4.1 Sammendrag

Av kapittel 4 i meldinga går det fram at alle skal kunne delta i informasjonssamfunnet.

Noreg ligg i verdstoppen med omsyn til utbreiing av IKT i samfunnet. Dette gir lettare tilgang til tenester og informasjon, offentleg som privat, for alle dei som er ein del av informasjonssamfunnet. IKT gir mange nye moglegheiter. Nettopp derfor er det om å gjere å leggje til rette for dei som av forskjellige grunnar står utanfor informasjonssamfunnet, anten det er sjølvvald eller ikkje. Tilgang til og bruk av IKT, i eit samfunn i rask forandring, er eit verkemiddel for å oppretthalde grunnleggjande prinsipp som deltaking og inkludering.

Det er særleg tre føresetnader som ligg til grunn for Regjeringas arbeid med digital inkludering; digital tilgang, universell utforming og digital kompetanse.

Med bakgrunn i dette ser Regjeringa behov for blant anna:

• – å sikre heile landet eit tilbod om tilknyting til breibandsnett,

• – å satse på universelt utforma teknologi,

• – å styrkje satsinga på digital kompetanse i befolkninga, og

• – å styrkje satsinga på IKT i utdanninga.

Tilgang til nett, utstyr og innhald - den digitale allemannsrett

Digital tilgang dreier seg først og fremst om å sikre alle eit godt tilbod om høghastigheitsnett. Bustad skal ikkje vere avgjerande for om du kan delta i informasjonssamfunnet eller ikkje. Derfor føreslår Regjeringa auka løyvingar til breiband i 2007.

Høykom er eit sentralt verkemiddel som skal hjelpe til å støtte opp under måla frå Soria Moria-erklæringa. Ordninga byggjer på tilskot etter søknad.

Universelt utforma løysingar

Universell utforming av IKT-løysingar er ein føresetnad for at alle skal kunne delta. Det er eit klart mål for Regjeringa at all teknologisk utvikling med IKT innan offentleg sektor skal byggje på universelt utforma løysingar, det gjeld automatar så vel som PC-løysingar. Privat sektor blir oppfordra til å gjere det same.

Digital kompetanse

Digital kompetanse i heile befolkninga er essensielt. Regjeringa vil derfor auke fokuset på digital kompetanse, og leggje betre til rette for utsette grupper som eldre og dei utanfor arbeidslivet, grupper som i dag heng etter når det gjeld tilgang til elektroniske løysingar. Men elevar og arbeidstakarar må òg utvikle sin digitale kompetanse gjennom skule og arbeidsliv, og på den måten bli kritiske mediebrukarar. Satsinga på IKT i skuleverket blir styrkt ytterlegare. Viktige element er å sikre tilgang til PC og Internett for alle elevar og læra­rar, og å auke bruken av digitale læremiddel. Regjeringa har som mål at norsk skule skal vere ein føregangsskule i verda når det gjeld bruk av IKT i undervisning og læring. Men samtidig er det viktig å fokusere også på andre arenaer for tileigning av kompetanse. Frivillige organisasjonar speler ei nøkkelrolle i dette arbeidet, det same gjer biblioteka og offentlege kontor som eksempelvis NAV. Digital kompetanse er ikkje noko ein tileignar seg ein gong for alle, slik som det å sykle eller symje.

Godt digitalt innhald er ein nøkkel til kunnskap, og Regjeringa vil derfor fokusere på slik tilgang. Det er viktig å gjere tilgangen til innhald, eksempelvis frå Nasjonalbiblioteket, NRK og andre kunnskapskjelder, så enkel som mogleg.

Regjeringas tiltak

• 1. Breiband i heile landet:

  Regjeringa vil sikre dei siste 4-5 prosentane av innbyggjarane eit breibandstilbod. Dei auka midlane til breibandsutbygging skal gå til auka utbygging i distrikta og vil bli fordelte gjennom Høykom-ordninga. For 2007 legg Regjeringa opp til ei total løyving på om lag 122 mill. kroner, den største løyvinga til Høykom nokon gong. Av desse midlane skal 100 mill. kroner øyremerkjast ­distriktsområde utan eksisterande breibandstilbod. Det offentlege skal bidra til utvikling og utbygging gjennom vedvarande sterk etterspørsel etter breibandstenester. Utgangspunktet for breibandspolitikken skal framleis vere at det er marknads­aktørane som skal etablere nett og tenester. Styresmaktene skal berre understøtte utviklinga der marknaden sviktar.

• 2. Offentlege verksemder skal bidra til tilgang på utstyr:

  Det skal satsast vidare på biblioteka si rolle som formidlar av rettleiing og tilgang til elektroniske tenester. Alle relevante offentlege kontor bør ha publikumsterminalar tilgjengelege og kunne gi rettleiing i bruk av sine elektroniske tenester.

• 3. Satsing på IKT i skulen:

  Det skal leggjast til rette for auka bruk av digitale læremiddel. Over tid skal dette medverke til reduksjon av elevanes utgifter til læremiddel. Skulen si rolle i arbeidet med utjamning av mellom anna digitale skilje vil bli behandla i ei eiga stortingsmelding om utdanning som verkemiddel for sosial utjamning. Det skal leggjast til rette for ei identitetsforvaltning for grunnopplæringa som byggjer på Feide-prosjektet.

• 4. Den digitale allmenningen:

  Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil saman med aktuelle departement som til dømes Kultur- og kyrkjedepartementet og Kunnskapsdepartementet greie ut om det er mogleg å kjøpe fri forskjellig opphavsrettsleg verna materiale, slik at ein på sikt kan gjere ein digital allmenning tilgjengeleg for befolkninga. Kunnskapsdepartementet vil i samarbeid med Kultur- og kyrkjedepartementet leggje til rette for pedagogisk tilrettelegging av nasjonalarven.

• 5. Universelt utforma offentlege elektroniske tenester:

  Regjeringa vil følgje opp forslaget frå Syseutvalet i NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet, og fremje forslag om ein ny ikkje-diskriminerings- og tilgjengelegheitslov. Regjeringa ønskjer at offentlege elektroniske tenester skal ha universell utforming dersom ikkje spesielle forhold gjer det umog­leg. Fornyings- og administrasjonsdepartementet greier ut konsekvensane av å ta IKT inn i denne lova.

  Under leiing av Fornyings- og administrasjonsdepartementet skal relevante kompetansemiljø utvikle rettleiingar og detaljering av standardar og krav for universell utforming av IKT. I dette arbeidet må ein også utarbeide indikatorar for korleis universell utforming skal takast i bruk.

  Når tenlege indikatorar for universell utforming av IKT ligg føre, vil ein vurdere å ta dei inn i offentlege rapporteringssystem som KOSTRA og det nye StatRes.

• 6. WAI-kriteria ved utvikling av offentlege nettstader:

  Ved all nyutvikling eller omfattande vidareutvikling av offentlege nettstader blir offentlege verksemder oppfordra til å følgje WAI-kriteria (jf. det internasjonale standardiseringsprogrammet for verdsveven) slik dei kjem fram i Noreg.no sine kvalitetskrav for nettstader. Ved tildeling av offentleg støtte til andre nettstader vil Regjeringa også oppmode om at det bør stillast krav om at dei følgjer WAI-kriteria.

  Etatar som ligg under Fornyings- og administrasjonsdepartementet, blir pålagde å nytte WAI-kriteria slik dei kjem fram i Noreg.no sine kvalitetskrav for nettstader, ved nyutvikling eller omfattande vidareutvikling av sine eksterne og interne nettstader.

  Arbeidet med kvalitetsvurdering av nettenester skal trappast opp. Frå 2007 skal også nokre sentrale, private nettstader med stor nytteverdi vurderast av Noreg.no. Noreg.no skal tilby ei merkeordning som synleggjer i kva grad offentlege og private nettstader er utforma etter kriterium for tilgjengelegheit.

• 7. Klårare ansvarsforhold i arbeidet med universell utforming av IKT:

  Organiseringa av det offentlege arbeidet med universell utforming av IKT og elektroniske tenester skal gjennomgåast med sikte på enklare og klårare tilbod og ansvarsforhold. Det skal utarbeidast ein ny handlingsplan for auka tilkomst for personar med nedsett funksjonsevne, der IKT vil få ein sentral plass.

• 8. Stimulere til utvikling av løysingar som gir auka tilkomst til IKT-baserte produkt og tenester:

  Regjeringa ønskjer at satsinga på IT Funk vert vidareført i seks nye år frå 2007.

• 9. Offentlege verksemder skal bidra til digital kompetanseutvikling:

  Offentlege verksemder skal bidra til ei digital kompetanseutvikling i befolkninga, ved i større grad å inngå samarbeid både med arbeidslivet og ideelle verksemder.

  Offentlege kontor med publikumstenester vert oppmoda til å opprette publikumsterminalar og organisere rettleiing for å sikre tilgang til elektroniske tenester for den delen av befolkninga som ikkje har tilgang til datautstyr heime eller på arbeidet.

• 10. Informasjonen som blir gitt til skular, foreldre, unge og forbrukarar knytt til trygg bruk av Internett, skal koordinerast ytterlegare:

  Dette er ei oppfølging av tiltaksplanen "Barn, unge og Internett", ein felles tiltaksplan for tryggare bruk av Internett for barn og unge. Her blir arbeidet med å sikre ein tryggare bruk frå mange departement, underliggjande etatar og verksemder, bransjeorganisasjonar, einskilde aktørar i marknaden og frivillige organisasjonar koordinert og presentert på ein samordna måte.

• 11. Kunnskapsløftet skal følgjast opp:

  Arbeidet med å sikre alle elevar digital kompetanse som ei grunnleggjande ferdigheit, blir følgt opp i tilknyting til innføringa av Kunnskapsløftet. Det same gjeld arbeidet med å sikre alle lærarar nødvendig kompetanse og ferdigheiter til å utnytte IKT i undervisning og læring.

  Universitet og høgskular skal medverke til ei digital kompetanseutvikling blant studentar og fagfolk som ein integrert del av eiga verksemd innanfor utdanning og forsking. Lærestadene skal samspele med nasjonale tiltak som UNINETT og Noregsuniversitetet om å vidareutvikle ein god og effektiv bruk av IKT i norsk høgre utdanning.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen støtter meldingens mål og ambisjoner om digitale muligheter og kompetanse til alle og fornying av offentlig sektor.

Komiteen vil vise til at Regjeringen vil utarbeide en handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne, der IKT vil få en sentral plass. Komiteen mener utfordringene er betydelige på dette området. Komiteen vil be Regjeringen om å prioritere arbeidet med universell utforming.

Komiteen viser til meldingens målsetting om at all teknologisk utvikling innenfor IKT og media skal bygge på universell utforming, og vil be Regjeringen om å prioritere dette arbeidet. Begrepet universell utforming er tatt i bruk innenfor mange av samfunnets områder og det er bestemmelser om universell utforming i lover, forskrifter, handlingsplaner og programmer. Universell utforming er også framhevet i mange politiske dokumenter som en god strategi som skal gjennomføres for å oppnå tilgjengelighet for alle på ulike områder. Dette gjelder for eksempel innenfor samferdsel, teknologi og utforming av det offentlige rom, for å nevne noe. Likevel er vi kommet svært kort på dette området, noe ikke minst de funksjonshemmedes organisasjoner peker på.

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen vil styre utviklingen av rettledning, standarder og krav til universell uforming av IKT. Det er også svært positivt at WAI-kriteriene skal følges i alle etater som er underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Komiteen ser det som naturlig at en beslutning om at etater under FAD er pålagt å bruke WAI-kriteriene, følges opp med sterke føringer slik at alle offentlige virksomheter tar i bruk WAI-kriteriene ved nyutvikling eller omfattende videreutvikling av interne og eksterne nettsteder, og ved tildeling av støtte til andre nettsteder.

Komiteen støtter arbeidet med å skape en digital allmenning gjennom blant annet å kjøpe fri opphavsrettslig vernet materiale og gjøre det tilgjengelig for befolkningen. Komiteen vil spesielt trekke fram at materiale fra Statens kartverk og viktige landsdekkende kulturinstitusjoner som arkiver, biblioteker og museer (ABM) vil være avgjørende for å etablere en digital kunnskapsallmenning.

Komiteen vil peke på at etableringen av en digital allmenning der en legger til rette for digital gjenbruk av informasjon og materiale til ikke-kommersielle formål basert på gratisprinsippet for den enkelte bruker, også vil kunne være med å stimulere til verdiskaping og ny virksomhet basert på dette materialet, slik man har sett i enkelte andre land der man har tilrettelagt for fri bruk av offentlig informasjon og materiale.

Komiteen vil understreke viktigheten av at informasjonssamfunnet er tilrettelagt for alle. Meldingens høye ambisjoner om å gjøre Norge til en ledende kunnskaps- og IKT-nasjon og at ingen skal måtte stå utenfor dette på grunn av faktorer som alder, geografi og økonomi, er bra. Komiteen vil her peke på enkelte utfordringer vi står overfor for å oppfylle disse ambisjonene. Kravene til digital kompetanse i Kunnskapsløftet er en av dem. Norsk skole skal være en foregangsskole i verden i forhold til bruk av IKT i undervisning og læring og pedagogisk IKT-bruk. For å komme dit, må det satses systematisk på kompetanseutvikling av lærerne i egen og elevers bruk og anvendelse av IKT i undervisningen, og av skole­ledere. Det skal være naturlig å bruke IKT i under­visning og studiearbeid både i grunnutdanningen og høyere utdanning. Det må derfor i tillegg til kompe­tanseheving også satses systematisk på investering i utstyr som gjør dette mulig.

Komiteen mener samtidig at det er viktig i et samfunn med økt bruk av teknologi, og der tjenester fra offentlig og privat sektor blir mer og mer digitalisert, å sørge for at alle aldersgrupper har nødvendig digital kompetanse til å delta. Det er derfor nødvendig også å legge til rette for livslang læring og tilgang til utstyr og veiledning av kompetente veiledere som er til stede. Det er store grupper seniorer som ikke er brukere av IKT, eller som har gått ut av arbeidslivet, og som ikke klarer å "henge med" i utviklingen fordi kompetansenivået ikke opprettholdes og utvikles gjennom jevnlig bruk og ny læring, eller som ikke har råd til å betale for dette selv. I tillegg har vi grupper som av andre grunner ikke er brukere av IKT. Det er viktig at disse gruppene også kan ha tilgang til manuelle tjenester og serviceformer når de blir etterspurt, slik at de ikke blir ekskludert fra tjenestene.

Komiteen vil vise til Storbritannia der den britiske regjeringen har etablert et nasjonalt prosjekt for tilrettelegging av digital inkludering, gjennom blant annet opprettelse av kommunale sentra der innbyggerne kan benytte utstyr og få veiledning i bruken av det, og opprettelse av "Home Access Taskforce", i samarbeid med næringsliv og organisasjoner.

Komiteen mener at frivillige organisasjoner, blant annet Seniornett, har en viktig rolle i å fremme digital inkludering og er glad for at Regjeringen støtter opp om dette arbeidet.

Komiteen vil peke på at det digitale biblioteket vil være et viktig samfunnsbyggende prosjekt som både styrker IKT-kompetansen og biblioteket som en arena for kunnskap, kultur, inkludering og samhandling.

Komiteen vil vise til at tilgangen til PC og Internett i hjemmene er svært høy i Norge, men ikke alle har utstyr og kompetanse til å bruke det hjemme. For å sikre digital inkludering der ingen faller utenfor, er det viktig å legge til rette for offentlige møteplasser der alle som ønsker det, kan få tilgang til utstyr og veiledning i å bruke det.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at en møteplass for digital inkludering kan for eksempel være bibliotekene i kommunene der gratisprinsippet rår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at møteplasser for digital inkludering kan for eksempel være NAV-kontorene og bibliotekene i kommunene.

Status og planer for IKT-infrastruktur mv. i skolen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,vil be Regjeringen orientere Stortinget på egnet måte om status og planer for IKT-infrastruktur og opplæring innenfor IKT i grunnskoler og videregående skoler, herunder en vurdering av hvorvidt det bør utvikles normer og standarder for maskinpark og nettilknytning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre stiller seg bak Regjeringens ambisjon om digital kompetanse til alle og fornying av offentlig sektor. Dette betinger at alle har tilgang til infrastruktur for å kunne tilegne seg digital kompetanse og benytte seg av digitale offentlige tjenester.

Disse medlemmer mener at det bør vurderes å opprette en allianse mellom næringsliv, organisasjoner og myndigheter for å sikre dette etter modell av den britiske regjeringsoppnevnte Home Access Taskforce.

Digitale skiller i norsk utdanning kan føre til kunnskapsskiller, og at elever ikke når de kompetansemål de har krav på. Disse medlemmer ber Regjeringen om å iverksette en nasjonal opptrappingsplan mellom nasjonale og lokale utdanningsmyndigheter for å sikre alle minimum infrastruktur i grunnskolen og videre­gående opplæring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er svært viktig for kvaliteten i høyere utdanning at det finnes tilgjengelig og topp moderne IKT-utstyr, og at det er nødvendig med en ekstrasatsing ut over de nødvendige overføringene til universiteter og høyskoler. For at et investeringsløft innenfor IKT ikke skal ha noen negativ innvirkning på norsk økonomi i form av økt fare for inflasjon, vil disse medlemmer legge opp til at IKT-løftet finansieres over utenlandsbudsjettet ved at innkjøpene gjøres i andre land. Disse medlemmer vil vise til utenlandsbudsjettet i Fremskrittspartiets alternative budsjett der det ble foreslått å legge inn 300 mill. kroner til innkjøp av IKT-ustyr fordelt på universiteter og høyskoler basert på antall studenter.

Satsing på IKT-opplæring i skolen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Kunnskapsløftet definerer å kunne bruke digitale verktøy som en av de grunnleggende ferdighetene, og at de nye læreplanene har definert kompetansemål for digitale ferdigheter i alle relevante fag, og videre at det er fastsatt kompetansemål for dette allerede etter 2. klasse, noe som innebærer at opplæring i IKT også gjelder de minste barna.

Flertallet har også merket seg at Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver legger vekt på at "Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap".

Flertallet viser til at gratis læremidler skal innføres i videregående skole fra og med høsten 2007, og at det i denne sammenhengen også er satt av midler til å kunne fremme økt innføring av digitale læremidler. Flertallet understreker at lærere med høy IKT-kompetanse er en forutsetning for god pedagogisk bruk av IKT i skolen, og viser til at IKT-kompetanse derfor er et relevant satsingsområde innenfor den omfattende satsingen på kompetanse som følger av innføringen av Kunnskapsløftet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at kunnskapen om IKT har en enorm betydning for en stor del av arbeidsplassene i Europa. Betydningen av IKT i utdannings- og arbeidslivet vil etter all sannsynlighet bare bli enda større i fremtiden.

Disse medlemmer vil vise til at Kunnskapsløftets krav om digitale ferdigheter i grunnopplæringen, betinger digitalt kompetente lærere og skoleledere. Disse medlemmer har merket seg at det i dag ikke finnes slike kompetansetilbud. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen om å iverksette etter- og videreutdanningstilbud i pedagogisk IKT-bruk for alle lærere, og som en obligatorisk del av førskole- og lærerutdanning. I tillegg bør det iverksettes egen satsing for skoleledere i endringsledelse med fokus på IKT.

Disse medlemmer vil peke på at digitalt innhold er en viktig drivkraft for pedagogisk IKT-bruk og å sikre alle elever digital kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at IKT bør integreres i undervisningen så tidlig som mulig, og vil at det innføres IKT som obligatorisk fag allerede fra 1. klasse i grunnskolen. Det er videre viktig å sikre alle elever i grunnskole og videregående skole tilgang til teknologien, samtidig som det er avgjørende at alle elever får en god opplæring i bruk av IKT.

Disse medlemmer mener at skole-PC bør innføres som en del av skolemateriellet til elever på videregående skole, og at hele grunnutdanningen bør være offentlig finansiert. Disse medlemmer vil også at det arbeides for å fjerne merverdiavgiften på digitale læremidler i grunnopplæring og i høyere utdanning. Disse medlemmer peker også på at IKT-basert læring gir nye muligheter for å øke læringsutbyttet og for å styrke samarbeid mellom hjem og skole i hele grunnutdanningen. Dette forutsetter at PC og bredbånd blir tilgjengelig også i elevenes hjem. Disse medlemmer understreker at også de utfordringer dette gir i en samlet IKT-strategi for offentlig sektor generelt og for utdanningssektoren spesielt, må følges opp av Regjeringen.

Nasjonal språkbank

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de norske språkteknologiske fagmiljøene (universitetene, Forskningsrådet og Språkrådet) står samlet bak et uttalt behov og ønske om at en nasjonal språkbank blir etablert. De fleste land har etablert språkbanker. Flertallet viser til at Norsk språkbank (under etablering) mener at kostnadene ved en nasjonal språkbank vil bli noe mindre enn meldingen antyder, om lag 80 mill. kroner over fem år. Flertallet mener en norsk språkbank er et viktig bidrag til å sikre norsk språk i den digitale tidsalderen, til beste for nordisk språkforskning og for utvikling av programvare basert på norsk tale eller tekst.

Bredbånd til alle - bredbåndsdekning og tallmateriale

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er fornøyd med at bevilgningene til utbygging av bredbånd er økt betydelig, og at det i 2007 er fordelt 122 mill. kroner til prosjekter gjennom HØYKOM-satsingen. Beregninger viser at bredbåndsdekningen vil ved utgangen av 2007 være på 98 pst. De estimerte kostnadene ved å oppnå full dekning er redusert fra 800-1 000 mill. kroner til ca. 500 mill. kroner. Flertallet mener dette viser at målet om tilgang til bredbånd for alle husstander og bedrifter vil nås i nær framtid. Flertallet ber Regjeringen føre en aktiv politikk for å nå målet så raskt som mulig.

Flertallet vil peke å at for å oppnå full dekning, kan det være nødvendig å få bedre kartlagt den reelle dekningsgraden for å nå alle innbyggerne i kommunene, da tilbakemeldinger viser at det er "hvite felter" på kartet for dekningsgrad både i sentrale strøk og i distriktene som ikke nås av den markedsstyrte utbyggingen. Flertallet viser til at Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) vil følge dette opp gjennom å kartlegge bredbåndsdekningen på kommunenivå for bedre å kunne bedømme situasjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Regjeringen må levere bedre tall til Stortinget for hva som er status i bredbåndsdekningen. Disse medlemmer viser til at bredbåndsdekningen i mange kommuner er langt dårligere enn den status man kan få inntrykk av ved å lese Nexia-rapporten som FAD nylig har lagt frem og sidene 101 og 102 i FADs budsjettproposisjon for 2007.

Disse medlemmer mener det er viktig med full åpenhet om hvilke områder av landet som ikke har bredbåndsdekning for å vite hvor innsats er påkrevd. Dessuten er det et rimelig krav å kunne måle Regjeringens status i forhold til de rødgrønnes løfte om 100 pst. bredbåndsdekning innen 2007. Regjeringen har i sine valgløfter gått lenger enn stortingsvedtaket i forbindelse med bredbåndsmeldingen (St.meld. nr. 49 (2002-2003), jf. Innst. S. nr. 133 (2003-2004), vedtak III), og da må den finne seg i å bli målt på det.

Disse medlemmer understreker at Nexia-rapporten som Regjeringen nylig fremla, bygger på en metode med 15 såkalte referansekommuner. I sine anslag for hva full bredbåndsdekning vil koste, bygger den på aggregerte tall ut fra de nevnte referansekommunene. Disse medlemmer har grunn til å tro at stabilitet og hastighet for Internett over mobilnettene UMTS og CDMA 450 raskt vil forbedres. Disse medlemmer anser likevel ikke at den internettaksess som tilbys over mobilnettet, enten det er med UMTS eller CDMA 450 MHz-teknologi fra ICE, i øyeblikket har en faktisk hastighet til å kunne anses som et bredbåndsnett. Disse medlemmer mener derfor det er feilaktig å regne inn ICE i bredbåndsutbyggingen.

Disse medlemmer etterlyser også mer konkrete rapporter og tidsplaner for fremdrift i forhold til meldingens øvrige tiltak.

Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen har lovet bredbånd til alle i løpet av 2007, og at Regjeringen mener at det mangler 500 mill. kroner for å oppnå full dekning. Disse medlemmer vil videre vise til at Regjeringen hevder at man i Norge nå har 98 pst. dekning. Disse medlemmer mener at dette ikke gir et riktig bilde av den faktiske situasjonen, fordi beregningen som Regjeringen har lagt til grunn, er basert på hvorvidt det er dekning i en kommune og ikke på hvor stor del av befolkningen i landets kommuner som har tilgang på bredbånd. Disse medlemmer vil også peke på at det i den forbindelse også må ses på kvaliteten og hastigheten på bredbåndstilbudet, samtidig som man på bakgrunn av dette får utarbeidet en ny oversikt for å få vite hvor stor den reelle dekningsgraden er og hvor stort investeringsbehovet virkelig er.

Disse medlemmer stiller seg bak Regjeringens ambisjon om at alle innbyggere skal ha tilbud om tilknytning til bredbåndsnettet innen utgangen av 2007. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er behov for en bedre kartlegging av den reelle dekningsgraden for tilgang til bredbånd, særlig i distriktene. En slik kartlegging må se på andel av befolkningen som har tilgang, og ikke antall kommuner. Ved en kartlegging må det også ses på kvalitet og hastighet på bredbåndstilbudet.

Disse medlemmer ber derfor Regjeringen gjennomføre en helhetlig kartlegging av bredbåndsdekningen som et grunnlag for å avdekke det reelle offentlige investeringsbehovet innen fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Disse medlemmer vil peke på at konkurranse mellom ulike tilbydere skaper bedre tilbud. Dette er viktig også i distriktene, og det bør derfor tilstrebes at flest mulig kan koble seg til minst to ulike aksessleverandører som er uavhengig av hverandre.

Disse medlemmer har merket seg at Finnmark fylke mangler stamnettkapasitet, og at fylkeskommunen ikke har fått støtte på sine HØYKOM-søknader. Disse medlemmer ber Regjeringen iverksette særskilte tiltak for Finmark.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at Fremskrittspartiet i forbindelse med trontaledebatten i Stortinget foreslo å etablere et infrastrukturfond på 300 mrd. kroner, hvorav 5 pst. av den årlige avkastningen skulle benyttes til bredbåndssatsing/IKT-infrastruktur. Dette ville sørget for at man årlig hadde fått 500 mill. kroner til denne satsingen som i løpet av få år ville sikret bredbånd av god kvalitet til alle innbyggerne i Norge som ønsket det.