av rekrutteringsplanen også bør se på avlønning og avansement som en viktig del av rekrutteringsstimuleringen. Komiteen mener rekrutteringsplanen også bør se på turnusordninger, herunder bl.a. større fleksibilitet.

Komiteen har merket seg at Regjeringen, med virkning fra 1. januar 2003, vil fastsette kvalitetsforskrift til sosialtjenesteloven for å tydeliggjøre for kommunene og brukerne hvilke krav som bør stilles når det gjelder innhold i tjenesten. Komiteen er enig i dette.

Komiteen ser det som positivt at Regjeringa i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund vil sette i gang et prosjekt med sikte på ledelses- og kvalitetsutvikling. Komiteen mener det på dette området kan være store gevinster å hente for å høyne kvaliteten i pleie- og omsorgssektoren i kommunene. Komiteen vil i denne forbindelse særlig peke på behovet for kompetanseheving på alle plan i eldreomsorgen når det gjelder pleie og omsorg av demente.

Komiteen vil sterkt understreke behovet for en ny handlingsplan for rekruttering av helse- og sosialpersonell som Stortinget ba om i statsbudsjettet for 2002, og som Regjeringa nå bebuder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er bekymra for den situasjonen pleie- og omsorgssektoren i mange kommuner er i, både når det gjelder å rekruttere nytt personell og å beholde dem man allerede har. Derfor er det etter disse medlemmers oppfatning tvingende nødvendig så raskt som mulig å få utarbeida en slik handlingsplan med et bredt spekter av tiltak der bl.a. lønnsnivå, grunnbemanning, kompetanseheving og mulighetene for etter- og videreutdanning er blant de viktigste. Uten en slik satsing frykter disse medlemmer at vi om kort tid kan stå overfor en svært alvorlig bemanningskrise i pleie- og omsorgssektoren.

Disse medlemmer vil understreke at utarbeidelsen og gjennomføringa av en slik handlingsplan må følges opp med statlige bevilgninger som setter kommunene i stand til en forsvarlig gjennomføring.

Disse medlemmer vil understreke at brukerbetalingsordningene må være utformet slik at de oppleves rettferdige både med hensyn til hvilke tjenester den enkelte mottar, og med hensyn til den enkeltes betalingsevne. Disse medlemmer er spesielt opptatt av situasjonen for familier med forsørgeransvar for barn der den ene av foreldrene pga. av skade eller sykdom er henvist til langstids- eller permanent opphold på institusjon. Slik dagens brukerbetalingsordning er utformet, medfører den en urimelig belastning på disse familienes økonomi. Disse medlemmer ber derfor Regjeringa ved gjennomgangen av brukerbetalingsordningene sørge for en betydelig utvida reduksjon i egenbetalinga for personer med forsørgeransvar for barn.

Disse medlemmer vil uttrykke skepsis til innføring av brukerbetaling i forbindelse med korttidsopphold i sykestuer. Dette vil, slik disse medlemmer ser det, være et skritt i retning av egenbetaling for sykehusopphold. En slik utvikling er disse medlemmer motstandere av.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil uttrykke stor skepsis til hvorvidt tvangsmulkt bør innføres for å få opp kvaliteten på eldreomsorgen i kommunene. Etter disse medlemmers mening må det først og fremst stilles økonomi nok til rådighet slik at kommunene kan løse oppgavene de skal utføre.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil gå imot å innføre tvangsmulkt/dagbøter så lenge den økonomiske situasjonen i mange kommuner er slik at de har svært små muligheter for å gjennomføre pålagte forbedringer. Tvangsmulkt og dagbøter vil i en slik situasjon kun medvirke til å svekke kommuneøkonomien ytterligere uten at forholdene som påleggene angår, blir forbedret.