Av kapittel 3 i meldinga går det fram
at IKT gir høgare produktivitet og auka velferd.
IKT er ei sentral drivkraft i økonomien.
Nylege EU-data viser at IKT-sektoren representerer 5 pst. av landas bruttonasjonalprodukt,
men driv 25 pst. av den totale veksten i samfunnet og 40 pst. av
produktivitetsveksten. IKT er ein gjennomgripande teknologi som
bidrar til å auke produktiviteten i ei rekkje sektorar
og næringar, alt frå fôring i oppdrettsnæringa,
via automatisering i industrien til drastiske endringar i vidt forskjellige
servicenæringar som varehandel, bank og forsikring. I tillegg
er teknologien ein mogleggjerar for ein meir effektiv og betre offentleg
tenesteproduksjon. Og jo høgare produktivitetsveksten er,
jo meir kan vi ta ut i form av auka velferd.
Generelt kan utviklinga i og bruken av IKT seiast å påverke
den økonomiske veksten gjennom tre kanalar:
1. Innovasjonar i IKT-næringa
som blant anna omfattar datamaskinar, programvare og kommunikasjonsutstyr,
gir auka produktivitetsvekst i denne industrien.
2. Produktivitetsvekst i IKT-næringa
fører til lågare prisar og betre kvalitet på IKT-utstyr.
Det gjer det lønnsamt for næringslivet elles å auke
investeringane i IKT-utstyr. Med meir og betre utstyr kan produksjonen
per arbeidar auke hos brukarane av IKT.
3. Produktivitetsvekst som resultat av
meir effektiv bruk av IKT i næringslivet. Dette kan vere
effektiv bruk av IKT gjennom nye tenester, endra forretningsmodellar
og organisasjonsmessige tilpassingar.
Det er venta at Europa i framtida vil hente
dei største gevinstane frå meir effektiv bruk
av IKT.
OECD peiker på at IKTs stadig aukande
betydning for verdiskaping, inneber at politikarar bør
etablere slike rammevilkår at næringslivet maktar å hente
ut gevinstane som er knytte til effektiv bruk av teknologien. Politikk
for å auke utbreiinga av IKT i næringslivet er
ikkje tilstrekkeleg. Politikken må òg rettast
inn mot å skape gode vilkår for vekst og innovasjon.
Komiteen vil vise til at teknologiske
løsninger bidrar til å produsere varer og tjenester
mer effektivt enn før. Jo høyere produktivitetsveksten
er uten økt bruk av ressurser, jo mer gevinster vil vi
kunne ta ut i form av f.eks. økt lønn eller fritid.
Komiteen vil peke på viktigheten
av å legge til rette for å skape gode vilkår
for vekst og innovasjon gjennom blant annet styrking av IKT-forskning
i offentlig sektor og forskningsmiljøene og i næringslivet.
Et viktig virkemiddel for å stimulere til FoU i næringslivet
har vært Skattefunn-ordningen. Når Skattefunn
skal evalueres, vil komiteen trekke fram at ordningen
har fungert godt for IKT-næringen, ikke minst for små og
mellomstore bedrifter. I tillegg vil komiteen understreke
viktigheten av at offentlig sektor investerer i IKT-utstyr og IKT-kompetanse
for å legge til rette for en mer effektiv bruk av IKT i
den enkelte sektor og på tvers av sektorene, og i det offentliges
kommunikasjon med innbyggere og næringsliv, som bidrag
til produktivitetsveksten i Norge.
Komiteen vil vise til "Lisboa-strategien"
og at Norge har en offensiv politikk for å møte
utfordringene knyttet til globalisering.
Internett er blitt verdens viktigste faste infrastruktur, og komiteen vil
derfor framheve betydningen av å inkludere alle grupper
slik at ingen møter stengsler, men kan ta i bruk grenseløse
muligheter i verdensveven.
Komiteen støtter Regjeringens
syn om at reguleringer og politikk som hovedregel skal være
teknologinøytral. Samtidig er det viktig at myndighetene
initierer teknologiske løsninger som bidrar til å inkludere hele
befolkningen og til å nå prioriterte samfunnsmål innenfor
velferd, innovasjon, kunnskap og miljø.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil trekke fram
IKT-sektorens fundamentale betydning for produktivitetsveksten i økonomien.
Norge kan ikke konkurrere globalt gjennom lave lønninger,
men gjennom å satse på kunnskap, teknologiske
løsninger, velferdsstat og høy produktivitet.
IKT er et avgjørende virkemiddel også for å videreutvikle
"den nordiske modellen".
Flertallet vil spesielt trekke
fram at IKT er et viktig virkemiddel for å utvikle en grønn
kunnskapsøkonomi. Miljøorganisasjonen WWF har
for eksempel beregnet at det er mulig å oppnå betydelige
kutt i utslipp av klimagasser gjennom å satse på IKT-løsninger
som videokonferanser, telekonferanser, distansearbeid, e-handel
og nye tekniske metoder. Intelligente transportsystemer (ITS) trekkes
også fram som et virkemiddel for å redusere klimautslipp
fra samferdselssektoren. I nordområdepolitikken vil IKT
spille en viktig rolle innenfor forskning, overvåking og
forvaltning av klima, natur og miljø.
Flertallet mener IKT må løftes
fram som et verdifullt virkemiddel i miljøpolitikken.