Forskrivning av legemidler til den enkelte pasient
er med noen få unntak forbeholdt leger. Det framholdes
at en lege som forskriver et legemiddel til en pasient, på den
ene siden skal yte pasienten best mulig medisinsk behandling og
på den annen side bidra til at samfunnets begrensede ressurser
blir brukt på en forsvarlig måte. Det påpekes
at et tiltak som er til pasientens beste, også kan være
riktig ut fra et overordnet samfunnsperspektiv, men at valget av
det medisinsk sett beste alternativet for pasienten i noen tilfeller
kan medføre så liten tilleggsnytte i forhold til
et rimeligere alternativ at samfunnets ressurser ikke blir utnyttet
effektivt.
Det redegjøres for legemiddelindustriens
påvirkning av forskrivningspraksis og for de normene som
styrer relasjonene mellom helsepersonell og industrien.
Det uttales at behovet synes å være
stort for å styrke tilliten til at legemiddelindustri og
helsepersonell opptrer slik at det fremmer riktig legemiddelbruk.
Departementet mener at for at myndighetene og befolkningen skal
kunne stole på at legen foretar valg av terapi på bakgrunn
av et balansert beslutningsgrunnlag, må samspillet med
industrien:
– ikke være
utilbørlig påvirket av tette relasjoner eller økonomisk
vinning
– være åpent
for innsyn fra myndigheter og allmennheten
– baseres på respekt
for at helsepersonell må ta ansvar ikke bare for den enkelte
pasient, men også for en riktig bruk av samfunnets ressurser
For å styrke tilliten til legenes forskrivning
vil departementet:
– stille
klarere krav, legge til rette for åpenhet og bidra til
at legene får balansert informasjon om legemidlene
– utarbeide en forskrift som presiserer
helsepersonellovens forbud mot ytelser som er egnet til å påvirke
helsepersonells tjenestlige handlinger på en utilbørlig
måte
– utrede behovet for å forskriftsfeste
regler om bortfall av forskrivningsrett på folketrygdens
regning ved overtredelse av helsepersonelloven § 9 som setter
forbud mot gaver i tjenesten
– forskriftsfeste at kopi av faglige
presentasjoner om legemidler betalt av legemiddelindustrien og avholdt
i nærmere definerte perioder skal sendes elektronisk til
Statens legemiddelverk
– i samarbeid med Rådet
for legemiddelinformasjon vurdere hvordan selvjustis med markedsføring
av legemidler kan gjøres mer effektiv.
– utarbeide en strategi for offentlig
tilsyn med markedsføring
– følge opp at det etableres
retningslinjer og systemer på RHF- nivå og foretaksnivå som
regulerer forholdet mellom legemiddelindustrien og legene på en
mer tydelig måte enn i dag
– i større grad publisere
vedtak fattet ved brudd på markedsføringsreglene
– gjennomgå mulige utdanningstiltak
med sikte på å iverksette tiltak som bidrar til
riktig legemiddelforskrivning, økt kunnskap om legemiddeløkonomi og
om regelverket for offentlig finansiering av legemidler
– oppfordre universitetene til å gjennomgå innholdet i
grunnutdanningen for å styrke riktig legemiddelforskrivning
Komiteen mener det er svært
viktig at tilliten til legers forskrivningspraksis styrkes. Selv
om det ofte ikke er grunn til å hevde at det kan være
for tette bindinger mellom leger og legemiddelindustri, så er
dette ut fra undersøkelser en allmenn oppfating. Komiteen viser
til at det i meldingen redegjøres for en undersøkelse
av legers holdning og praksis utført av Legeforeningens
forskningsinstitutt. Der indikeres det at sju av ti leger mener
at legers videre- og etterutdanning ville bli dårligere
uten bidrag fra legemiddelindustrien. Om lag halvparten av legene
var enige i at de lot seg påvirke av markedsføring.
Selv om dette ikke lar seg overføre
direkte på forskrivningspraksis, så illustrerer
dette at en skal være bevisst på slike virkninger.
Dette kan også vise at myndighetenes innsats har vært
for svak innenfor dette området.
Komiteen har dog merket seg at
det i meldingen redegjøres for mange tiltak fra alle parter,
myndighetene, helsepersonellet og legemiddelindustrien.
Komiteen har i denne sammenheng
merket seg omforente normer som styrer relasjonene mellom helsepersonell
og industrien. Dette skjer bl.a. gjennom helsepersonelloven, pasientrettighetsloven
og legemiddelloven. Den siste regulerer legemiddelindustriens markedsføring
av legemidler. Dessuten er det kjent, og også omtalt i
meldingen, at Legeforeningen og Legemiddelindustriforeningen har
etiske regler for sitt forhold.
Komiteen har merket seg de tiltak
som settes i verk for å sikre legenes kompetanse til riktig
legemiddelforskrivning.