I 2011 har utvalget gjennomført 6 inspeksjoner
i Den sentrale enhet (DSE). Utvalget har videre inspisert PST-enhetene
i Asker og Bærum, Sør-Trøndelag, Nordmøre og Romsdal og Øst-Finnmark.
For å forberede utvalgets inspeksjoner, bruker sekretariatet nå
mer tid på å søke i arkiver og datasystemer. Dette har dannet grunnlag
for en mer spisset kontroll. Utvalget har for tiden flere saker
som gjelder tjenestens registreringspraksis, herunder et prosjekt
om forholdet til PST-instruksen § 15 vedrørende registreringer kun
på bakgrunn av politisk, religiøs eller filosofisk m.m. overbevisning.
Utvalget har mottatt 11 klager rettet mot PST
i 2011, mot 9 klager i 2010. Samtlige klager som ikke er avvist
på formelt grunnlag, er undersøkt i PST.
I årsmeldingen for 2010 meldte utvalget også
at det var tatt initiativ til enkelte prinsipielle avklaringer vedrørende
utvalgets innsynsrett i PST. Bakgrunnen var at tjenesten i enkelte
sakstyper i en periode hadde suspendert utvalgets innsyn. Tjenesten
meldte tilbake til utvalget at den ville endre sin praksis i samsvar
med utvalgets syn. Utvalget er ikke kjent med at tjenesten har holdt saker
unna utvalgets kontroll i 2011.
PST kan på lik linje med det ordinære politiet inngi
begjæring til retten om bruk av skjulte tvangsmidler ved ordinær
etterforsking. Eksempler på slike tvangsmidler er blant annet kommunikasjonskontroll,
romavlytting, teknisk sporing og hemmelig ransaking. PST har videre
hjemmel til å begjære bruk av skjulte tvangsmidler for å avverge
straffbare forhold som faller inn under tjenestens ansvarsområde
og, som eneste politimyndighet, for å forebygge visse typer straffbare
handlinger. I tillegg kan PST benytte seg av ulovfestede metoder
som ikke er så inngripende at lovhjemmel anses nødvendig.
Utvalgets inspeksjoner av PST omfatter en regelmessig
kontroll med bruken av skjulte tvangsmidler i enkeltsaker. For utvalget
er det særlig viktig å kontrollere om PSTs begjæringer til retten
er i samsvar med tjenestens samlede informasjonsgrunnlag og om tjenesten
benytter tvangsmidlene i samsvar med rettens tillatelse. I tillegg
kontrolleres det at tiltaket avvikles dersom forutsetningene for
rettens tillatelse faller bort. Også omfanget av PSTs bruk av skjulte tvangsmidler
er av interesse for utvalget.
Kontrollen av PSTs tvangsmiddelbruk i enkeltsaker
har i 2011 ikke gitt grunnlag for å rette kritikk mot PST. Utvalget
har sett tendenser til mer bruk av tvangsmidler sammenliknet med
tidligere år. Dette gjelder særlig i forebyggende saker. I deler
av 2011 har PST benyttet skjulte overvåkingsmetoder i forebyggende
saker i større omfang enn noen gang siden tjenesten fikk hjemmel til
dette i 2005. Utvalget viser i den forbindelse til lovgivers forutsetning
om at skjult overvåking i forebyggende øyemed skal være et avgrenset supplement
og en sikkerhetsventil som kun skal brukes ved forebygging av de
mest alvorlige straffbare handlingene. Utvalget har i én sak i 2011,
nevnt nedenfor, påpekt overfor PST at et operativt tiltak var av
en slik karakter at det var nødvendig med hjemmel i lov, og at tjenesten
på den bakgrunn ikke skulle ha iverksatt tiltaket.
I oktober 2010 ble det fremsatt påstander i
media om at PST hadde gjennomført skjult fjernsynsovervåking i en
kjellerbod disponert av A, som på daværende tidspunkt var mistenkt
for å ha inngått terrorforbund sammen med to andre personer. Utvalget
ba på denne bakgrunn PST i brev i november 2010 om en redegjørelse
for overvåkingen. Til tross for at utvalget hadde mottatt løpende
orienteringer om sakens utvikling fra tjenesten, var utvalget ikke
gjort kjent med denne fjernsynsovervåkingen. PST bekreftet i brev
til utvalget i november 2010 at det var gjennomført slik overvåking
i kjellerboden i perioden mars/april til juli 2010, da de tre mistenkte ble
pågrepet. Tjenesten mente at dette var et «operativt tiltak»; en
fjernsynsovervåking av en gjenstand på et privat sted, og ikke et
tvangsmiddel som krevde hjemmel i lov. Utvalget, derimot, kritiserte
metodebruken i sitt avsluttende brev i saken:
«Etter utvalgets oppfatning innebar fjernsynsovervåkingen
mot boden [A] disponerte, herunder registreringen, lagringen og
loggføringen av aktiviteten i boden, samt varigheten av overvåkingen
og dens vedvarende karakter, en personovervåkning av [A] og eventuelle
tredjepersoner. Utvalget kan forstå at PST hadde et stort informasjonsbehov
i saken, men verken dette, ressursmessige hensyn, effektiviseringshensyn eller
faren for avdekking av etterforskningen, kan etter utvalgets syn
berettige metodebruken. . . . Etter utvalgets syn er det ikke tvil
om at kjellerboden er et privat sted og at personovervåkingen derfor
var av en slik karakter at det var nødvendig med hjemmel i lov.
Utvalget mener på denne bakgrunn at PST ikke skulle ha iverksatt
tiltaket.»
Når det gjelder den manglende orienteringen
til utvalget om metodebruken i denne saken, skrev utvalget følgende
i det avsluttende brevet til tjenesten:
«Etter utvalgets oppfatning var den skjulte fjernsynsovervåkingen
av en slik karakter at det burde ha vært gitt orientering til utvalget,
og tjenesten har dermed ikke gitt et fullstendig bilde av overvåkingstiltakene
i saken. Det forutsettes at PST i fremtiden opplyser utvalget om
bruk av alle former for inngripende metoder, også de tjenesten måtte
betegne som operative tiltak.»
I 2012 vil utvalget fortsatt føre tett kontroll
med PSTs bruk av inngripende metoder, herunder både straffeprosessuelle
tvangsmidler og ulovfestet metodebruk.
Også i 2011 har arkiv- og registerkontrollen
utgjort en sentral del av utvalgets kontroll med PST. Det er spesielt
kravene til opplysningskvalitet, formålsbestemthet, nødvendighet
og relevans utvalget kontrollerer. Det er videre viktig å kontrollere
at PST foretar individuelle vurderinger av registreringsgrunnlaget,
og at opplysninger i arbeidsregisteret slettes når vilkårene for
behandling av dem ikke lenger er til stede.
Ved hver inspeksjon i DSE gjennomgås stikkprøver
og søk fra arbeidsregisteret Smart, på bakgrunn av sekretariatets
forberedelser. Retningslinjene for PSTs behandling av opplysninger
fastsetter i § 3-7 tredje ledd at «arbeidsregistreringer som ikke
er tilført nye opplysninger etter 5 år skal gjennomgås» og at «opplysningene
skal slettes dersom de ikke lenger er nødvendig for formålet». Utvalget
har gjennom stikkprøvekontrollene funnet tilfeller der tjenesten
ikke har slettet opplysninger, på tross av at de ikke lenger er
relevante for PST. Utvalgets kontroll av PSTs personregistreringer
i 2011 har ført til at opplysninger om 73 personer har blitt slettet.
I årsmeldingene for 2009 og 2010 orienterte
utvalget om en sak der utvalget hadde bedt PST om en skriftlig redegjørelse
for tjenestens praktisering vedrørende forbudet i PST-instruksen § 15,
som lyder slik:
«Opplysninger om en person kan ikke behandles kun
på bakgrunn av hva som er kjent om personens etnisitet eller nasjonale
bakgrunn, politisk, religiøs eller filosofisk overbevisning, fagforeningstilhørighet
eller opplysninger om helsemessige eller sek-suelle forhold.»
Utvalget tok i samme sak også opp med PST flere
konkrete enkeltregistreringer i Smart. En stor del av disse valgte
PST å slette fra registret. På bakgrunn av denne saken, opprettet
utvalget i september 2011 et prosjekt der det ser nærmere på registreringer
knyttet til to utvalgte miljøer som PST i forebyggende øyemed følger
med på. Registreringene skal blant annet vurderes opp mot forbudet
i PST-instruksen § 15. Prosjektet vil bli presentert i en særskilt
melding til Stortinget i 2012.
PST har hjemmel til å utlevere opplysninger
om norske og utenlandske borgere til utenlandske samarbeidende tjenester.
Utvalget kontrollerer regelmessig at PST ikke utleverer personopplysninger
til utlandet i strid med regelverket for dette eller med internasjonale
menneskerettighetsforpliktelser. Utvalget kontrollerer blant annet
hvem opplysningene utleveres til, at utlevering oppfyller nærmere
bestemte formål og at det er forholdsmessighet mellom formålet med
utleveringen og konsekvensene for den enkelte. Utvalget ser også
på de utleverte opplysningenes art og kvalitet. Et viktig kontrollpunkt
er som kjent at opplysninger ikke utleveres til stater som unnlater
å respektere menneskerettighetene. Kontrollen på dette punktet i
2011 har ikke gitt grunnlag for å rette kritikk mot PST.
PST har i flere saker avslått å gi enkeltpersoner innsyn
i registrerte opplysninger, eldre enn 30 år, om dem selv – og informasjon
om at man ikke var registrert i tjenestens registre for 30 år siden eller
mer. Utvalget har påpekt at selv om den nye politiregisterloven
gir PST hjemmel til å avslå innsynskrav, vil sikkerhetslovens regel
om automatisk avgradering etter 30 år fremdeles gjelde. I de tilfellene
de særskilte vilkårene for å opprettholde sikkerhetsgradering ut
over dette ikke er til stede, er det etter utvalgets syn ingen gode
grunner for å nekte innsyn i eldre opplysninger.
Utvalget henvendte seg i 2009 og 2010 til Justisdepartementet
om saken. Departementet bekreftet i februar 2011 at det vil utrede
hvorvidt «det kan bekreftes at personer ikke er registrert i Politiets
sikkerhetstjeneste (PST) arkiv eller registre når tidsrommet for
mulig registrering som etterspørres ligger langt tilbake i tid».
I januar 2012 orienterte departementet om at det ikke er blitt arbeidet
nærmere med saken på bakgrunn av departementets arbeidssituasjon
etter terrorangrepene 22. juli 2011. Utvalget vil følge opp saken
i 2012.
Utvalget har i 2011 mottatt 12 klager fra enkeltpersoner
rettet mot PST, mot 9 klager i 2010. Samtlige klager som ikke er
avvist på formelt grunnlag, er undersøkt i PST. 6 klager er fortsatt under
behandling. Ingen av de avsluttede klagesakene har gitt grunnlag
for kritikk.
Utvalget har lenge erfart at det kan by på utford-ringer
å gi tilbakemelding til personer som mener seg ulovlig overvåket
av PST, men som er ukjente for tjenesten. Utvalget kan ikke opplyse om
klageren er registrert i tjenestens arkiver og registre eller ikke,
siden dette anses som en gradert opplysning underlagt lovbestemt
taushetsplikt. Likevel, i avslutningen av enkelte klagesaker i 2011
har utvalget uten å røpe graderte opplysninger, påpekt overfor klagere
at de handlingene vedkommende mener seg utsatt for, ville ha vært
ulovlige, og at utvalget ved avdekking av slike, utvilsomt ville
ha reagert på forholdet. Dette kan forhåpentligvis gjøre at enkelte
lettere kan slå seg til ro med de undersøkelsene utvalget har gjort.
I tiden etter terrorangrepene 22. juli 2011
har utvalget fått løpende orienteringer fra EOS-tjenestene om deres
arbeid med saken. Videre har utvalget foretatt enkelte søk i PSTs
registre og arkiver i tilknytning til hendelsene. Verken orienteringene
eller søkene har gitt grunnlag for oppfølging. Utvalget har ikke
mandat til å vurdere effektiviteten av det forebyggende arbeidet
i PST eller andre EOS-tjenester. Utvalget viser her til de pågående
arbeidene i den regjeringsoppnevnte 22. juli-kommisjonen og i Stortingets 22. juli-komité.
Komiteen viser til
at EOS-utvalget ikke har funnet grunnlag for å rette kritikk mot
PST for bruken av tvangsmidler som kommunikasjonskontroll, romavlytting,
hemmelig ransaking mv., med unntak av ett tilfelle. I oktober 2010 kom
det frem i media at PST hadde gjennomført skjult fjernsynsoverføring
av en kjellerbod som ble disponert av en person som var mistenkt
for å inngå i et terrorforbund med to andre personer. EOS-utvalget
ba om en nærmere redegjørelse for overvåkingen. Til tross for at
EOS-utvalget hadde mottatt løpende orienteringer om sakens utvikling
fra tjenesten, var utvalget ikke gjort kjent med at kjellerboden
var fjernsynsovervåket. Tjenesten var av den oppfatning at overvåkingen
bestod i fjernsynsovervåking av en gjenstand på et privat sted og
at overvåkingen ikke var så inngripende at den krevde lovhjemmel.
Etter EOS-utvalgets vurdering fant fjernsyns-overvåkingen
sted på et privat område og var av en slik karakter at det var nødvendig
med hjemmel i lov, hvilket ikke fantes.
Komiteen er enig med EOS-utvalget
i at kjellerboden er et privat sted og at personovervåkingen var
av en slik karakter at det var nødvendig med hjemmel i lov.
Selv om plasseringen av fjernsynskameraet utelukkende
ble gjort ut fra hensynet til sikkerhet for at kameraet ikke skulle
oppdages og for at bildene kunne overføres direkte til PST, innebar fjernsyns-overvåkingen
mot boden en personovervåkning av vedkommende og eventuelle tredjepersoner.
Kameraets plassering og rekkevidde innebar at PST kunne iaktta personer
som gikk inn og ut av boden, samt personer som oppholdt seg eller
passerte utenfor bodens dør.
Når det gjelder den manglende orienteringen
om metodebruken til EOS-utvalget, er komiteen enig
med utvalget i at den skjulte fjernsynsovervåkingen er av en slik
karakter at det burde vært gitt orientering til utvalget. Komiteen forutsetter
at PST i fremtiden opplyser utvalget om bruk av alle former for
inngripende metoder, også de tjenesten måtte betegne som operative
tiltak.
Komiteen har merket seg at EOS-utvalget gjennom
stikkprøvekontroller har funnet tilfeller der PST ikke har slettet
opplysninger i arbeidsregisteret til tross for at de ikke lenger
er relevante for PST. I disse tilfellene har PST slettet opplysningene
når forholdet har blitt påpekt. Komiteen ser positivt
på at PST har implementert en ny teknisk løsning, slik at det ikke
lenger er mulig å søke på personer som er slettet.
Komiteen er godt fornøyd med
at EOS-utvalget ikke har funnet grunnlag for å rette kritikk mot
PST for behandlingen av og utleveringen av opplysninger om norske
og utenlandske borgere til utenlandske samarbeidende tjenester.
Tilsvarende gjelder gjenomgangen av klagesaker mot PST hvor ingen
av de avsluttede klagesakene har gitt grunnlag for kritikk av PST
i 2011.