Regjeringa legg følgjande hovudmål
til grunn for utforminga av dei statlege verkemidla for å betre
kvaliteten i dei kommunale tenestene:
– Brukarane
sine behov for tenester skal imøtekomast gjennom
individuelle, fleksible og heilskaplege løysingar.
– Det bør utformast like
reglar for likearta tenester.
– Reglane skal vere enkle å forstå for
brukarane og enkle å praktisere for kommunane.
– Kommunane skal som hovudregel
stå fritt til å organisere tenestene slik dei
finn det tenleg.
– Statlege reglar må ikkje
føre til utilsikta vridingseffektar og uønskte
tilpassingar frå kommunane si side eller frå tenestemottakarane
si side.
Regjeringa vil leggje til rette for kommunal
utvikling og lokal tilpassing. Kommunane skal givast tenlege statlege
rammevilkår med tilstrekkeleg handlingsrom. Regjeringa ønskjer å leggje
til rette for dette mellom anna gjennom forenkling av regelverket,
forenkling av rapporteringsrutinar og samordning av tilsyn. Regjeringa ønskjer å styrkje
partnarskapsperspektivet i forholdet mellom stat og kommune og utvikle
nye samhandlingsformer.
Regjeringa meiner at kvalitetsutvikling i pleie-
og omsorgstenestene blir best sikra gjennom systematisk samarbeid
og dialog mellom stat og kommune og ikkje gjennom detaljerte normkrav.
Derfor ønskjer Regjeringa å gå inn i
eit gjensidig samarbeid med kommunane for å klarleggje
kva mål ein skal nå, og kva oppgåver
som skal prioriterast innanfor dei kommunale pleie- og omsorgstenestene.
Regjeringa og Kommunenes Sentralforbund har inngått ein
forpliktande avtale om framtidig utvikling av dei kommunale pleie- og
omsorgstenestene. Ulike kvalitetsutviklingstiltak frå Regjeringa
si side inngår som tiltak i denne avtalen. Regjeringa vil
leggje dette til grunn for det vidare kvalitetsarbeidet og supplere
avtalen med ytterlegare tiltak for å sikre betre kvalitet
i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene.
Regjeringa meiner at samanlikning av kommunens eigne
resultat med andre kommunar er viktig for å oppnå god
kvalitet, og at eit viktig verkemiddel i gjennomføringa
av avtalen mellom KS og staten er Effektiviseringsnettverka som
er etablert i regi av KS i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet.
Innføringa av KOSTRA-systemet har gjort
det mogleg å gjennomføre inngående analysar
av kvaliteten og kostnadene i tenesteproduksjonen og av omfanget
av dei tenestene som blir ytte, samtidig som ein kan samanlikne
situasjonen i eigen kommune med situasjonen i andre kommunar. Regjeringa
trur at kommunane har mykje å lære av kvarandre,
og at slike analysar kan vere tenlege i denne samanhengen.
Brukarundersøkingar viser at brukarane
av pleie- og omsorgstenester er svært godt nøgde
med tenestene. På alle tenesteområde er det brukarmedverknad
som skårar dårlegast. Indikatorar som gjeld det
fysisk miljøet, skårar også svakt. På alle
tenesteområde er ein svært godt nøgd
med innsatsen til personalet.
Komiteenunderstreker at det er brukernes og pasientenes
behov som må stå i fokus når kvaliteten
i de kommunale tjenestene skal videreutvikles. Komiteenstøtter Regjeringens vurdering
om at dette skal imøtekommes gjennom individuelle, fleksible
og helhetlige løsninger, og at organisering, regelverk
og finansieringsordninger bør utformes slik at dette muliggjøres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg avtalen
Regjeringen har inngått med Kommunenes Sentralforbund og
at en på basis av denne avtalen vil videreutvikleeffektivitetsnettverkene og utvikle
et system for å måle kvaliteten i pleie og omsorgstjenesten. Flertalletanser at en slik avtale vil være
et viktig redskap i et kontinuerlig kvalitetsarbeid i kommunene,
og at den tenkte webportalen vil kunne være et godt redskap
i kommunenes informasjonsbytte og til utvikling av den beste praksisen.
Komiteenstøtter målet om at
alle kommuner skal ha etablert et kvalitetssystem for pleie- og
omsorgstjenestene innen utgangen av 2004.
Komiteen har registrert at Regjeringen
legger vekt på at kvalitetsutviklingen i pleie- og omsorgstjenestene skal
sikres gjennom systematisk samarbeid mellom stat og kommune basert
på utvikling av gode kvalitetsindikatorer og system for å måle
kvaliteten i pleie og ikke på detaljerte normkrav. Komiteendeler langt på vei disse synspunktene
forutsatt fruktbare kvalitetsindikatorer og metoder for å måle
disse.
Komiteenhar
i den forbindelse merket seg vektleggingen av brukerundersøkelsene
knyttet til de kommunale tjenestene. Komiteen deler
synspunktene om at slike undersøkelser er viktige, men
vil samtidig peke på at slike subjektive vurderinger ikke
er tilstrekkelige kvalitetsmål. Komiteenlegger vekt på utvikling av
objektive indikatorer på kvaliteten på helsetjenesten
til syke eldre. Komiteenviser
til at slike indikatorer må innebære målinger
av grunnleggende fysiologiske, psykologiske og sosiale behov.
Komiteen vil i tillegg understreke
betydningen av at brukerorganisasjoner, fagpersonell og brukerråd
er med i det metodiske utviklingsarbeid for å komme frem
til objektive og fruktbare kvalitetsindikatorer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader hvor en er noe skeptisk til det samarbeidet
som er inngått mellom departementet og KS, da disse
medlemme er engstelige for at dette samarbeidet har som utgangspunkt å drive
eldreomsorgen til minst mulig kostnad.
Disse medlemmer ønsker
et finansieringssystem der pengene følger pasienten til
det helse- eller omsorgstilbud pasienten selv, eller i samråd
med sin lege, velger, enten dette er privat eller offentlig.