Statsråd Lubna Boby Jaffery [11:54:12]: Likestilling kommer ikke av seg selv. Likestilling er et resultat av politikk – et resultat av valg vi har tatt for hvordan vi vil innrette samfunnet vårt.

Nye tider har nye problemstillinger. Vi må hele tiden jobbe for å utjevne forskjeller og rette opp skjevheter. Regjeringen ønsker at folk skal ha like muligheter til å leve et trygt, godt og fritt liv. Det er det som er likestilling.

Vi har kommet langt i Norge. Politiske grep og høye ambisjoner over lang tid har gitt resultater. På de fleste områder kan vi med trygghet si at likestillingen fortsatt utvikler seg i riktig retning i 2024. Vi har et lovverk som stiller tydelige krav om likestilling og forbyr diskriminering. Vi har flere kvinner, eldre og unge i arbeid enn de fleste andre europeiske land, og vi har nå den jevneste kjønnsbalansen vi har sett på Stortinget noen gang.

Det er samtidig områder som gir grunn til bekymring. I fjor opplevde vi flere partnerdrap enn vi har sett de siste ti årene, og i starten av dette året har vi vært vitne til mange rystende saker. Kvinner blir oftest drept av noen i nær relasjon. Tallet på voldtekter stiger heller enn å avta. Nær ni av ti ofre for anmeldte voldtekter er kvinner. Voldtektsutvalgets utredning oppsummerer det treffende: Voldtekt er et uløst samfunnsproblem.

Ser vi hen til arbeidsmarkedet, er det slik at kvinner i gjennomsnitt fortsatt tjener mindre enn menn. Vi ser at lønnsgapet minsker, men det går for sakte. Kvinner er dårligere representert helt på toppen i næringslivet og er dermed ikke en del av viktige beslutningsprosesser. Arbeidsmarkedet vårt er fortsatt kjønnsdelt. Gutter og menn møter ikke nok mannlige rollemodeller og tillitspersoner i helse- og omsorgssektoren eller i skolen. Næringslivet får ikke utnyttet kompetansen og mengden av talenter hos begge kjønn. Kvinner får altfor lite å si for teknologiutviklingen.

Menn rangerer fortsatt høyest på selvmordsstatistikken, og unge gutter dropper oftere ut av skolen enn jenter. Mange mener at kjønnsrollene for gutter er for trange, og at gutter mangler gode rollemodeller.

Den siste tiden har gutters og menns roller i likestillingspolitikken vekket stort engasjement. Dette er bra og viktig. Regjeringen anerkjenner at gutter og menn har andre typer likestillingsutfordringer enn jenter og kvinner. For å sikre en god likestillingspolitikk er det viktig med en god oversikt over hvilke likestillingsutfordringer gutter og menn møter. Dette er noe av bakgrunnen for at vi satte ned mannsutvalget. Neste uke leverer de sin offentlige utredning, og det ser jeg fram til.

Likestilling er ikke en kamp mellom kvinner og menn. Likestilling er en kamp for kvinner og menn. Se f.eks. på velferdstjenestene: Full barnehagedekning har betydd enormt mye for likestilling for kvinner, uten at det har gått ut over mennene. Det har tvert imot gagnet flere. Likestilling er altså ikke et knapt gode som vi kan gå tom for.

Vi skal skape et samfunn der alle kan oppleve frihet, og vi har altså nok av utfordringer å ta tak i. Mer likestilling forutsetter at vi politikere stiller tydelige krav og har høye ambisjoner. Uten målrettet innsats risikerer vi at pendelen svinger, og at forskjellene mellom mennesker øker.

Vi i regjeringen ønsker en fornyet og samlet innsats for likestilling. Derfor har vi startet arbeidet med den første strategien for likestilling mellom kvinner og menn fremmet av en norsk regjering. Vi skal presentere en tverrsektoriell plan med konkrete prioriterte områder og tiltak. Strategien skal vise retning for kjønnslikestillingsfeltet og gi en tydelig oversikt over regjeringens prioriterte likestillingssaker. Den skal bidra til økt samordning. Vi skal sørge for at utviklingen går riktig vei gjennom årlige målinger på seks sentrale samfunnsområder. Jeg ser fram til å presentere strategien senere i år.

Ingen skal føle seg dårligere behandlet som følge av egen bakgrunn eller identitet. Ulike grupper av mennesker møter ulike utfordringer. Behovene og erfaringene er forskjellige. Noen ganger tilhører man flere minoriteter på en gang. Jeg har f.eks. foreldre fra Pakistan og en annen hudfarge enn majoriteten av nordmenn. Videre er jeg heteroseksuell og har en arbeiderklassebakgrunn. Når vi utformer likestillingspolitikk, må vi ha med oss at verken kvinner eller menn er ensartede grupper. Vi er en sammensatt befolkning som utgjør et rikt mangfold. Det skal vi hegne om og ta hensyn til når vi lager politikk. Det er viktig å gjøre opp status. Vi politikere har et stort ansvar for å korrigere innsats, bringe likestillingen videre, finne de treffsikre tiltakene som endrer strukturer, og som faktisk gir folk et bedre og friere liv.

Noe av det mest grunnleggende for frihet og fordeling av makt er økonomisk selvstendighet og likestilling i arbeidslivet. Frihet til å ta egne valg henger tett sammen med økonomi. Penger er fortsatt makt, og makt er penger. Men vi vet at både penger og makt fortsatt er skjevt fordelt i Norge.

Sysselsettingen i Norge er generelt på et høyt nivå, og den har økt de siste årene. Mye av dette henger sammen med at vi har mange kvinner i jobb sammenlignet med en rekke andre land i Europa og OECD. I fjor var 82 pst. av kvinner og 86 pst. av menn mellom 25 og 54 år i jobb. Flere menn enn kvinner er i jobb. Ser vi nærmere på kvinnegruppen, har kvinner med innvandrerbakgrunn lavere sysselsettingsgrad. Ufrivillig deltid kan i realiteten bety skjult eller delvis arbeidsledighet for noen. Mange ønsker å jobbe mer. Manglende heltidskultur er et problem i deler av både privat og offentlig sektor. Kvinner rammes klart hardest ettersom flere kvinner enn menn jobber deltid. Nær 35 pst. kvinner jobber deltid, omtrent dobbelt så stor andel som menn.

Regjeringens klare mål er at faste, hele stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Dette er viktig for den enkeltes mulighet til å forsørge seg selv, for forutsigbarhet og trygghet på jobb, og det er bra samfunnsøkonomien. Derfor gjennomfører vi en heltidssatsing. I fjor ble retten til heltid styrket i arbeidsmiljøloven. Nå må behovet for deltidsstillinger dokumenteres og drøftes med tillitsvalgte før arbeidsgiveren kan ansette i deltidsstillinger. Fortrinnsretten for deltidsansatte er blitt styrket, både for økt stillingsprosent og for ekstravakter. Vi viderefører heltidspotten til gjennomføring av ulike forsøksprosjekter for å redusere bruk av deltid. I år, som i fjor, har regjeringen bevilget 12,6 mill. kr til dette. Prosjektene som får midler, er valgt ut i samarbeid med partene i arbeidslivet – et godt eksempel på det viktige trepartssamarbeidet på feltet.

Selv om utviklingen går i riktig retning, går den altså sakte. Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn i gjennomsnitt. I 2023 utgjorde kvinners lønn samlet sett omtrent 88 pst. av menns lønn. Store deler av lønnsforskjellene kan forklares med hvilken næring, sektor og yrke kvinner og menn jobber i, samt posisjoner i stillingshierarkiet. Men fortsatt har vi et lønnsgap som er uforklart, selv når vi ser på kvinner og menn med samme utdanning, i samme yrke, med samme stilling og ansiennitet.

I Norge er partene ansvarlig for lønnsfastsettingen, og det er bra. Den norske modellen og trepartssamarbeidet har vært vellykket og er noe vi må verne om. I et samarbeid med arbeidslivets parter innhenter vi kunnskap om lønnsforskjeller mellom kvinner og menn og forklaringer og årsaker til disse. Regjeringen er vel vitende om at grep for å minske forskjellene i lønn er en viktig del av likestillingskampen. Inntekt er en forutsetning for økonomisk selvstendighet, som igjen er grunnleggende for mulighetene vi har til å leve et fritt og selvstendig liv – et likestilt liv.

Lønnsdiskriminering på grunnlag av kjønn er ulovlig, og arbeidsgiveren har plikt til å fremme likestilling, herunder likelønn, og rapportere om sitt likestillingsarbeid. Etter at aktivitets- og redegjørelsesplikten ble styrket, skal offentlige myndigheter og større private arbeidsgivere nå gjennomføre en lønnskartlegging for andre gang. Dette skal gi økt åpenhet og mer rettferdighet.

CORE, Senter for likestillingsforskning, har studert i hvilken grad plikten til lønnskartlegging er et nyttig verktøy for et mer likestilt arbeidsliv. Gjennomgangen viser at alle de 75 virksomhetene i utvalget nå kartlegger og rapporterer om lønnsforskjeller. Selv om lønnskartleggingen vurderes som ressurskrevende, anses den likevel som et nyttig verktøy som kan avdekke forskjeller som virksomheten ikke har vært oppmerksom på, og som de har satt inn konkrete tiltak for å korrigere. Vi vurderer nå hvordan vi skal følge opp rapporten.

Kvinner har høyere sykefravær enn menn. Slik har det vært siden 1970-tallet. Derfor er jeg glad for at regjeringen nå har satt ned et offentlig utvalg som skal gi oss bedre og mer helhetlig kunnskap om kvinners arbeidshelse. Utvalget skal foreslå tiltak for å bedre arbeidshelsen og redusere fraværet og frafallet fra arbeidslivet. Jeg ser fram til et styrket kunnskapsgrunnlag.

Kvinner utgjør bare 20 pst. av styremedlemmene i aksjeselskaper i Norge. Det har betydning for fordelingen av makt og penger. Siden 2004 har andelen kvinner kun økt fra 15 til 20 pst. Dette går for sakte, og vi går glipp av talenter og ressurser. Bare 17 pst. av daglige ledere i aksjeselskaper er kvinner. CORE Topplederbarometer for 2022 viste at nesten 85 pst. av de administrerende direktørene i de 200 største selskapene i norsk næringsliv er menn. Bare en fjerdedel av selskapene hadde kjønnsbalanse i toppledergruppen. Og bare 20 av de 200 største selskapene hadde kjønnsbalanse i både styret og i toppledergruppen. Vi ser også at andelen kvinnelige gründere ikke stiger. Vi snakker om en stabil, lav andel kvinner på 20 pst. siden 2012. Dette er langt fra godt nok.

Dersom norsk næringsliv skal møte omstillingsbehovene vi står overfor, må vi utnytte den samlede kompetansen i samfunnet. Dette gjelder i lederstillinger, i styrer og blant gründere. Vi er ikke flinke nok på dette i dag, og det taper vi på. Mangfold og likestilling gir nye perspektiver og er bra for både innovasjon og arbeidsmiljø. Jeg mener det gir oss bedre grunnlag for å ta gode beslutninger. Skal vi konkurrere i verdenstoppen, må vi trekke på alle de gode kreftene vi har. For å få til dette må vi politikere, myndighetene og bedriftene selv samarbeide og bidra.

I løpet av de to siste årene har regjeringen satt i gang flere tiltak. Vi har innført krav om kjønnsbalanse i styrer i norske foretak av en viss størrelse, som det første landet i verden. Lovforslaget bygger på en historisk enighet i trepartssamarbeidet. Kravet trådte i kraft 1. januar og innføres trinnvis fram mot 1. juli 2028. Målet er en raskere framgang, med flere kvinner i styrerommene.

I juni vil regjeringen overlevere Norges første gründermelding til Stortinget. Det er et tydelig mål at de offentlige ordningene for innovative oppstartsbedrifter skal gi kvinner og menn, og mangfoldet av dem, de samme reelle mulighetene når de vil starte egne bedrifter. Kvinner skal løftes. Vi skal få flere kvinnelige forbilder og en bedre gründerkultur.

Regjeringen har lagt fram en eierskapsmelding med tydelige forventninger til selskapene med statlig eierandel om å fremme likestilling, mangfold og inkludering. Eierrapporten for 2022 viser at kvinneandelen blant administrerende direktører i selskaper med statlig eierandel var 33 pst. og 42 pst. i konsernledelsen. Oppdaterte tall kommer i juni. Regjeringen vil fortsette med høye forventninger. Dette er både smart og riktig.

Ser vi til hvordan kjønnsbalansen er i statlig sektor, ser vi at likestillingsarbeidet som har pågått gjennom mange år, har gitt virkelig gode resultater. I 2023 var det 44 pst. kvinner på toppledernivå i staten. 44 pst. av de øverste lederne i et direktorat var kvinner. I departementene er det 52 pst. kvinner blant ekspedisjonssjefene, og blant departementsrådene er det ti kvinner og sju menn. Om vi ser på alle statlige lederstillinger under ett, er flertallet kvinner, 53 pst. Vi vil fortsette å følge med på utviklingen og rapportere på dette i statsbudsjettet.

Måten vi har innrettet velferdsstaten på, har vært avgjørende for likestillingen i Norge, for kvinners deltakelse i arbeidslivet og for menns rett til omsorg og familieliv. Barnehager, SFO og en felles skole for alle barn og unge, uavhengig av sosial og geografisk bakgrunn, er blant de mest effektive virkemidlene for å jevne ut sosiale forskjeller. Barn skal, helt fra barnehagen og i skolen, ha like muligheter, frie fra tradisjonelle kjønnsforventninger. Tilgjengelige og rimelige barnehager er avgjørende for foreldres deltakelse i arbeidslivet og for integrering. I dag ser vi at minoritetsspråklige barn har lavere deltakelse i barnehagen og SFO enn andre.

Regjeringen kutter nå maksprisen på barnehageplass til historisk lave 2 000 kr i måneden og til 1 500 kr i de minst sentrale kommunene. Vi har innført 20 timer gratis kjernetid for husholdninger med lav inntekt, og vi øker inntektsgrensen fra 1. august.

Foreldrepermisjonen skal være raus og sikre begge foreldre et selvstendig krav til permisjon sammen med barnet. Fedrekvoten er et viktig virkemiddel for likestilling. Til tross for at foreldrepermisjonsordningen er god i Norge, har vi sett at mange kvinner har tatt ut ulønnet permisjon mellom foreldrepengeperioden og barnehageopptaket.

Regjeringen har foreslått at stønadsperioden med 80 pst. foreldrepenger utvides med 11 stønadsdager for barn født etter 1. juli. På denne måten jevner vi ut forskjellene i foreldrepengeutbetalingen, slik at foreldre ikke mottar mindre samlet støtte fra det offentlige når de velger å være lengre hjemme med omsorg for eget barn. Nå får fedre mulighet til å ta ut 10 uker med foreldrepenger uten at det stiller aktivitetskrav til mor. Dette skal bidra til at både mor og far, medmor eller medfar, får bedre mulighet til å være lenger hjemme med barnet.

Til slutt vil jeg også nevne at vi jobber med en lovproposisjon med forslag til ny barnelov. Her vil vi legge vekt på hvordan likestilt foreldreskap kan komme tydeligere til uttrykk i loven.

Regjeringen har et mål om å bedre kjønnsbalansen i utdanning, i forskning og i yrker. Bare 15 pst. av oss jobber i en sektor med kjønnsbalanse. Dette er en utfordring som forplanter seg i kjønnsforskjeller i lønn, arbeidstid og karrieremuligheter. Sektorer går glipp av et mangfold som både arbeidstakerne, forbrukerne og tjenestemottakerne er tjent med – talenter som bidrar til å gjøre Norge til et bedre og rikere land, som bidrar til et større mangfold av rollemodeller og tillitspersoner.

Store deler av det kjønnsdelte arbeidsmarkedet kan forklares med at gutter og jenter velger ulike utdanninger. Guttene søker i større grad yrkesfag, mens jentene søker studieforberedende på videregående. Menn velger naturvitenskap, håndverksfag, IKT og teknologiske studier, mens kvinner dominerer i helse- og sosialfag, lærerstudier, rettsvitenskap, psykologi og språkstudier.

Flere kvinner har begynt å ta mer utradisjonelle valg. Det lønner seg ofte for kvinner økonomisk. Det samme gjelder ikke nødvendigvis for menn. Flere av de kvinnedominerte yrkene er utrolig viktige for samfunnet vårt. Vi trenger flere lærere og folk til helse- og omsorgssektoren, og vi må sikre at også gutter og menn kan møte menn i disse tjenestene.

I Tromsø møtte jeg Almar, en ung mann fra Lofoten som går førsteåret på sykepleien. Det er en uvanlig vei å velge. Han hadde selv kjent på hva nærværet og jobben betydde da et familiemedlem ble syk. Han valgte sykepleien for selv å kunne være den tryggheten for andre. Vi trenger flere som Almar.

For å opprettholde høy sysselsetting og få godt kvalifiserte arbeidstakere må vi få flere gjennom skole og utdanning. Regjeringen er bekymret for at gutter i mindre grad fullfører videregående opplæring. Kjønnsfordelingen blant søkere til grunnutdanninger i høyere utdanning ligger fortsatt stabilt på rundt 60 pst. kvinner og 40 pst. menn i 2024. På noen studier som tidligere var mannsdominerte, ser vi at kvinner nå til en viss grad utkonkurrerer menn.

Målet er en jevnere kjønnsbalanse og høyere fullføringsgrad. Regjeringen har satt inn flere tiltak. I ny opplæringslov som trer i kraft i august, vil alle ha rett til videregående opplæring fram til de har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Tidsbegrensningen i ungdomsretten på tre års opplæring vil utgå. De som stryker på eksamen eller ikke består fag, skal nå få tilgang på opplæring fram til de faktisk består videregående opplæring.

God karriereveiledning er et viktig grep for å synliggjøre muligheten til å velge utradisjonelt og hindre at unge avbryter utdanningen og havner utenfor arbeidslivet. Som oppfølging av fullføringsreformen har Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse fått i oppdrag å utvikle nye kompetansestandarder for karriereveiledning i skolen.

I løpet av året vil kunnskapsministeren legge fram en ungdomsmelding om 5.–10. trinn der kjønnsforskjellene i skolen omtales. Meldingen vil legge vekt på at en mer praktisk, variert og relevant skole er positivt for alle elever. Regjeringen vil også vurdere anbefalingene fra opptaksutvalget om å innføre kjønnskvoter i høyere utdanning, og vi vil styrke kunnskapsgrunnlaget om likestilling og mangfold i høyere utdanning.

Det er like viktig å få flere menn inn i kvinnedominerte yrker som omvendt. I dag er bare hver tiende lærer i barnehagen en mann. Personer med innvandrerbakgrunn er underrepresentert blant både lærerstudenter og lærere. Mangfold blant lærere i barnehage og skole er tematisert i Strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket 2024–2030, som ble presentert i februar. Vi har satt inn tiltak for å få flere mannlige rollemodeller og lærere i barnehager og grunnskole.

Mangelen på menn er også stor innen helse- og omsorgsfag. Vi trenger et større mangfold i denne sektoren for å bidra til god utvikling av tjenestene og for at mottakerne kan bli møtt av personer med ulike perspektiver og erfaringer. Et regjeringsinitiert pilotprosjekt ved Universitetet i Tromsø skal bidra til at flere gutter velger helsefaglige utdanninger. Som Almar i Tromsø sa til meg: Vi må få flere menn inn i sykepleien. Han trodde at menn kanskje synes det er lettere å snakke med andre menn, spesielt når det gjelder intime saker. Jeg tror Almar har rett. Vi vet at behovet for folk i helse- og omsorgssektoren vil øke framover, og vi trenger flere menn.

I maritim sektor er det et stort behov for flere kvinner. Nye, grønne løsninger og økt digitalisering stiller nye og høye krav til kompetanse i de blå næringene. At færre kvinner jobber i maritim næring, betyr at næringen ikke lykkes med å utnytte potensialet i hele arbeidsstyrken. I fjor utarbeidet regjeringen en maritim likestillingsstrategi. I år har fiskeri- og havministeren satt i gang arbeidet med en samarbeidserklæring med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene i maritim næring om hvordan vi skal jobbe for økt likestilling. Utviklingen i sektoren skal måles over tid, i samråd med næringen.

I mars ble rapporten Innholdsmangfold i norske filmer og serier lansert. Rapporten viser at to tredjedeler av de mest sentrale rollene fremdeles tildeles menn, og at svært få karakterer spilles av skuespillere med flerkulturell bakgrunn. Det betyr noe at livet vårt løftes og vises fram på film og tv. Historiene må speile alle oss som bor i Norge, ikke bare deler av majoritetsbefolkningen. Kartleggingen viser hvor viktig det er at vi fortsetter å jobbe for mer likestilling og mangfold i sektoren. Dette gjør vi bl.a. gjennom Norsk filminstitutt og Talent Norges talentprogrammer som har vært rettet mot kvinnelige filmskapere og filmskapere med mangfoldsbakgrunn, og som nå tar for seg kvinnelige spillutviklere. Vi ser at det å ha et vedvarende fokus på likestilling utgjør en forskjell. Norge er på topp i Europa når det kommer til andel kvinner bak kamera, i roller som produsenter og regissører.

Regjeringen jobber for et samfunn uten vold, voldtekt, seksuell trakassering og hets. Partnerdrapssakene vi har sett i årets første måneder, har vært rystende. Tallene for voldtekt er uakseptable. Vi har sett en oppblomstring av hat og hets, som f.eks. har rammet muslimer, jøder, samer og LHBT+-befolkningen hardt. Dette er en stor utfordring for det fellesskapet vi alle er en del av.

Det er store kjønnsforskjeller når det kommer til hvilken type vold kvinner og menn utsettes for. Forskning viser at kvinner i større grad er utsatt for alvorlig og gjentatt vold i nære relasjoner, også seksuell vold. En av fem kvinner har blitt voldtatt i løpet av livet. Menn er mer utsatt for fysisk vold utenfor nære relasjoner. Så mange som halvparten av norske menn forteller at de har vært utsatt for alvorlig fysisk vold. Vold og overgrep er alvorlig kriminalitet, et betydelig likestillingsproblem, et samfunnsproblem og et folkehelseproblem.

Å være avhengig av andre menneskers hjelp i hverdagen øker risikoen for å bli utsatt for vold og overgrep. Personer med funksjonsnedsettelse, utviklingshemming, rusproblemer, psykiske lidelser og eldre er eksempler på risikoutsatte voksne. Blant personer med funksjonsnedsettelse er kvinner mer utsatt enn menn. En samfunnsøkonomisk analyse som regjeringen fikk gjennomført i 2023, anslår at vold i nære relasjoner totalt kostet det norske samfunnet 92,7 mrd. kr i 2021. Kostnadene er størst for de voldsutsatte.

Regjeringens mål er å forhindre at vold i nære relasjoner skjer. I desember la vi fram Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Planen skal behandles i Stortinget denne våren og legge til rette for mer målrettet forebygging, bedre hjelp og beskyttelse av utsatte. I tillegg skal vi sikre mer effektiv straffeforfølgning og oppfølging av utøvere. La meg nevne noen andre tiltak vi har igangsatt:

• Regjeringen holder på å etablere en permanent partnerdrapskommisjon. Denne skal gjennomgå alle partnerdrapssaker for å avdekke systemsvikt, lære av feil og videreutvikle arbeidet med å forebygge alvorlig partnervold og partnerdrap. Kommisjonen starter sitt arbeid i løpet av dette året.

• Vi vil etablere RISK, risikoanalyse og kriminalitetsforebygging av vold i nære relasjoner, i alle landets politidistrikt og starter med Nordland, sør-vest og sør-øst nå i år.

• Vi vil legge til rette for økt bruk av omvendt voldsalarm for å flytte byrden fra den volds- og trusselutsatte til gjerningspersonen. Dette vil være ett av flere beskyttelsestiltak politiet har til disposisjon for å beskytte utsatte. Lovendringene som Stortinget vedtok i desember, trådte i kraft 8. april.

• Vi jobber med å styrke tilbudet til dem som utøver – eller står i fare for å utøve – vold og overgrep. Helsedirektoratet har laget en egen strategi for helsesektorens arbeid med denne målgruppen.

• Vi vil videreutvikle TryggEst, en modell for å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv.

• Vi ser på krisesenterloven og tilbudet til voldsutsatte som er i en særlig sårbar situasjon, tilbudet til menn og til den samiske befolkningen.

• Voldtektsutvalget, som ble oppnevnt i februar 2023, leverte sin utredning 8. mars. Utredningen viser at vi fortsatt har store utfordringer på dette feltet. Utvalget har vurdert myndighetenes arbeid med å forebygge voldtekt, tilby hjelp og støtte til voldtektsutsatte og å straffeforfølge i voldtektssaker. På bakgrunn av dette foreslås det 30 tiltak for å styrke arbeidet mot voldtekt. Utredningen er nå sendt på høring.

Altfor mange blir utsatt for seksuell trakassering, og vi vet at kvinner, særlig unge kvinner, er mest utsatt. Også skeive og personer med funksjonsnedsettelse har høyere risiko for å bli rammet. Konsekvensene kan være store for den som utsettes for trakasseringen, men også samfunnet vårt taper når dyktige folk slutter i jobb og studier eller trekker seg fra deltakelse i idrett eller kulturarenaer fordi de føler seg utrygge.

Arbeidet mot seksuell trakassering har høy prioritet hos regjeringen, og i løpet av året skal jeg legge fram en melding til Stortinget. Vi venter ikke med å sette i gang tiltak til meldingen er lagt fram. Vi har styrket lovverket og tydeliggjort vernet mot seksuell trakassering i arbeidslivet. Lovforslaget om å ratifisere ILO-konvensjonen om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet ble godkjent av Stortinget i juni i fjor. I arbeidsmiljøloven er seksuell trakassering presisert i tillegg til verneombudets oppgaver knyttet til psykososialt arbeidsmiljø. Vi jobber også med å innhente ny kunnskap og videreutvikle verktøy for å forhindre seksuell trakassering i ulike bransjer.

Ytringsfrihetskommisjonen slår fast at det i det store og hele står bra til med det offentlige ordskiftet i Norge. Dette er det viktig å understreke. Samtidig skal vi være oppmerksomme på at hets rammer ulike grupper av kvinner og menn på ulike måter. Ytringsfrihetskommisjonen peker på at særlig samer og mennesker med minoritetsbakgrunn kan oppleve utfordringer når de ytrer seg i offentligheten. Den siste tiden har vi sett både økt antisemittisme og hets mot muslimer som følge av krigen i Gaza.

Regjeringen er opptatt av at konfliktnivået mellom ulike grupper ikke skal øke framover. Alle som lever i Norge, skal ha rett til å ytre sin mening og kjempe for sin sak, uten å risikere hets for den de er. Vi har nå startet arbeidet med tre nye handlingsplaner: mot samehets, mot antisemittisme og mot diskriminering av og hat mot muslimer.

Frihet til å bestemme over vårt eget liv er et bærende element i samfunnet vårt. Et ledd i regjeringens arbeid med å fremme deltakelse, likestilling og integrering er derfor å bekjempe holdninger og handlinger som fører til negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Dette inkluderer også tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Både kvinner og menn kan bli utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, men i omtrent tre av fire saker er den utsatte en kvinne. Kontroll av jenters og kvinners seksualitet er en driver i slike saker. Gutter og menn kan på sin side være utsatt gjennom et krysspress om å utøve kontroll og vold mot et familiemedlem og samtidig være utsatt for dette selv.

Vi har fått på plass flere særskilte hjelpetjenester med spisskompetanse om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Disse bistår både utsatte personer direkte og gir veiledning til ansatte i de ordinære hjelpetjenestene. Det nasjonale kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er en av disse særskilte tjenestene. Fra 2022 til 2023 hadde dette senteret en økning i antall saker med hele 28 pst. Selv om økningen kan skyldes at temaet har blitt mer kjent, og at ansatte i hjelpeapparatet avdekker flere saker, gir økningen grunn til bekymring.

I 2024 styrkes både kompetanseteamet og ordningen med mangfoldsrådgivere på utvalgte skoler og voksenopplæringer med flere stillinger. Vi styrker også det nasjonale bo- og støttetilbudet for personer over 18 år, trusselutsatte for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap. For å styrke innsatsen ytterligere vil regjeringen legge fram en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold våren 2025. Handlingsplanen skal omfatte alle grupper som er utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Nå i april mottar vi en utredning om juridiske problemstillinger i saker som gjelder negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. Lovutvalget har vurdert om det gjeldende regelverket gir et godt nok rettsvern for utsatte.

Regjeringens helse- og velferdspolitikk skal bidra til å forebygge sykdom og skape et helsefremmende samfunn for alle. Skal vi sikre at alle i Norge, uavhengig av kjønn, har likeverdig tilgang på god helse, god livskvalitet og gode helsetjenester, må vi ha kunnskap om hva kjønnsforskjellene består av, og årsakene til disse. Kvinnehelseutvalgets utredning «Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse» og høringsinnspillene inngår i kunnskapsgrunnlaget for en ny kvinnehelsestrategi som presenteres senere i år.

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som ble lagt fram i mars, presenterte vi arbeid som allerede er satt i gang på kvinnehelseområdet. Mange av tiltakene er i tråd med kvinnehelseutvalgets forslag. Blant annet presenterte vi politikken for et sammenhengende og helhetlig svangerskaps-, føde- og barseltilbud. Vi tar også sikte på å lansere en ny strategi om seksuell helse i løpet av 2024. God seksuell helse fremmer livskvalitet og mestring gjennom hele livet.

Noen innsatte har behov for spesiell tilrettelegging på grunn av sin psykiske helse, og i 2020 ble det etablert en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for mannlige innsatte. Det er behov for å sikre et likeverdig helsetilbud for de mest sårbare kvinnene i norske fengsel. Derfor sørger vi nå for å etablere en tilsvarende avdeling for kvinner ved Skien fengsel.

Det er viktig å ikke glemme at også menn har kjønnsspesifikke helseutfordringer. Menn lever kortere enn kvinner og er overrepresentert med rusproblemer, spilleproblemer og på selvmordsstatistikken. Menn er dårligere enn kvinner til å benytte seg av helsetjenestene og søke hjelp. Mannsutvalget skal ifølge sitt mandat utrede gutters og menns spesielle helseutfordringer, herunder både somatiske og psykiske helseutfordringer.

Personer med funksjonsnedsettelse utsettes for diskriminering på mange områder i samfunnet til tross for at de har de samme rettighetene som alle andre. Regjeringen vil at alle skal kunne delta og leve et fritt liv, uavhengig av funksjonsnedsettelse. Vi vet at deltakelse på fritiden har innvirkning på deltakelse på andre områder. I 2024 deler vi ut 29,4 mill. kr til 126 tiltak for å gi sivilt samfunn mulighet til å arrangere gode ferie- og fritidstiltak for personer med funksjonsnedsettelse. Vi har også digitalisert ordningen med ledsagerbevis. Løsningen ble tilgjengelig 1. januar.

I januar fikk jeg også overlevert en utredning som tar for seg spørsmålet om FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne bør tas direkte inn i norsk lov. Et slikt grep kan bidra til at målgruppen i større grad får rettighetene sine oppfylt. Regjeringen har sendt utredningen ut på en bred høring. Vi vet at saken engasjerer mange, og jeg ser fram til å motta gode høringssvar.

Mange skeive opplever utenforskap, fordommer og hets – i skolegården, på arbeidsplassen, i nabolaget og på nett. «Homo» brukes fortsatt som et skjellsord. Skeive skårer vesentlig dårligere enn resten av befolkningen i livskvalitetsundersøkelser. Mange sliter med den psykiske helsen. For noen er det helt utenkelig å leve åpent. Alle skal ha like muligheter til å leve et godt, trygt, fritt liv i samfunnet vårt. Ingen skal leve med diskriminering og hets. Da trengs det politisk handling. Det holder ikke for regjeringen å gå i tog og heie på frihetskampen. Derfor lanserte regjeringen i fjor en handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Med de 49 tiltakene i handlingsplanen har vi trappet opp innsatsen for å sikre bedre livskvalitet og rettigheter for skeive og større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold, både nasjonalt og internasjonalt. Handlingsplanen inneholder flere tiltak som skal styrke kompetansen om kjønns- og seksualitetsmangfold i kommuner og offentlige tjenester, skoler, politiet og Forsvaret samt i minoritetsgrupper, religiøse miljøer og i idretten. Regjeringen økte tilskuddspotten til skeive organisasjoner med 15 mill. kr i 2023. Denne styrkingen har vi opprettholdt i 2024. I tillegg har vi opprettet en ny tilskuddsordning for å styrke innsatsen for skeives psykiske helse.

I fjor sørget et bredt flertall på Stortinget for en ny milepæl i kampen for skeives rettigheter – endelig ble det vedtatt et forbud mot konverteringsterapi. Den 1. januar i år trådte et solid forbud i kraft. Nye bestemmelser i straffeloven slår nå fast at konverteringsterapi er straffbart. Dette er en viktig seier for det skeive miljøet, for regjeringen og de verdiene vi holder så høyt i det norske samfunnet. Alle skal ha frihet til å få være den de er og elske den de vil.

Det er i norsk interesse å bidra til en mer rettferdig og likestilt verden, der færre lever i ufrihet og nød. De globale forskjellene må reduseres. Regjeringen er bekymret for menneskerettighetssituasjonen i flere deler av verden. Den pågående krigen mellom Israel og Hamas i Gaza er katastrofal. Det rapporteres om grove brudd på menneskerettighetene og humanitærretten. Krigen har også ført til en økning i hatefulle ytringer og polarisering.

Enda nærmere våre egne landegrenser ser vi at Russlands angrepskrig mot Ukraina har grusomme konsekvenser. Det er tydelig at krig og konflikter rammer kvinner og menn, og minoriteter, på ulike måter. Konfliktrelatert seksuell vold forblir en utfordring i mange konflikter.

Flere steder i verden, og ikke bare i konfliktsoner, opplever mennesker, og særlig kvinner og LHBT+-personer, at deres rettigheter innskrenkes. Vi ser tegn til tilbakeslag mot kvinners og jenters rett til å bestemme over egen kropp, skepsis til kjønns- og seksualitetsmangfold og forestillinger om at likestilling truer tradisjonelle familier og kjønnsroller. Utviklingen minner oss på at vi ikke kan ta likestillingen for gitt.

Verden endrer seg stadig, og også her i Norge opplever vi konsekvensene av globale pandemier, klimaendringer og konflikter. Slike hendelser har betydning for hvordan Norge jobber for fred og sikkerhet både i verden og nasjonalt. Behovet for å integrere et kjønnsperspektiv i sikkerhets- og forsvarsarbeidet har blitt mer tydelig. For å fortsette å være ledende på feltet, og samtidig ivareta våre egne sikkerhetshensyn, lanserte regjeringen i fjor høst en femte nasjonal handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet. Regjeringen lanserte også en ny handlingsplan for vårt internasjonale arbeid for kvinners rettigheter og kjønnslikestilling. Denne vil vi bruke aktivt i utenriks- og utviklingspolitikken.

Hvert år i mars arrangeres FNs kvinnekommisjon i New York. Dette er en av de viktigste internasjonale møteplassene for å diskutere og evaluere kvinners rettigheter verden over. Tema for årets sesjon var fattigdom, styrking av institusjoner og finansiering. I Norges hovedinnlegg tok jeg bl.a. opp at likestilling er grunnleggende for å få et bærekraftig samfunn. Kvinners tilgang til utdanning og arbeid er viktige grunnsteiner for økonomisk vekst. Her har vi i Norge en historie som det er viktig at vi deler og framsnakker, selv om også vi har gjenstående likestillingsutfordringer.

I 2024 vil Norge også få mulighet til å påvirke og bidra til likestillingsarbeidet i G20-landene som gjesteland under Brasils formannskap. I år er det for første gang opprettet en egen arbeidsgruppe om kvinners myndiggjøring, der bl.a. likestilling i arbeidslivet, vold mot kvinner og klimarettferdighet skal diskuteres. Her har Norge mange gode eksempler på effektive tiltak, men også noe å lære.

Den 6. mars ble Europarådets likestillingsstrategi for 2024–2029 vedtatt av ministerkomiteen i Strasbourg. Strategien vil være førende for hvordan Europarådets likestillingskommisjon vil jobbe for å fremme likestilling i medlemslandene og i Europa de neste seks årene. Norge og de øvrige 45 medlemslandene medvirker og rapporterer innenfor samarbeidet.

Jeg er også glad for at vi nå har fått på plass en permanent ekspertkomité for seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnskarakteristikker i europarådssamarbeidet. Norge har, sammen med likesinnede land, i flere år vært en pådriver for å styrke og institusjonalisere dette arbeidet.

Vi deler et viktig verdigrunnlag i Norden og har et godt samarbeid om likestilling, demokrati og menneskerettigheter. De siste årene har vi hatt fokus på likestilling i arbeidslivet, hat og hets og LHBT+-personers livskvalitet. I år løfter det svenske ordførerskapet arbeidet mot æresrelatert vold og undertrykkelse. Neste år lanserer vi et nytt samarbeidsprogram som skal gi retning for det nordiske likestillingssamarbeidet framover.

Arbeidet med likestilling har vært utrolig viktig for landet vårt. Det har vært helt avgjørende for utbyggingen av velferdsstaten vår, og det har hatt stor samfunnsøkonomisk gevinst. Men vi er altså ikke ferdig. Vi ser at en del strukturer som må endres, er seige, og de endrer seg absolutt ikke av seg selv. Det krever en målrettet innsats. Det krever en plan.

Regjeringen hviler ikke. Vi vet at likestilling er smart, det er rettferdig, og det lønner seg. Et likestilt samfunn er et godt samfunn – for alle.