4.1 Sammendrag

4.1.1 Generelt om kontrollen med tjenesten

I 2011 har utvalget gjennomført 6 inspeksjoner i Den sentrale enhet (DSE). Utvalget har videre inspisert PST-enhetene i Asker og Bærum, Sør-Trøndelag, Nordmøre og Romsdal og Øst-Finnmark. For å forberede utvalgets inspeksjoner, bruker sekretariatet nå mer tid på å søke i arkiver og datasystemer. Dette har dannet grunnlag for en mer spisset kontroll. Utvalget har for tiden flere saker som gjelder tjenestens registreringspraksis, herunder et prosjekt om forholdet til PST-instruksen § 15 vedrørende registreringer kun på bakgrunn av politisk, religiøs eller filosofisk m.m. overbevisning.

Utvalget har mottatt 11 klager rettet mot PST i 2011, mot 9 klager i 2010. Samtlige klager som ikke er avvist på formelt grunnlag, er undersøkt i PST.

I årsmeldingen for 2010 meldte utvalget også at det var tatt initiativ til enkelte prinsipielle avklaringer vedrørende utvalgets innsynsrett i PST. Bakgrunnen var at tjenesten i enkelte sakstyper i en periode hadde suspendert utvalgets innsyn. Tjenesten meldte tilbake til utvalget at den ville endre sin praksis i samsvar med utvalgets syn. Utvalget er ikke kjent med at tjenesten har holdt saker unna utvalgets kontroll i 2011.

4.1.2 PSTs bruk av skjulte tvangsmidler og annen inngripende metodebruk

Generelt om tvangsmiddelbruken og kontrollen av den

PST kan på lik linje med det ordinære politiet inngi begjæring til retten om bruk av skjulte tvangsmidler ved ordinær etterforsking. Eksempler på slike tvangsmidler er blant annet kommunikasjonskontroll, romavlytting, teknisk sporing og hemmelig ransaking. PST har videre hjemmel til å begjære bruk av skjulte tvangsmidler for å avverge straffbare forhold som faller inn under tjenestens ansvarsområde og, som eneste politimyndighet, for å forebygge visse typer straffbare handlinger. I tillegg kan PST benytte seg av ulovfestede metoder som ikke er så inngripende at lovhjemmel anses nødvendig.

Utvalgets inspeksjoner av PST omfatter en regelmessig kontroll med bruken av skjulte tvangsmidler i enkeltsaker. For utvalget er det særlig viktig å kontrollere om PSTs begjæringer til retten er i samsvar med tjenestens samlede informasjonsgrunnlag og om tjenesten benytter tvangsmidlene i samsvar med rettens tillatelse. I tillegg kontrolleres det at tiltaket avvikles dersom forutsetningene for rettens tillatelse faller bort. Også omfanget av PSTs bruk av skjulte tvangsmidler er av interesse for utvalget.

Kontrollen av PSTs tvangsmiddelbruk i enkeltsaker har i 2011 ikke gitt grunnlag for å rette kritikk mot PST. Utvalget har sett tendenser til mer bruk av tvangsmidler sammenliknet med tidligere år. Dette gjelder særlig i forebyggende saker. I deler av 2011 har PST benyttet skjulte overvåkingsmetoder i forebyggende saker i større omfang enn noen gang siden tjenesten fikk hjemmel til dette i 2005. Utvalget viser i den forbindelse til lovgivers forutsetning om at skjult overvåking i forebyggende øyemed skal være et avgrenset supplement og en sikkerhetsventil som kun skal brukes ved forebygging av de mest alvorlige straffbare handlingene. Utvalget har i én sak i 2011, nevnt nedenfor, påpekt overfor PST at et operativt tiltak var av en slik karakter at det var nødvendig med hjemmel i lov, og at tjenesten på den bakgrunn ikke skulle ha iverksatt tiltaket.

Skjult fjernsynsovervåking av kjellerbod

I oktober 2010 ble det fremsatt påstander i media om at PST hadde gjennomført skjult fjernsynsovervåking i en kjellerbod disponert av A, som på daværende tidspunkt var mistenkt for å ha inngått terrorforbund sammen med to andre personer. Utvalget ba på denne bakgrunn PST i brev i november 2010 om en redegjørelse for overvåkingen. Til tross for at utvalget hadde mottatt løpende orienteringer om sakens utvikling fra tjenesten, var utvalget ikke gjort kjent med denne fjernsynsovervåkingen. PST bekreftet i brev til utvalget i november 2010 at det var gjennomført slik overvåking i kjellerboden i perioden mars/april til juli 2010, da de tre mistenkte ble pågrepet. Tjenesten mente at dette var et «operativt tiltak»; en fjernsynsovervåking av en gjenstand på et privat sted, og ikke et tvangsmiddel som krevde hjemmel i lov. Utvalget, derimot, kritiserte metodebruken i sitt avsluttende brev i saken:

«Etter utvalgets oppfatning innebar fjernsynsovervåkingen mot boden [A] disponerte, herunder registreringen, lagringen og loggføringen av aktiviteten i boden, samt varigheten av overvåkingen og dens vedvarende karakter, en personovervåkning av [A] og eventuelle tredjepersoner. Utvalget kan forstå at PST hadde et stort informasjonsbehov i saken, men verken dette, ressursmessige hensyn, effektiviseringshensyn eller faren for avdekking av etterforskningen, kan etter utvalgets syn berettige metodebruken. . . . Etter utvalgets syn er det ikke tvil om at kjellerboden er et privat sted og at personovervåkingen derfor var av en slik karakter at det var nødvendig med hjemmel i lov. Utvalget mener på denne bakgrunn at PST ikke skulle ha iverksatt tiltaket.»

Når det gjelder den manglende orienteringen til utvalget om metodebruken i denne saken, skrev utvalget følgende i det avsluttende brevet til tjenesten:

«Etter utvalgets oppfatning var den skjulte fjernsynsovervåkingen av en slik karakter at det burde ha vært gitt orientering til utvalget, og tjenesten har dermed ikke gitt et fullstendig bilde av overvåkingstiltakene i saken. Det forutsettes at PST i fremtiden opplyser utvalget om bruk av alle former for inngripende metoder, også de tjenesten måtte betegne som operative tiltak.»

I 2012 vil utvalget fortsatt føre tett kontroll med PSTs bruk av inngripende metoder, herunder både straffeprosessuelle tvangsmidler og ulovfestet metodebruk.

4.1.3 Kontrollen med arkiver og registre

Også i 2011 har arkiv- og registerkontrollen utgjort en sentral del av utvalgets kontroll med PST. Det er spesielt kravene til opplysningskvalitet, formålsbestemthet, nødvendighet og relevans utvalget kontrollerer. Det er videre viktig å kontrollere at PST foretar individuelle vurderinger av registreringsgrunnlaget, og at opplysninger i arbeidsregisteret slettes når vilkårene for behandling av dem ikke lenger er til stede.

Ved hver inspeksjon i DSE gjennomgås stikkprøver og søk fra arbeidsregisteret Smart, på bakgrunn av sekretariatets forberedelser. Retningslinjene for PSTs behandling av opplysninger fastsetter i § 3-7 tredje ledd at «arbeidsregistreringer som ikke er tilført nye opplysninger etter 5 år skal gjennomgås» og at «opplysningene skal slettes dersom de ikke lenger er nødvendig for formålet». Utvalget har gjennom stikkprøvekontrollene funnet tilfeller der tjenesten ikke har slettet opplysninger, på tross av at de ikke lenger er relevante for PST. Utvalgets kontroll av PSTs personregistreringer i 2011 har ført til at opplysninger om 73 personer har blitt slettet.

I årsmeldingene for 2009 og 2010 orienterte utvalget om en sak der utvalget hadde bedt PST om en skriftlig redegjørelse for tjenestens praktisering vedrørende forbudet i PST-instruksen § 15, som lyder slik:

«Opplysninger om en person kan ikke behandles kun på bakgrunn av hva som er kjent om personens etnisitet eller nasjonale bakgrunn, politisk, religiøs eller filosofisk overbevisning, fagforeningstilhørighet eller opplysninger om helsemessige eller sek-suelle forhold.»

Utvalget tok i samme sak også opp med PST flere konkrete enkeltregistreringer i Smart. En stor del av disse valgte PST å slette fra registret. På bakgrunn av denne saken, opprettet utvalget i september 2011 et prosjekt der det ser nærmere på registreringer knyttet til to utvalgte miljøer som PST i forebyggende øyemed følger med på. Registreringene skal blant annet vurderes opp mot forbudet i PST-instruksen § 15. Prosjektet vil bli presentert i en særskilt melding til Stortinget i 2012.

4.1.4 Utlevering av personopplysninger til utenlandske samarbeidende tjenester

PST har hjemmel til å utlevere opplysninger om norske og utenlandske borgere til utenlandske samarbeidende tjenester. Utvalget kontrollerer regelmessig at PST ikke utleverer personopplysninger til utlandet i strid med regelverket for dette eller med internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Utvalget kontrollerer blant annet hvem opplysningene utleveres til, at utlevering oppfyller nærmere bestemte formål og at det er forholdsmessighet mellom formålet med utleveringen og konsekvensene for den enkelte. Utvalget ser også på de utleverte opplysningenes art og kvalitet. Et viktig kontrollpunkt er som kjent at opplysninger ikke utleveres til stater som unnlater å respektere menneskerettighetene. Kontrollen på dette punktet i 2011 har ikke gitt grunnlag for å rette kritikk mot PST.

4.1.5 PSTs behandling av begjæringer om avgradering og innsyn

PST har i flere saker avslått å gi enkeltpersoner innsyn i registrerte opplysninger, eldre enn 30 år, om dem selv – og informasjon om at man ikke var registrert i tjenestens registre for 30 år siden eller mer. Utvalget har påpekt at selv om den nye politiregisterloven gir PST hjemmel til å avslå innsynskrav, vil sikkerhetslovens regel om automatisk avgradering etter 30 år fremdeles gjelde. I de tilfellene de særskilte vilkårene for å opprettholde sikkerhetsgradering ut over dette ikke er til stede, er det etter utvalgets syn ingen gode grunner for å nekte innsyn i eldre opplysninger.

Utvalget henvendte seg i 2009 og 2010 til Justisdepartementet om saken. Departementet bekreftet i februar 2011 at det vil utrede hvorvidt «det kan bekreftes at personer ikke er registrert i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) arkiv eller registre når tidsrommet for mulig registrering som etterspørres ligger langt tilbake i tid». I januar 2012 orienterte departementet om at det ikke er blitt arbeidet nærmere med saken på bakgrunn av departementets arbeidssituasjon etter terrorangrepene 22. juli 2011. Utvalget vil følge opp saken i 2012.

4.1.6 Klagesaker for utvalget

Utvalget har i 2011 mottatt 12 klager fra enkeltpersoner rettet mot PST, mot 9 klager i 2010. Samtlige klager som ikke er avvist på formelt grunnlag, er undersøkt i PST. 6 klager er fortsatt under behandling. Ingen av de avsluttede klagesakene har gitt grunnlag for kritikk.

Utvalget har lenge erfart at det kan by på utford-ringer å gi tilbakemelding til personer som mener seg ulovlig overvåket av PST, men som er ukjente for tjenesten. Utvalget kan ikke opplyse om klageren er registrert i tjenestens arkiver og registre eller ikke, siden dette anses som en gradert opplysning underlagt lovbestemt taushetsplikt. Likevel, i avslutningen av enkelte klagesaker i 2011 har utvalget uten å røpe graderte opplysninger, påpekt overfor klagere at de handlingene vedkommende mener seg utsatt for, ville ha vært ulovlige, og at utvalget ved avdekking av slike, utvilsomt ville ha reagert på forholdet. Dette kan forhåpentligvis gjøre at enkelte lettere kan slå seg til ro med de undersøkelsene utvalget har gjort.

4.1.7 Terrorangrepene mot Regjeringskvartalet og Utøya

I tiden etter terrorangrepene 22. juli 2011 har utvalget fått løpende orienteringer fra EOS-tjenestene om deres arbeid med saken. Videre har utvalget foretatt enkelte søk i PSTs registre og arkiver i tilknytning til hendelsene. Verken orienteringene eller søkene har gitt grunnlag for oppfølging. Utvalget har ikke mandat til å vurdere effektiviteten av det forebyggende arbeidet i PST eller andre EOS-tjenester. Utvalget viser her til de pågående arbeidene i den regjeringsoppnevnte 22. juli-kommisjonen og i Stortingets 22. juli-komité.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at EOS-utvalget ikke har funnet grunnlag for å rette kritikk mot PST for bruken av tvangsmidler som kommunikasjonskontroll, romavlytting, hemmelig ransaking mv., med unntak av ett tilfelle. I oktober 2010 kom det frem i media at PST hadde gjennomført skjult fjernsynsoverføring av en kjellerbod som ble disponert av en person som var mistenkt for å inngå i et terrorforbund med to andre personer. EOS-utvalget ba om en nærmere redegjørelse for overvåkingen. Til tross for at EOS-utvalget hadde mottatt løpende orienteringer om sakens utvikling fra tjenesten, var utvalget ikke gjort kjent med at kjellerboden var fjernsynsovervåket. Tjenesten var av den oppfatning at overvåkingen bestod i fjernsynsovervåking av en gjenstand på et privat sted og at overvåkingen ikke var så inngripende at den krevde lovhjemmel.

Etter EOS-utvalgets vurdering fant fjernsyns-overvåkingen sted på et privat område og var av en slik karakter at det var nødvendig med hjemmel i lov, hvilket ikke fantes.

Komiteen er enig med EOS-utvalget i at kjellerboden er et privat sted og at personovervåkingen var av en slik karakter at det var nødvendig med hjemmel i lov.

Selv om plasseringen av fjernsynskameraet utelukkende ble gjort ut fra hensynet til sikkerhet for at kameraet ikke skulle oppdages og for at bildene kunne overføres direkte til PST, innebar fjernsyns-overvåkingen mot boden en personovervåkning av vedkommende og eventuelle tredjepersoner. Kameraets plassering og rekkevidde innebar at PST kunne iaktta personer som gikk inn og ut av boden, samt personer som oppholdt seg eller passerte utenfor bodens dør.

Når det gjelder den manglende orienteringen om metodebruken til EOS-utvalget, er komiteen enig med utvalget i at den skjulte fjernsynsovervåkingen er av en slik karakter at det burde vært gitt orientering til utvalget. Komiteen forutsetter at PST i fremtiden opplyser utvalget om bruk av alle former for inngripende metoder, også de tjenesten måtte betegne som operative tiltak.

Komiteen har merket seg at EOS-utvalget gjennom stikkprøvekontroller har funnet tilfeller der PST ikke har slettet opplysninger i arbeidsregisteret til tross for at de ikke lenger er relevante for PST. I disse tilfellene har PST slettet opplysningene når forholdet har blitt påpekt. Komiteen ser positivt på at PST har implementert en ny teknisk løsning, slik at det ikke lenger er mulig å søke på personer som er slettet.

Komiteen er godt fornøyd med at EOS-utvalget ikke har funnet grunnlag for å rette kritikk mot PST for behandlingen av og utleveringen av opplysninger om norske og utenlandske borgere til utenlandske samarbeidende tjenester. Tilsvarende gjelder gjenomgangen av klagesaker mot PST hvor ingen av de avsluttede klagesakene har gitt grunnlag for kritikk av PST i 2011.