3.1 Sammendrag

Utvalget peker i meldingen på noen sentrale utviklingstrekk siden EOS-utvalget startet opp sin virksomhet i mai 1996. Forholdene det her pekes på har påvirket EOS-tjenestenes arbeid – og dermed også utvalgets rammer, arbeidsmåter og muligheter for kontroll.

3.1.1 Rettslig utvikling

Menneskerettighetene

Menneskerettighetene er blitt tillagt mer vekt i en rekke land de siste tiårene. I Norge ble bl.a. Grunnloven § 110c vedtatt i 1994. Den sier at myndighetene skal «respektere og sikre Menneskerettighederne». Med menneskerettsloven fra 1999 ble Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser gitt forrang framfor norsk lovgivning. Og en endring av kontrolloven i 2009 påla EOS-utvalget å «påse … at tjenestene respekterer menneskerettighetene». Begrunnelsen for endringen var blant annet å vise tydelig at menneskerettighetene har stor betydning for utvalgets kontrollområde, samt å gi et viktig signal til tjenestene og allmennheten.

EMK artikkel 10 om ytringsfrihet og artikkel 11 om forsamlings- og foreningsfrihet er viktige for kontrollområdet. Men særlig aktuell er artikkel 8 om retten til respekt for privatliv og familieliv. Riktignok kan offentlige myndigheter gripe inn i denne retten. Men det forutsetter lovhjemmel og nødvendige behov, eksempelvis nasjonal sikkerhet. EMD har uttalt at omfattende hemmelige inngrep i retten til privatliv må være basert på lovgivning som er presis, forutsigbar og tilgjengelig. I tråd med dette har utvalget vært opptatt av at EOS-tjenestenes inngrep i retten til privatliv skal være klart hjemlet i lovverkets vilkår og prosedyrer. Kontrollen har vist og viser at inngrep overfor norske borgere uten slik hjemmel fortsatt forekommer.

Tjenestenes regelverk

EOS-tjenestene er i dag mer rettslig regulert enn for 15 år siden. Sett fra et kontrollperspektiv har dette vært en viktig og nødvendig utvikling. Utvalget har i den sammenheng merket seg at tjenestene generelt er blitt mer opptatt av rettssikkerhet og personvern, uten at dette synes å ha gått ut over deres effektivitet og legitimitet. Samtidig er det også vedtatt skjerpede straffebestemmelser overfor lovbrudd innenfor de hemmelige tjenestenes ansvarsområde, og PST er gitt utvidede hjemler for forebyggende formål: I 2005 fikk PST adgang til å bruke telefon- eller internettavlytting hvis det er «grunn til å undersøke om noen forbereder en handling» som ligger innenfor PSTs ansvarsområde, jf. politiloven § 17d.

3.1.2 Internasjonal utvikling

Trusler fra utenlandsk etterretning og fra nasjonale voldelige grupper finnes stadig. Men dagens trusselbilde, sammenliknet med for 15 år siden, er mer preget av internasjonale terrorister som samhandler gjennom moderne kommunikasjonsteknologi. At trusler også kan komme fra enkeltpersoner («soloterrorisme») i tillegg til fra ikke-statlige nettverk og organisasjoner, stiller flere krav til tjenestene enn tidligere. De nasjonale EOS-tjenestene har derfor fått mer behov for å samarbeide med hverandre og med andre lands tjenester. Dette har også økt utvalgets arbeid med å kontrollere tjenestenes informasjonsutveksling med samarbeidende tjenester. Viktige utfordringer her har bl.a. vært nasjonale jurisdiksjonsregler, manglende koordinering av de ulike tjenestenes regelverk og tjenestenes forsikringer om at de ikke bringer hemmelig informasjon fra andre lands tjenester videre («third party rule»).

Når det er blitt mer internasjonalt samarbeid mellom EOS-tjenester, har utvalget sett betydningen av kontakt mellom ulike lands kontrollorganer. I samarbeid med Geneva Centre for the Democratic Control of Armed Forces (DCAF) arrangerte utvalget i 2008 et seminar som tok for seg kontrollorganenes utford-ringer i møte med etterretnings- og sikkerhetstjenestenes samarbeid over landegrensene. Flere av problemstillingene er fulgt opp i boken «International Intelligence Cooperation and Accountability» som ble utgitt i januar 2011. For tiden samarbeider utvalget og DCAF om å utgi en håndbok i 2013 der disse emnene skal tas opp. Utvalget vil i årene fremover styrke kontakten med kontrollorganer i andre land gjennom felles publikasjoner, studieturer, seminarer og konferanser.

3.1.3 Teknologisk utvikling

Nye kommunikasjonskanaler har kommet og tidligere adskilte kommunikasjonsformer kan kombineres. Dette har dels endret EOS-tjenestenes arbeidsmåter. Samtidig er tjenestene pålagt begrensninger i sin informasjonsinnhenting. Utvalget skal kontrollere at disse overholdes. De teknologiske fremskritt har muliggjort en mer effektiv kontroll av EOS-tjenestene. Men det er utfordrende for utvalget å stadig måtte tilpasse kontrollen til den teknologiske utviklingen – bl.a. fordi den går raskere enn utviklingen av regelverket.

Mengden av data som innhentes og kommuniseres er langt større enn før. Håndtering av overskuddsinformasjon og sletting av opplysninger som ikke er relevante, er blitt sentrale utfordringer. Det har samtidig blitt mulig å lagre store mengder informasjon på små enheter, og på ulike steder samtidig. At tjenestene er blitt mer teknisk spesialiserte stiller også store krav til utvalget. Kontrollen må i hovedsak være stikkprøvebasert. Det er umulig for utvalget å føre en fullstendig kontroll med tjenestenes tekniske systemer og prosessering av data.

For å føre kontroll med tjenestenes tekniske systemer har utvalget knyttet til seg en teknisk sakkyndig. Siden 1999 har denne bistått utvalget i kontrollen av tjenestenes tekniske informasjonsinnhenting, særlig gjennom deltakelse på flere av utvalgets interne møter, seminarer og inspeksjoner. I 2011 besluttet utvalget å nyttiggjøre seg av teknisk sakkyndig mer enn tidligere, og dette blir trolig enda mer nødvendig i årene fremover.

3.1.4 Utviklingen av utvalgets kontroll

Utvalget har siden oppstarten i 1996 gjennomført nærmere fire hundre inspeksjoner, tatt opp omkring to hundre saker på eget initiativ og behandlet nesten fire hundre klagesaker. Utvalget har hatt i overkant av tre hundre interne møter i perioden.

Utvalget og tjenestene har fått bedre kjennskap til hverandres oppgaver og roller, og kommunikasjonen mellom tjenestene og utvalget er bedre enn i starten. Dette har gitt et godt grunnlag for kontrollvirksomheten, og gir utvalget enklere tilgang til tjenestenes informasjon. Samtidig vil det alltid være visse spenninger mellom en hemmelig tjeneste og et kontrollutvalg. Dette viser seg blant annet ved at det forekommer at EOS-tjenestene ikke fremlegger relevant informasjon for utvalget. Utvalget legger nå ned betydelige ressurser i å søke etter opplysninger i tjenestene som er viktige for kontrollen. Men utvalget er også avhengig av at tjenestene på eget initiativ legger frem relevante opplysninger.

EOS-utvalget er blitt styrket gjennom utvidelsene av sekretariatet. Fra å bestå av en jurist og en kontormedarbeider i halv stilling hver i 1997, består sekretariatet nå av fire juridiske saksbehandlere og en administrativ rådgiver, i tillegg til sekretariatsleder, som også er jurist. Dette har særlig gjort det mulig å forberede utvalgets inspeksjoner mer målrettet og konkret.

Prosjektarbeid har tidligere blitt iverksatt på bakgrunn av konkrete funn utvalget har gjort eller saker som har blitt avslørt i media, for eksempel undersøkelsen av daværende Forsvarets sikkerhetstjenestes metodebruk i 2009 og undersøkelsen i 2011 av POTs metodebruk i Treholt-saken. Utvalget har i lengre tid ønsket å iverksette større selvvalgte prosjekter som tar opp mer generelle og prinsipielle utfordringer. Det første prosjektet i denne kategorien ble startet i 2011 og er omtalt nedenfor.

Utvalget har de siste årene tatt opp flere saker om bedre innsyn i tjenestene. De har gradvis vist noe mer vilje til å gi offentligheten informasjon. Også utvalget er blitt mer bevisst hvor viktig det er å informere om sin kontrollvirksomhet. Det har derfor i større grad sendt ut pressemeldinger om saker det har arbeidet med og har i 2011 avholdt en pressekonferanse. I tillegg har utvalget besvart flere henvendelser fra media, holdt flere foredrag og på annen måte søkt å gjøre kontrollutvalgets oppgaver og rolle mer kjent for både pressen, politikere og enkeltpersoner. Likevel vil utvalgets ugraderte årsmeldinger og særskilte meldinger til Stortinget fremdeles være utvalgets viktigste kommunikasjonsform.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at enkeltpersoners rettigheter de siste 15–20 år er blitt styrket ved at menneskerettighetene i norsk rett er styrket og at lovgivningen om bruk av tvangsmidler har blitt mer presis. En av hovedaktivitetene til EOS-utvalget er å påse at tjenestene ikke tar i bruk virkemidler som gjør et inngrep i retten til privatliv, uten at dette er hjemlet i lovverket. Selv om tjenestene er blitt mer rettssikkerhets- og personvernorienterte ved utøvelsen av sin virksomhet, viser kontrollen med tjenestene at det fortsatt forekommer inngrep overfor norske borgere uten lovhjemmel, jf. omtalen nedenfor.

Komiteen har for øvrig merket seg at den teknologiske utviklingen i stor grad går raskere enn regelverksutviklingen og at dette kan skape problemer for tjenestene. Komiteen er enig med EOS-utvalget om behovet for fortsatt å styrke den tekniske kompetansen i utvalget og sekretariatet.

Komiteen er fornøyd med at bemanningen i sekretariatet er styrket slik at EOS-utvalget kan gå dypere inn i enkelte saker og problemstillinger og opprette spesifikke prosjekter om nødvendig. Komiteen har merket seg at EOS-utvalget har startet et prosjekt som ser nærmere på registreringer knyttet til to utvalgte miljøer som PST i forebyggende øyemed følger med på. Prosjektet vil bli presentert i en særskilt melding til Stortinget i løpet av 2012.