4.1 Sammendrag

Studier viser at feilmedisinering i større eller mindre grad oppstår i om lag 20 prosent av alle behandlingsforløp hvor legemidler benyttes. Undersøkelser fra Norge og Sverige indikerer at så mye som 5-10 prosent av alle sykehusinnleggelser på indremedisinske avdelinger kan tilbakeføres til feilaktig legemiddelbruk. For pasientene er konsekvensen av feilaktig legemiddelbruk manglende effekt, bivirkninger, dårligere mestring av sykdom, redusert livskvalitet og økt dødelighet. Konsekvenser for samfunnet er dårlig ressursutnyttelse grunnet flere sykehusinnleggelser, unødvendig behandling og økt sykefravær. Undersøkelser kan tyde på kostnader på grunn av dette opp mot 5 mrd. kroner. På denne bakgrunn ser departementet behov for tiltak som bidrar til å sikre at pasientene følger den foreskrevne legemiddelbehandlingen, og som styrker helsetjenestens oppfølging av legemiddelbruk.

For å styrke oppfølgingen av legemiddelbruk på pasientnivå vil departementet:

• – videreføre arbeidet med en handlingsplan for sikrere legemiddelbruk

• – kartlegge hvilke forhold som fører til manglende etterlevelse av legens forskrivning hos pasienter med langvarig eller omfattende legemiddelbruk

• – vurdere om det ut fra risikovurderinger er grunnlag for økt tilsynsaktivitet for håndtering og anvendelse av legemidler i helsetjenesten

• – gi systematisert informasjon til kommuner og helsepersonell som kan fremme riktigere legemiddelbruk

• – sørge for at universitetene og høyskolene blir oppfordret til å gjennomgå utdanningene med sikte på en opplæring som fremmer riktig legemiddelbruk

• – utforme en informasjonsstrategi som styrker legenes fokus på bedre oppfølging av pasienters legemiddelbruk

• – be Sosial- og helsedirektoratet og Statens legemiddelverk om at det i veiledninger om riktig legemiddelbruk gis råd om oppstart av legemiddelbehandling, herunder behov for utprøving og doseopptrapping

• – oppsummere kunnskap om og formidle informasjon om bruk av farmasøyt på sykehusposter

• – vurdere tiltak for å styrke helsepersonells opplæring om legemidler og håndtering av disse

• – starte pilotprosjekter for gjennomgang av utsatte pasienters legemiddelbruk i sykehus, syke- og aldershjem, hjemmesykepleien og apotek

• – informere kommuner og spesialisthelsetjenesten om mulighetene ved multidosepakking av legemidler

• – fjerne forbudet mot å benytte pasientens multidosepakkede legemidler i sykehus og på sykehjem

• – etablere et pilotprosjekt for å gi oversikt over forbrukernes legemiddelbruk, med utgangspunkt i reseptopplysninger som allerede er registrert i det enkelte apotek

• – arbeide for å gjøre alle pakningsvedlegg tilgjengelige for helsepersonell og pasienter via Internett og journalsystemer

• – oppdatere og harmonisere legemidlenes preparat­omtaler og pakningsvedlegg

• – legge til rette for at pasienter med særlig behov for legemiddelbehandling får nødvendig og lettfattelig informasjon om legemidler fra Statens legemiddelverk og Helsebiblioteket

• – ta initiativ til å utvikle et samarbeid om pasientinformasjon med myndighetene i andre land

• – opprette en kontaktflate mot pasientorganisasjonene for å formidle regelmessig informasjon om nye legemidler, effekter, bivirkninger og refusjonsstatus

• – utrede en ordning for pasientrapportering av legemiddelbivirkninger

4.2 Komiteens merknader

Komiteen mener ut fra de tall som foreligger om feilmedisinering at det er et klart behov for å forbedre legemiddelbruken. 20 prosent feilmedisinering i alle behandlingsforløp utgjør et risikomoment for legemiddelskader, og det betyr store samfunnsmessige kostnader.

Komiteen gir derfor sin støtte både til programmer for sikrere legemiddelbruk og for økt tilsyn med håndtering og anvendelser i helsetjenesten. Dette må avspeile seg i videre- og etterutdanningen av helsepersonell på alle nivå.

Komiteen viser også til tiltak i Danmark med legemiddelgjennomgang med spesielle pasientgrupper, som har gitt pasientene helsegevinst og store innsparinger i legemiddelutgifter. Lignende tiltak bør gjennomføres hos oss, slik det også varsles i meldingen.

Komiteen vil i denne sammenheng vise til meget vellykkede opplegg med "astmaskole" som ga denne pasientgruppen færre sykehusinnleggelser, bedre mestring av sykdommen og økt livskvalitet. Komiteen mener at opplegget med astmaskoler videreføres slik at vedlikehold og videreutvikling skjer i et nært samspill mellom astmaskolen og de involverte helseforetak. Komiteen vil ellers understreke at arbeidet med pasientopplæring skjer i et tettest mulig samarbeid med pasientorganisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Nasjonal plan for Astmaskoler er organisert som en stiftelse, med formål å utarbeide og vedlikeholde opplæringsmateriell for mennesker med astma, samt å bistå med veiledning av helsepersonell. Arbeidet har i en utviklingsfase 1998-2002 hatt et budsjett på 2-3 mill. kroner per år med støtte fra Norges Astma- og Allergiforbund, Stiftelsen Helse og Rehabilitering, flere farmasøytiske firmaer, Den norske lægeforening og fra daværende Sosial- og helsedepartementet. Disse medlemmer viser til at ansvaret for opplæring av pasienter fra 1. januar 2002 har vært en av hovedoppgavene for helseforetakene, og forutsetter at helseforetakene også ivaretar dette i forhold til pasienter med astma. Det materialet som er utviklet gjennom astmaskolene, bør kunne benyttes i dette arbeidet. Det er etablert lærings- og mestringssentre i alle helseforetak, og disse arbeider etter de samme prinsippene som astmaskolene. Disse medlemmer påpeker at god pasientopplæring reduserer pasientenes plager og sikrer hensiktsmessig medisinbruk.

Komiteen viser til at det i meldingen redegjøres for bruk av multidose, noe som betyr målrettet innsats mot de pasienter med størst behov og som i stor grad vil fjerne uheldig og feil legemiddelbruk. Multidoser brukes i langt mindre grad enn det som kunne være formålstjenlig. Årsaken er trolig ekstra kostnader ved multidosepakking. Komiteen viser til at departementet gjennom Sosial- og helsedirektoratet vil sette i gang informasjon overfor kommuner og spesialisthelsetjenesten om multidosepakking av legemidler. Det redegjøres i meldingen for et stort innsparingspotensial. Ut fra dette og utsiktene til helsegevinst hos brukerne, mener komiteen at myndighetene må legge til rette for mye mer bruk av multidosepakninger.

Komiteen viser til det som er sagt i stortingsmeldingen om svært høy grad av feilaktig legemiddelbruk, der det påpekes at konsekvensene er manglende effekt, bivirkninger, dårlig mestring av sykdom, redusert livskvalitet og økt dødelighet. Dette er ikke minst tilfellet i den kommunebaserte omsorgen og pleien.

Komiteen er blitt gjort kjent med at det finnes tekniske hjelpemidler som gjør bruken av multidose sikrere, og som dermed kan være med på å redusere problemene ved feilbruk av legemidler. Komiteen ber derfor om at departementet tar dette med i sin vurdering og avklarer finansiering av slike hjelpemidler, eventuelt i et samspill mellom kommunene og Rikstrygdeverket.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan en skal få tatt i bruk multidosepakninger i større grad enn hva som nå er tilfellet, bl.a. ved å sikre finansiering av merutgifter i forbindelse med dette tiltaket."

Komiteen støtter departementet i at en fjerner forbudet mot å benytte pasientens multidosepakkede legemidler i sykehus og på sykehjem.

Komiteen viser til at bruk av multidosepakninger kan gi innsparinger for kommunene gjennom mer effektiv legemiddelbruk og frigjøring av omsorgspersonell til andre oppgaver. Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2003 å innføre et stimuleringstilskudd for delvis dekning av multidosepakking i de kommunale hjemmetjenestene. Komiteen viser også til at Helse- og omsorgsdepartementet skal bidra til økt kunnskap om mulighetene ved bruk av multidose.

Komiteen har merket seg at bl.a. pasientorganisasjoner har tatt opp spørsmålet om at pakningsvedleggene til legemidlene er vanskelig å forstå. Dette er meget uheldig, og det må stilles strengere krav til lesbarhet av pakningsvedleggene. Dette er avgjørende for riktig bruk av legemidler.

Komiteen ber Regjeringen sørge for at foreliggende retningslinjer som skal sikre lesbarheten av pakningsvedlegget til legemidlene, blir fulgt.

Komiteen merker seg at departementet på fire områder vil igangsette pilotprosjekter for gjennomgang av legemiddelbruk med pasienten. Komiteen synes dette er positivt, idet slike gjennomganger med stor sannsynlighet vil kunne gi den enkelte pasient bedre helse gjennom bedre legemiddelbruk samt påføre den enkelte pasient og samfunnet lavere legemiddelkostnader. Komiteen vil påpeke at det allerede er gjort undersøkelser i andre nordiske land som har vist at det er et stort effektiviseringspotensial på dette området, og at det derfor er viktig å få igangsatt disse pilotprosjektene hurtig.

Komiteen har merket seg Regjeringens syn i forhold til krav til farmasøyters utdanning, der ingen med cand. pharm.eksamen fra før 1995 eller med den nåværende reseptarutdanningen anses å ha tilstrekkelig kompetanse til å foreta en gjennomgang av pasienters legemiddelbruk med denne utdanningen alene. Komiteen er enig i at det må stilles krav til at farmasøyter med utdanning fra før 1995 holder seg faglig oppdatert, men vil understreke at dette krav også i like stor grad må gjelde i forhold til de masterkandidater i farmasi som utdannes i dag.