Det vises til brev av 21. februar 2005 fra Stortingets samferdselskomité med
spørsmål nr. 11, 12, 13 og 14 i tilknytning til
St.meld. nr. 14 (2004-2005) På den sikre siden - sjøsikkerhet
og oljevernberedskap.
Nedenfor følger svar på spørsmål
11 - 14.
I meldingens kapittel 3 er risiko for akutte
utslipp fra skipstrafikken langs kysten vurdert. Dette er vurdert
ut fra transport på sjø av råolje, oljeprodukter
og kjemikalier.
I analysen er det lagt en praktisk, beredskapsmessig synsvinkel
til grunn. Olje er i denne sammenheng definert som råolje
og raffinerte produkter av råolje, herunder ulike grader
av bunkersolje.
Kjemikalier eller kjemiske stoffer er i miljøvernmyndighetenes
regelverk definert som:
"Grunnstoffer og deres kjemiske forbindelser
med andre grunnstoffer, slik de forekommer naturlig eller industrielt
fremstilt. Dette omfatter også tilsetningsstoffer som er
nødvendig for å bevare stoffets stabilitet, samt
urenheter som oppstår fra den produksjonsprosess som benyttes,
unntatt løsemidler som kan utskilles uten at det påvirker
stoffets stabilitet eller endrer dets sammensetning."
Olje er i henhold til denne definisjonen et
kjemikalium, og i meldingen er derfor ordlyden olje og "andre kjemikalier"
anvendt.
Gassen fra Snøhvitområdet
er en rikgass , hovedsakelig bestående av metan, og behandles
i landanlegget på Melkøya før den kjøles
ned i væskeform og eksporteres med spesialskip. Rikgassen
innholder også kondensat (naturbensin) som tas ut og er
et eget eksportprodukt. Rikgassen inneholder videre våtgassene
butan og propan.
Skipstrafikken til og fra anlegget i driftsfasen
kan deles i flere grupper, men mest relevante i denne sammenheng
er LNG-skip, LPG skip og kondensatskip. Det er derfor flere kjemikalieprodukter
som vil bli transportert fra Melkøya, og som kan utgjøre
fare for akutt kjemikalieforurensning. Miljøeffekter av
større akuttutslipp av f.eks. kondensat til marint miljø er
mindre kjent. Slike utslipp forventes imidlertid primært å utgjøre
en brann-/eksplosjonsfare, mens miljøkonsekvensene
hovedsakelig vil være av lokal karakter.
På samme måte som ved f.eks.
Sture og Mongstad, innseilingen til Kårstø og
innseilingen til Grenland, blir det derfor lagt stor vekt på forebyggende
tiltak i tilknytning til skiptrafikken til og fra Melkøya.
Trafikken med gasskip til Melkøya vil være lospliktig.
I tillegg vil det bli fastsatt særlige regler om bruk av
farvannet, herunder bl.a. seilingsrestriksjoner ved dårlig
sikt og krav om taubåteskorte.
I forhold til anlegget på Melkøya
og beredskapen der vil Kystdirektoratet påse at bedriften
aksjoner på en tilfredsstillende måte dersom det
oppstår et akuttutslipp av miljømessig betydning.
Kystdirektoratet sluttførte i 2004
en undersøkelse av transporten av kjemikalier på skip
i norsk territorialfarvann/havner, økonomisk sone
og fiskevernsonen ved Svalbard. Kjemikalier ble i denne sammenheng avgrenset
til andre kjemikalier enn olje, inkludert kondenserte gasser. Undersøkelsen
var avgrenset til kjemikaliers miljørisiko. Kartleggingen
ble basert på data fra Statistisk sentralbyrå og
en spørreundersøkelse blant norske industribedrifter
med egen havn.
Når det gjelder transport av de mest
forekommende kondenserte gasser på skip, slike som ammoniakk,
klor og svoveldioksid, viser undersøkelsen at denne er begrenset.
Kystdirektoratet opplyser at så langt kartlegging i 2003
og 2004 viser, er det ingen transport av klorgass med skip til/fra
norske havner og virksomheter. Kystdirektoratet har også henvendt
seg til Statens forurensningstilsyn (SFT) og til virksomheter i
Grenlandsområdet i denne sammenheng, og Kystdirektoratet
opplyser at det ikke foregår sjøverts transport
av klorgass i området. Det er opplyst at Norsk Hydro Polymer
importerer noe EDC (etylendiklorid), men denne fases ut til sommeren
når en ny klorfabrikk tas i bruk.
Som nevnt ovenfor i svar på spørsmål
11 er risiko for akutte utslipp fra skipstrafikken langs kysten
vurdert i meldingens kapittel 3. Miljørisikoen er vurdert
ut fra transport på sjø av råolje, oljeprodukter,
herunder ulike grader av bunkersolje, og kjemikalier. I analysen
er det lagt en praktisk, beredskapsmessig synsvinkel til grunn.
I en slik sammenheng er det ikke hensiktsmessig å gå inn
på fysikalske og kjemiske egenskaper og konsekvenser for
alle kjemikalier og produkter som transporteres i norske farvann.
Kystdirektoratet har imidlertid tilgang på flere
databaser med opplysninger om kjemikalier. Dersom detaljerte opplysninger
for enkeltstoffer ønskes, kan Fiskeri- og kystdepartementet
gjennom Kystdirektoratet være behjelpelig med å fremskaffe
datablader for disse stoffene. Det bes i så fall om at
komiteen spesifiserer hvilke stoffer det er ønskelig med
nærmere informasjon om.