5.1 Sammendrag

5.1.1 Generelt om kontrollen med tjenesten

Utvalget har i 2011 gjennomført 4 inspeksjoner i NSM, herunder én inspeksjon av avdeling NorCERT. Det er særlig kontroll med personellsikkerhetsområdet som er sentralt i inspeksjonene i NSM. Utvalget gjennomgår negative avgjørelser i saker om sikkerhetsklarering og blir orientert om ulike faglige emner på feltet. Utvalget inspiserer NSMs elektroniske saksbehandlingsverktøy for klareringssaker og foretar inspeksjon av direktoratets journaler og arkiver.

NorCERT er Norges nasjonale senter for håndtering av dataangrep mot samfunnskritisk infrastruktur og informasjon. Inspeksjonen av NorCERT viste at avdelingen er oppmerksom på personvernrettslige problemstillinger. Inspeksjonen ga ikke grunnlag for oppfølging fra utvalgets side. Videre inspiserte utvalget personellsikkerhetsavdelingene hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus i januar 2011 og i Utenriksdepartementet i mars 2011. Disse inspeksjonene ga heller ikke grunnlag for oppfølging.

Utvalget mottok i 2011 fire klager i saker om sikkerhetsklarering. Én klage ble avvist og to klager ble avsluttet uten kritikk. I én sak uttalte utvalget en viss kritikk mot klareringsmyndigheten.

NSM har påpekt overfor utvalget at sikkerhetstilstanden i det offentlige er forverret, og at gapet mellom trusler og forebygging øker. NSM mener at de mange ukoordinerte og sektorovergripende regelverkene vanskeliggjør sikkerhetsarbeidet. Utvalget vil ta dette med seg i den videre kontrollen av sivile og militære sikkerhetstjenester.

Utvalget har erfart at kvaliteten på saksbehandlingen og vurderingene i sammenlignbare klareringssaker, varierer en del hos de ulike klareringsmyndighetene. Ut fra et likebehandlingsperspektiv, er dette uheldig. Disse ulikhetene kan ha en sammenheng med at det i alt er hele 45 klareringsmyndigheter. Deres saksmengde kan i samme år variere fra ingen saker til mange tusen. Et spørsmål er om det er hensiktsmessig med et så stort antall klareringsmyndigheter. Dette er en problemstilling som angår kontroll-utvalgets vekt på kvalitet og likebehandling i klareringssaker.

5.1.2 Spørsmål om innsyn i referat fra sikkerhetssamtale

Etter regelverket er det ikke noen rett til innsyn i referat fra en sikkerhetssamtale før avgjørelse om sikkerhetsklarering er fattet. Utvalget har uttalt at det ut fra hensyn til kontradiksjon og saksopplysning bør være en slik innsynsrett. Utvalget ba derfor i 2010 NSM om å ta initiativ overfor Forsvarsdepartementet for å få vurdert behov for eventuell endring av innsynsregelen i sikkerhetsloven § 25a. NSM har erkjent at det er viktig å unngå faktafeil i referatene og at slike feil kan avdekkes gjennom å gi innsyn. Men NSM hevder også at innsyn kan være et sikkerhetsmessig problem siden det kan «hindre at saken blir tilstrekkelig eller sannferdig opplyst». Det vises også til at innsyn kan «hindre en reell og individuell helhetsvurdering av den enkeltes skikkethet», og at innsyn før avgjørelse er fattet kan medføre økt ressursbehov og lengre saksbehandlingstid. Videre peker NSM på at en endring kan føre til at klareringsmyndighetene vegrer seg for å avholde sikkerhetssamtaler. NSM konkluderer med at det ikke bør gis rett til innsyn i samtalereferat før avgjørelse er fattet.

Utvalget har tatt NSMs vurderinger og konklusjon til orientering. Men utvalget kan ikke se at argumentene NSM fremfører samlet sett kan veie tyngre enn den enkeltes behov for å kunne se hvilke fakta som er nedtegnet etter samtalen vedkommende selv har deltatt i.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at EOS-utvalgets inspeksjon av NorCERT ikke ga grunnlag for videre oppfølging fra utvalgets side. Inspeksjonen av NorCERT viste at avdelingen er oppmerksom på personvernrettlige problemstillinger. Dette er komiteen godt fornøyd med.

Komiteen har merket seg at EOS-utvalget mottok fire klager om sikkerhetsklarering i NSM, men at kun en av disse utløste en viss kritikk mot klareringsmyndigheten. Dette gjaldt en klareringssak som ble avgjort av Forsvarsbygg i første instans, hvorpå NSM opprettholdt nektelsen i klageomgangen. Nektelsen var basert på til dels svært personlige forhold hos klageren, og underrettelsen til klager om disse forhold kan ha utgjort en unødvendig tilleggsbelastning utover nektelsen av sikkerhetsklarering. EOS-utvalget uttalte at deler av underretningen til klager om avgjørelsen var støtende

Komiteen har merket seg at saksbehandlingen og vurderingene i sammenlignbare klareringssaker varierer en del hos de ulike klareringsmyndighetene. Komiteen er enig i at dette ut fra et likebehandlingsperspektiv er uheldig. Ulikheten kan ha sammenheng med at det er 45 klareringsmyndigheter hvor saksomfanget varierer fra ingen klareringssaker til over 20 000 per år. Klareringsmyndighetene har heller ikke tilgang på et erfaringsarkiv som viser forvaltningspraksis på området. Komiteen forutsetter at Forsvarsdepartementet vurderer behovet for eventuelle endringer.

Etter gjeldende regelverk har den omspurte ikke rett til innsyn i referatet fra sikkerhetssamtalen før avgjørelse om sikkerhetsklarering er fattet. Komiteen er enig med EOS-utvalget i at det bør være en slik innsynsrett ut fra hensynet til kontradiksjon og saksopplysningshensyn. Komiteen ber departementet vurdere hvordan dette kan løses i praksis.