7.1 Samandrag

Det blir uttala at dei gjeldande finansieringsordningane for pleie- og omsorgstenester er kompliserte og lite samkøyrde, og at dei har utilsikta vridingseffektar som kan føre til samfunnsøkonomisk uheldig ressursbruk. Regjeringa ser det som svært viktig at systema må vere med på å styre ressursfordelinga i sektoren slik at løysingane blir dei beste både for brukarane og for samfunnet, og at det er naudsynt å endre ordningane slik at ein oppnår eit gjennomgåande, føreseieleg og robust system som i høgre grad er i samsvar med utvik­lingstrekka i pleie- og omsorgstenesta. Målet er at kommunen ut frå lokale tilhøve og ut frå omsynet til behova hos kvar einskild innbyggjar skal utvikle samfunnsøkonomisk fornuftige og fleksible tenester.

Regjeringa meiner at dei to parallelle, men svært ulike systema for finansiering og brukarbetaling i og utanfor institusjon som gjeld i dag, er problematiske og at dei er lite tilpassa tenesteutviklinga i kommunane dei siste åra.

I det vidare arbeidet med eigenbetalingsordninga vil Regjeringa leggje vekt på at ordninga må

• – gi brukarane større valfridom og medverknad

• – vere enkel å forstå for brukarar og pårørande, og enkle å administrere for kommunane

• – sikre at brukarar som tek imot dei same tenestene, ikkje skal måtte betale svært ulike beløp fordi dei tek imot tenestene i ulike type buformer

• – leggje til rette for utvikling og dimensjonering av tenestene ut frå behovet blant folk og kva som er samfunnsøkonomisk optimale løysingar

Regjeringa tek sikte på at eit samla forslag til nytt finansierings- og eigenbetalingssystem blir lagt fram for Stortinget våren 2004 i samband med Kommuneproposisjonen for 2005.

7.2 Merknader frå komiteen

Komiteenhar merket seg at Regjeringen finner de ulike finansieringsmodellene og brukerbetalingsordningene i og utenfor institusjon som fins i dag, problematiske, og at den finner dem lite tilpasset tjenesteutviklingen vi har sett i kommunene de siste årene.

Komiteenhar merket seg Regjeringens vurdering om at eksisterende system skiller mellom boformer og ikke mellom hvilke behov og tilbud den enkelte har og får, og at systemet ikke støtter opp om prinsippet om individuelt utformede tjenester. Komiteenhar videre merket seg at Regjeringen mener at systemet skaper flere utilsiktede vridninger både for brukerne og for kommunene.

Komiteen viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 45 (2003-2004) har varslet at forslag til omlegging av finansierings- og egenbetalingssystemet var tenkt fremmet i forbindelse med kommuneproposisjonen 2004. Komiteener imidlertid gjennom brev av 24. februar 2004 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe kjent med at høringsnotat om ovennevnte først sendes ut i slutten av mars, og at Regjeringen tidligst vil kunne legge frem et forslag til ny modell for Stortinget i budsjettproposisjonen for 2005.

Komiteener kjent med at brukere i institusjon betaler vesentlig mer for pleie- og omsorgstjenester enn hva brukere utenfor institusjoner gjør. Komiteen har merket seg at Regjeringen når den trekker denne forskjellsbehandlingen frem som problematisk, i liten utstrekning gir til kjenne hvorvidt den mener at institusjonsbeboerne betaler for mye, eller om det er de hjemmeboende som betaler for lite.

Komiteen har videre merket seg at Regjeringen ikke kommer med vurderinger av hvorvidt en slik omlegging vil innebære økning, minsking eller nøytralitet i egenbetalingsgrunnlaget innen den kommunale pleie- og omsorgssektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener Regjeringens vurderinger av eldres fremtidige økonomi og forbruksmønster slik det kommer til uttrykk på s. 22 i meldingen, kan forstås i retning av at den tenker seg en økning i brukernes egenfinansiering.

Flertallet finner det på bakgrunn av manglende høring og til dels uklare signaler fra Regjeringen med hensyn til innholdet i en ny finansieringsreform, vanskelig å ta standpunkt til et prinsipp om likestilling av egenbetaling for dem som bor i eller utenfor institusjon på det nåværende tidspunkt.

Flertalletvil imidlertid peke på at den tidligere har ment at egenandelene i pleie- og omsorgssektoren er blitt for høye, og at mange eldre og funksjonshemmede rammes på en urimelig måte. Flertalletviser i den forbindelse til innføring av en tak to-ordning og til at flertallet har bedt om en videreutvikling av denne ordningen med sikte på at også de kommunale egenandelene skal inngå i ordningen. Flertalletber om at også dette hensyntas i det videre arbeid.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen i denne stortingsmeldinga varsler en omlegging av finansierings- og egenbetalingssystemet med bakgrunn i de ulikhetene som eksisterer i dag knytta til om den enkelte tjenestemottaker bor i institusjon eller ikke.

Disse medlemmer kan ikke ta stilling til en slik eventuell omlegging på dette tidspunktet, men vil allerede nå signalisere at det ikke vil være akseptabelt for disse partier å støtte en omlegging som betyr en generell økning i egenandelene i pleie- og omsorgssektoren. Slik disse medlemmer ser det, er disse egenandelene allerede for høye slik de er i dag og utgjør en betydelig økonomisk belastning for mange. Disse medlemmer viser til at disse partier i de siste åras statsbudsjett har gått imot de ulike forslag til økt egenbetaling som Regjeringa har foreslått.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil bemerke at når departementet nå skal gjennomgå betalingsordningene for de ulike omsorgstjenestene, bør en bestrebe seg på å få til en finansieringsordning der pengene følger pasienten. Dette er viktig for at vi skal få flere tjenesteytere på banen, og for at de eldre og de eldre syke får et reelt valg med hensyn til hvor de vil tilbringe livskvelden.

Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til det høringsbrev som er gått ut fra Sosialdepartementet den 24. mars 2004 om fremtidig brukerbetaling for pleie- og omsorgstjenester der departementet ber om svar på bl.a. følgende problemstilling:

"Vil et enhetlig system for egenbetaling der betalingen knyttes til bolig, daglige utgifter og egenandeler for de faktiske tjenester som ytes være mer hensiktsmessig enn dagens todelte system for brukerbetaling i og utenfor institusjon."

Et system der for eksempel hjemmesykepleie vurderes underlagt egenbetaling vil ikke kunne støttes av disse medlemmer, som vil vise til Dokument nr. 8:52 (1996-1997) og Innst. S. nr. 191 (1996-1997) der komiteen sluttet seg til forslaget om å forby egenandeler på hjemmesykepleie.

Disse medlemmer viser til sin generelle merknad når det gjelder bruken av egenandeler og kan ikke akseptere at nivået for pasienters egenbetaling økes ytterligere.