Det redegjøres for industriens forskning
på legemidler, for forskning i Norge og for det offentliges
rolle i industriens forskning. Når det gjelder offentlig
finansiert forskning på legemidler, understrekes det at
det offentlige bør konsentrere sin forskningsinnsats på områder
av særlig samfunnsinteresse og som ikke i tilstrekkelig
grad blir ivaretatt av industrien.
Departementet mener at samfunnet spesielt vil
ha interesse av at forskningen finner fram til informasjon om følgende
forhold knyttet til legemidler:
– Sammenligning
av effekt og bivirkninger for legemidler med samme bruksområde
– Legemidlers nytte i forhold
til andre terapialternativer
– Hvordan ulike pasienter reagerer
på et legemiddel (effekt og bivirkninger)
– Legers forskrivningspraksis
og denne praksisens forhold til refusjonssystemet
– Pasientenes etterlevelse av
behandlingen
– Kjønnsforskjeller ved
bruk av legemidler
– Bruk av legemidler hos barn
For å styrke forskning på legemidler
vil departementet:
– legge
praktiske forhold til rette for industridrevet forskning i Norge
– videreføre deltakelsen
i "European and Developing Countries Clinical Trial Partnership"
for å fremskynde utviklingen av ny behandling for HIV/AIDS,
malaria og tuberkulose i utviklingsland
– konsentrere offentlig forskningsinnsats
på områder av særlig samfunnsinteresse
og som legemiddelindustrien ikke ivaretar, særlig etter
at legemidler er tatt i alminnelig bruk
– styrke forskning på forskrivning
og bruk av legemidler
– utrede organisering og finansiering
av forskning på legemiddelforskrivning, herunder hensiktsmessig omfang
og forholdet til Norges forskningsråd
– utrede hvordan offentlige kliniske
studier til bruk ved vurdering av refusjonsstatus bør organiseres og
finansieres, herunder behovet for en avgift pålagt legemiddelindustriens
omsetning av blåreseptlegemidler
– informere de øvrige
nordiske landenes myndigheter om utredningen av forskning knyttet
til vurdering av refusjonsstatus og invitere til samarbeid
Komiteen merker seg at det i
meldingen redegjøres for status i forskningen og den delingen
en har mellom industriens forskning på legemidler og den
offentlige forskningen som i hovedsak går på legemiddeleffekt,
bivirkninger, bruksområde, forskrivningspraksis, pasientadferd,
kjønnsforskjeller osv. Den offentlige bevilgningen til
forskning blir meget beskjeden sammenlignet med industrien som i
2003 brukte ca. 1 mrd. kroner til forskningsformål.
Komiteen understreker at den
offentlige forskningsinnsatsen må intensiveres
på de områdene som nå er prioritert.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at det må legges til rette
for å heve norsk kompetanse på legemiddelbehandling
til barn. Dette kan bl.a. skje ved å bygge på de
fagmiljø som nå finnes ved flere sykehus i Norge,
og slik at det etableres et nasjonalt tverrfaglig kompetansenettverk
der nødvendige ressurser stilles til disposisjon for å drifte
og vedlikeholde slik kompetansebygging hos vårt helsepersonale.
Flertallet viser til en faglig
artikkel i Tidsskriftet for Den norske lægeforening nr.
11 2005 der det bl.a. står:
"Halvparten av all legemiddelbehandling av barn i sykehus
skjer uten at legemidler har vært testet eller godkjent
til bruk hos barn. To tredeler av innlagte barn vil få ett
eller flere legemidler som ikke er godkjent til slik bruk, såkalt
"offlabel"-bruk. Problemet er spesielt stort i pediatrisk intensivbehandling.
I primærhelsetjenesten er opptil 35 prosent av legemidlene
som forskrives til barn, uten formell godkjenning. Hovedårsaken til
at så mange legemidler til barn ikke har vært
testet på barn, er at dette vanligvis er lite lønnsomt
for farmasøytisk industri."
Flertallet mener at dette er
meget alvorlig informasjon, og mener at dette må tas i
betraktning når en skal følge opp de føringer
som legemiddelmeldingen legger for den framtidige legemiddelpolitikken
i landet vårt. Flertallet viser i denne
sammenheng til den breie omtale som gjøres i legemiddelmeldingen
av meget omfattende feilbruk av legemidler. Det er dessuten grunn
til å understreke at barn i denne sammenheng ikke er små voksne.
Fra faglig hold hevdes det at feilbruk og feildosering av legemidler
får større konsekvenser for barn fordi organene
ikke er ferdig utviklet.
Flertallet viser til at det i
EU nå foreligger en særskilt forordning om legemidler
til barn som skal legges fram til sluttbehandling, og som dermed
får rettsvirkning for hele EØS-området.
Det er all grunn til at også vi forbereder oss på dette.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
forholdene til rette for å heve norsk kompetanse på legemiddelbehandling til
barn gjennom å etablere et nasjonalt tverrfaglig kompetansenettverk."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Regjeringen inntar en meget passiv holdning hva gjelder forskning.
Det er etter disse medlemmers mening nødvendig
at vi også i Norge øker vårt bidrag til
medisinsk forskning betydelig. De prosjekter som en tar for seg
i meldingen, bærer i stor grad preg av å være
kontrolltiltak knyttet til forskrivningspraksis og bruk og ikke
bidrag til å kunne utvikle nye legemidler og fremtidsrettede
behandlingsmetoder. Disse medlemmer er av den oppfatning
at man i Norge burde satset mer ressurser blant annet innen gen-
og bioteknologisk forskning, da vi er et lite og gjennomsiktig samfunn
med gode helseregistre. Disse medlemmer ønsker
på denne bakgrunn å fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2006 legge frem en handlingsplan for økt medisinsk
forskning i Norge".
Disse medlemmer har merket seg
at selv om det foregår svært lite forskning på legemidler
i Norge dersom en ser bort ifra det som dreier seg om mer klinisk utprøving,
så er det likevel grunn til å rette søkelyset mot
de bedriftene som har valgt å forske fram og produsere
legemidler i Norge. I den forbindelse kan det være grunn
til blant annet å nevne det arbeidet som bedriften Pronova
Biocare med sine ca. 150 ansatte bedriver. Denne bedriften har klart å utvikle
et legemiddel som brukes etter hjerteinfarkt og for behandling av
høyt fettinnhold i blodet. Dette er et legemiddel som allerede
har fått innvilget refusjon i en rekke land i Europa, men
ikke i Norge. Disse medlemmer finner det underlig
at et norsk utviklet og produsert legemiddel som har fått
refusjon i en rekke andreland i Europa, ikke har fått dette
innvilget i Norge. Disse medlemmer ber om at Regjeringen
retter fokus også mot denne typen problemstillinger da
dette firmaet, og andre, vil kunne bli møtt med argumentet
om hvorfor dette produktet skal få refusjon når
det ikke har det selv i produsentlandet. Det er viktig, slik disse
medlemmer ser det, at forholdene legges til rette slik at denne
typen virksomhet får de rammebetingelser som er nødvendige.
Disse medlemmer vil presisere
at dette ikke dreier seg om å fravike de regler og retningslinjer
som legges til grunn for godkjenning av legemidler i Norge for å favorisere
norske produkter, men snarere at en finner det underlig at mens
andre europeiske land har godkjent bl.a. dette legemidlet for refusjon,
så avventes dette i Norge. Det må etter disse
medlemmers mening være mulig å få til
en mer ensartet europeisk standard for godkjenning og refusjon av
legemidler, og disse medlemmer ber om at Regjeringen
tar et initiativ i så henseende.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det er en kost/nytte-vurdering
av legemidlet som er avgjørende for refusjonsspørsmålet.
Det er ikke anledning til å ta hensyn til industrihensyn
og fremming av salg av norske produkter i utlandet. Dette ville
i så fall innebære at det ble stilt mer lempelige
krav til opptak av norske legemidler for refusjon enn til produkter
produsert i andre land. Dette ville ikke tilfredsstille intensjonen
om effektiv bruk av samfunnets ressurser og god sikkerhet for pasientene.
Et eventuelt opptakskriterium som forskjellsbehandler norske og
utenlandske legemidler, vil også kunne ha en konkurransevridende
effekt og derfor være i strid med EØS-avtalens
artikkel 11 om handelshindringer.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har fremlagt St.meld. nr. 20 (2004 -2005) "Vilje til
forskning", som setter ambisiøse mål
for å gjøre Norge til en ledende forskningsnasjon.
Regjeringen vil øke offentlig forskningsinnsats slik at
bevilgninger over statsbudsjettet, inkludert avkastningen fra Forskningsfondet, vil
få en realvekst på 5,8 mrd. kroner frem til 2010. Regjeringen
vil foreslå 14 mrd. kroner ekstra i Forskningsfondet
i 2006, slik at samlet kapital i fondet blir 50 mrd. kroner. Videre
viser disse medlemmer til at
Helse- og omsorgsdepartementethar utarbeidet
en egen forskningsstrategi for perioden 2005-2010. Strategien er
en samling av målsettinger for forskning og gir et helhetlig
bilde av utfordringene på helseområdet. Videre
viser disse medlemmer til at Norges forskningsråd
arbeider med forslag til nye forskningsprogrammer innenfor området
Medisin og helse med oppstart 2006. Nærings- og handelsdepartementet
har også enkelte forskningsprogrammer for å stimulere
til slik forskning i en næringspolitisk sammenheng.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at psykiske lidelser er ett
av våre alvorligste helseproblemer. Behandlingsapparatet
er sprengt, og mange får ikke den behandlingen de har krav
på. I tillegg kommer at enkelte medisiner mot psykiske
lidelser, som de antidepressive SSRI-medisinene eller "lykkepillene", har
vist seg å kunne ha alvorlige bivirkninger, som økt selvmordsfare,
som har gjort at den europeiske legemiddelmyndigheten EMEA (European
Medicines agency) den 25. april 2005 advarte mot å skrive
ut slike medisiner til barn og unge. De langsiktige virkningene er
heller ikke kjent.
Det er derfor etter flertallets syn
viktig at helsevesenet er åpent for at nye behandlingsmetoder
kan være til hjelp for mange med psykiske lidelser. Det
har i mange tiår vært forsket på hvordan
mangel på mineraler og vitaminer kan innvirke på folks
psykiske helse, og det er gjort mange studier som har påvist
hvordan tilførsel av bestemte mineraler og vitaminer har
bedret psykiske lidelser. I den senere tid er det også kommet bredspektrede
mineral- og vitaminsammensetninger som er rapportert å ha
gitt positive resultater for mange med psykiske lidelser. Det er
gjort noen forskningsprosjekter som har vist til dels oppsiktsvekkende
gode resultater, men de er ikke omfattende og mange nok til at det
kan trekkes noen sikre vitenskapelige konklusjoner om hvor stor
virkningen er.
Siden dette er en behandlingsform som kan vise
seg å ha et stort potensial for å hjelpe mange
med psykiske problemer og uten de bivirkninger psykofarmaka medfører,
vil flertallet anmode departementet om å medvirke
til at det blir iverksatt forskning på virkningen av slike
produkter.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å medvirke
til at det igangsettes forskning samt at internasjonal forskning gjennomgås,
knyttet til bruken av mineraler og vitaminer i behandlingen av mennesker
med psykiske lidelser."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti understreker at helsetjenesten og
myndighetene kontinuerlig bør vurdere nytteverdien av medikamentell
behandling i forhold til andre former for behandling, også i
forhold til psykisk syke barn. Disse medlemmer forutsetter
imidlertid at nye behandlingsformer underlegges nødvendig kvalitetskontroll,
slik at pasientsikkerheten ivaretas.