Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:33:48 ] : Det norske pantesystemet
er en suksesshistorie. I fjor ble det samlet inn 585 millioner plastflasker
og 801 millioner bokser gjennom panteautomatene. Det er en innsamlingsgrad
på 98 pst. Dette er gode tall, faktisk eksepsjonelt gode tall. Miljøfotavtrykket
er lite, og det er et ubyråkratisk system som produsentene og handelen
selv har utviklet, takket være økonomiske insentiv i miljøavgiften.
De siste årene har EU lansert store ambisjoner og mange tiltak for
å bli en mer sirkulær økonomi. Det er helt avgjørende og vil redusere
sløsing av naturressurser. Siden regjeringen på dette området ikke
har levert noen nye tiltak, har jeg blitt godt vant til å heie på EU-initiativ
fra denne talerstolen de siste årene, men på noen områder ligger
Norge faktisk langt foran, og pantesystemet er et eksempel på det.
EU er nå enige om et krav om ombruk som innebærer
retur, vask og gjenbruk av flasker. Det er det samme systemet som
Norge avviklet for over ti år siden og erstattet med en mer miljøvennlig
og effektiv ordning med resirkulering. For eksempel investerte Aass
bryggeri i 2013 stort i moderne utstyr for å gå vekk fra flaskevaskingen.
Kravene fra EU vil føre til at Norge må ha et dobbeltsystem: ett
system for ombruk og ett for gjenvinning. Det vil i realiteten bety
at aktørene må kjøre glass og metall fra butikk og tilbake til vask
og fabrikk, og så ut igjen. Det blir mye mer og tyngre transport,
flere lastebiler på veiene, mer bruk av energi og vann, og det blir
en dyrere prislapp for oss forbrukere når vi kjøper mat ved matkassen.
Det er heller ikke bra for miljøet. Infinitum har regnet ut at den
årlige merkostnaden blir 1,8 mrd. kr. I tillegg kommer merkostnadene
for håndtering i butikk, for oppgradering av automater og ombygging
av butikker for å få plass til panterom. Det er klart at dette særlig vil
ramme små produsenter.
For andre land i Europa er EUs krav om flere
ombruksløsninger et kjempepluss – jeg er positiv – men for Norge
er det tap, tap, tap. Jeg vil derfor spørre statsråden om han er
enig i at dette vil ha svært uheldige konsekvenser for næringslivet,
forbrukerne og miljøet. Dersom han er enig, er spørsmålet hvorfor
regjeringen ikke engang har forsøkt å ta til orde for at et land
med en velfungerende panteordning skal få unntak fra disse reglene.
I E24 i februar bekreftet regjeringen at departementet
ikke hadde tatt opp saken med EU-kommisjonen, og erkjente at den
rett og slett ikke hadde prioritert det. Statssekretær Kjersti Bjørnstad
uttalte at regjeringen ikke tror at pantereglene vil gi store negative
konsekvenser, og at det må foreligge «tredjepartsverifiserte analyser
som viser noe annet enn EUs konsekvensanalyse for at vi skal fremme
norske posisjoner på området». Jeg vet ikke hva det betyr, for det
er ganske åpenbart at EUs konsekvensanalyse ikke inneholder en særskilt
vurdering av det særegne og suksessfulle pantesystemet vi har i
Norge. De tar jo i all hovedsak utgangspunkt i snittet i EU, som
er at veldig mange land ikke har et utbygd pantesystem for drikkevareemballasje.
I dag kommer 94 pst. av innsamlingen fra 3 700 panteautomater i
dagligvarebutikker, og 6 pst. kommer fra 11 300 pickup-steder. Det
er åpenbart dyrt hvis man må legge om hele dette systemet. Da er
spørsmålet om statsråden ikke tror på de konsekvensene som en samlet
norsk næring har fortalt om, og som han har tall og utredninger
om fra NORSUS og Transportøkonomisk institutt, og en ganske omfattende
livssyklusanalyse. De nordiske bryggeriorganisasjonene, NHO, Infinitum
og flere har lenge forsøkt å få departementet på banen. Da er spørsmålet:
Har regjeringen tatt initiativ til en egen tredjepartsverifisert analyse
for å kunne kvalitetssikre hva som blir konsekvensene med disse
nye reglene?
I årene framover er det et stort behov for
å investere i mer ombruk og gjenvinning av emballasje, batterier, plast,
tekstiler og elektronikk. Det vil kreve investeringer i gjenvinningsanlegg
og systemer for utsortering. Det vil ha en betydelig kostnad. Da
må man i hvert fall forvente at regjeringen tar ordet overfor EU
for å ivareta norske interesser og spare norsk næringsliv og forbrukere
for store kostnader, når det er omlegginger som ikke vil være bedre
for miljøet.
Jeg lurer derfor på hva regjeringen vil gjøre
framover. Vi vet at det vanligvis er lite handlingsrom knyttet til
en forordning, men vi er fortsatt usikre og spente på om regjeringen
kan avklare om de i hvert fall nå har tenkt å prøve å få tilpasninger
eller unntak for å unngå store uheldige konsekvenser med hensyn
til klima og miljø og ikke minst også kostnaden for forbrukerne
og næringslivet.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:38:58 ] : Den norske
returordningen for drikkevareemballasje fungerer veldig godt og
er en modell som har fått mye og fortjent internasjonal oppmerksomhet.
I Norge har bransjen utviklet et pantesystem
som oppnår høy returandel og høy grad av materialgjenvinning for
drikkevareemballasje, noe som er veldig positivt.
La meg innledningsvis si: Vi skal fortsatt,
også med et nytt regelverk, ha et velfungerende pantesystem med utgangspunkt
i det systemet vi har i dag. Men samtidig, som representanten Tybring-Gjedde
har vært med på å diskutere mange ganger i denne salen, må også
vi i Norge være med på å redusere vårt eget avfall. Jeg er sikker på
at det finnes et handlingsrom, og at bransjen vil kunne takle utfordringen
med å tilpasse den ordningen vi har i dag, eller kanskje rettere
sagt videreutvikle den ordningen vi har i dag, ved å legge til ombruksemballasje
i framtiden.
Norge har i mange sammenhenger delt erfaring
fra og kunnskap om regulering av retursystemer for drikkevareemballasje
med EU, også under utviklingen av det nye emballasjeregelverket.
Det er mye interesse for den norske modellen der ute. Miljødirektoratet
deltar i diskusjoner om regelverksendringene på ekspertnivå i EU og
har bl.a. fremmet norske posisjoner om endring av emballasjeregelverket
og sendt innspill. Også her har de delt informasjon om det norske
pantesystemet.
Jeg støtter i utgangspunktet krav som fremmer
sirkulærøkonomi, og som bidrar til ressurseffektivisering. Kravene
i den nye emballasjeforordningen, som ikke er basert på det systemet
vi hadde før, er eksempler på den typen krav.
Europa og Norge har et for høyt forbruk av
emballasje, og det er stort potensial for å redusere mengdene og dermed
også avfallsmengdene. Jeg tror det er godt synlig for alle og enhver
av oss i det daglige at vi må få ned mengden emballasjeavfall. I
Norge har vi et nasjonalt mål om avfallsforebygging. Virkemidler
som bidrar til økt ombruk, vil bidra til å nå det målet. Økt ombruk
bidrar til redusert behov for uttak av nye ressurser og er en viktig
del av sirkulære verdikjeder.
EU-kommisjonens konsekvensanalyser av forslaget til
forordning viste at de nye ombruksmålene vil gi en positiv miljøeffekt.
På bakgrunn av det har regjeringen som utgangspunkt vært positiv
til den nye forordningen. Kravet som stilles, er at det skal være
10 pst. ombruksemballasje innen 2030. Jeg ser at det framforhandlede
regelverket har flere unntak som tar hensyn til demografiske og
geografiske forhold, som også norske aktører har vært opptatt av.
Regelverket er nylig ferdigforhandlet, og det kom inn mange endringer
i innspurten. Det er derfor fortsatt behov for å få klargjort en
del av detaljene rundt f.eks. unntak. Dette vil ha betydning for hvordan
kravene slår ut i Norge, og jeg vil følge denne utviklingen nøye.
Når regelverket skal gjennomføres, vil miljømyndighetene
vurdere hvordan ombrukssystemet kan utvikles på en mest mulig samfunnsøkonomisk
effektiv måte i Norge, og regjeringen vil også arbeide for at regelverket
gjennomføres på en måte som på best mulig måte ivaretar kvalitetene
ved det pantesystemet vi har. Vi forventer at de foreslåtte EU-kravene
for ombruk vil gi behov for tilpasninger for norske aktører, men
også at det absolutt vil være mulig å tilpasse disse ombrukskravene
til det gode systemet vi har i dag.
Jeg forventer ikke at dette er slutten på det
norske pantesystemet, eller at vi går mot en veldig krevende og dyr
framtid – i utgangspunktet heller det motsatte. Dette er starten
på en spennende videreutvikling og et regelverk som gjør det obligatorisk
med et pantesystem for engangs drikkevareemballasje i alle EU-land,
noe vi i utgangspunktet bør være glad for. Med andre ord: Vi kan ikke
se at de nye kravene vil føre til at panteordningen skrotes eller
forverres, men heller at den kommer til å gi insentiver til å utvikle
flere gode løsninger som legger til rette for økt ombruk.
Avslutningsvis: La oss være ærlige og si at
sirkulærøkonomi er krevende, og det er ofte sånn at det enkleste er
å gjennomføre tiltak helt nederst i verdikjeden knyttet til avfallshåndteringen
direkte. Det har vi vært ganske flinke til i Norge, og det skal
vi være stolt over, men vi er nødt til å begynne å tenke nytt også
høyere i verdikjeden. Et helt avgjørende tiltak for å klare å få
til det, er å få gjort noe med produktene, få gjort noe med ombruk
og sørge for at emballasjeavfallet blir mindre. Det jobber Norge
aktivt for knyttet til de internasjonale forhandlingene om en ny
plastavtale, og det mener jeg også vi må ta i bruk på hjemmebane.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:44:11 ] : Dette tror jeg var
et veldig lite betryggende svar for hele næringen og for alle aktørene
som er bekymret for at vi får et mindre miljøvennlig og veldig fordyrende
system. Jeg er også litt i stuss når statsråden sier at man har
fremmet norske posisjoner. Til E24 i februar erkjenner departementet
og statssekretæren nettopp at man i arbeidet med emballasjeforordningen
ikke har prioritert å løfte problemstillinger knyttet til det særegne
og suksessfulle norske pantesystemet. Jeg mener at statsråden kanskje
da bekrefter at det har vært direkte nedprioritert av regjeringen.
Så har jeg et spørsmål knyttet til positiv
miljøeffekt og EUs konsekvensanalyse. Som jeg nevnte i mitt innlegg,
er det helt klart at EU tar utgangspunkt i EU-land som ikke har
et utbygd pantesystem. Norge har hatt det over lengre tid, vi har
et moderne utstyr, det er ubyråkratisk, og det er nå en returandel
på 98 pst. Det er et av de mer suksessfulle pantesystemene man kan
vise til i verden, vil jeg nesten tørre å si.
Det er også en rekke andre emballasjetyper
og en rekke andre produktområder hvor det ikke er noen tvil om at
vi trenger bedre utsortering, vi trenger gjenvinning, og vi trenger
å redusere den totale mengden av produkter. Det påvirker man også
gjennom EU, gjennom designkrav i designfasen. Det er likevel noe
helt annet enn det vi snakker om nå, for det vi snakker om nå, er
forslag som kommer til å undergrave et veldig viktig pantesystem
i Norge, og som kommer til å være kostnadsdrivende både for forbrukerne,
som allerede har høye priser å håndtere, og – ikke minst – for aktørene
og bryggeriene.
Så sier statsråden at han er sikker på at det
finnes handlingsrom. Ja vel, men aktørene som har forsøkt å få departementet
på banen, og som har sendt felles brev til EU fra nordiske bryggerier,
har nettopp forsøkt å få unntak for land som har et velfungerende
pantesystem, og fått beskjed om at det ikke finnes. Det er riktig
nok ett unntak i de reglene som nå er, men det unntaket krever såpass
høye krav til retur og gjenvinning av veldig mange ulike produktgrupper
at det nesten ikke vil være noen som vil ha mulighet til å oppfylle
det.
Jeg vil igjen utfordre statsråden: Erkjenner
han at dette blir dyrere for aktørene? Erkjenner han at her burde
man ha vært tidligere ute for å påvirke og få et unntak for det
norske pantesystemet? Og i stedet for å si at han tror eller håper
eller vil videreutvikle, er spørsmålet: Hva konkret vil man gjøre?
Vil man nå forsøke å få tilpasninger i forordningen, i tråd med
det bransjen etterspør, slik at man unngår de negative konsekvensene
vi nå ser?
Jeg vil understreke at jeg tror en del av aktørene
kanskje blir litt provosert når statsråden sier at han er sikker på
at de vil ta denne utfordringen. De vil jo ikke få et annet valg.
Hvis den norske regjeringen ikke har forsøkt å ivareta norske interesser,
må de bare gjøre det. Likevel hadde det jo vært ønskelig at man
var tidligere ute og sikret at man ikke undergraver et så miljøvennlig
pantesystem som det vi har.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:47:21 ] : I denne saken
tror jeg representanten og jeg rett og slett er uenige om hva som
er norske interesser, og hva vi i praksis forsøker å oppnå. Jeg
opplever at det representanten sier, er at sirkulærøkonomi er viktig,
men at i denne saken må vi legge sirkulærøkonomi til side fordi vi
har et system som i og for seg fungerer relativt godt innenfor våre
rammer. Det er en posisjon jeg er direkte uenig i. Jeg mener at
vi faktisk er nødt til å følge opp ord med reelle tiltak. Vi kan
ikke bare snakke om sirkulærøkonomi. Vi må også vise retning for
sirkulærøkonomi. Ombrukskravene som ligger i denne forordningen,
er et direkte krav som vil bidra til å redusere avfallet vårt, altså
akkurat det vi ønsker å være med på å få til når vi skal få til
en overgang til mer sirkulærøkonomi framover.
Jeg er uenig i perspektivet om at et ombrukskrav
på 10 pst. vil bidra til å undergrave det norske pantesystemet.
Det synes jeg er å strekke seg relativt langt. Jeg kan ikke se at
det er direkte konsekvensanalyser gjort av uavhengige tredjeparter
som bekrefter det.
Vi skal selvfølgelig gjøre som vi alltid gjør
når vi skal følge opp nytt regelverk, nemlig vurdere EØS-relevans og
som en del av det gjennomføre en konsekvensanalyse og se på hvordan
vi kan implementere regelverket – hvis det eventuelt skulle komme
til det punktet – på en mest mulig hensiktsmessig og fornuftig måte.
Jeg må imidlertid få lov å minne om at de nordiske bryggeriforeningene
i dette tilfellet ikke har sendt brev kun til den norske regjeringen.
De har i tillegg sendt brev til f.eks. både mine danske og mine
svenske kollegaer, to land hvor de har pantesystemer som ligner
en del på det norske. Jeg er ikke kjent med at verken den svenske
regjeringen, som har en annen politisk farge enn regjeringen her
i Norge, eller den danske regjeringen har utfordret disse ombrukskravene
i seg selv. Danmark har i dag i og for seg en panteordning som har
en del ombruk i systemet allerede – et eksempel på at det går an
å få det til. Heller ikke Sverige, som har et relativt likt system som
Norge, har valgt å spille inn disse spesifikke spørsmålene.
Vi har konsentrert oss om de forholdene som
vi mener har vært viktigst å få gjort noe med, knyttet til krav om
ekstra lette plastposer, at de skal være komposterbare ved industriell
kompostering, og krav til bruk av harmonisert merkeordning på emballasje
for å lette kildesortering. Dette spørsmålet spesifikt tror jeg
vi skal klare å håndtere på en fornuftig måte i de unntakene som
allerede ligger inne, f.eks. knyttet til størrelse på butikker og
unntak for mindre områder, altså steder hvor det bor færre mennesker
– at det kommer til å finnes en fleksibilitet til å gjennomføre
dette på en trygg og god måte, på samme måte som nabolandene våre
må gjennomføre dette.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:50:40 ] : Det er i hvert fall
fint at vi nå får en avklaring på at regjeringen ikke har prioritert
å ta opp de problemstillingene som åpenbart ligger der for det norske
pantesystemet i arbeidet i EU, og at man heller ikke har en plan
for å be om et unntak eller noen større tilpasninger i arbeidet framover.
Jeg mener at det er urovekkende, for vi er for reell sirkulærøkonomi,
som både er bedre for materialbruk, som gjør at man faktisk får
ned miljøfotavtrykket, og som gjør at vi reduserer energiforbruket.
Det er det dagens pantesystem innebærer, sammenlignet med den nye
ordningen som man nå vil fase inn. Ja, det er 10 pst. i starten,
men det er også målet i EU at det skal øke fram mot 2040. Det er
klart at det har store konsekvenser for det norske pantesystemet.
Høyre fremmet for to år siden et representantforslag
med over 25 forslag for mer sirkulærøkonomi. Regjeringen lanserte
en handlingsplan etter to et halvt år der det eneste nye tiltaket
var at man skulle sette ned et utvalg som skulle komme med tiltak.
Det er helt greit. Men når vi nå diskuterer et forslag fra EU som
vil ødelegge for et pantesystem som har over 98 pst. returandel,
og som kanskje er det mest suksessfulle pantesystemet vi har, med
et lukket kretsløp hvor vi faktisk klarer å gjenvinne det vi forbruker
av plastflasker, er det uforståelig at regjeringen ikke tar det
mer på alvor.
Jeg vil nevne at det er mange måter pantesystemet kan
bli enda bedre på, for jeg er enig i at det kan bli bedre. Vi må
f.eks. sikre både økt resirkulering av materialer og gjenbruk av
råstoffet i nye brus- og vannflasker istedenfor at det lages nye
flasker av olje. Derfor har Høyre sagt at man kanskje skal se på
grunnavgiften, å gjøre den om til en materialavgift, slik at man
får mer gjenvunne materialer i nye plastflasker. Det kan ha en økt
kostnad, men det vil være viktig for miljøet og for sirkulærøkonomien.
Men det at Norge ikke tar til motmæle når EU er i gang med å fase
inn krav som kommer til å gjøre at vi må bruke store kostnader på
en ordning som blir dårligere for miljøet, er vanskelig for meg
å forstå.
Det er veldig mange tiltak som må gjøres innenfor sirkulærøkonomien.
Næringslivet er klare på at det betyr at også de må omstille seg,
at de må investere i nye utsorteringssystemer. Det vil ha en kostnad,
men man trenger ikke en unødvendig ekstrakostnad på 1,8 mrd. kr
årlig, i tillegg til den summen som går til store endringer i logistikk
og distribusjon, og ikke minst til panterom i butikker, som jeg
hadde trodd at vi kunne forlate.
Jeg vil avslutte med å vise til rapporten fra
NORSUS, som har utredet konsekvensene av de nye pantereglene, som
konkluderte med at dagens pantesystem er bedre for både klimautslipp
og energiforbruk. Dersom regjeringen ønsker en tredjepartsverifisert
analyse, er det fullstendig åpent for at de kunne gjort det selv,
slik at vi kunne ha ivaretatt norske interesser. Jeg synes det er synd
for aktørene at det ikke har blitt gjort.
Presidenten [11:53:36 ]: Ønsker statsråden
et sluttinnlegg? – Det ønskes ikke.
Debatten i sak nr. 5 er omme.