Utvalget peker i meldingen på noen sentrale
utviklingstrekk siden EOS-utvalget startet opp sin virksomhet i
mai 1996. Forholdene det her pekes på har påvirket EOS-tjenestenes
arbeid – og dermed også utvalgets rammer, arbeidsmåter og muligheter
for kontroll.
Menneskerettighetene er blitt tillagt mer vekt
i en rekke land de siste tiårene. I Norge ble bl.a. Grunnloven § 110c
vedtatt i 1994. Den sier at myndighetene skal «respektere og sikre
Menneskerettighederne». Med menneskerettsloven fra 1999 ble Norges
internasjonale menneskerettighetsforpliktelser gitt forrang framfor
norsk lovgivning. Og en endring av kontrolloven i 2009 påla EOS-utvalget
å «påse … at tjenestene respekterer menneskerettighetene». Begrunnelsen
for endringen var blant annet å vise tydelig at menneskerettighetene
har stor betydning for utvalgets kontrollområde, samt å gi et viktig
signal til tjenestene og allmennheten.
EMK artikkel 10 om ytringsfrihet og artikkel
11 om forsamlings- og foreningsfrihet er viktige for kontrollområdet.
Men særlig aktuell er artikkel 8 om retten til respekt for privatliv
og familieliv. Riktignok kan offentlige myndigheter gripe inn i denne
retten. Men det forutsetter lovhjemmel og nødvendige behov, eksempelvis
nasjonal sikkerhet. EMD har uttalt at omfattende hemmelige inngrep
i retten til privatliv må være basert på lovgivning som er presis,
forutsigbar og tilgjengelig. I tråd med dette har utvalget vært
opptatt av at EOS-tjenestenes inngrep i retten til privatliv skal
være klart hjemlet i lovverkets vilkår og prosedyrer. Kontrollen
har vist og viser at inngrep overfor norske borgere uten slik hjemmel
fortsatt forekommer.
EOS-tjenestene er i dag mer rettslig regulert
enn for 15 år siden. Sett fra et kontrollperspektiv har dette vært
en viktig og nødvendig utvikling. Utvalget har i den sammenheng
merket seg at tjenestene generelt er blitt mer opptatt av rettssikkerhet
og personvern, uten at dette synes å ha gått ut over deres effektivitet
og legitimitet. Samtidig er det også vedtatt skjerpede straffebestemmelser
overfor lovbrudd innenfor de hemmelige tjenestenes ansvarsområde,
og PST er gitt utvidede hjemler for forebyggende formål: I 2005
fikk PST adgang til å bruke telefon- eller internettavlytting hvis
det er «grunn til å undersøke om noen forbereder en handling» som
ligger innenfor PSTs ansvarsområde, jf. politiloven § 17d.
Trusler fra utenlandsk etterretning og fra nasjonale
voldelige grupper finnes stadig. Men dagens trusselbilde, sammenliknet
med for 15 år siden, er mer preget av internasjonale terrorister som
samhandler gjennom moderne kommunikasjonsteknologi. At trusler også
kan komme fra enkeltpersoner («soloterrorisme») i tillegg til fra
ikke-statlige nettverk og organisasjoner, stiller flere krav til
tjenestene enn tidligere. De nasjonale EOS-tjenestene har derfor
fått mer behov for å samarbeide med hverandre og med andre lands
tjenester. Dette har også økt utvalgets arbeid med å kontrollere
tjenestenes informasjonsutveksling med samarbeidende tjenester. Viktige
utfordringer her har bl.a. vært nasjonale jurisdiksjonsregler, manglende
koordinering av de ulike tjenestenes regelverk og tjenestenes forsikringer
om at de ikke bringer hemmelig informasjon fra andre lands tjenester
videre («third party rule»).
Når det er blitt mer internasjonalt samarbeid mellom
EOS-tjenester, har utvalget sett betydningen av kontakt mellom ulike
lands kontrollorganer. I samarbeid med Geneva Centre for the Democratic
Control of Armed Forces (DCAF) arrangerte utvalget i 2008 et seminar
som tok for seg kontrollorganenes utford-ringer i møte med etterretnings-
og sikkerhetstjenestenes samarbeid over landegrensene. Flere av
problemstillingene er fulgt opp i boken «International Intelligence
Cooperation and Accountability» som ble utgitt i januar 2011. For
tiden samarbeider utvalget og DCAF om å utgi en håndbok i 2013 der
disse emnene skal tas opp. Utvalget vil i årene fremover styrke
kontakten med kontrollorganer i andre land gjennom felles publikasjoner,
studieturer, seminarer og konferanser.
Nye kommunikasjonskanaler har kommet og tidligere
adskilte kommunikasjonsformer kan kombineres. Dette har dels endret
EOS-tjenestenes arbeidsmåter. Samtidig er tjenestene pålagt begrensninger
i sin informasjonsinnhenting. Utvalget skal kontrollere at disse
overholdes. De teknologiske fremskritt har muliggjort en mer effektiv
kontroll av EOS-tjenestene. Men det er utfordrende for utvalget
å stadig måtte tilpasse kontrollen til den teknologiske utviklingen
– bl.a. fordi den går raskere enn utviklingen av regelverket.
Mengden av data som innhentes og kommuniseres
er langt større enn før. Håndtering av overskuddsinformasjon og
sletting av opplysninger som ikke er relevante, er blitt sentrale utfordringer.
Det har samtidig blitt mulig å lagre store mengder informasjon på
små enheter, og på ulike steder samtidig. At tjenestene er blitt
mer teknisk spesialiserte stiller også store krav til utvalget.
Kontrollen må i hovedsak være stikkprøvebasert. Det er umulig for
utvalget å føre en fullstendig kontroll med tjenestenes tekniske systemer
og prosessering av data.
For å føre kontroll med tjenestenes tekniske
systemer har utvalget knyttet til seg en teknisk sakkyndig. Siden
1999 har denne bistått utvalget i kontrollen av tjenestenes tekniske
informasjonsinnhenting, særlig gjennom deltakelse på flere av utvalgets
interne møter, seminarer og inspeksjoner. I 2011 besluttet utvalget
å nyttiggjøre seg av teknisk sakkyndig mer enn tidligere, og dette
blir trolig enda mer nødvendig i årene fremover.
Utvalget har siden oppstarten i 1996 gjennomført
nærmere fire hundre inspeksjoner, tatt opp omkring to hundre saker
på eget initiativ og behandlet nesten fire hundre klagesaker. Utvalget har
hatt i overkant av tre hundre interne møter i perioden.
Utvalget og tjenestene har fått bedre kjennskap til
hverandres oppgaver og roller, og kommunikasjonen mellom tjenestene
og utvalget er bedre enn i starten. Dette har gitt et godt grunnlag for
kontrollvirksomheten, og gir utvalget enklere tilgang til tjenestenes
informasjon. Samtidig vil det alltid være visse spenninger mellom
en hemmelig tjeneste og et kontrollutvalg. Dette viser seg blant
annet ved at det forekommer at EOS-tjenestene ikke fremlegger relevant
informasjon for utvalget. Utvalget legger nå ned betydelige ressurser
i å søke etter opplysninger i tjenestene som er viktige for kontrollen.
Men utvalget er også avhengig av at tjenestene på eget initiativ legger
frem relevante opplysninger.
EOS-utvalget er blitt styrket gjennom utvidelsene
av sekretariatet. Fra å bestå av en jurist og en kontormedarbeider
i halv stilling hver i 1997, består sekretariatet nå av fire juridiske saksbehandlere
og en administrativ rådgiver, i tillegg til sekretariatsleder, som
også er jurist. Dette har særlig gjort det mulig å forberede utvalgets
inspeksjoner mer målrettet og konkret.
Prosjektarbeid har tidligere blitt iverksatt
på bakgrunn av konkrete funn utvalget har gjort eller saker som
har blitt avslørt i media, for eksempel undersøkelsen av daværende
Forsvarets sikkerhetstjenestes metodebruk i 2009 og undersøkelsen
i 2011 av POTs metodebruk i Treholt-saken. Utvalget har i lengre
tid ønsket å iverksette større selvvalgte prosjekter som tar opp
mer generelle og prinsipielle utfordringer. Det første prosjektet
i denne kategorien ble startet i 2011 og er omtalt nedenfor.
Utvalget har de siste årene tatt opp flere saker om
bedre innsyn i tjenestene. De har gradvis vist noe mer vilje til
å gi offentligheten informasjon. Også utvalget er blitt mer bevisst
hvor viktig det er å informere om sin kontrollvirksomhet. Det har
derfor i større grad sendt ut pressemeldinger om saker det har arbeidet
med og har i 2011 avholdt en pressekonferanse. I tillegg har utvalget
besvart flere henvendelser fra media, holdt flere foredrag og på
annen måte søkt å gjøre kontrollutvalgets oppgaver og rolle mer
kjent for både pressen, politikere og enkeltpersoner. Likevel vil
utvalgets ugraderte årsmeldinger og særskilte meldinger til Stortinget
fremdeles være utvalgets viktigste kommunikasjonsform.
Komiteen viser til
at enkeltpersoners rettigheter de siste 15–20 år er blitt styrket
ved at menneskerettighetene i norsk rett er styrket og at lovgivningen
om bruk av tvangsmidler har blitt mer presis. En av hovedaktivitetene
til EOS-utvalget er å påse at tjenestene ikke tar i bruk virkemidler
som gjør et inngrep i retten til privatliv, uten at dette er hjemlet
i lovverket. Selv om tjenestene er blitt mer rettssikkerhets- og
personvernorienterte ved utøvelsen av sin virksomhet, viser kontrollen
med tjenestene at det fortsatt forekommer inngrep overfor norske borgere
uten lovhjemmel, jf. omtalen nedenfor.
Komiteen har for øvrig merket
seg at den teknologiske utviklingen i stor grad går raskere enn
regelverksutviklingen og at dette kan skape problemer for tjenestene. Komiteen er
enig med EOS-utvalget om behovet for fortsatt å styrke den tekniske
kompetansen i utvalget og sekretariatet.
Komiteen er fornøyd med at bemanningen
i sekretariatet er styrket slik at EOS-utvalget kan gå dypere inn
i enkelte saker og problemstillinger og opprette spesifikke prosjekter
om nødvendig. Komiteen har merket seg at EOS-utvalget
har startet et prosjekt som ser nærmere på registreringer knyttet
til to utvalgte miljøer som PST i forebyggende øyemed følger med
på. Prosjektet vil bli presentert i en særskilt melding til Stortinget
i løpet av 2012.