Kommunane har ansvaret for tenester til menneske med
behov for helse- og sosialtenester utan omsyn til alder. Ein vesentleg
del av dette er pleie- og omsorgstenester. I 2001 utgjorde driftsrekneskapen
for pleie- og omsorgstenestene 43 mrd. kroner, det vil seie mellom ein
tredel og ein firedel av dei kommunale budsjetta. Det blei utført
90 000 årsverk, og i overkant av 200 000 personar fekk
hjelp.
80 prosent av kommunane meiner at dei under
"Handlingsplan for eldreomsorgen" har kome fram til ein rimeleg
balanse i tilbodet mellom sjukeheimar og omsorgsbustader. To tredelar
av kommunane oppgir at dei som har flytta inn i omsorgsbustad, har
fått tilbod om døgnteneste frå første
dag ved behov, og meir enn fire av fem kommunar har rutine på at
alle som flyttar inn i omsorgsbustad, får tildelt tenester
gjennom einskildvedtak.
Dei fleste kommunane har integrert institusjons-
og heimetenestene i éi organisatorisk eining.
Ei utgreiing basert på ei undersøking
i 108 kommunar viser at 73 prosent av bebuarane i kommunalt utleigde
omsorgsbustader er eldre med kroniske sjukdommar, aldersdemens og
omfattande eller moderat funksjonssvikt, medan berre 3 prosent er
"friske" eldre. Dei resterande 24 prosent er bebuarar med funksjonshemming,
utviklingshemming eller psykiske lidingar. Nærmare halvparten
av kommunane kjem i tida fram til 2005 til å gi heimebasert
omsorg eller tilbod i omsorgsbustad til brukarar som tidlegare ville
ha motteke sjukeheimsplass.
Opp gjennom 1990-åra har kommunane
fått utvida ansvar for pleie og omsorg. Tidlegare var det
i stor grad snakk om kommunal eldreomsorg. Gjennom forvaltningsreformer
som ansvarsreforma for psykisk utviklingshemma og opptrappingsplanen
for psykisk helse har kommunane fått ansvar for tiltak
for personar i ulike aldrar og med ulike behov. Desse gruppene har ofte
behov for både helsetenester og sosialtenester, og eit
samspel mellom desse tenestene er ofte avgjerande for å kunne
gi brukarane nødvendig hjelp.
Liggjetida ved somatiske sjukehus går
ned, og pasientane får i større grad enn tidlegare
etterbehandling og andre meir spesialiserte helsetenester frå kommunehelsetenesta.
Som følgje av den medisinske og teknologiske utviklinga
er det i dag i mykje større grad enn før mogleg å behandle
alvorlege sjukdomstilfelle i eller i nærleiken av pasienten
sin eigen heim. Mange kommunar har teke i bruk edb-baserte system
i pasientbehandlinga i primærhelsetenesta.
I perioden 1997-2001 var det ein årleg
vekst i talet på utførte årsverk i helse-
og sosialsektoren på om lag 3 prosent. Mens det var 0,36 årsverk
per brukar i 1994, var det 0,45 årsverk per brukar i 2001.
Rapportar frå fylkesmennene viser at det framleis er geografiske
skilnader både i veksten i utførte årsverk
og når det gjeld kompetanseutvikling. Den delen av helsepersonellet som
ikkje har fagutdanning, ligg på 22 prosent for heile landet
(2001). I dei siste åra har prosentdelen personell utan
fagutdanning gått ned. Redusert tilgang på hjelpepleiarar
har gjort at denne utviklinga har stoppa opp. Det blir uttala at å rekruttere
fleire til hjelpepleiar- og omsorgsarbeidaryrka er ei stor utfordring
i tida framover, mens det på grunn av den sterke veksten
i opptaket til sjukepleiarutdanninga kjem til å vere nokolunde
balanse i høve til etterspørselen etter sjukepleiarar
fram mot 2010.
Det blir vist til fleire utgreiingar om status
for kvaliteten i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene. Ei rad
undersøkingar viser at det framleis er store variasjonar
frå kommune til kommune når det gjeld kvaliteten
på tilbodet, og også mellom ulike tilbod i éin
og same kommune. Ei brukarundersøking blant eldre i sjukeheimar
og omsorgsbustader og blant eldre heimebuande i dei fem største
byane i landet viser at eldre ikkje er blitt meir nøgde
med tenestene, sjølv om ressursinnsatsen har auka vesentleg
i dei siste fem åra.
Når investeringsprogrammet for handlingsplanen blir
avslutta i 2005, kan alle som ønskjer det, få einerom
med bad og WC, og romma er store nok til at brukaren kan ha med
private eigneluter. Det blir peika på at saman med bygging
av 25 000 nye omsorgsbustader vil dette heve kvaliteten på dei
fysiske rammene for pleie- og omsorgstenestene vesentleg.
I 2001 gjennomførte fylkeslegane tilsyn
med helsetenester til aldersdemente. Rapporten viser at kommunane
ikkje sikrar at heimebuande brukarar av heimetenestene
blir fanga opp eller sende til lege ved mental svikt, og at svært
mange kommunar heller ikkje sikrar at bebuarar i skjerma einingar
blir forsvarleg utgreidde. 28 av 61 kommunar oppfyller ikkje lovbestemte
krav til einskildvedtak, og 16 av kommunane har ikkje gode nok ordningar
for å sikre brukarmedverknad ved utforming av tilbodet.
Det blir uttala at erfaringane så langt
ikkje gir noko eintydig bilete av om konkurranseutsetjing av tenestene
gir betre kvalitet, men at svenske og norske undersøkingar
likevel viser at fokusering på konkurranse gir betre kvalitet.
Sosial- og helsedirektoratet har i samarbeid
med Statens helsetilsyn fått i oppdrag å utarbeide
ein ny samla kvalitetsstrategi for sosial- og helsetenesta .
Tal frå OECD viser at Noreg, som dei
fleste industriland, står overfor store demografiske utfordringar
med fleire eldre og eldre med høg alder. Samtidig vil det som
følgje av lågare fødselstal bli færre
yrkesaktive til å forsyte dei eldre. Dei siste befolkningsframskrivingane
frå Statistisk sentralbyrå viser at talet på personar over
67 år kjem til å minke noko fram til 2005 eller 2006,
men deretter kjem talet til å vekse raskt, til mellom 1,1
og 1,4 millionar i 2050, om lag dobbelt så mange som i
dag. Talet på eldre over 80 år kjem til å auke
frå 190 000 til 400 000.
Fleire eldre inneber normalt fleire menneske
med demenssjukdommar. Korleis dette vil utvikle seg i åra framover
vil vere avhengig av den medisinske utviklinga. Det blir uttala
at å utvikle gode tilbod til menneske med demens i ulike
fasar blir ei stor utfordring for samfunnet i åra framover.
Det blir understreka at ein står overfor
særlege utfordringar når det gjeld å leggje
pleie- og omsorgstenestene til rette for funksjonshemma slik at
dei kan leve eit aktivt og sjølvstendig liv.
Det blir peika på at når Noreg
er blitt eit fleirkulturelt land, får dette stadig større
verknader også for pleie- og omsorgstenestene. Nokre av
utfordringane er mellom anna å syte for tilgjengeleg informasjon
og faglitteratur om aktuelle sjukdommar og behandlingsmetodar på mange
språk, å utdanne helse- og sosialpersonell med minoritetsbakgrunn,
slik at helse- og sosialtenestene på landsbasis kan dra
nytte av dei språkkunnskapar og den kulturforståing
dei har, å leggje til rette for tenestetilbod
og for brukarmedverknad for personar med ulike kulturelle bakgrunnar
og etablering av samarbeid med pårørande med ulike
kulturelle bakgrunnar.
Regjeringa meiner at dei framtidige utviklingstrekka, der
det viktigaste er dei stadig fleire eldre, gjer det nødvendig å fokusere
på tiltak for å halde folk i aktivitet og dermed
førebyggje omfattande hjelpebehov.
Det blir peika på at skilnaden i betaling
for korttidsopphald etter kommunehelsetenestelova og avlastingsopphald
etter sosialtenestelova kan føre til at kommunane gir korttidsopphald
i institusjon i staden for andre høvelege løysingar.
Dette vil bli vurdert i samband med gjennomgangen av finansierings-
og brukarbetalingsordningane. Det blir uttala at det er behov for å harmonisere
regelverket som styrer avlastningstenestene, slik at brukarane lettare
kan setje seg inn i og forstå kva rettar dei har, og slik
at dei som tildeler tenester, vurderer tenestetilbodet ut frå behovet
og ikkje ut frå økonomiske vurderingar. Regjeringa
har sett ned eit lovutval som skal greie ut spørsmålet
og føreslå betre harmonisering av den kommunale
helse- og sosiallovgivinga. Forholdet mellom avlasting og korttidsopphald
i institusjon vil bli teke opp av dette utvalet.
Sosialdepartementet vil samarbeide med Norsk
Pensjonistforbund og Kommunenes Sentralforbund om å finne
fram til gode eldresentermodellar, og vil formidle slike erfaringar
til kommunane.
Kapasiteten i pleie- og omsorgstjenestene er økt
som følge av satsningen i "Handlingsplan for eldreomsorgen".
Sammensetningen av tjenestetilbudene har blitt mer differensierte
ved at kommunene har etablert ulike botilbud. Komiteenhar merket seg at 80 prosent av landets
kommuner mener at de har kommet fram til en rimelig balanse i tilbudet
av omsorgsboliger og sykehjem.Komiteenvil peke på at det fortsatt
er mange brukere med behov for sykehjemsplass, som ikke får
et slikt tilbud. Det må derfor etter komiteens oppfatning
sikres at kommunene har den nødvendige kapasitet for å gi
de mest hjelpetrengende et faglig forsvarlig medisinsk tilbud.
For å møte det økende
antall eldre og for å sikre et forsvarlig pleie- og omsorgstilbud
er det etter komiteensoppfatning
viktig å styrke rekrutteringen og kompetanseutviklingen
i helse- og sosialtjenesten, med særlig vekt på pleie-
og omsorgstjenesten i kommunene. Komiteenser med bekymring på at leger og
sykepleiere ikke ønsker å arbeide innenfor den
kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Etter komiteens oppfatning
er det behov for egne kompetansehevingsprosjekter, som legger til
rette for at flere velger å arbeide innenfor disse tjenestene.
Det vises i denne forbindelse til at det i forbindelse med opptrappingsplanen
for psykisk helse er et stort antall sykepleiere som har videreutdannet
seg, og at det er lagt til rette for at leger kan velge spesialisering
innen psykiatri.
Komiteen mener man bør
styrke muligheten for spesialisering innenfor geriatri og aldersmedisin
for helsepersonell. Et fagområde med et aktivt forskings- og
fagutviklingsmiljø virker rekrutterende. Komiteen viser
til at Sosialdepartementet og Helsedepartementet i samarbeid med
aktuelle fagmiljø skal vurdere hvordan en langsiktig utbygging
av forskning og fagutvikling på området kan organiseres
og iverksettes. Spørsmålet om hvordan opplæring
i aldersmedisin og tjeneste i pleie- og omsorgssektoren kan kvalifisere
for ulike kliniske spesialiteter, og om ulike kliniske spesialiteter,
inkludert allmennmedisin, skal kunne kvalifisere for arbeid med
geriatri, må stå sentralt i denne vurderingen. Komiteen er
enig i at en egen hoved-spesialitet i geriatri må vurderes
i denne sammenheng.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, vil
peke på at det de siste fem årene kun er opprettet
fire overlegestillinger i geriatri, og at Norge ligger på bunnivå når
det gjelder geriatriske tilbud i spesialisthelsetjenesten. Flertallet mener
at det er helt nødvendig å iverksette tiltak for å øke
geriatriens status. Etter flertallets syn bør
et virkemiddel være å gjøre geriatri
til en hovedspesialitet. Det må også vurderes å iverksette
egne stimuleringstiltak for å rekruttere flere leger til
denne spesialiteten. De regionale helseforetakene må ha
geriatri som et av sine prioriterte områder i årene
som kommer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
kjent med at et forslag fra Rådet for spesialistutdanning
om å gjøre geriatri til en hovedspesialitet er
sendt ut på høring. Disse medlemmer er også kjent
med at et motargument mot å gjøre geriatri til
en hovedspesialitet og ikke en grenspesialitet er risikoen for at
færre indremedisinere vil ha nødvendig kompetanse
på dette området, samtidig som hovedandelen av
pasienter som innlegges ved indremedisinske avdelinger, vil være
eldre mennesker. Disse medlemmer er åpne
for et annet utdanningsløp for spesialiteten geriatri enn
det som eksisterer i dag. Eksempelvis kan man tenke seg at allmennmedisin
også kan danne basis for videre spesialisering i geriatri,
i tillegg til at indremedisin gjør det. Disse medlemmer vil imidlertid
avvente resultatet av den høringsrunden som nå foregår,
før disse medlemmer trekker noen konklusjoner
når det gjelder den framtidige spesialistutdanningen i
geriatri.
Tilbudene til de sykeste hjelpetrengende
må etter komiteensoppfatning
ha prioritet i arbeidet med økt kapasitet og kvalitet i
pleie- og omsorgstjenestene. Likevel er det slik at de fleste eldre
er friske, og eldre er friske lenger. Komiteenvil peke på at forebyggende
innsats for eldre er en viktig faktor for å øke eldres
livskvalitet. Dette gjelder også eldre og funksjonshemmede
som har behov for pleie- og omsorgstjenester. Komiteenvil peke på at økt
satsing på forebyggende arbeid har en naturlig plass i
arbeidet med bedre kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. Komiteen vil
i den sammenheng peke på den betydning eldresentrene har
som forebyggende tiltak både når det gjelder aktivitet
og sosial tilhørighet. Komiteenvil peke på at det er positivt
med frivillig engasjement i driften av eldresentrene, men at det
er behov for en grunnfinansiering som sikrer tilstrekkelig bemanning
av sentrene.
De aller fleste med behov for pleie- og omsorgstjenester ønsker å bo
i sitt eget hjem. Komiteenvil peke
på at mange pårørende nedlegger en formidabel innsats
i omsorgen for sine hjelpetrengende. Å få tilbud om
avlastning er for mange helt avgjørende for å kunne stå i
en belastende omsorgssituasjon i lang tid. Komiteener av den oppfatning at avlastningstilbudene
ikke er gode nok, og vil særlig peke på behovet for
bedre avlastningsordninger for familier som gir omsorg til funksjonshemmede. Komiteenvil
i tillegg peke på at et tilstrekkelig antall trygghetsplasser er
viktig for at eldre skal kunne bo hjemme så lenge de ønsker.
Komiteenhar
merket seg at stadig flere eldre har god økonomi, og at
denne utviklinga vil fortsette, slik at gruppen eldre etter hvert
vil ha høyere inntekter. Komiteendeler departementets vurdering når
det konkluderes med at flere vil komme til å kjøpe
de tjenestene de ønsker, og stille høyere krav
til innholdet i tjenestene. Komiteenvil
advare mot en utvikling der offentlige pleie-og omsorgstjenester
i hovedsak blir et tilbud for dem som har dårlig økonomi.
Den beste garantien mot en slik utvikling er etter komiteens oppfatning
at det kontinuerlig holdes fokus på utvikling og vedlikehold
av kvaliteten i tjenestene. Tilgang på nødvendige
pleie- og omsorgstjenester skal etter komiteens oppfatning
ikke være avhengig av økonomisk situasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
registrert at ca. 80 prosent av kommunene selv mener at de har kommet
frem til en rimelig og god balanse i forhold til å dekke
nødvendige pleie- og omsorgsbehov i henholdsvis omsorgsboliger og
sykehjem. Disse medlemmer betviler dette, og de mange
ulike kvalitetsrapporter den seneste tid bekrefter også at
så ikke er tilfellet. Etter disse medlemmers mening
har vi i dag altfor mange relativt sterkt pleietrengende pasienter
i omsorgsboliger uten fast bemanning. Dette er for den enkelte og
deres pårørende ganske traumatisk både
fysisk og mentalt. Det er etter disse medlemmers mening
viktig der en har mangel på sykehjemsplasser, at en sikrer avlastningsplasser
i sykehjem, og dette mener disse medlemmer kommunene
har blitt mye flinkere til de siste par årene.
Disse medlemmer viser til at
eldresentrene som både drives som private foretak og offentlige
foretak, gjør en kjempejobb i det forebyggende helsearbeid
for eldre mennesker, noe som utsetter innleggelse i institusjon
opptil mange år. Fremskrittspartiet vurderer å fremme
forslag om at drift av eldresenter skal være en pålagt
kommunal oppgave.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Sosialdepartementets
budsjettforslag for 2003 under omtalen av kap. 621 post 21. Det
fremgår her at det i løpet av 2003 og 2004 vil bli
foretatt en systematisk kartlegging av hvilke tiltak som er planlagt
og iverksatt med forebyggende hjemmebesøk til eldre i norske
kommuner. Det fremgår videre at prosjektet vil beskrive
opplegg, målgrupper, oppslutning, rekruttering, metoder,
kostnader og erfaringer. En enstemmig sosialkomité tok
denne orienteringen til etterretning. Flertallet viser
til at det er foretatt to kunnskapsoppsummeringer om omforebyggende
hjemmesykepleie i eldreomsorgen i regi av henholdsvis Sosial- og
helsedirektoratet og Geriatrisk avdeling ved Ullevål sykehus.
Videre er flertallet kjent med at Sosial- og helsedirektoratet
har gjennomført en landsomfattende spørreundersøkelse
til alle landets kommuner om samme tema. Geriatrisk avdeling ved
Ullevål sykehus skal sammenfatte resultatene og presentere
disse i løpet av våren 2004. Flertallet vil avvente
denne presentasjonen og ber om at evalueringen blir lagt fram på egnet
måte så snart som mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument nr. 8:29 (2000-2001) om å innføre
oppsøkende, forebyggende hjemmesykepleie i eldreomsorgen.
I Innst. S. nr. 157 (2000-2001) går komiteen inn for at
det skal igangsettes prøveprosjekt med oppsøkende,
forebyggende hjemmebasert eldreomsorg i et representativt utvalg
av kommuner. Disse medlemmer kan ikke se at St.meld.
nr. 45 (2002-2003) nevner dette prøveprosjektet eller viser
til noen evaluering av saken. Disse medlemmer vil derfor
be om at Regjeringen legger frem en evaluering av prøveprosjektet
for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2005.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en evaluering av prøveprosjektet med forebyggende,
oppsøkende hjemmebasert eldreomsorg i forbindelse med statsbudsjettet
for 2005."