Regjeringa vurderer rekruttering til pleie-
og omsorgstenestene i åra framover som ei stor utfordring. Utfordringa
ligg både i rekruttering til utdanningane på dette
feltet og i rekruttering til sjølve tenestene. Tilgangen
på høgskuleutdanna helse- og sosialpersonell og legar
blir vurdert som tilfredsstillande dei nærmaste åra framover.
Hovudutfordringa vil vere å auke tilgangen på hjelpepleiarar
og omsorgsarbeidarar og redusere prosentdelen ufaglærte
i pleie- og omsorgstenestene.
Regjeringa meiner at det er eit kommunalt ansvar å vurdere
behovet for personell, og at kommunane må vurdere dette
ut frå lokale forhold, mellom anna kva for organisatoriske
løysingar som er vald, og ut frå det hjelpebehovet
som finst i befolkninga. Det blir uttala at rettane til dei mest
pleietrengande brukarane blir best sikra ved at ein tek omsyn til
alle sider av behovet når ein utformar tenestetilbodet,
og då også vurderer kor høg bemanningsfaktor
som krevst for å tilfredsstille dei individuelle behova
til brukaren. Regjeringa meiner at samanhengen mellom kvalitet og
normering av bemanning ikkje er godt nok dokumentert til at det
er mogleg å fastsetje ei statleg norm for bemanning i den
samla pleie- og omsorgstenesta. Regjeringa meiner at slike normer
ikkje vil sikre fleksibel og effektiv ressursutnytting i kommunane,
og ønskjer derfor ikkje å fastsetje slike normer.
Regjeringa vil på bakgrunn av dette ikkje føreslå bemanningsnormer
i pleie- og omsorgstenestene, men meiner det i staden må fokuserast
på organisering og leiing, og ikkje minst på tiltak
for å rekruttere kvalifisert personell til sektoren. Regjeringa vil
betre kunnskapsgrunnlaget når det gjeld samanhengen mellom
bemanning og kvalitet, gjennom arbeidet i Effektivitetsnettverka
og i eit samarbeid med KS ta i bruk brukarundersøkingar
og utvikle kvalitetsindikatorar for å måle kvaliteten
i tenestene. Desse resultata skal offentliggjerast for å auke
innbyggjarane sin kunnskap om kvaliteten på tenestene i
eigen kommune.
Det blir gjort greie for Rekrutteringsplan for
helse- og sosialpersonell, "Rekruttering for betre kvalitet", som
skal verke i perioden 2003-2006. Det er eit mål for Regjeringa å vidareføre
den årlege veksten i personell med universitets- og høgskuleutdanning,
som ligg på 4-5 prosent. Regjeringa går inn for å auke
den årlege veksten i personell med fagutdanning frå vidaregåande skule
frå 2,4 til om lag 5 prosent. Målet er at prosentdelen
av tilsette utan fagutdanning skal bli vesentleg redusert i planperioden.
Regjeringa meiner at alle som ønskjer
det, bør få tilbod om heile stillingar. Sosialdepartementet
og Sosial- og helsedirektoratet vil i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund
følgje opp denne saka.
I samarbeid med KS vil Regjeringa leggje større
vekt på arbeidet med fagetikk, holdningar og yrkesutøving. Vidare
vil Regjeringa gjennomføre ei samla kartlegging av tilgjengelege
studiar av dei ulike yrkesgruppene i helse- og sosialsektoren for å kunne
avgjere kva verkemiddel som skal takast i bruk i den vidare kompetanseutviklinga
for dei tilsette i sektoren.
Regjeringa legg til grunn at ordninga med tilsynslegar
i sjukeheim blir ført vidare, men vil at det skal gå klart
fram av regelverket at alle brukarar som ønskjer det, skal
få behalde fastlegen sin uavhengig av kvar dei bur. For å auke
rekrutteringa til offentleg legearbeid vil Regjeringa gjennom avtalen
med KS oppmode kommunane om å utnytte dei høva
fastlegeavtalane gir når det gjeld å påleggje
legane offentleg legearbeid, slik at legetenesta i pleie- og omsorgstenesta
blir styrkt. Det er eit mål for Regjeringa å inkludere
kunnskap om dei spesielle helse- og sjukdomsforholda blant eldre
i all etter- og vidareutdanning av allmennlegar, og Regjeringa vil
følgje opp dette overfor Nasjonalt råd for spesialistutdanning
av leger og legefordeling, Den norske lægeforening og andre
som fyller funksjonar i etter- og vidareutdanning av allmennlegar.
Sosialdepartementet og Helsedepartementet vil i samarbeid med aktuelle miljø vurdere
korleis ei langsiktig utbygging av forsking og fagutvikling
på området kan organiserast og setjast i gang.
Sosialdepartementet vil i samarbeid med Helsedepartementet
få gjennomført ei kartlegging av legetenester
til brukarar av pleie- og omsorgstenester, der legetenester i sjukeheimar
også skal takast med, og der ein ser på økonomiske
konsekvensar av ulike løysingar. Kartlegginga vil danne
grunnlaget for å vurdere ei framtidig organisering av desse
tenestene,og vil også danne grunnlaget for tilrettelegging
av fagutvikling, forsking og undervisning på området
aldersmedisin. Sosial- og helsedirektoratet vil få i oppdrag å stå for kartlegginga.
Sosialdepartementet meiner at det er viktig
at kommunane som arbeidsgivarar legg til rette for at dei tilsette
får den nødvendige rettleiinga og tid på seg
til å reflektere over eigen praksis. I arbeidet med ny
rettleiar til kvalitetsforskrifta vil dette bli teke med. I rettleiaren vil
det bli utarbeidd gode døme på korleis refleksjonsgrupper/verdiverkstader
kan nyttast som konkrete og løysingsorienterte arenaer
for å fremje kvalitetsutvikling.
Det blir i dokumentet fremmet følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen tillegge
Helsedirektoratet godkjenningsmyndighet for bemanningsplanene ved
sykehjem og i hjemmesykepleien, slik at behandlings- og pleietrengende
syke eldre sikres et faglig forsvarlig nivå på bemanningen,
uavhengig av bosted."
Som bakgrunn for forslaget framholder forslagsstillerne
at alle eldre i landet skal være trygge for at de får tilstrekkelig
pleie og omsorg dersom de blir pleietrengende, og at om omsorgen
for de eldre og pleietrengende skal bli god nok, trengs det nok
pleiere med riktig og tilstrekkelig kompetanse.
Det understrekes at pasientene i sykehjem og hjemmesykepleie
i stor grad er eldre med et komplisert sykdomsbilde med store innslag
av aldersdemens, hjerte- og karlidelser, nevrologiske lidelser og ernæringsproblemer.
Det vises til undersøkelser og rapporter
som forteller at det er meget store variasjoner i bemanningen uten
at ulikhetene kan forklares med ulik pleietyngde eller andre kjennetegn
ved beboerne. Andre undersøkelser viser bl.a. at arbeidspresset
i pleie- og omsorgstjenestene har økt, og at kun 1 av 6
avgangsstudenter fra sykepleierutdanningen kan tenke seg å arbeide
i kommunehelsetjenesten.
Forslagsstillerne mener at underbemanning i
sykehjemstjenesten har alvorlige følger for beboerne, og viser
til at 8 av 10 sykepleiere mener pleie- og omsorgstjenesten tidvis
er faglig uforsvarlig, mens 3 av 4 sykepleiere mener det er for
lav grunnbemanning ved sykehjemmet hvor de er ansatt.
På grunn av veksten i antallet eldre
mener forslagsstillerne det fortsatt vil være behov for å bygge
nye sykehjemsplasser i mange kommuner i årene framover, men
også at det er helt nødvendig å sette
i verk tiltak som sikrer kvaliteten på sykehjemstjenestene.
Det framholdes at sykehusenes utskrivningspraksis fører
til økende omfang av spesialiserte oppgaver, og at dette stiller
store krav til at kommunene har fagpersoner med nødvendig
helsefaglig kompetanse for å sikre pasientene den medisinske
og behandlingsmessige oppfølgingen de har behov for.
Det uttales at spørsmålet
om bemanningsnormer knyttet til forskjellige organisasjonsmodeller
i sykehjem og den øvrige pleie- og omsorgstjenesten ikke
er konsekvensutredet og beskrevet i stortingsmeldingen om kvalitet
i eldreomsorgen, slik Stortinget ba om ved behandlingen av Dokument
nr. 8:114 (2001-2002).
Det vises til at Legeforeningen, Sykepleierforbundet og
Fagforbundet også melder om at manglende kompetanse og
personell i eldreomsorgen går ut over kvaliteten, og at
fagorganisasjonene mener at en normering av bemanning og kompetansesammensetning
vil være et viktig bidrag for å sikre kvalitet
og gi helsepersonellet mulighet til å ivareta sine lovpålagte
plikter.
Forslagsstillerne mener at sykehjemsbeboernes grunnleggende
behov må ivaretas uavhengig av hvor de bor i landet, og
at det til dette trengs et visst antall pleiere uansett om sykehjemmet
drives i en bydel, i en liten landkommune eller i et industrisamfunn.
Det vises til at Helsedirektoratet fram til
1. januar 1980 hadde ansvaret for den faglige godkjenningen av bemanningsplanene
ved landets sykehjem, og forslagsstillerne mener at direktoratet
nå bør tillegges denne funksjonen igjen. Det påpekes
at en slik godkjenningsfunksjon også vil kunne gi direktoratet
en bedre oversikt over tjenestene, og styrke dets veilederkompetanse
og -funksjon i forhold til andre spørsmål som
kompetanseutvikling, rekruttering, organisering mv.
Komiteen vil peke
på at mangel på kvalifisert personale fører
til lavere kvalitet på pleie- og omsorgstjenestene. Komiteen har
merket seg at undersøkelser avdekker at brukernes psykososiale
behov ofte oppleves som lite imøtekommet. Komiteen antar
at dette har sammenheng både med for lav bemanning og manglende
kontinuitet i personalgruppen. Mange brukere må stadig
forholde seg til nytt personell. Komiteenforutsetter at dette er blant de svakheter
i dagens tjenester som prioriteres i kvalitetsarbeidet. Forutsigbarhet
med hensyn til hvem som kommer for å yte tjenester, og
at hjelpen kommer til avtalt tid, er viktige kvalitetsindikatorer. Komiteen vil
peke på at meldingen i for liten grad belyser denne siden
av pleie- og omsorgstjenestene.
Komiteenvil
peke på at kompetente ledere er en forutsetning for at
personalets ressurser skal kunne benyttes best mulig. Rekruttering
av og kompetanseheving for personale og ledere innen pleie- og omsorgstjenestene
er derfor nødvendige tiltak for å heve kvaliteten
på tjenestene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til Regjeringens rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell
som gjelder for perioden 2003-2006. Målsettingen for planen
er bedre kvalitet i pleie og omsorgstjenestene gjennom økt
rekruttering av stabil arbeidskraft med nødvendig kompetanse.
Det tas sikte på å øke bruttotilgangen
på hjelpepleiere og omsorgsarbeidere til et nivå på om
lag 4 500 per år i planperioden, hvilket innebærer
en økning med 1 500 kandidater i året. Videre
påpeker flertallet at Regjeringen har iverksatt
lederutdanningsprogrammet "Flink med folk" for å øke
kompetansen hos ledere i pleie- og omsorgssektoren.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil peke på at
selv om de fleste eldre er friske, utgjør eldre pasienter
i dag de største og mest hjelpetrengende pasientgruppene
både i primærhelsetjenesten og i sykehus. Dette
flertallethar merket seg at
både enkeltkommuner og Kommunenes Sentralforbund gjør
et viktig arbeid for å sikre kvaliteten i tjenestene. Norske
kommuner løser oppgavene innen pleie- og omsorgstjenestene
svært ulikt. Dette flertalleter av den oppfatning at en må være
tilbakeholden med å gi detaljerte regler om organiseringen
av tjenesten, og at utgangspunktet må være at
bemanning og tilbud må bestemmes ut fra pasientenes behov. Dette
flertalletvil også peke
på at normtall for personelldekning på sykehjem
kan gi en risiko for at minimumsnormtall i praksis blir til maksimumstall.
Komiteen viser til
at beboere på sykehjem ikke er omfattet av fastlegeordningen;
i stedet er ansvaret for nødvendig legetjeneste overført
til institusjonen i den tid pasienten oppholder seg der.Komiteenhar
merket seg at flere undersøkelser har avdekket at sykehjemsbeboere
ikke får nødvendig legehjelp. Økende antall
eldre med behandlingskrevende sykdom og kortere liggetid på sykehusene
har ført til at beboere i sykehjem ofte har flere kroniske
og kompliserte sykdommer. Deres behov for legetjenester er stort. Komiteen understreker
at den enkelte beboer må sikres forsvarlig legehjelp, og
at legedekningen ved sykehjemmene må styrkes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at fastlegeavtalene
gir kommunene hjemmel til å sette vilkår om at
fastlegene skal delta i offentlig allmennmedisinsk arbeid, eksempelvis ved
et sykehjem. Flertallet har merket seg at kommunene
i liten grad har inngått avtaler om slikt offentlig legearbeid.
Etter flertallets vurdering bør kommunene
i langt større grad bruke de muligheter som ligger i fastlegeavtalene,
til å øke legedekningen ved sykehjem og omsorgsboliger.
Flertallet vil peke på at
uten økt rekruttering kommer det til å være
stor personalmangel i pleie- og omsorgstjenestene i årene
fremover.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at tilstrømningen
til helse- og sosialfag i videregående skole er økende.
Dette er gledelig, men dette flertallet vil peke
på behovet for økt satsing for å rekruttere
flere voksne gjennom å skolere ufaglært arbeidskraft.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, fremmer følgende
forslag:
"Dokument nr. 8:29 (2003-2004) – forslag
fra stortingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald T. Nesvik
om å tillegge Helsedirektoratet godkjenningsmyndighet for
bemanningsplanene ved sykehjem og i hjemmesykepleien, slik at behandlings-
og pleietrengende syke eldre sikres et faglig forsvarlig nivå på bemanningen,
uavhengig av bosted – vedlegges protokollen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en styrket bemanning både i antall hender og større
faglighet vil medvirke til en bedre rekruttering til omsorgssektoren.
Sykefraværet i våre offentlige sykehjem er meget
høyt, og uføretrygden rekrutterer påfallende
mange omsorgsarbeidere årlig. Det er derfor etter disse
medlemmers mening helt nødvendig å få en
styrket grunnbemanning og bemanningsnormer, og disse medlemmer mener at
Sosial- og helsedirektoratet er det rette organ til å utarbeide
normerte bemanningsplaner for de somatiske sykehjemmene. Disse
medlemmer viser til at Den norske lægeforening,
Norsk Sykepleierforbund og Fagforbundet alle sterkt anbefaler å få utarbeidet
faste bemanningsnormer i våre offentlige sykehjem. Slik disse
medlemmer ser det, kan det umulig være andre grunner
for å stille seg negativt til bemanningsnormene enn frykten
for at nye bemanningsnormer vil måtte medføre
en betydelig økning av fagpersonell i de offentlige sykehjem.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen tillegge
Sosial- og helsedirektoratet godkjenningsmyndighet for bemanningsplanene
ved sykehjem og i hjemmesykepleien, slik at behandlings- og pleietrengende
syke eldre sikres et faglig forsvarlig nivå på bemanningen,
uavhengig av bosted."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peke på to viktige utfordringer
i arbeidet for å bedre kvaliteten i de kommunale pleie-
og omsorgstjenestene. På den ene sida å rekruttere
og beholde et tilstrekkelig antall ansatte med høy kompetanse
i sektoren, og på den andre sida å sørge
for en økonomi som setter norske kommuner i stand til å bære
de kostnadene dette medfører.
Det er åpenbart for disse medlemmer at
grunnbemanningen i pleie- og omsorgssektoren slik den er i dag,
gjennomgående er for lav til å sikre en god nok kvalitet.
Derfor kommer vi ikke utenom at det vil måtte ansettes
flere mennesker, samtidig som kompetanse hos de ulike yrkesgruppene
i pleie- og omsorgssektoren må heves. Da er det nødvendig
med en strategi både for å beholde de mange dyktige
ansatte vi allerede har i disse yrkene og for å rekruttere
flere nye. Ved å se på framskrivningen av folketall
og alderssammensetning, ser vi at behovet for ansatte vil øke betydelig
i åra som kommer.
Disse medlemmer mottar stadig
rapporter fra ansatte i pleie- og omsorgssektoren som vitner om
en hverdag preget av høyt arbeidspress, mangel på tid
og for få ansatte – særlig på natta
og i helger. Samtidig er vi kjent med at sykdom og belastningslidelser
knytta til arbeidslivet er utbredt i pleie- og omsorgssektoren. Sykefraværet
er høyt, og særlig bekymringsfullt er det at langstidssykefraværet
er høyt. En undersøkelse foretatt av Universitetet
i Oslo blant norske hjelpepleiere viser at 9 av 10 hjelpepleiere
som er i arbeid – og som altså ikke er sykmeldt – lider
av smerter og helseplager knytta til arbeidet.
Slik disse medlemmer ser det,
viser dette at en systematisk satsing for å bedre arbeidsforholda
er av avgjørende betydning for en framtidig god nok rekruttering
til disse yrkene.
I konkurransen om å tiltrekke seg godt
kvalifisert arbeidskraft i et moderne arbeidsmarked, er lønnsnivå et
viktig element. Pleie- og omsorgsyrkene har tradisjonelt vært – og
er til dels fortsatt – kvinnedominerte yrker og tilhører
dermed også lavtlønnsyrkene. Selv om disse
medlemmer mener det er riktig at lønnsforhandlinger
i utgangspunktet skal være et ansvar for partene i arbeidslivet,
må det likevel understrekes at en styrking av lønnsutviklingen
for pleie- og omsorgspersonell må være et viktig
element i en strategi for å bedre rekrutteringen. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng peke på den urimelige
lønnsmessige ulikheten mellom turnusarbeid og skiftarbeid,
og mener at disse må lønnsmessig likestilles.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til den utstrakte bruken av deltidsstillinger i
de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. En slik praksis har flere
uheldige sider. For den enkelte arbeidstaker vil det være
umulig å klare seg økonomisk på en liten
deltidsstilling. Det fører til at mange ser seg nødt
til å ta ekstravakter og ekstrajobber. Dette skaper en
uheldig og lite forutsigbar arbeidssituasjon. Mange små stillinger
gir også en uheldig effekt for dem som er brukere av de
kommunale tjenestene ved at de må forholde seg til svært
mange ulike personer i løpet av ei uke.
Flertallet mener derfor at bruken
av deltidsstillinger må reduseres betydelig. Flertallet er
kjent med at det hevdes at bruken av deltidsstillinger er nødvendig
for å få turnusplaner til å gå opp. Flertallet tror
dette problemet lar seg løse på annen måte
og vil i den forbindelse vise til flere vellykka forsøk
der kommuner i samarbeid med de ansatte gjennom utarbeidelse av
såkalte "ønsketurnuser" har klart å redusere bruken
av deltid betydelig.
Flertallet mener videre at muligheter
til faglig utvikling og fornying er et viktig rekrutteringstiltak. Dette
vil være av betydning både for å rekruttere
til yrkene og også bidra til å heve kvaliteten
i sektoren. Derfor må det settes i gang utdanningsprogrammer
der faglig utvikling vektlegges og som bl.a. legger til rette for
spesialistutdanning i aldersmedisin skal være mulig for
allmennpraktiserende leger og for pleie- og omsorgspersonell.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det gjennom flere år har vært en bekymringsfull
nedgang i søkningen til helse- og sosialfag i de videregående
skolene, og registrerer med glede at denne trenden nå kanskje
ser ut til å ha snudd. Det er likevel, etter disse
medlemmers oppfatning, nødvendig å sette
i verk tiltak for å styrke rekrutteringen til disse fagene
i utdanningsinstitusjonene. Samtidig må det legges bedre
til rette for voksne som har vært i yrkene i flere år å ta
etter- og videreutdanning i helse- og sosialfag.
Disse medlemmer viser til Rekrutteringsplan for
helse- og sosialpersonell, "Rekruttering for betre kvalitet", som
går fram til 2006. Disse medlemmer mener
at i det videre arbeidet med denne planen må det rettes
et sterkere fokus på ulike sider ved arbeidsforholda i
helse- og sosialsektoren, og mulighetene til fortløpende
kompetanseheving hos de ansatte må styrkes.
Disse medlemmer registrerer at
flere tar til orde for å innføre bemanningsnormer
i pleie- og omsorgssektoren – både i sykehjem,
i omsorgsboliger og i de hjemmebaserte tjenestene. Disse
medlemmer deler fullt ut det ønsket om en høyere
grunnbemanning som ligger bak dette kravet, men er usikker på om
en bemanningsnorm vil løse dette problemet. Det vil, slik disse
medlemmer ser det, være en svært stor
utfordring å finne et optimalt nivå for en slik
norm, med bakgrunn i ulikheter både i organiseringsformer og
pleie- og omsorgsbehov som vil variere både fra institusjon
til institusjon og fra kommune til kommune, og som også vil
endre seg over tid.
På ett område mener
likevel komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti det kan innføres en tallfestet norm
for tjenestene. Disse medlemmer viser til at legedekningen
og nødvendige helsetjenester til til dels alvorlig syke
pasienter ved mange norske sykehjem er svært mangelfull. Disse
medlemmer mener at kommunene må oppmuntres til å gjøre
maksimal bruk av den muligheten de har i fastlegeavtalen til å pålegge legene
offentlig legearbeid. I tillegg til dette mener disse medlemmer det
er behov for å utrede innføringen av en minstenorm
for legedekning ved norske sykehjem.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
innføring av en minstenorm for legedekning ved norske sykehjem
og komme tilbake til Stortinget med egen sak om dette i løpet
av 2004."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til meldingens
pkt. 7.4, der det fremgår at Sosialdepartementet og Helsedepartementet
vil gjennomføre en kartlegging av legetjenester til brukere
av pleie- og omsorgstjenesten, herunder pasienter i sykehjem. Kartleggingen
skal gjennomføres av Sosial- og helsedirektoratet, og vil
danne grunnlag for fagutvikling, forskning og undervisning innenfor
aldersmedisinen. På bakgrunn av denne kartleggingen vil
det foretas en vurdering av hvordan man kan sikre en forsvarlig legedekning.
Videre vil det foretas en vurdering av de økonomiske konsekvensene
av ulike løsninger. Disse medlemmer legger
til grunn at dette arbeidet vil danne grunnlag for økt
rekruttering av leger til sykehjem.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
ordninga med tilsynsleger i sykehjem foreslås videreført. Disse
medlemmer støtter dette og er også enige
i at alle brukere som ønsker det skal kunne beholde sin
fastlege uavhengig av hvor de bor. Disse medlemmer vil
likevel presisere at det er tilsynslegene som må ha det
overordna medisinske ansvaret for alle pasienter i et sykehjem,
og forutsetter at det legges opp til ordninger som ikke skaper uklarhet
med hensyn til det faglige medisinske ansvaret.