Presidenten [10:03:46 ]: Etter ønske
fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Hege Bae Nyholt (R) [10:04:27 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for godt arbeid
rundt dette viktige temaet: vold i skolen. Videre vil jeg takke
for at komitéråd og øvrige ansatte sørger for gode arbeidsforhold
for oss folkevalgte. Aller viktigst er det likevel å sende en takk
til alle dere som hver dag går på jobb i norske skoler og jobber
for en best mulig hverdag for elevene våre. Jeg vet at dere hver eneste
dag jobber for å skape trygge og gode læringsmiljø i klasserommet,
i skolegården og på SFO. Dere er lærere, fagarbeidere, miljøarbeidere
og andre ansatte i skolen, og jeg vet at hverdagen deres er tøff.
Vold er svært alvorlig, både for den som blir
utsatt for det, for den som utøver vold, og for alle som er vitner til
det. Vold og trusler skaper utrygghet. Det får det til å knyte seg
i magen, man spenner muskler, og det skaper et miljø det er vanskelig
både å lære i og være i.
Vi i denne salen er alle enig i at vold er
uakseptabelt. Vi er også enig i at det er et problem at volden har
økt i våre skoler. Men vi er kanskje ikke helt enige om årsaker og
løsninger. Årsaker til vold er sammensatte, og det finnes ingen
enkle løsninger eller kvikkfikser på sammensatte problemer. En del
av årsakene til volden ligger utenfor skolen og handler bl.a. om
økt fattigdom og utrygghet generelt, og skolen blir den arenaen
hvor dette spiller seg ut.
Vi må ta dagens situasjon på alvor. Vi kan
ikke tillate at ansatte er redde på jobb, at barn og unge som trenger hjelp,
ikke får den, og at hele klasser holder pusten. Løsningen ligger
på ingen måte i fortiden, som det kan virke som Fremskrittspartiet
tror. Vi skal ikke tilbake til spesialskolenes tid. Det var en grunn
til at de ble avviklet. Vi skal heller ikke pøse på med mer av det
vi vet ikke fungerer.
Vi må sikre bedre bemanning. Vi må få flere
ansatte inn i skolen. Vi må ha ulike yrkesgrupper som sammen kan
utgjøre det litt tynnslitte laget rundt eleven. Vi må ha nok folk
til å kunne jobbe forebyggende, til å kunne dele opp klasser, sikre
mestring og trygghet for alle. Det koster, men det koster enda mer
å la være.
Elise Waagen (A) [10:07:09 ] : Jeg vil takke forslagsstillerne
for å løfte en viktig sak også i denne salen.
Et trygt og godt skolemiljø for elevene og
også for lærerne er hele grunnplanken for læring. Når vi ofte diskuterer
læringsresultater og PISA-undersøkelser om hvordan det står til
med barn og unges læring, kommer vi ikke unna at hvis ikke det grunnleggende
er på plass, hvis man ikke har det trygt og godt på skolen, er det
vanskelig å få til god læring. Vold i skolen er alvorlig. Det er alvorlig
for lærerne, men det er også alvorlig for elevene som er til stede
i de situasjonene hvor det er uheldige hendelser mellom elever og
lærere. Det er uakseptabelt. Ingen som går på jobb i vår skole,
skal måtte tåle eller oppleve det. Vi skal ha nulltoleranse, men
slik situasjonen er i dag, er det nok litt sånn at vi har kastet
lys på trollet. Det har kommet fram mer statistikk, og situasjonen
er nok den at dette har foregått der ute, og mange har tålt mye,
uten at det nødvendigvis har blitt snakket om.
Derfor er jeg så glad for at vi har en statsråd
som tar tak i dette, som er tydelig på lærerens rolle i klasserommet
– at man skal være en autoritet, at man skal bli lyttet til, og
at det også er grenser for hva en lærer skal måtte tåle.
Det er utført en undersøkelse som et samarbeid mellom
Respons Analyse, Utdanningsforbundet og NRK. Resultatene fra den
er ganske alarmerende. Når vi ser at det er en stor andel lærere
som har måttet tåle utrygghet på jobb, må alarmklokkene ringe. Da
er det bra at statsråden nettopp derfor har innkalt til hastemøte
med partene i skolen.
I representantforslaget som vi behandler i
dag, er det overveiende fokus på situasjonen når den har oppstått.
Da er det viktig at vi har tydelige rammer, men det vi bør gjøre
enda mer av, handler om å forebygge og hindre at situasjonene i
det hele tatt oppstår. Det foreslås endringer i § 9 A, men jeg vil
minne om at de samme representantene som fremmer dette, var med
og stemte for endringer i § 9 A for under et år siden, da vi vedtok
ny opplæringslov, som trer i kraft nå i høst.
Vi har til behandling endringer i opplæringsloven som
gir mer avklaring for lærerne om når man kan gripe inn fysisk i
situasjonen. I det lovforslaget er man krystallklar på at man må
forebygge, og på skoleeiernes rolle. Dette er et viktig arbeid som
regjeringen er tydelig på.
Jan Tore Sanner (H) [10:10:29 ] : Det er viktige problemstillinger
som reises i dette representantforslaget. Samtidig vil jeg understreke
at det ikke er noen grunn til å svartmale situasjonen i norsk skole.
Vi bør generelt sett være forsiktige både med å svartmale og med
å skjønnmale. Det er ingen tvil om at mye har gått i riktig retning
i skolen. Flere fullfører videregående skole, over halvparten av
elevene velger yrkesfag, og lærerne har fått et historisk løft i
sin kompetanse.
Samtidig er jeg enig i at vi må ta de rapportene
som kommer om vold og trusler, på det største alvor. Vi må både
sikre elevenes rett til et godt skolemiljø, og vi må sikre lærernes
rett til et trygt arbeidsmiljø. Jeg ser tendenser også i representantforslaget
til at man setter elevenes rett til et godt skolemiljø opp mot lærernes
rett til et godt arbeidsmiljø. Vi må sørge for at vi har begge tankene
i hodet samtidig.
Høyre står sammen med Fremskrittspartiet og
Venstre om et forslag om en handlingsplan. Jeg mener det er behov
for det, for det blir ofte slik at det løftes frem enkeltforslag
uten at man får sett dem i sammenheng. Å sette partene i skolen
sammen og jobbe frem en handlingsplan med oppmerksomhet på både
forebygging og håndtering mener jeg vel er et nødvendig tiltak nå,
særlig med den uroen som mange gir uttrykk for.
Høyre står også sammen med Venstre om et annet forslag
som jeg er overrasket over at ikke har samlet et flertall i komiteen.
Noen utvalgte yrkesgrupper har et særskilt vern på sin arbeidsplass
i henhold til straffeloven §§ 265 og 286. Det særskilte vernet er
knyttet til noen yrkesgrupper og gjelder ikke alle ansatte på samme
arbeidsplass. Vi ber sammen med Venstre om at regjeringen skal vurdere
å utvide dette særskilte vernet, slik at det kan gjelde alle ansatte
– ikke bare lærerne, men også miljøarbeidere og andre ansatte på
samme arbeidsplass som også kan være utsatt for vold og trusler.
Jeg håper flere partier tenker igjennom om
det kan være fornuftig å støtte dette forslaget i dag. På vegne
av Høyre tar jeg opp de forslagene hvor vi er forslagsstiller eller
medforslagsstiller.
Presidenten [10:13:27 ]: Representanten
Jan Tore Sanner har tatt opp de forslagene han refererte til.
Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [10:13:44 ] : Jeg synes det
er et viktig tema som forslagsstillerne trekker fram her. Det er
så viktig at Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen allerede er godt
i gang med å jobbe med både utfordringene og tiltakene. Da synes
jeg det er gledelig å se at Fremskrittspartiet også er opptatt av
dette, og jeg ser fram til gode diskusjoner når vi skal behandle flere
av regjeringens …
Presidenten [10:14:06 ]: Da har brannalarmen
gått, og Stortinget tar en pause i sine forhandlinger. Alle representanter
bes om å forlate salen og gå til oppmøtestedet på mesaninen. Bruk
tunnelen under Wessels plass og lytt til anvisninger fra brannvakt
og øvrig varsling.
Stortinget avbrøt forhandlingene
kl. 10.15.
-----
Stortinget gjenopptok forhandlingene kl. 10.31.
Presidenten [10:31:58 ]: Da gjenopptar
Stortinget sine forhandlinger. Neste taler er Anja Ninasdotter Abusland.
Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [10:32:11 ] : Vi prøver igjen.
Som jeg sa, synes jeg det er et viktig tema
som forslagsstillerne trekker fram, og det er så viktig at denne regjeringen
allerede er godt i gang med å jobbe med både utfordringene og tiltakene.
Da synes jeg det er gledelig at Fremskrittspartiet også er opptatt
av dette, og jeg ser fram til de gode diskusjonene vi skal ha når
vi skal behandle flere av regjeringens forslag framover.
Jeg deler den store bekymringen rundt dagens
skole knyttet til skolemiljø, vold og trusler. Det er en sammensatt
utfordring, og enkelttiltak alene vil ikke løse samfunnsutfordringen.
Jeg hører historier om lærere som ikke tør å si ifra, og som opplever
at elever nærmest gjør og sier det de vil fordi de tror at lærerne
ikke kan hindre dem, og om medelever som går glipp av læring, og
at trusler mot både elever og lærere nærmest er hverdagskost. Samtidig
ser vi at rekrutteringen til læreryrket synker, skolefraværet til
elevene øker, og for mange ungdommer faller fra. Det gjør sterkt
inntrykk, for det er ikke en sånn skole vi ønsker å ha.
Samtidig er det ikke håpløst, for det er mye
bra i norsk skole, og det må vi aldri glemme i denne debatten. Derfor
er det så viktig og riktig at regjeringen har tatt grep. Vi har
allerede vurdert og justert dagens skolemiljøbestemmelser og har
tatt grep for å tydeliggjøre det i ny opplæringslov, og det var
et flertall i Stortinget som sluttet seg til det. Den trer i kraft
i august 2024.
Dagens opplæringslov, § 9 A, sier at hvis en
som arbeider på skolen, får mistanke om at en annen som arbeider
på skolen, utsetter en elev for krenkelser, skal de straks varsle
rektor, og rektor skal varsle skoleeier. I den nye paragrafen som
viderefører dagens § 9 A, er det fastslått at i saker hvor en lærer
påstås å ha krenket en elev, trenger ikke rektor å melde fra til
skoleeier så lenge påstanden er åpenbart grunnløs, eller hvis den
påståtte krenkelsen klart ikke kan ha skjedd. Rektor skal likevel fremdeles
melde fra i andre saker.
Det betyr at vi gir tillit og ansvar tilbake
til lærerne og til rektor.
Regjeringen har også sendt på høring forslag
om nye bestemmelser i opplæringsloven om avverging av skade og bruk
av fysisk inngripen, og det vil bli lagt fram et lovforslag for
Stortinget i løpet av våren 2024. Det forslaget innebærer også en
lovfesting av skolenes plikt til å forebygge.
Senterpartiet mener at en tydeliggjøring av
regelverket for ansatte, både i skolen og i SFO, er viktig. Jeg mener
at det er helt nødvendig at vi klarer å tydeliggjøre hva som er
lærerens handlingsrom i situasjoner knyttet til vold, trusler og
fysisk inngripen.
Himanshu Gulati (FrP) [10:35:13 ] : De siste årene har vi sett
en dramatisk eskalering av vold og trusselhendelser i norsk skole.
Én av fire lærere sier at de har opplevd vold eller trusler, og
vi har sett rapporter om at det er over 100 avviksmeldinger om vold
og trusler hver eneste skoledag. Likevel la regjeringen i fjor fram forslag
til ny opplæringslov på over 700 sider uten tiltak mot vold eller
trusler.
Fremskrittspartiet fremmet i fjor vår fem konkrete forslag
mot vold og trusler i skolen. Disse ble dessverre nedstemt. Det
eneste forslaget som fikk flertall, var ønsket om mer statistikk,
som er bra, men det viktigste er tross alt tiltak for å bekjempe
den situasjonen vi ser. Fremskrittspartiet fremmet også et forslag
i forbindelse med behandlingen av opplæringsloven om en handlingsplan
mot vold og trusler i norsk skole. Selv det forslaget ble stemt
ned av flertallet i den saken.
Cirka fra nyåret har vi sett en ny, dramatisk
vending når det gjelder vold og trusler i norsk skole. Bare på de siste
få månedene har vi sett hendelser med skytevåpen i norsk skole,
vi har sett elever som har blitt skadet på grunn av kniv, og vi
har sett en rekke tilfeller med fyrverkeri.
Vi hadde nettopp en brannalarm her i stortingssalen.
Det var heldigvis en øvelse, men på mange skoler der ute går brannalarmen
fordi fyrverkeri fyres av i ventilasjonsanlegg, i fellesarealer
eller i klasserom, og det har blitt en relativt vanlig hendelse
i norsk skole. Vi har også de siste månedene sett flere skoler ta
i bruk vakter som følge av slike hendelser.
Det er ingen tvil om at det er blitt en mer
dramatisk situasjon i norsk skole hva gjelder vold og trusler. Det gjelder
heldigvis ikke overalt, og det er mye bra i norsk skole, slik det
også er blitt nevnt her tidligere i dag, men vi kan ikke lukke øynene
for den dramatiske forverringen av situasjonen. Derfor har Fremskrittspartiet,
etter at våre forslag ble nedstemt i fjor, kommet med nye forslag
til tiltak. Vi har ikke fasitsvarene. Vi får innspill fra organisasjoner,
fra tillitsvalgte, fra foreldre og fra elever som vi prøver å fremme
her. Kanskje finnes det også bedre forslag, men da må de innspillene
komme. Vi sitter i hvert fall ikke stille når vi ser den situasjonen
som utarter der ute. Det skylder vi både lærere og elever. Vi skylder
dem å ta tak i denne situasjonen, med tiltak som kan gjøre situasjonen
bedre.
Vi fremmer en rekke forslag. Jeg har ikke nok
tid til å gå gjennom alle nå, men jeg skal nevne noen av dem. Blant
annet foreslår vi noe mange lærere og tillitsvalgte der ute etterspør,
nemlig endringer i § 9 A-5, slik at de reglene som skal beskytte
elever mot krenkelse, ikke står i veien for at lærere kan ta tak
i vold og trusselsituasjoner. Vi mener også at vi må lære av dem
som får det til, enten det er i vårt eget land eller i utlandet.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten [10:38:15 ]: Dermed har
representanten Himanshu Gulati tatt opp de forslagene han refererte
til.
Grete Wold (SV) [10:38:28 ] : Selvsagt skal alle elever og
lærere ha et trygt og godt skolemiljø. Ikke bare er det avgjørende
for elevenes læring, men alle lærere og ansatte i skolen skal ha
et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det er ikke noe vi kan vurdere
eller drøfte; det er et faktum, og det er lovbestemt. Jeg har derfor
stor forståelse for den utålmodigheten forslagsstillerne viser med
dette forslaget, da vi stadig får tilbakemeldinger om at mange opplever
nettopp en utrygg og uakseptabel skole- og arbeidshverdag. Men som
Utdanningsforbundet skriver i sitt høringssvar: Det trengs en bredere
inngang til tiltak enn det som foreslås her.
Løsningen er mer sammensatt. Det handler om
mye mer enn utestengelse, flytting av elever som egentlig trenger
tettere oppfølging, eller stadig strengere reaksjoner. Det handler
om nok kvalifiserte lærere i klasserommet. Det handler om å styrke
skolen med flere yrkesgrupper, som miljøarbeidere og folk med sosialfaglig kompetanse,
altså laget rundt eleven, som så mange snakker om, og et støtteteam
til læreren i klasserommet. Det handler om å forstå hvorfor disse
krevende situasjonene oppstår, og om å stoppe dem. Det handler om
en praktisk og variert skole, der alle får muligheten til å mestre,
og det handler om samarbeid med andre aktører, som også jobber med
å følge opp disse barna.
I forrige uke besøkte jeg skoleledelse og rektorer
på Gjøvik. De har veldig god erfaring med sitt læringsmiljøteam,
som jeg fikk møte og også lære av – et team på fem som jobber ut
mot alle skoler, fra 1. til 10. trinn, både forebyggende og i enkeltsaker.
Det de er opptatt av, det som er deres suksess, er at de møter elever
og lærere som en gruppe. De ser ikke på en enkelt elev som et problem, men
skaper et trygt og godt klasserom for fellesskapet. De beskrev det
som at man må ha en offensiv og god lagoppstilling når man skal
vinne en fotballkamp. Man må øve på å kommunisere på og utenfor
banen. Man øver på å score mål sammen. Man øver ikke på å hindre selvmål.
Det var et bilde som i hvert fall ga meg mening,
og som kunne vise hva som skal til for å snu nettopp den negative
utviklingen vi ser. Så jeg anbefaler statsråden å ta en liten titt
til Gjøvik – og til noen få andre kommuner, som også har slike gode
team.
Utrygge skolemiljø er et stort problem. SV
fremmer derfor nå et forslag om å se helhetlig på dette og utarbeide
en stortingsmelding for et trygt skolemiljø. Det er ingen enkeltstående
tiltak som kan løse det, vi må vi se det i en større sammenheng.
Vi mener at vi er på overtid for å få på plass
en opptrappingsplan for å styrke laget rundt eleven. Det er tid for
å handle. Dyktige mobbeombud har vi mange steder, men kvalitet og
mandat er uklart, så det er behov for en bedre organisering for
at disse skal kunne øke relevansen, og at de også blir bedre brukt.
Vi foreslår derfor en nasjonal organisering av disse.
Jeg håper at vi kan finne en felles tilnærming
til dette alvorlige temaet, men bredere enn det dette forslaget inviterer
til.
Abid Raja (V) [10:41:34 ] : Dette forslaget handler om ytterligere
tiltak for å bekjempe vold og trusler i norsk skole. De siste årene
har det kommet urovekkende historier om uakseptable hendelser, som
framstår å være av større omfang enn vi kanskje har trodd. Når vanskelige
situasjoner oppstår på skolen, er det alvorlig for alle involverte,
voksne og barn.
Det er viktig å sørge for at de som jobber
på skolen og opplever vold eller trusler, har særskilt beskyttelse
og et særskilt vern. Derfor har vi i Venstre, sammen med Høyre,
foreslått at det særskilte vernet som i dag gjelder dem som underviser,
utvides til alle yrkesgrupper i skolen. Det burde i grunnen være
selvsagt at alle som jobber i skolen, har likt vern mot trusler
og vold.
De siste 20 årene er det blitt slik at elevene
har en lovfestet rett til et trygt og godt skolemiljø. Et godt og trygt
skolemiljø vil mange argumentere for er en forutsetning for veldig
mye annet vi prøver å få til i skolen. For å lære, mestre og utvikle
ferdigheter og talenter er det en forutsetning at det føles trygt
og godt i klasserommet og skolegården, at du slipper å bekymre deg,
og at læreren din og skoleledelsen har en verktøykasse for å ta
godt vare på deg og dem rundt deg, og for å ta tak i skoleutfordringer
i klassen og jobbe forebyggende. Når alt dette fungerer, vil det
bidra til at flere elever i norske klasserom lærer, trives og utvikler
sine ferdigheter og blir den aller beste versjonen av seg selv.
Når det arbeidet fungerer, er skolen også et bedre sted å være for
lærere, miljøarbeidere, helsearbeidere, SFO-ansatte og ikke minst eleven
selv. Det er det arbeidet vi må lykkes bedre med.
Voldshendelsene i skolen er alvorlige, og vi
skal etterstrebe en inkluderende skole der det skal være rom for
alle og trygt å være for alle. Den praksisen vi har, og den verktøykassen
vi gir skolen, bør fungere allerede fra 1. klasse – når seksåringene
kanskje sliter med å sitte stille og kanskje ikke helt har lært
seg hvordan man skal håndtere konfliktsituasjoner. Det vi lærer
våre elever av sunn sosial omgang fra tidligst mulig alder, er noe
de kan ha med seg når de vokser opp og blir litt eldre, i ulike klasserom.
Skolen skal være trygg for alle – for alle
elever, for lærere og for alle yrkesgrupper som jobber der. Derfor
mener vi i Venstre at det er viktig at det lages en handlingsplan
for å ta tak i de utfordringene som de ansatte i skolen opplever
i dag. Jeg skulle selvfølgelig ønske at komiteen hadde klart å finne
en bedre måte å styrke vernet av de ansatte som opplever vold og
trusler på. Det skulle jeg ønske vi hadde klart, men jeg anbefaler
allikevel de forslagene som Venstre er med på.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:44:40 ] : Jeg deler forslagsstillernes
uro for utviklingen når det gjelder trusler og vold i skolen. Det
er uakseptabelt at ansatte og elever utsettes for vold, og regjeringen
tar elevers og ansattes trygghet på aller høyeste alvor.
Dette er ikke en problemstilling regjeringen
kan løse alene. Vi skal sikre gode rammer for arbeidet. Arbeidsgiverne
må gjøre jobben på den enkelte skole, og i sektoren må vi sammen
ha tett dialog om hvordan vi kan jobbe bedre, og hva som trengs.
Derfor har jeg invitert partene i skolen til et møte for at vi sammen
kan drøfte hva som bør gjøres, og av hvem, for å møte utfordringene
med vold og trusler i skolen. Jeg er opptatt av at vi skal samsnakke
oss, og at vi sikrer at alle bidrar med sitt og trekker i samme
retning, på tvers av våre ulike ståsteder og ansvar.
Jeg mener at den nye opplæringsloven – sammen med
det nylig oversendte lovforslaget om fysisk inngripen – står seg
godt i møte med de utfordringene som skolen har med vold og trusler.
Lovforslaget om fysisk inngripen tydeliggjør skoleansattes adgang
til å gripe inn fysisk for å avverge skade på personer eller eiendom. Lovforslaget
inneholder også en forebyggingsplikt, og vi skal sørge for at skolene
får god veiledning i disse reglene.
I ny opplæringslov er skolemiljøreglene justert
for å gjøre det helt klart at lovverket ikke står i veien for at
ansatte skal kunne stoppe alvorlige hendelser som vold og mobbing.
Ny opplæringslov viderefører dagens terskel for tvungent skolebytte,
som er at elevenes oppførsel må gå alvorlig ut over tryggheten eller
læringen til en eller flere medelever. Terskelen tar høyde for at
skolebytte er inngripende, men er et tiltak i grove tilfeller.
Skoleeier og skoler har og skal ha handlingsrommet de
trenger til å velge forebyggingstiltak som de selv mener er mest
virkningsfulle. Jeg ønsker ikke å detaljstyre skolehverdagen med
pålegg om bruk av en bestemt forebyggingsmodell eller andre tiltak.
Skoler er ulike og kan ha helt ulike utfordringer og behov. For
at skoleeierne skal kunne forebygge godt og styrke laget rundt eleven,
er gode økonomiske rammebetingelser viktig. I statsbudsjettet for
inneværende år øker vi derfor de frie inntektene til kommunesektoren
med 6,4 mrd. kr.
Jeg mener at forslagsstillernes forslag ikke
vil løse problemet. Vi har foreslått flere viktige grep, og jeg
vil ha dialog med partene i skolen om hvordan vi kan løse problemene.
Presidenten [10:47:31 ]: Det blir replikkordskifte.
Jan Tore Sanner (H) [10:47:44 ] : Jeg er enig med statsråden
i at opplæringsloven, som ble vedtatt i Stortinget i fjor vår, sammen
med forslaget som Stortinget nå behandler om de rettslige rammene
når lærere må gripe inn fysisk, er viktige og bidrar til gode avklaringer. Samtidig
ser vi at det er behov for flere tiltak. Det er bakgrunnen for at
Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet fremmer forslaget om en handlingsplan
som er godt forankret i sektoren, og Høyre og Venstre fremmer et forslag
som skal sikre alle ansatte i skolen den samme utvidede sikkerheten
i henhold til straffeloven § 265 og § 286. Hvordan ser statsråden
på at noen ansatte i skolen har et sterkere vern enn andre når de
blir utsatt for vold og trusler?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:48:46 ] : Straffeloven §§ 265
og 286 gir noen yrkesgrupper, deriblant personer som har ansvar
for opplæring, et særskilt vern mot vold. Straffeloven gir imidlertid
et godt strafferettslig vern for alle personer og yrkesgrupper.
At f.eks. assistenter og miljøarbeidere ikke er omfattet av det
særskilte vernet, betyr ikke at disse yrkesgruppene ikke har et strafferettslig
vern mot vold og trusler.
Jan Tore Sanner (H) [10:49:19 ] : Det er riktig at alle har
et vern, men det er også slik at man gjennom loven har definert
det dit hen at det er noen på en arbeidsplass som har særskilt vern,
og andre har det ikke. Det betyr at miljøarbeidere, assistenter
og andre på skolen ikke har det samme vernet på sin arbeidsplass
som lærere. Så mitt spørsmål er: Vil statsråden vurdere i samarbeid
med justisministeren å sikre alle ansatte på en arbeidsplass det
samme vernet, og at man ikke skiller ut én yrkesgruppe?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:50:02 ] : Det er viktig at
det – i de tilfellene representanten viser til – også må vurderes
å ta ut tiltale etter de generelle straffebudene, som er §§ 263
og 271. Det er også viktig fordi det på bakgrunn av rettspraksis
uansett vil anses som en skjerpende omstendighet i straffeutmålingen
dersom trusler eller vold rettes mot yrkesutøvere som er i en utsatt
posisjon, selv om de ikke er gitt et strafferettslig vern etter loven.
Jeg mener at det er godt ivaretatt der.
Jan Tore Sanner (H) [10:50:39 ] : Statsråden svarer ikke på
mitt spørsmål. Hun sier det er godt ivaretatt, men spørsmålet er
om det er godt nok. La meg gjenta spørsmålet – og det er egentlig
et ja eller nei-spørsmål: Vil statsråden ta initiativ til at alle
ansatte på samme arbeidsplass får det samme vernet?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:51:01 ] : For meg er det viktig
at det er et godt strafferettslig vern for alle personer og yrkesgrupper.
Jeg mener at det at disse yrkesgruppene, som f.eks. assistenter
og miljøarbeidere, ikke er omfattet av det særskilte vernet, ikke
betyr at de ikke har et strafferettslig vern mot vold og trusler.
Jeg mener det også er godt ivaretatt i rettspraksis at når de er
i en utsatt posisjon, skal det anses som en skjerpende omstendighet
i straffeutmålingen.
Himanshu Gulati (FrP) [10:51:36 ] : En av de bekymringsfulle
trendene jeg hører om rundt omkring på skolene, er at det fyres
av fyrverkeri inne på skoler, også i ventilasjonsanlegg, og det
har også vært elever som har blitt skadet på grunn av slike hendelser.
Jeg lurer på om statsråden er kjent med hvor mange fyrverkerihendelser
det har vært på norske skoler, enten dette året eller i fjor?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:52:00 ] : Det er helt uakseptabelt
at lærere eller elever opplever vold i skolen. Jeg vil understreke
at skoleeierne har en plikt til å ivareta elevene etter opplæringsloven
og lærere og andre ansatte etter arbeidsmiljøloven. Skolen skal
være et sted der elevene og de ansatte er trygge, der de trives,
og der de lærer. Når det gjelder spørsmålet konkret, er jeg kjent
med at det har skjedd, i hvert fall på en enkelt skole, og det er
absolutt slikt som ikke skal skje. Det tar jeg på høyeste alvor.
Grete Wold (SV) [10:52:45 ] : Det er ikke noen tvil om at både
vold og trusler, mobbing og uakseptable forhold i skolen er veldig
alvorlig. Jeg oppfatter innlegget fra statsråden slik at dette er
noe statsråden tar på høyeste alvor, og at hun tar inn alle som
trenger å mene noe om dette. Veien å gå her er selvfølgelig forebygging. Det
er vi alle enige om. Så er det noen situasjoner hvor det allikevel
ikke har latt seg gjøre, og som blir ganske alvorlige. Da er det
viktig at alle som trår til, er habile og faktisk klarer å ha nyanserte
og gode innfallsvinkler til hvordan man skal løse situasjonen. I
den forbindelse er det mange steder mobbeombud, som er en mer uavhengig
instans, som kan gå inn og bistå litt i disse situasjonene, men
det er litt ulikt organisert. Er mobbeombud noe statsråden også
vil se på, og har statsråden noen tanker om hvordan denne organiseringen
kan se ut?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:53:30 ] : Jeg synes representanten
er inne på et veldig viktig moment og tema og en viktig satsing.
Det handler om at vi er nødt til å se på hvordan systemet er i dag,
for det er åpenbart ikke godt nok når vi hører det vi hører, og
ser de statistikkene som vi har sett. Slik har det vært over tid.
Vi så at voldsstatistikken i skolerapporteringen skjøt fart i 2013–2015,
hvis jeg husker riktig – jeg må ta et lite forbehold om det. Det
er absolutt viktig å snu alle steiner for å passe på at vi har den
beste, mest treffsikre ordningen for å sikre at alle elever og ansatte
er trygge på skolen.
Abid Raja (V) [10:54:26 ] : De av oss som lyttet til spørsmålene
fra Jan Tore Sanner, observerte at statsråden ikke engang prøvde
å svare på spørsmålene. Det er nesten sånn at statsråden like gjerne
kunne sagt at hun ikke hadde tenkt å svare på spørsmålene han stilte, selv
om han stilte dem tre ganger. Det er egentlig litt uavklart om det
er noe poeng å stille spørsmål i dette replikkordskiftet.
Jeg tenker jeg kan gjøre et forsøk allikevel.
Mitt spørsmål er veldig kort, enkelt og greit og kan la seg bli besvart.
Det er: Hva gjør at statsråden tenker at de øvrige yrkesgruppene
i skolen ikke fortjener et særskilt vern?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:55:09 ] : De øvrige yrkesgruppene
har et særskilt vern, for det vil ses på som en skjerpende omstendighet
i straffutmålingen dersom trusler og/eller vold rettes mot yrkesutøvere som
er i en utsatt posisjon, selv om de ikke er gitt et særskilt vern
etter loven. Det mener jeg er godt ivaretatt, og derfor vil jeg
ikke prioritere det arbeidet nå.
Presidenten [10:55:36 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Øystein Mathisen (A) [10:55:51 ] : Jeg ønsker å gjøre som mange
andre har gjort tidligere her, og det er å berømme forslagsstillerne
for å løfte et veldig viktig og alvorlig tema som engasjerer mye.
Det engasjerer foreldre som er bekymret for ungene sine på skolen,
og det er arbeidshverdagen til mange lærere. Samtidig må vi trekke
fram og fokusere på det som også fungerer veldig godt, selv om vi
har noen alvorlige tilfeller ute i skolen.
I går besøkte jeg Utdanningsforbundet i Bodø
og snakket med dem om bl.a. dette. De er enig i at over tid, over
en lengre periode, har man sett en negativ utvikling. Det har oppstått
vanskelige elevsaker, og det har også har vært bekymring over hva
som er handlingsrommet til læreren i klasserommet. Med endringen
som skjedde under den forrige regjeringen, ble disse bekymringene
større. Dem jeg besøkte, var veldig glad for det som kommer nå,
og som tydeliggjør fysiske inngrep og tiltak for å avverge skade.
De mente at det klarer mye opp i et regelverk som ikke har vært
tydelig nok for dem. Disse lærerne peker også på at vi må styrke
laget rundt eleven og den tidlige innsatsen for å løse vanskelige
saker før de blir enda mer alvorlige. Man har allerede sett, fra
barneskoler, hvordan mange av de mest alvorlige tilfellene har utviklet
seg. Å komme inn med rett kompetanse til rett tid for å løse det
er avgjørende.
Denne regjeringen tar denne saken på alvor
og har kommet med mange tiltak som er svært viktige for å snu den
negative trenden som har vært over tid. Den generelle innsatsen
mot mobbing er også styrket med nye 35 mill. kr til tiltak som vi
vet fungerer, og som er avgjørende for å hjelpe dem som står i en
vanskelig situasjon.
Vi skal ha en god og trygg skole i Norge både
for elevene, for lærerne som jobber i skolen, og for alle de andre
yrkesgruppene som gjør en kjempegod jobb for å lage en trygg og
god skole som elevene lærer i, er motivert i og trives godt i.
Kari-Anne Jønnes (H) [10:58:24 ] : Takk til representantene
for å løfte et viktig tema.
Det er veldig mye bra i norsk skole. Hver dag
jobber mange dedikerte ansatte for at barna våre skal trives og utvikle
seg både faglig og sosialt. Samtidig har vi også noen utfordringer
som vi politikere på alle nivåer må ta på høyeste alvor.
Skal vi få muligheter til å lykkes i arbeids-
og samfunnslivet, er fullført og bestått videregående opplæring avgjørende
viktig. Forutsetningen for å lykkes i videregående skole er grunnleggende
ferdigheter. Skal man lære å lese, skrive og regne skikkelig, må
man føle mestring og læringsglede. Trivsel hos både elever og ansatte er
helt grunnleggende for å skape kultur for læring. Alle som er opptatt
av kunnskap i skolen, må derfor også være opptatt av skolemiljø
og at både elever og lærere trives på skolen.
Lovhjemler og paragrafer kan regulere mye i
samfunnet vårt, men ikke løse alle utfordringer. En skole der elever
og lærere trives, og der det er kultur for læring – der alle er
trygge på at det er lov både å feile og å lykkes – er jeg overbevist
om at man skaper først og fremst gjennom godt lederskap.
En god skole med kultur for læring krever godt
lederskap på alle nivåer. Kommunestyret og fylkestinget som skoleeier
har et særskilt ansvar for å bidra til godt lederskap, og de har
ansvaret for å legge til rette for et godt skole–hjem-samarbeid.
For å lykkes med å løse utfordringer i skolen er vi avhengig av
at vi har skoleeiere som legger til rette for at skoleledere og
lærere har de rammene og den oppfølgingen de trenger for å jobbe strategisk
og godt med kvalitetsutvikling og løft av elevenes læringsresultater,
og det må være en klar plan for et strategisk samarbeid med foresatte
gjennom hele skoleløpet.
Det er sentralt at skoleledere har tid og kompetanse til
å lede profesjonsfellesskapet, støtte det pedagogiske utviklingsarbeidet
og sikre et godt og trygt lærings- og arbeidsmiljø. Kvalitet i skolen
sikres gjennom langsiktig strategisk arbeid, med tydelig faglig
forankring og felles forståelse på tvers av eiere, ledere og lærere.
Foresatte må også være informert om skolens mål og prioriteringer;
da kan de være trygge foresatte og gode medspillere.
Høyre mener det er avgjørende å synliggjøre
skoleeiers rolle og ansvar, og at det gjennomføres tiltak for å minske
forskjeller og styrke kvalitetsutviklingen gjennom profesjonelt
skoleeierskap. Skoleeier har ansvaret for at det er et lag rundt
læreren slik at læreren kan være en tydelig leder i klasserommet
og prioritere undervisningen.
Elevene våre fortjener en god og trygg skolehverdag med
lærere som er trygge ledere i klasserommet. De er framtiden vår,
og vi både ønsker og trenger at de får oppleve mestring og læringsglede.
Himanshu Gulati (FrP) [11:01:42 ] : Jeg vil sitere:
«Det har gått fra vondt til verre. Utviklingen
er veldig negativ og bekymringsfull. Dette er en situasjon vi ikke
kan leve med lenger.»
Dette er fra lederen av Utdanningsforbundet.
Det gjør meg derfor enda mer skuffet at flere av de gode tiltakene
som har vært fremmet i salen det siste året, har blitt nedstemt,
på samme måte som i dag, inkludert forslaget om en handlingsplan
mot vold og trusler i skolen, noe jeg mener vi absolutt trenger.
Alt er likevel ikke helsvart. Det er også eksempler
på prosjekter som fungerer der ute. Et slikt eksempel er sosialagentprosjektet
i Oslo, som jeg er glad for at Fremskrittspartiet i samarbeidet
om styret i Oslo har fått gjennomslag for skal økes, og som vi konkret
foreslår her i salen i dag. Det er noe som har fungert, og som faktisk
ble satt i gang under forrige byråd i Oslo, men som vi heier fram,
fordi det gir resultater. Vi ønsker at det skal implementeres flere
steder.
Kampen mot vold i skolen henger også sammen med
kampen mot mobbing, for vi ser at mobbing og vold dessverre går
mer inn i hverandre i skolene. Et av forslagene som vi også fremmer
her, er at det skal være lettere å flytte mobber i langvarige mobbesaker,
altså å pålegge vedkommende å bytte skole. Vi ser der ute at terskelen
for dette er veldig høy, og i de tilfellene hvor en kommune vedtar
flytting av mobber, kommer ofte statsforvalter og snur sakene. Jeg
har møtt flere av landets statsforvaltere som sier at de dessverre
blir nødt til å snu saker fordi terskelen i loven er høy. Derfor
tar vi i Fremskrittspartiet ansvar og fremmer tiltak som gjør at den
terskelen skal senkes.
De forslagene som vi fremmer i dag, er ikke
tilfeldige forslag. De er basert på innspill fra lærerorganisasjoner, tillitsvalgte
og andre eller basert på erfaringer fra både inn- og utland hvor
vi ser at tiltak gir resultater. Uansett er vi nødt til å vise handling
for å snu trenden. Den vil ikke gå over av seg selv.
Avslutningsvis vil jeg også si noen ord om
det med særskilt vern, som bl.a. Høyre og Venstre har tatt opp.
Allerede i dagens lov har jo lærere et særskilt vern, men Fremskrittspartiet
har også tidligere tatt opp i Stortinget at den loven knapt ser
ut til å være verdt papiret den står på. Når vi ser den utviklingen
som har vært med at en av fire lærere nå opplever vold og trusler
i skolen, og at det ikke følges opp på en god nok måte, kan vi ikke
si at det vernet i loven faktisk fungerer. Før vi eventuelt utvider det
vernet, mener vi at det er viktig at vi fyller dagens særskilte
vern for lærere med innhold, slik at lærerne faktisk blir ivaretatt,
og at de sakene prioriteres. Det kan ikke sies å være tilfellet
når man ser det store antall tilfeller av vold og trusler i skolen
i dag.
Elise Waagen (A) [11:04:51 ] : Jeg føler et behov for å rette
opp noe av virkelighetsforståelsen til representanten fra Fremskrittspartiet,
for det er ikke et Dokument 8-forslag med fem punkter, etter at
man gikk ut av regjering, som kommer til å endre situasjonen i skolen.
Dette er en situasjon som har pågått over tid, også da Fremskrittspartiet
satt i regjering selv.
Hvis jeg ikke husker helt feil, var det også
med Fremskrittspartiet i regjering at man innførte § 9 A-regelen. 9 A
var viktig, men det skapte også et vakuum for lærerne, som nå har
vært usikre på situasjonen og når man kan gripe inn fysisk. Den
opprydningen går nå denne regjeringen i gang med, og vi har derfor
nå til behandling endringer i loven, i vår egen komité.
Dette er bare ett av eksemplene på at regjeringen
tar dette på største alvor og nå også rydder opp i noe av usikkerheten
som Fremskrittspartiet var med og skapte. Det er ikke en kvikkfiks,
og nettopp derfor er det så viktig at statsråden har innkalt til
hastemøte og er på lag med dem som jobber i skolen. Vi har bevilget
mer penger til Læringsmiljøprosjektet, et prosjekt som viser resultater
for skolemiljøene. Det er også eksempler på enkeltskoler som har
klart å snu resultatene, men etter at Fremskrittspartiet og Høyre
kom inn i kommunestyrene, velger man dessverre å kutte i viktige
miljøtiltak på de skolene, nettopp fordi man prioriterer annerledes.
Dette koker ned til et ressursspørsmål flere
steder. Derfor er det viktig at denne regjeringen har prioritert mer
til kommunene, og at vi nå venter på endringer i inntektssystemet.
Det står i kontrast til Fremskrittspartiets regjeringspartner, som
vil kutte 5 mrd. kr til kommune og fylkeskommune.
Vi står på trappene til å få ungdomsmeldingen
overlevert Stortinget i løpet av året. Et av de viktigste temaene
i den saken er å styrke laget rundt, nettopp for å kunne forebygge
bedre. Så denne regjeringen leverer, vi følger opp overfor de ansatte
i skolen, og jeg mener at dette er nødvendig etter usikkerheten
som bl.a. Fremskrittspartiet har vært med på å skape.
Presidenten: Flere har ikke bedt om
ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel